Hvordan kan jeg finne ut hvor pen jeg egentlig er?

[Gjest Overrasket]

Det er bare en måte å finne ut av dette på. Oppdater tråden med et par bilder.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har da aldri sagt at jeg føler meg penere enn min venninne? Men at jeg blir litt lei meg for at noen insinuerer at jeg er under gjennomsnittet på den måten. Jeg synes min venninne er gjennomsnittlig, og på den måten fikk jeg bekreftet at jeg er under gjennomsnittet, noe jeg synes at er et problem. At jeg personlig mener at jeg er penere enn min venninne har jeg ikke sagt, men jeg har et behov for å være over gjennomsnittet i alt jeg gjør, noe som betyr at jeg blir fornærmet når noen bekrefter at jeg er gjennomsnittlig, uavhengig av hva jeg selv føler at jeg er. 

Anonymkode: 9fc30...382

Du vil være det alle vil for tiden altså, spesiell, gjøre lynkarriere og bli kjent for noe. Du vil vel være hun som folk snur seg etter på gata, hun som aldri blir avvist , hun som alle menn vil ha og hun som får alle andre kvinner til og føle seg truet. 

vær litt kreativ og finn på noe nytt.

Anonymkode: 2601c...11e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du vil være det alle vil for tiden altså, spesiell, gjøre lynkarriere og bli kjent for noe. Du vil vel være hun som folk snur seg etter på gata, hun som aldri blir avvist , hun som alle menn vil ha og hun som får alle andre kvinner til og føle seg truet. 

vær litt kreativ og finn på noe nytt.

Anonymkode: 2601c...11e

Åh men da så! Å finne på noe nytt? Det har jeg aldri tenkt på før! Da skal jeg begynne med det, tusen takk for godt tips:-)

Ærlig talt, det er noe alle vil, men det er jo aldeles ikke rart. Vi vil alle bli beundret, sånn er det. Dog har ikke jeg et sterkt behov for å være den folk snur seg etter på gata, eller den alle kvinner føler seg truet av. Jeg vil bare være over gjennomsnittet pen, men jeg har intet behov for å være den peneste. Det samme gjelder når det kommer til intelligens, jeg vil bare være intelligent nok til å kunne bli det jeg ønsker å bli. Jeg vil bare være nok for meg selv, og for andre. Men problemet er jo at jeg fra tidlig alder har fått trykket inn at det å bare være et helt normalt menneske ikke er godt nok. Så jeg føler meg aldri god nok heller, så enkelt er det.

Jeg vil uansett vite hvor pen jeg egentlig er, selv om dette er veldig subjektivt, og gjerne handler mye om utstråling, og hvordan en fremstiller seg selv. Jeg har veldig høye krav til meg selv, men utseende kan jeg ikke endre (plastisk kirurgi og masse sminke er utelukket for min del). Det er faktisk så ille at jeg tidligere tenkte at jeg heller ville være død enn under gjennomsnittet intelligent. Dette gjaldt også delvis når det kom til utseende, men det er ikke det viktigste. I denne tråden fremstår jeg nok i overkant opphengt i utseende, noe jeg kanskje er. Likevel er det langt ifra det viktigste for meg, det var bare noe jeg satt å tenkte på i går kveld. 

Anonymkode: 9fc30...382

[Perfektlyimperfekt]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har forsåvidt et poeng der. Så lenge man har en positiv utstråling så kan man fremstå veldig tiltrekkende til tross for at man har et gjennomsnittlig utseende. Men positiv utstråling og sjarm kan man trygt si at jeg mangler. Jeg er ustabil, sint og virker nok ganske "kald". Jeg er heller ikke spesielt flink med mennesker. 

Anonymkode: 9fc30...382

Hvorfor er du ustabil og sint da? 

Tror ikke du skal sammenligne deg med andre,husk at alle mennesker har forskjellig oppfatning om hva som er attraktivt og ikke.

Og de aller fleste har noe de ikke liker med seg selv,det er jeg ganske sikker på.

Og det er ganske naturlig at man ikke oser av selvtillit og sjarm hvis man ser seg selv på den måten du beskriver her.

men den eneste som kan endre tankegangen din er deg selv,om 100 stk hadde sagt du hadde vært nydelig er jeg ganske sikker på at du fortsatt hadde tenkt det samme om deg selv hvis du selv ikke tror det..det er ganske trist.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå litt hvordan du har det. Jeg er veldig opphengt i mitt eget utseende selv, og er fryktelig usikker på hvor pen jeg er. Jeg får derimot mye oppmerksomhet ute på byen og blir ofte sjekket opp. Men jeg smiler og ler veldig mye! Jeg tror dette uansett er cluet. Hadde en venninne som var utrolig vakker, men hun så alltid sur ut (hun var faktisk ikke sur, men slet med angst). Var ikke mange som prøvde seg på henne, og en kompis kommenterte det faktisk til meg at det var fordi hun var så sur.

