Cecilie ble skutt tre ganger på Utøya – fratas NAV-penger og må leve på sosialhjelp

[Capt. Obvious]

27 minutter siden, Sinsiew skrev:

Der er jeg helt uenig når jeg ser hvordan vi behandler de som har levd under alvorlig psykisk og fysisk vold. Eller ekstrem omsorgssvikt. Å være utøyaoffer er ikke noe verre enn nevnte tilfeller. 

Det er mye alvorlig som kan skje også i Norge, men å bli jaktet på i en terroraksjon tar jo faktisk kaka. Selvsagt er fysisk/psykisk vold i ulike relasjoner også meget alvorlig, men det gjør noe med mennesker å bli regelrett jaktet på i en kris- eller terroraksjon. 

[Gjest Jegskulleønskeat]

Akkurat nå, Capt. Obvious skrev:

Det er mye alvorlig som kan skje også i Norge, men å bli jaktet på i en terroraksjon tar jo faktisk kaka. Selvsagt er fysisk/psykisk vold i ulike relasjoner også meget alvorlig, men det gjør noe med mennesker å bli regelrett jaktet på i en kris- eller terroraksjon. 

Jeg vil nesten si at det er verre å bli misbrukt hele barndommen, enn å bli jaktet på en dag. Men dette er ikke en diskusjon om hva som er verst. Det er grusomt begge deler!!

[JaVel]

5 minutter siden, Capt. Obvious skrev:

Det er mye alvorlig som kan skje også i Norge, men å bli jaktet på i en terroraksjon tar jo faktisk kaka. Selvsagt er fysisk/psykisk vold i ulike relasjoner også meget alvorlig, men det gjør noe med mennesker å bli regelrett jaktet på i en kris- eller terroraksjon. 

Nei det tar ikke kaka. Jeg har møtt mennesker som har blitt voldtatt utallige ganger av nære slektninger gjennom hele barndommen. Jeg har møtt mennesker som har blitt fysisk eller psykisk mishandlet av nær familie gjennom hele barndommen, og da tar faktisk ikke Utøya-tragedien kaka. Alle som lider av ekstreme traumer skal behandles likt, det kan absolutt ikke være slik at Utøya-ofrene skal forfordeles.

[Sinsiew]

53 minutter siden, Capt. Obvious skrev:

Det er mye alvorlig som kan skje også i Norge, men å bli jaktet på i en terroraksjon tar jo faktisk kaka. Selvsagt er fysisk/psykisk vold i ulike relasjoner også meget alvorlig, men det gjør noe med mennesker å bli regelrett jaktet på i en kris- eller terroraksjon. 

Herlighet. Så hodeløs er det ikke lov å være. 

Nei, det tar ikke kaka. Ikke noe mer enn å bli slått og truet på livet hver dag i flere år. 

Jeg har en kvinne til legen, så ødelagt nedentil at hun måtte ga kirurgi for å i det hele tatt klare å tisse uten smerter. 

Jeg har sitti i snakkegruppe med barn med flere kraniebrudd, og mer vandt til gips enn de er vant til å løpe fritt. 

Jeg har hatt terapigruppe med kvinner som har fryktet for livet hver dag i flere år. Som flere ganget har hatt kniven på strupen. 

Jeg har snakket med en kvinne som ble låst inne på badet, voldtatt flere ganger enn jeg kan telle på en hånd, fått kastet kniv etter seg. 

Jeg har holdt min bror for ørene, mens pappa banket mamma, mens jeg selv fikk vite at etterpå var det min tur, og hvis min bror ikke stoppet å grine, sluøle han drepe oss alle sammen mens han holdt jakthagla mot min mors hode. 

Jeg har blitt kastet ned en trapp, og fått vite at pulings er det eneste som funker mot drittunger som meg. 

Jeg har snakket med gutter som har blitt banket hver dag. Som i dag lider av hukommelsestap og har kognitive vansker pga gjentatte slag mpt hode. 

Det gjør noe med mennesker å leve i frykt i årevis. Det gjør noe med mennesker å regelrett bli jaktet på av partneren sin mend man tar inn på hemmelig adresse. DET tar kaka, like mye som å oppleve skytingen og frykten på Utøya. 

Jeg er heldig, for jeg trenger ikke hjelp. Men det vet jeg om mange andre som gjør. Andre som trenger det like mye som Cecilie på utøya. 

