Ferie og familielivet satt på prøve - vil gjerne ha deres synspunkter.

[AnonymBruker]

Langvarig ekteskap med ett barn. Vi har hatt noen utfordringer det siste året men nå baller det seg på. Og ting blir mer synlig når man har ferie. 

For det første : mannen synes vi har for lite sex. Vi har sex ca 2 ganger i uken. Jeg orker rett og slett ikke. Kommer hjem fra jobb i 17 tiden og henter barn og lager middag. Mannen hjelper til med å rydde av men jeg tar kveldsstell og dusj på ungen. Når ungen er til sengs gjøres neste dag i gang med klær matpakker osv pluss huslige ting. Selv står jeg opp ca 05 hver dag Pga jobb. Når kvelden kommer orker jeg ikke sex. I helgen drar han kanskje ut med gutta. Og jeg gidder da ikke sitte oppe halve natta for å vente. 

Når det gjelder å gjøre ting sammen så prioriterer han landhockey hver søndag og da går hvertfall halve dagen bort mens vi er alene. I ukedagen drar han også på trening på kvelden. 

Tv - den er hans. Jeg ser ikke på det han ser på - tragiske filmer om drap osv osv. Ikke min stil. Setter jeg på min stil sukker han og kjeder seg. Så han vinner TV hver kveld. 

Når vi spiser middag kommer han til dekket bord. Han sier aldri takk for maten og han skraper aldri tallerken sin! Ja han rydder kanskje av. I dag feks valgte vårt barn å spise en rett som han ikke liker. Han lager da et spetakkel om at han liker ikke dette. Dagen var slik; vi kom hjem fra Kreta  sent i går kveld. Siste fridagen hans i dag. Han sover! Sover! Vi står opp og må i butikken for huset er tomt. Kl er 1130 da vi jimmer tilbake og han sover enda. Klager på hodepine. Vi lister oss rundt her. Kl 1430 står han opp og ungen vår maser så klart på å finne på noe. Ja det ble mye mas og han ble sint! Han eksploderte! Ungen gråter! Han går i kjøleskapet og lager seg brødskiver. Jeg sier vi skal lage middag. Nei han gidder ikke vente på det når han er sulten. Dessuten liker han det ikke. Det blir en krangel ut av det og hans mat ender i søplekassen. Jeg lager to stk middager. Serverer og roper. Han kommer. Sier ikke et ord, spiser og drar opp mobilen og ser på den. Reiser seg og går og kler på seg for å gå ut litt i Hagen. Flott! Takk for maten! Jeg må rydde. 

Ferien ja .... vi dro med min søster som er like gsmmel som meg. Vi liker å sole oss og det hater han!! Dagene utarter seg slik: vi står opp tidlig. Han sover. Rundt 9 tiden kom han til dekket bord ( vi har eget hus i Kreta). Om han er sulten spiser han - men hvis ikke sitter han bare der feks med mobilen. Sier ikke noe. En dag tok han en skinke som hang igjen i pakken. Han mistet den på bakken og ble sur. Hva gjorde han? Kastet den på muren. Der hang den og slang og tiltrakk seg veps! Fjernet han den? Nei! Jeg så at min søster reagerte. 

Vi gjør oss klare for å gå på stranden / bassenget. Han hater sol! Han legger seg på sofa og der ligger han til vi kommer tilbake på ettermiddagen. Da stresser han for han skal se fotballkampen - VM.skal vi spise hjemme må han sitte inne og se. Skal vi ut ig spise må vi velge en restaurant der kampen vises. Den ene dagen gadd han ikke gå oppover en bakke til en fin restaurant fordi han så at kampen vistes på en annen. Min søster hadde et ønske om å spise på toppen av fjellet men det ga han uttrykk for at han ikke ville. Dermed ble det halvveis. Da nektet han å spise. Mens vi datt der og spiste satt han med trynet i mobilen. Så tar han med seg ungen for å aktivisere men de setter seg på restauranten hvor kampen vises. Når vi kommer ned kjeder jo ungen seg og blir med oss på shopping. Når kampen er ferdig ringer han lg sier vi skal hjem. 