Uansett. Jeg er sikker på at du er pen. Og du kan jo tenke deg selv, hvor mange av venninnene dine er du enige med om hvilke menn som er kjekke? Alle mine venninner og jeg har svært ulik smak. Noen ganger kan jeg ikke skjønne hvorfor de synes akkurat den fyren er så flott, selv om jeg jo ser at han ikke ser så verst ut, men så himla flott ut liksom? De tenker vel det samme om min smak i og med at den er så forskjellig. Sånn vil jeg tippe det er for de fleste. For noen (og sikkert mange nok!) menn har du en wow-faktor som gjør deg veldig vakker, mens andre tenker "joda, pen dame det".

jeg prøver i hvert fall selv å lære meg at utseendet ikke er alt. At det ikke er så himla farlig om jeg er slående vakker eller ikke. Er vanskeligere sagt enn gjort. Men målet er i hvert fall å føle meg fin og bra nok akkurat som jeg er.

Anonymkode: 0f07d...5b1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åh men da så! Å finne på noe nytt? Det har jeg aldri tenkt på før! Da skal jeg begynne med det, tusen takk for godt tips:-)

Ærlig talt, det er noe alle vil, men det er jo aldeles ikke rart. Vi vil alle bli beundret, sånn er det. Dog har ikke jeg et sterkt behov for å være den folk snur seg etter på gata, eller den alle kvinner føler seg truet av. Jeg vil bare være over gjennomsnittet pen, men jeg har intet behov for å være den peneste. Det samme gjelder når det kommer til intelligens, jeg vil bare være intelligent nok til å kunne bli det jeg ønsker å bli. Jeg vil bare være nok for meg selv, og for andre. Men problemet er jo at jeg fra tidlig alder har fått trykket inn at det å bare være et helt normalt menneske ikke er godt nok. Så jeg føler meg aldri god nok heller, så enkelt er det.

Jeg vil uansett vite hvor pen jeg egentlig er, selv om dette er veldig subjektivt, og gjerne handler mye om utstråling, og hvordan en fremstiller seg selv. Jeg har veldig høye krav til meg selv, men utseende kan jeg ikke endre (plastisk kirurgi og masse sminke er utelukket for min del). Det er faktisk så ille at jeg tidligere tenkte at jeg heller ville være død enn under gjennomsnittet intelligent. Dette gjaldt også delvis når det kom til utseende, men det er ikke det viktigste. I denne tråden fremstår jeg nok i overkant opphengt i utseende, noe jeg kanskje er. Likevel er det langt ifra det viktigste for meg, det var bare noe jeg satt å tenkte på i går kveld. 

Anonymkode: 9fc30...382

Er det dine foreldre som gjorde dette mot deg? Uansett ville jeg tatt opp dette med en psykolog.

Anonymkode: 35bcb...0e2

[AnonymBruker]

Hvorfor denne overopptattheten om hvor pen du er? (Noe som går igjen i flere tråder her på KG). Hva man synes er pent er subjektivt, og det å være pen/tiltrekkende er så mye mer enn bare gener. En person med sjarme og varm utstråling kan tiltrekke seg langt flere enn en mutt, "over snittet" pen person. 

Hva har det å si for deg om andre syns du er pen eller ikke? Hvorfor er du ikke fornøyd med deg selv?

Anonymkode: 80afd...777

[Skiftenøkkel]

Du skal gi fullstendig blaffen i hva andre mener om ditt utseende. Så enkelt, og så vanskelig. Uansett hvor du måtte mene du er på skalaen nå, hopper du opp flere hakk med litt "attitude". Og vær snill, omtenksom og raus. 

[kaleidoskop]

Jeg liker ikke de peneste mennene. 
Ja utsende har noe å si og er det første man ser. 
Men jeg faller for sjarm og utstråling. Er man et glad menneske, med gode smil og latter, så ja. Da er det det jeg faller for. En person man blir glad av å se på. 

Så vær heller deg selv, vær i godt humør, interesser deg for andre mennesker. 
Så kommer du til å bli likt uavhengig av hvor "pen" du er.