Terror og krisesituasjoner kommer i mange former. Også innenfor husets fire vegger. At du undergraver traumeofferes situasjoner så til de grader, er rett og slett kvalmt. 

Edit: man skal få hjelp etter hva man trenger, ikke etter hva man har opplevd. Cecilie trenger hjelp. Da må hun få det, men det er ikke ene og alene fordi hun har vært på utøya hun skal få hjelp, men fordi hun er en traumepasient. 

Endret 26. juni 2018 av Sinsiew

[Anonymus Notarius]

Det å miste AAP og måtte gå på sosialen er kjipt for alle, ikke bare for Utøya-ofre. Er 100 % imot at Utøya-ofrene skal få spesialbehandling av staten (et hjelpefond e.l. ville vært mer naturlig). En tusenvis av andre mennesker som også har opplevd traumer her i landet. Ille at hun har fått dårlig behandling, men ikke mer ille enn at andre som har opplevd noe fælt får det.

 

[Gjest Jegskulleønskeat]

34 minutter siden, Sinsiew skrev:

Herlighet. Så hodeløs er det ikke lov å være. 

Nei, det tar ikke kaka. Ikke noe mer enn å bli slått og truet på livet hver dag i flere år. 

Jeg har en kvinne til legen, så ødelagt nedentil at hun måtte ga kirurgi for å i det hele tatt klare å tisse uten smerter. 

Jeg har sitti i snakkegruppe med barn med flere kraniebrudd, og mer vandt til gips enn de er vant til å løpe fritt. 

Jeg har hatt terapigruppe med kvinner som har fryktet for livet hver dag i flere år. Som flere ganget har hatt kniven på strupen. 

Jeg har snakket med en kvinne som ble låst inne på badet, voldtatt flere ganger enn jeg kan telle på en hånd, fått kastet kniv etter seg. 

Jeg har holdt min bror for ørene, mens pappa banket mamma, mens jeg selv fikk vite at etterpå var det min tur, og hvis min bror ikke stoppet å grine, sluøle han drepe oss alle sammen mens han holdt jakthagla mot min mors hode. 

Jeg har blitt kastet ned en trapp, og fått vite at pulings er det eneste som funker mot drittunger som meg. 

Jeg har snakket med gutter som har blitt banket hver dag. Som i dag lider av hukommelsestap og har kognitive vansker pga gjentatte slag mpt hode. 

Det gjør noe med mennesker å leve i frykt i årevis. Det gjør noe med mennesker å regelrett bli jaktet på av partneren sin mend man tar inn på hemmelig adresse. DET tar kaka, like mye som å oppleve skytingen og frykten på Utøya. 

Jeg er heldig, for jeg trenger ikke hjelp. Men det vet jeg om mange andre som gjør. Andre som trenger det like mye som Cecilie på utøya. 

Terror og krisesituasjoner kommer i mange former. Også innenfor husets fire vegger. At du undergraver traumeofferes situasjoner så til de grader, er rett og slett kvalmt. 

Edit: man skal få hjelp etter hva man trenger, ikke etter hva man har opplevd. Cecilie trenger hjelp. Da må hun få det, men det er ikke ene og alene fordi hun har vært på utøya hun skal få hjelp, men fordi hun er en traumepasient. 

Så mye vondt😰😰 Klem til deg ❤️

[Sinsiew]

20 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Så mye vondt😰😰 Klem til deg ❤️

Takk for det

Livet kan by på mye vondt, og akkurat dette med at traumepasienter skal få behandling tilpasset behov er blitt en hjertesak for meg. Det er så viktig med bedre behandling enn så altfor mange, inkludert Utøyaofre, får i dag. 

[Capt. Obvious]

1 time siden, Sinsiew skrev:

Herlighet. Så hodeløs er det ikke lov å være. 

Nei, det tar ikke kaka. Ikke noe mer enn å bli slått og truet på livet hver dag i flere år. 

Jeg har en kvinne til legen, så ødelagt nedentil at hun måtte ga kirurgi for å i det hele tatt klare å tisse uten smerter. 

Jeg har sitti i snakkegruppe med barn med flere kraniebrudd, og mer vandt til gips enn de er vant til å løpe fritt. 

Jeg har hatt terapigruppe med kvinner som har fryktet for livet hver dag i flere år. Som flere ganget har hatt kniven på strupen. 

