Ekstremt redd for å bli dumpet

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste. Vi har nettopp vært på sommerferie sammen. Vi er nettopp kommet hjem, men etter ferien så følte jeg en enda mer knyttet følelse til han. Vet at han er opptatt med ting og tang, men nå når vi dro hjem til hver vår leilighet så ble det ganske tomt. Han har pratet om at vi må se på samboerskap, og han har fortalt at han elsker meg. Men jeg tar med meg gamle avvisninger og svik fra erfaringer tidligere i livet i hodet hele tiden, og er redd det skal skje igjen. Er det normalt? Har dere lett for å dra gamle vonde minner med i hodet? 

Anonymkode: 1c2db...895

[Virrevirrevapp]

Det er nok ganske normalt. Jeg husker jeg var helt på tuppene etter at det første seriøse forholdet mitt tok slutt, klarte ikke helt å stole på at han nye jeg var med virkelig ville ha meg osv osv. Men en rar ting skjedde etter at han neste forlot meg også (etter mange år), da liksom slutta jeg på en måte å være redd for det. Det verste har allerede skjedd. Det er en slags rar lettelse i at det en frykter skjer, og så er det jævlig, og så står man likevel etterpå. 

Så selv om jeg kan være redd for at nye kjæresten min skal dra sin vei, så er det ikke helt på samme måte som før. Jeg vet at jeg klarer meg aleine også, og er ikke redd for å være det eller redd for smerten ved avvisning. Så da er det bare selve det å miste ham som jeg er redd for. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Virrevirrevapp skrev:

Det er nok ganske normalt. Jeg husker jeg var helt på tuppene etter at det første seriøse forholdet mitt tok slutt, klarte ikke helt å stole på at han nye jeg var med virkelig ville ha meg osv osv. Men en rar ting skjedde etter at han neste forlot meg også (etter mange år), da liksom slutta jeg på en måte å være redd for det. Det verste har allerede skjedd. Det er en slags rar lettelse i at det en frykter skjer, og så er det jævlig, og så står man likevel etterpå. 

Så selv om jeg kan være redd for at nye kjæresten min skal dra sin vei, så er det ikke helt på samme måte som før. Jeg vet at jeg klarer meg aleine også, og er ikke redd for å være det eller redd for smerten ved avvisning. Så da er det bare selve det å miste ham som jeg er redd for. 

Det er nok helt normalt å slite med det når man har opplevd å bli forlatt og opplevd smerten av det før. Jeg må bare innse at jeg sliter med tankene. Håper på at jeg blir tøffere etterhvert. 

Anonymkode: 1c2db...895

[Virrevirrevapp]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok helt normalt å slite med det når man har opplevd å bli forlatt og opplevd smerten av det før. Jeg må bare innse at jeg sliter med tankene. Håper på at jeg blir tøffere etterhvert. 

Anonymkode: 1c2db...895

Hvorfor skal man være så tøff, egentlig? Det er menneskelig å være sårbar. Man må tørre å si "det er viktig for meg at du blir hos meg. Du er betydningsfull for meg". Det er såklart viktig å kunne bære sin egen smerte, men hvis man er likegyldig til om forholdet varer videre, er det vel ikke så mye vits i at det gjør det... 

[AnonymBruker]

8 timer siden, Virrevirrevapp skrev:

Hvorfor skal man være så tøff, egentlig? Det er menneskelig å være sårbar. Man må tørre å si "det er viktig for meg at du blir hos meg. Du er betydningsfull for meg". Det er såklart viktig å kunne bære sin egen smerte, men hvis man er likegyldig til om forholdet varer videre, er det vel ikke så mye vits i at det gjør det... 

Det er sant. Man må våge å si slike ting som du beskriver. Min kjæreste betyr ekstremt mye for meg. Og han er viktig i livet mitt. Viktig å våge å si det som det er, og våge å være sårbar. 

Anonymkode: 1c2db...895

[McFlurry]

Hadde en lik opplevelse, noe som tærte veldig på psyken. Tenkte dag og natt på om han kom til å dumpe meg. Etter å ha snakket med noen venninner bestemte jeg meg for å fortelle han om hvordan jeg følte det. I etterkant fikk vi et mye bedre forhold fordi han hadde større forståelse for mine behov, og jeg for hans behov. Løste mange misforståelser å få pratet om det. Er fortsatt i forhold med denne mannen og nå har vi det bedre enn noen gang!