 

[Oardnji]

Det finnes noen der ute for alle.

 

[AnonymBruker]

Du får ikke bedre selvbilde av å få bekreftet at du er veldig vakker. Tvert i mot. Noen av de vakreste jeg kjenner er veldig usikre på seg selv - de tiltrekker seg alle mulige typer, og spørsmålet som gnager dem hele tiden er "er det bare fordi jeg er pen"? Hvis "pen" er det viktigste ved en person, blir man uansett fort overstrålet av en enda penere. Vennskap og kjærlighet bygges på andre ting enn utseende, ting som er unike for akkurat deg. Folk blir tiltrukket av mennesker som er ekte og varme og som bryr seg om andre, ikke de selvbevisste som hele tiden skal ta seg ut. 

Anonymkode: d7ef1...3fd

[AnonymBruker]

Om du har ok hud og ingenting stikker spesielt ut, så er du sannsynligvis minst gjennomsnittlig. Så kommer det an på hver person sin personlige smak hvor pen du er over gjennomsnittlig. 

Man trenger ikke være en 8-er for at andre skal synes en er pen. Er man gjennomsnittlig vil de aller, aller fleste synes du er ok eller pen å se på. 

23 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har da aldri sagt at jeg føler meg penere enn min venninne? Men at jeg blir litt lei meg for at noen insinuerer at jeg er under gjennomsnittet på den måten. Jeg synes min venninne er gjennomsnittlig, og på den måten fikk jeg bekreftet at jeg er under gjennomsnittet, noe jeg synes at er et problem. At jeg personlig mener at jeg er penere enn min venninne har jeg ikke sagt, men jeg har et behov for å være over gjennomsnittet i alt jeg gjør, noe som betyr at jeg blir fornærmet når noen bekrefter at jeg er gjennomsnittlig, uavhengig av hva jeg selv føler at jeg er. 

Anonymkode: 9fc30...382

Det kalles å være mentalt syk. Du er under snittet når det gjelder å takle vanskelige følelser, og du er under snittet når det gjelder å skape egen trygghet og livskvalitet. Du er over snittet nevrotisk på at du skal være slik og sånn. 

Anonymkode: ed0a4...099

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det dine foreldre som gjorde dette mot deg? Uansett ville jeg tatt opp dette med en psykolog.

Anonymkode: 35bcb...0e2

Ja, det var foreldrene mine. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor denne overopptattheten om hvor pen du er? (Noe som går igjen i flere tråder her på KG). Hva man synes er pent er subjektivt, og det å være pen/tiltrekkende er så mye mer enn bare gener. En person med sjarme og varm utstråling kan tiltrekke seg langt flere enn en mutt, "over snittet" pen person. 

Hva har det å si for deg om andre syns du er pen eller ikke? Hvorfor er du ikke fornøyd med deg selv?

Anonymkode: 80afd...777

Hvorfor jeg ikke er fornøyd med meg selv kan jeg egentlig ikke svare på. Har aldri vært fornøyd med meg selv, jeg synes rett og slett at jeg ikke er noe særlig. Kan ha noe med at foreldrene mine alltid har gitt utrykk for at jeg aldri er god nok, og at det å "bare" være gjennomsnittlig er fullstendig uaktseptabelt. Å ikke være bedre enn alle andre har aldri vært akseptert i min familie. Noe som er ganske ironisk med tanke på at de også fortalte meg hvor "forferdelig" jeg var/er. 

 

1 time siden, Skiftenøkkel skrev:

Du skal gi fullstendig blaffen i hva andre mener om ditt utseende. Så enkelt, og så vanskelig. Uansett hvor du måtte mene du er på skalaen nå, hopper du opp flere hakk med litt "attitude". Og vær snill, omtenksom og raus. 

 

1 time siden, kaleidoskop skrev:

Jeg liker ikke de peneste mennene. 
Ja utsende har noe å si og er det første man ser. 
Men jeg faller for sjarm og utstråling. Er man et glad menneske, med gode smil og latter, så ja. Da er det det jeg faller for. En person man blir glad av å se på. 

Så vær heller deg selv, vær i godt humør, interesser deg for andre mennesker. 
Så kommer du til å bli likt uavhengig av hvor "pen" du er.