Jeg har snakket med en kvinne som ble låst inne på badet, voldtatt flere ganger enn jeg kan telle på en hånd, fått kastet kniv etter seg. 

Jeg har holdt min bror for ørene, mens pappa banket mamma, mens jeg selv fikk vite at etterpå var det min tur, og hvis min bror ikke stoppet å grine, sluøle han drepe oss alle sammen mens han holdt jakthagla mot min mors hode. 

Jeg har blitt kastet ned en trapp, og fått vite at pulings er det eneste som funker mot drittunger som meg. 

Jeg har snakket med gutter som har blitt banket hver dag. Som i dag lider av hukommelsestap og har kognitive vansker pga gjentatte slag mpt hode. 

Det gjør noe med mennesker å leve i frykt i årevis. Det gjør noe med mennesker å regelrett bli jaktet på av partneren sin mend man tar inn på hemmelig adresse. DET tar kaka, like mye som å oppleve skytingen og frykten på Utøya. 

Jeg er heldig, for jeg trenger ikke hjelp. Men det vet jeg om mange andre som gjør. Andre som trenger det like mye som Cecilie på utøya. 

Terror og krisesituasjoner kommer i mange former. Også innenfor husets fire vegger. At du undergraver traumeofferes situasjoner så til de grader, er rett og slett kvalmt. 

Edit: man skal få hjelp etter hva man trenger, ikke etter hva man har opplevd. Cecilie trenger hjelp. Da må hun få det, men det er ikke ene og alene fordi hun har vært på utøya hun skal få hjelp, men fordi hun er en traumepasient. 

At det var? Jeg har aldri bagatellisert noen som har opplevd noen form for alvorlig handling. Likevel må det være lov til å se det ekstreme i situasjoner som omhandler krig og/eller terror. Selvsagt bør gruppene du lister opp få den hjelpen de trenger, men det betyr ikke at man ikke kan ha to tanker i hodet på samme tid, ved å ha en separat ordning for de som opplever akutte og helt uventede situasjoner som krig/terror. Det betyr for øvrig ikke at den ene ordningen bør være dårligere enn den andre, kun at det gjerne er to forskjellige behov. Så du behøver ikke bekymre deg over min empati for andre mennesker!

For øvrig har jeg meg frabedt hersketeknikker i diskusjoner. Dersom du ønsker å benytte deg av det så får du heller diskutere med noen andre som er litt mer tannløse. 

[Capt. Obvious]

2 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg vil nesten si at det er verre å bli misbrukt hele barndommen, enn å bli jaktet på en dag. Men dette er ikke en diskusjon om hva som er verst. Det er grusomt begge deler!!

 

2 timer siden, JaVel skrev:

Nei det tar ikke kaka. Jeg har møtt mennesker som har blitt voldtatt utallige ganger av nære slektninger gjennom hele barndommen. Jeg har møtt mennesker som har blitt fysisk eller psykisk mishandlet av nær familie gjennom hele barndommen, og da tar faktisk ikke Utøya-tragedien kaka. Alle som lider av ekstreme traumer skal behandles likt, det kan absolutt ikke være slik at Utøya-ofrene skal forfordeles.

Hvem som har det verst er ikke poenget, men at folk som opplever ulike typer alvorlige kriser gjerne har ulike behov. Da bør man også legge opp til at det er forskjellig tilbud, men uten at det ene er bedre enn det andre. 

[Larandrea]

18 hours ago, Apis said:

Fikk hun den skutt av mens hun ble jaktet ned av en galning samtidig som hun måtte se 85 andre ungdommer bli drept, uten mulighet til og komme seg vekk eller gjemme seg? 

Dette. Hvem er det som har opplevd lignende? Hvor har empatien tatt veien??? 

[Sinsiew]

35 minutter siden, Capt. Obvious skrev:

At det var? Jeg har aldri bagatellisert noen som har opplevd noen form for alvorlig handling. Likevel må det være lov til å se det ekstreme i situasjoner som omhandler krig og/eller terror. Selvsagt bør gruppene du lister opp få den hjelpen de trenger, men det betyr ikke at man ikke kan ha to tanker i hodet på samme tid, ved å ha en separat ordning for de som opplever akutte og helt uventede situasjoner som krig/terror. Det betyr for øvrig ikke at den ene ordningen bør være dårligere enn den andre, kun at det gjerne er to forskjellige behov. Så du behøver ikke bekymre deg over min empati for andre mennesker!