Vi bestemte oss den siste dagen for å Dra på marked. Da våkner han sur! Vil ikke være med. Han blir jo med men så sur! Han kjører oss på stranden og møkk sur bare gasser avgårde. Sender meg en melding om at nok nok til nok. Jeg gir han ikke sex eller oppmerksomhet. Dette har han tenkt lenge på sier han. Han sier at jeg kan ikke bestemme hele tiden og sender stygge blikk osv. Ja er det rart når han sitter p ser sur ut under frokosten eller med mobilen? Jeg svarer : ja alt er vel min feil ... han svarer: ja det er faktisk det. Jeg fortjener et bedre liv. Jeg fortjener en bedre kone som smiler og er glad. Han sier jeg er sur oh alvorlig hele tiden. Han har innsett at jeg ikke er bra for han. Jeg blir så sint på meldinger. Sier at jeg er ikke verdt en dritt da vel. Han svarer: ja han begynner å innse det han også! Han sier at får han ikke mer sex kommer han til å dra mer ut og han kan gjøre ting han vil kanskje vil Angre på. 

På kvelden før avreise dagen sier han at vi må dra tidlig for han skal shoppe litt først. Vi står opp tidlig - han sover ... vi ordner alt. Eneste han gjør er å løfte bagasjen inn i bilen. Vi kjører avgårde i god tid. Underveis finner han ut at han vil ikke shoppe. Han BAE kjører rundt. Han gadd ikke spise frokost hjemme og kjører på McDonald’s. Vi sitter å venter. Han bare kjører rundt! Sker vi er for tidlig ute for å dra på flyplassen. Vi kunne sovet minst to timer lenger!!! Vi ankommer flyplassen og som den gentleman han er tar han ungen og går. Jeg og min søster må trille alle koffertene selv. 

På flyet sover han! Han sier at ungen er uansett mer avhengig av meg så han kan sove. 

Jeg er bare så lei! Han sier han selv er perfekt. Han sier han prøver å gjøre alt perfekt for meg. Han sier at alt han gjør er ment til det beste for meg. Han delar ikke like mye hjemme fordi han tjener mer enn meg og jobber mer enn meg. Han går og kommer som han vil. 

Men så vil jeg ikke gjøre det slutt med han heller. Vi har så mye sammen. Vi hadde det jo så bra! Men hvorfor dette? Sier jeg noe på hans personlighet når sier han at jeg kan pakke sakene mine. Det er ikke han det er noe galt med. Det er jeg som hele tiden er så alvorlig og ikke smiler sier han ..... hvordan kan jeg smile når han gjør sånn? Hvirdan kan jeg tenne på han når han oppfører seg sånn? Alt henger jo sammen .... hva gjør jeg? Er så lei men allikevel så usikker ... 

Anonymkode: d99cb...693

[AnonymBruker]

Du drar. Man kan faktisk ikke forandre andre, de lå ville det selv. Og hvorfor skal en dom ser seg som perfekt forandre seg? Og hvorfor skulle han ville når han får alt servert på fat?

Anonymkode: 10ba6...b32

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men hvorfor i svarte er du sammen med dette mennesket?

Anonymkode: ef086...fef

[AnonymBruker]

Og en ting til: Hvorfor omfavner du martyrrollen?

Anonymkode: 06134...f58

[AnonymBruker]

Herregud, hvis du seriøst opplever ståa slik som du beskriver det her, hva er det å tenke på??? 

Anonymkode: 04d02...3dc

[AnonymBruker]

Herregud, er han fem år?? Og du, hvorfor i all verden gidder du å være moren og hushjelpen hans? Du må også ta ansvar for at du legger til rette for at han lever som en bortskjemt mambo!

Hadde ikke giddet en sånn fyr. Du har det bedre alene.

Anonymkode: 9ab67...01c

[Lou Salome]

Når jeg leser sånne beskrivelser er det jo et spørsmål om hvorfor du ikke bare gjør det slutt, men det aller, aller rareste er hvorfor du ble sammen med ham ig tom fikk barn  i første omgang? 