 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du får ikke bedre selvbilde av å få bekreftet at du er veldig vakker. Tvert i mot. Noen av de vakreste jeg kjenner er veldig usikre på seg selv - de tiltrekker seg alle mulige typer, og spørsmålet som gnager dem hele tiden er "er det bare fordi jeg er pen"? Hvis "pen" er det viktigste ved en person, blir man uansett fort overstrålet av en enda penere. Vennskap og kjærlighet bygges på andre ting enn utseende, ting som er unike for akkurat deg. Folk blir tiltrukket av mennesker som er ekte og varme og som bryr seg om andre, ikke de selvbevisste som hele tiden skal ta seg ut. 

Anonymkode: d7ef1...3fd

Dere har nok et poeng der. Opplever selv at det ikke er utseende jeg egentlig blir tiltrukket mest av når det kommer til andre mennesker. Utstråling og sjarm kommet man nok langt med, men problemet er at per dags dato så har jeg ikke en positiv utstråling. Men det er vel gjerne noe man kan jobbe med. Men personligheten min er jo ikke akkurat noe å skryte av med blant annet personlighetsforstyrrelser, og tro meg, det merkes godt av de rundt meg. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Om du har ok hud og ingenting stikker spesielt ut, så er du sannsynligvis minst gjennomsnittlig. Så kommer det an på hver person sin personlige smak hvor pen du er over gjennomsnittlig. 

Man trenger ikke være en 8-er for at andre skal synes en er pen. Er man gjennomsnittlig vil de aller, aller fleste synes du er ok eller pen å se på. 

Det kalles å være mentalt syk. Du er under snittet når det gjelder å takle vanskelige følelser, og du er under snittet når det gjelder å skape egen trygghet og livskvalitet. Du er over snittet nevrotisk på at du skal være slik og sånn. 

Anonymkode: ed0a4...099

Det har du helt rett i. Er tross alt "mentalt syk". Er helt elendig på å takle følelser, andre menneskers oppfattelse av meg og tolerere egne feil. Slik at jeg selvsagt skaper en elendig livskvalitet for meg selv. 

Anonymkode: 9fc30...382

[kaleidoskop]

Du er fortsatt ganske ung TS.
Det tar tid, år, å finne "seg selv" som det så pent heter. 
Men det er noe i det. Finne ut hvem man er og finne sin rolle. Jeg var nærmere 30 før jeg følte helt sikkert hvem jeg var. 
Jeg var usikker, jeg trodde ikke på folk som sa jeg var pen. Jeg er ikke en supersjarmerende person, men jo mer jeg smiler jo mer smiler folk rundt meg og det blir automatisk bedre steming. Jeg må jobbe med å spørre andre om deres jobb og ting, jeg er for opptatt av meg selv. Men som sagt, det kan jobbes med. Tenke ut spørsmål å stille andre for alle liker å snakke om seg selv. 
Før kunne jeg f.eks bli en slags sjalu når en ny/annen jente kom inn i rommet. Jeg sammenlignet meg selv med henne, var hun penere, tynnere, bedre en meg? Alle disse tingene skjønner jeg jo nå at det ikker vits i å tenke ,jeg har nok gått glipp av gode venninner på denne måten. 
Poenget mitt er at man kan jobbe med seg selv, og man blir likt når man liker andre. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, kaleidoskop skrev:

Du er fortsatt ganske ung TS.
Det tar tid, år, å finne "seg selv" som det så pent heter. 
Men det er noe i det. Finne ut hvem man er og finne sin rolle. Jeg var nærmere 30 før jeg følte helt sikkert hvem jeg var. 
Jeg var usikker, jeg trodde ikke på folk som sa jeg var pen. Jeg er ikke en supersjarmerende person, men jo mer jeg smiler jo mer smiler folk rundt meg og det blir automatisk bedre steming. Jeg må jobbe med å spørre andre om deres jobb og ting, jeg er for opptatt av meg selv. Men som sagt, det kan jobbes med. Tenke ut spørsmål å stille andre for alle liker å snakke om seg selv. 
Før kunne jeg f.eks bli en slags sjalu når en ny/annen jente kom inn i rommet. Jeg sammenlignet meg selv med henne, var hun penere, tynnere, bedre en meg? Alle disse tingene skjønner jeg jo nå at det ikker vits i å tenke ,jeg har nok gått glipp av gode venninner på denne måten. 
Poenget mitt er at man kan jobbe med seg selv, og man blir likt når man liker andre. 

Jeg har problemer med slik tankegang, for å si det sånn. Jeg vet også at det er helt idiotisk å tenke slik, men det betyr ikke at jeg klarer å slutte. Vet du hvordan du fikk dette til?

Anonymkode: 9fc30...382

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har problemer med slik tankegang, for å si det sånn. Jeg vet også at det er helt idiotisk å tenke slik, men det betyr ikke at jeg klarer å slutte. Vet du hvordan du fikk dette til?