For øvrig har jeg meg frabedt hersketeknikker i diskusjoner. Dersom du ønsker å benytte deg av det så får du heller diskutere med noen andre som er litt mer tannløse. 

Kjære vene. Vi får være enige om å være uenige.. 

Jeg mener man må ha hjelp etter behov. Ikke etter hendelse. 

Dessuten skriver du klart og tydelig i ditt innlegg at det jeg nevnte ikke er like alvorlig, ved at Utøya tar kaka. Der er vi sterkt uenige. 

Endret 26. juni 2018 av Sinsiew

[Gjest Jegskulleønskeat]

4 timer siden, Kattugla skrev:

Enig i dette. Stakkars jenta har overlevd massemord, ikke rart det setter spor som påvirker henne i lang tid etterpå. Jeg tror mange av de overlevende mistet seg selv denne dagen, selvom de fortsatt er i live. 

De mistet nok hele grunnfestet- hele tryggheten. Det må ha vært veldig veldig skummelt, smertefullt, overveldende, traumatisk, grusomt, forferdelig osv. Det er vanskelig for oss som ikke var der å sette oss 100 % inn i hvordan det faktisk var, men vi kan ane den redselen de må ha følt ved å gange vår største frykt med 100. Det smerter meg så mye at en ond mann har klart å ødelegge så mange menneskeliv. 😰😰 Ofrene har min fulle medfølelse

[Capt. Obvious]

4 minutter siden, Sinsiew skrev:

Kjære vene. Vi får være enige om å være uenige.. 

Jeg mener man må ha hjelp etter behov. Ikke etter hendelse. 

Dessuten skriver du klart og tydelig i ditt innlegg at det jeg nevnte ikke er like alvorlig, ved at Utøya tar kaka. Der er vi sterkt uenige. 

Nei, det skriver jeg ikke, det jeg mente med "ta kaka" var at det var en akutt og veldig alvorlig situasjon man ikke kunne forutse, og som norske myndigheter kanskje heller ikke har så store kunnskaper om når det kommer til alt (beredskapen og en del av oppfølingingen etter 22. juli var jo mildt sagt begredelig og kan indikere et kunnskapshull - vi har tross alt ikke hatt en så stor hendelse på norsk jord siden annen verdenskrig. Det setter det litt i perspektiv), ikke at andre situasjoner ikke kan være alvorlige. 

Ulike typer hendelser trigger gjerne ulike typer behov, uten at det ene tilbudet for å avhjelpe trenger å være bedre enn det andre. 

[Sinsiew]

8 minutter siden, Capt. Obvious skrev:

Nei, det skriver jeg ikke, det jeg mente med "ta kaka" var at det var en akutt og veldig alvorlig situasjon man ikke kunne forutse, og som norske myndigheter kanskje heller ikke har så store kunnskaper om når det kommer til alt (beredskapen og en del av oppfølingingen etter 22. juli var jo mildt sagt begredelig og kan indikere et kunnskapshull - vi har tross alt ikke hatt en så stor hendelse på norsk jord siden annen verdenskrig. Det setter det litt i perspektiv), ikke at andre situasjoner ikke kan være alvorlige. 

Ulike typer hendelser trigger gjerne ulike typer behov, uten at det ene tilbudet for å avhjelpe trenger å være bedre enn det andre. 

Nå er jeg sikkert krass, og du får unnskylde meg for det, men det var ikke slik jeg og mange med meg leste nevnte innlegg. Så da sier jeg unnskyld for misforstålsen. Og innleggene dine får plutselig en helt annen mening for meg. 

Da er vi på bølgelengde og helt enige i at man må få hjelp etter behov, uansett om det er langsiktig arbeidshjelp, uførehjelp, psykologhjelp eller annen medisinsk og kognitiv hjelp. Herunder bedre økonomisk støtte eller stltte til å fungere i samfunnet. For denne hjelpen er i dag for dårlig, for mange traumegrupper. 

[Pipaluk]

19 timer siden, Lothlorien- skrev:

Nei, skal selvsagt ikke være spesialregler for Utøya-ofre. Hun har jo til og med bolig uten lån, pga. erstatning hun fikk etter Utøya-angrepet. Er vel få eller ingen andre skuddofre i Norge som har fått gratis bolig.....

Hun har ikke fått gratis bolig fra staten. Hun har kjøpt bolig av pengene hun fikk. 