Se hva du selv skriver da, han hjelper til å rydde av bordet og du gir ham sex. Og han bestemmer alt, og ingenting av det er til gode for deg, barnet eller fellesskapet.

Men du velger dette. Du kunne hatt en fin ferie med din søster. Du kan ha et fint liv og hverdag. Hvorfor velger du ham? 

[AnonymBruker]

Dette er et "konge-eksempel" på luksusproblemer 😂

Anonymkode: f107f...af2

[AnonymBruker]

Du vil få et ekstremt mye lettere liv uten den der såkalte mannen i ditt hus. Han vil nok alltid være i livet ditt pga felles barn, men bare å slippe å ha han i hus og måtte ta hensyn til han kommer til å bli en kjempelettelse. Du vil føle deg flere kg lettere. Han alene er jo som minste tre trassige barn i hus.

Dra fra han du. Du vil aldri angre!!

Anonymkode: ad6bf...f80

[Gjest Mass]

Begynn fra begynnelsen og tenk deg gjennom forholdet når det var bra også. Selv om det var bra, så var det bare godt nok, for ellers ville det ikke ført til alle disse frustrasjonene og problemene.

Han mener jo åpenbart at du har skyld i dette også, og selv om hans håndtering av problemene er heller barnslig, så er det jo noe dere må finne ut av. Hans skyld og din skyld, og hvordan det ble som dette der hvor dere bare ser den andres feil.

[Duff]

Det virker ikke som om han har det så greit i ekteskapet han heller. Let etter løsninger, ikke feil. 

[AnonymBruker]

Har inntrykk av at det er dette som skjer når man absolutt skal ha dette standard A4-livet med barn, tidsklemma, sydenturer etc. Det er drepen for forhold.

Selv ville jeg gått på dagen, men siden vi ikke hadde hatt barn hadde jeg sluppet å forholde meg til gjøken noensinne igjen.

Anonymkode: 6d53e...084

[Pentagon]

Dette høres ut som en mann som har glemt å sette pris på ting i livet. Her må dere snakke sammen og du kan ikke finne deg i dette! Er det mye alkohol? Er han kanskje deprimert? Det er da uvanlig negativ oppførsel, hvis han ikke alltid har vært slik må han være deprimert eller ha en kognitiv svikt av noe slag. Er det en plutselig endring eller gradvis? Har han smerter eller plager han ikke forteller deg om? Har han vært hos legen og tatt blodprøver? Kanskje noe er galt med stoffskifte? Man kan jo kanskje håpe på at noe er galt fysisk med han og det utløses psykisk og at det derfor kan løses. Om dette er slik han alltid har vært, ser jeg ingen grunn til å bli værende! 

[AnonymBruker]

Dere må begge ta dere sammen, å finne en løsning på problemene deres. Om det er å jobbe med forholdet og seg selv, eller om det er å gå fra hverandre. 
Ikke la barnet vokse opp i slike forhold...

Anonymkode: 3cf49...c6d

[Lycka]

For en dott av en mann. Sånn kan du ikke ha det. Han forsurer jo hele ditt liv, og mener at du er problemet. Hvilken planet lever han på?

Tro meg, du får et mye bedre liv uten han. Ikke noe å tenke på en gang. Pakk sakene og dra.

[Ginny]

Alt er forferdelig, alt er din feil, og han fortjener et bedre liv. Javel, da går du. Gi ham det livet han mener han fortjener. Men mest av alt, gi deg selv det livet DU fortjener! La han sutre og sture i fred, og lev livet ditt. Du får det mye bedre uten ham.. 

[AnonymBruker]

Var mannen slik før dere fikk barn også? Tenkte bare å utelukke at han er deprimert, evnt.har en langvarig fødselsdepresjon.

Anonymkode: 42f70...5e4

[Sokkar]

Har i du fortalt han at du ikke føler deg sett? At du føler hn alltid er sur og utakknemlig? Hva med å forklare at du kjenner deg helt igjen i det han sier? For du føler det på akkurat samme måte?