Anonymkode: 9fc30...382

Motivasjon kan ihvertfall være at så lenge du ikke endrer deg, påfører du deg selv lidelse. For jeg regner med det ikke føles bra å ha det slik som du har det? Med et jag om at du må være perfekt/ over snittet? 

Du må ta et valg der du fortsetter slik ting er nå og med alle de kjipe følelsene det bringer deg. For uansett hvor mye du stresser over utseendet ditt, så vil du ikke kunne endre det. Du kan da velge å akseptere utseendet ditt og ha det bra med deg selv og føle deg glad, eller du kan fortsette klandre deg selv for noe du ikke kan endre og fortsette lide de neste 30 årene

For den tankegangen du har endrer ingenting, det eneste den gjør er å få deg til å føle deg ussel. Den hjelper deg ikke og endrer ingenting. 

Anonymkode: ed0a4...099

[kaleidoskop]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har problemer med slik tankegang, for å si det sånn. Jeg vet også at det er helt idiotisk å tenke slik, men det betyr ikke at jeg klarer å slutte. Vet du hvordan du fikk dette til?

Anonymkode: 9fc30...382

For min del tror jeg rett og slett det var at jeg ble eldre. Jeg trengte tid på å bli voksen, kjenne på livet på en måte. 
Men jeg har ikke hatt psykiske problemer, jeg manglet bare mest sosiale antenner. 
 

[åsne221]

Hei! 😊 Jeg håper at du er bedre nå men jeg har lyst til å skrive noe også. I det siste var jeg bare hjemme, uten venner eller kjærese. Jeg trodde at jeg er såååå ekkel, så motbydelig at jeg kan ikke være sammen med mennesker (som er, selvf;lgelig, penere enn meg). Etter flere uker søstera mi kom til meg og så: jeg har en gave til deg. Hun gav til meg en innbydelseskort til vippeextensions 1:1 Teknikk Kurs. Det var i Bergen, og det var så perfekt. Jeg var veldig opptatt og hadde ikke tid til å tenke om seg selv. Lykke til! Jeg håper at du er bedre snart! 😉

[AnonymBruker]

10 minutter siden, åsne221 said:

Hei! 😊 Jeg håper at du er bedre nå men jeg har lyst til å skrive noe også. I det siste var jeg bare hjemme, uten venner eller kjærese. Jeg trodde at jeg er såååå ekkel, så motbydelig at jeg kan ikke være sammen med mennesker (som er, selvf;lgelig, penere enn meg). Etter flere uker søstera mi kom til meg og så: jeg har en gave til deg. Hun gav til meg en innbydelseskort til vippeextensions 1:1 Teknikk Kurs. Det var i Bergen, og det var så perfekt. Jeg var veldig opptatt og hadde ikke tid til å tenke om seg selv. Lykke til! Jeg håper at du er bedre snart! 😉

Nice try. 

Anonymkode: b1ceb...661

[Sarianne]

Innen du får 100% bekreftet ovenfor deg selv og tørr å stole på at du er pen vil du ha blitt litt eldre og igjen bli usikker på om det fortsatt stemmer så du må gjøre "evalueringen" om igjen. Vær litt snillere mot deg selv Du får høre av flere at du er pen, vakker, nydelig, så da synes jeg du skal se deg i speilet å prøve så se hva det er de ser. Du er sikkert en nydelig jente

En person som går ut av sin vei for å si at du er mindre pen enn venninnen din mangler sosiale antenner og burde du ikke stole på! Kanskje han følte seg avvist og ville få deg til å føle deg dårlig om deg selv. Kanskje synes han det stemmer, men hva så? Det er hans subjektive smak, kanskje han liker noe særtrekk ved venninnen din du ikke har men som ikke alle andre liker..

Jeg gikk rundt og tenkte slik da jeg var yngre, hvis jeg ikke ble sjekket opp på butikken en dag tenkte jeg at jeg måtte ha blitt kjempestygg over natta og at jeg var null verdt. Nå betyr det mindre hva andre hele tiden tenker og det fins så mange andre ting å bry seg med. Du vil finne gutter som liker deg for deg og da er det ikke noe å bry seg med at det kan finnes penere mennesker enn deg. Det vil alltid være relativt uansett. Hvis du ser en pen jente tenker du at hun ikke burde se seg selv som pen fordi for eksempel Selena Gomez er penere? Hold hodet opp, vakre jente! Gutter liker selvtillit