[Pipaluk]

20 timer siden, Majotix skrev:

Problemet er jo at hun ikke er ferdig avklart. Hun går ikke i behandling eller noe tiltak. Det står jo at om hun kommer seg ut i et tiltak, så vil hun få tiltakspenger. Det er ikke enkelt å få innvilget ufør. mange sliter i mange år før de får det. Selv om at det er innlysende for andre at de skal få det. De må ut i tiltak, prøve forskjellige yrker, prøve forskjellige behandlingsformer. 
Det står ingenting om behandling for traumene. Hadde hun aktivt gått til psykolog i dag for traumene, så hadde hun fått innvilget forlengelse. Fordi det er et tiltak med et mål om å kartlegge arbeidsevne. Dersom en psykolog mener hun kan bli frisk nok psykisk, så det jo håp for å komme seg uti arbeid. Skal hun da få ufør, bare fordi hun var på utøya? 

Det er syv år siden Utøya. Kjenner ingen som har fått gå til samme psykolog 7 år i strekk. Det må være noe opphold i mellom.  Kanskje må hun også forsøke ulike terapiformer for å se hva som fungerer. 

Jeg gjorde noen feil der i min sak, da ved et tilfelle behandler ikke oppfylte de riktige kravene til Nav. De vurderte også  aktiv utredning som ikke synonymt med aktiv behandling. Det endret de på da jeg vant saken

For noen med traumeproblematikk så kan det også være uheldig å få mye og ofte hjelp. De får det kanskje best ved å slippe å bli minnet på det hele tiden. 

Hun får belage seg på å søke aap på nytt - om ett år. Kanskje de klarer å hjelpe henne til å finne riktig deltidsjobb?

 

[Pipaluk]

20 timer siden, PeeWee skrev:

Ja, men når man har mistet en arm i tillegg til det psykiske blir det jo hakket værre. 

I tillegg er det høyre armen som hun mistet! Får virkelig håpe at hun i utgangspunktet er keivhendt.

[Capt. Obvious]

1 time siden, Sinsiew skrev:

Nå er jeg sikkert krass, og du får unnskylde meg for det, men det var ikke slik jeg og mange med meg leste nevnte innlegg. Så da sier jeg unnskyld for misforstålsen. Og innleggene dine får plutselig en helt annen mening for meg. 

Da er vi på bølgelengde og helt enige i at man må få hjelp etter behov, uansett om det er langsiktig arbeidshjelp, uførehjelp, psykologhjelp eller annen medisinsk og kognitiv hjelp. Herunder bedre økonomisk støtte eller stltte til å fungere i samfunnet. For denne hjelpen er i dag for dårlig, for mange traumegrupper. 

Ja, du er unnskyldt i denne omgang  Men jeg setter pris på hvis du kan unngå å sitere innleggene mine lenger. Jeg ønsker ikke å bruke tiden på å krangle og rette opp misforståelser på forum, ovenfor folk som tar alt i verste mening, uten at jeg mener deg noe vondt av den grunn. 

[JaVel]

7 minutter siden, Capt. Obvious skrev:

Ja, du er unnskyldt i denne omgang  Men jeg setter pris på hvis du kan unngå å sitere innleggene mine lenger. Jeg ønsker ikke å bruke tiden på å krangle og rette opp misforståelser på forum, ovenfor folk som tar alt i verste mening, uten at jeg mener deg noe vondt av den grunn. 

Jeg misforstod deg også, så man kan ikke bare skylde på andre hvis man skriver på en måte som får flere til å lese innlegget på en bestemt måte. Uansett, mennesker med ekstreme traumer, uansett hva som førte til traumene, må få det samme tilbudet.

[Sinsiew]

9 minutter siden, Capt. Obvious skrev:

Ja, du er unnskyldt i denne omgang  Men jeg setter pris på hvis du kan unngå å sitere innleggene mine lenger. Jeg ønsker ikke å bruke tiden på å krangle og rette opp misforståelser på forum, ovenfor folk som tar alt i verste mening, uten at jeg mener deg noe vondt av den grunn. 

Haha, lol. Fårlære deg å skrive da. Var tydeligvis en del som misforsto. Da får du ta skulda selv

Men tro meg, siste gang jeg skal gidde å ha en diskusjon med deg. Så får vi fokusere på hva denne tråden handler om igjen; at det ikke er noen grunn til å spesialbehandle enkelte, men at vi heller får fokusere på behandling etter behov..