[AnonymBruker]

Dere er på Kreta, og alt dere vil er å sole dere!

Enhver mann ville kjedet seg og blitt sur hvis hele ferien besto av å ligge og sole seg! I tillegg er dere på ferie med din søster, og alt foregår etter ditt og hennes ønsker. Ikke rart han demonstrerer

Anonymkode: f107f...af2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Langvarig ekteskap med ett barn. Vi har hatt noen utfordringer det siste året men nå baller det seg på. Og ting blir mer synlig når man har ferie. 

For det første : mannen synes vi har for lite sex. Vi har sex ca 2 ganger i uken. Jeg orker rett og slett ikke. Kommer hjem fra jobb i 17 tiden og henter barn og lager middag. Mannen hjelper til med å rydde av men jeg tar kveldsstell og dusj på ungen. Når ungen er til sengs gjøres neste dag i gang med klær matpakker osv pluss huslige ting. Selv står jeg opp ca 05 hver dag Pga jobb. Når kvelden kommer orker jeg ikke sex. I helgen drar han kanskje ut med gutta. Og jeg gidder da ikke sitte oppe halve natta for å vente. 

Når det gjelder å gjøre ting sammen så prioriterer han landhockey hver søndag og da går hvertfall halve dagen bort mens vi er alene. I ukedagen drar han også på trening på kvelden. 

Tv - den er hans. Jeg ser ikke på det han ser på - tragiske filmer om drap osv osv. Ikke min stil. Setter jeg på min stil sukker han og kjeder seg. Så han vinner TV hver kveld. 

Når vi spiser middag kommer han til dekket bord. Han sier aldri takk for maten og han skraper aldri tallerken sin! Ja han rydder kanskje av. I dag feks valgte vårt barn å spise en rett som han ikke liker. Han lager da et spetakkel om at han liker ikke dette. Dagen var slik; vi kom hjem fra Kreta  sent i går kveld. Siste fridagen hans i dag. Han sover! Sover! Vi står opp og må i butikken for huset er tomt. Kl er 1130 da vi jimmer tilbake og han sover enda. Klager på hodepine. Vi lister oss rundt her. Kl 1430 står han opp og ungen vår maser så klart på å finne på noe. Ja det ble mye mas og han ble sint! Han eksploderte! Ungen gråter! Han går i kjøleskapet og lager seg brødskiver. Jeg sier vi skal lage middag. Nei han gidder ikke vente på det når han er sulten. Dessuten liker han det ikke. Det blir en krangel ut av det og hans mat ender i søplekassen. Jeg lager to stk middager. Serverer og roper. Han kommer. Sier ikke et ord, spiser og drar opp mobilen og ser på den. Reiser seg og går og kler på seg for å gå ut litt i Hagen. Flott! Takk for maten! Jeg må rydde. 

Ferien ja .... vi dro med min søster som er like gsmmel som meg. Vi liker å sole oss og det hater han!! Dagene utarter seg slik: vi står opp tidlig. Han sover. Rundt 9 tiden kom han til dekket bord ( vi har eget hus i Kreta). Om han er sulten spiser han - men hvis ikke sitter han bare der feks med mobilen. Sier ikke noe. En dag tok han en skinke som hang igjen i pakken. Han mistet den på bakken og ble sur. Hva gjorde han? Kastet den på muren. Der hang den og slang og tiltrakk seg veps! Fjernet han den? Nei! Jeg så at min søster reagerte. 

Vi gjør oss klare for å gå på stranden / bassenget. Han hater sol! Han legger seg på sofa og der ligger han til vi kommer tilbake på ettermiddagen. Da stresser han for han skal se fotballkampen - VM.skal vi spise hjemme må han sitte inne og se. Skal vi ut ig spise må vi velge en restaurant der kampen vises. Den ene dagen gadd han ikke gå oppover en bakke til en fin restaurant fordi han så at kampen vistes på en annen. Min søster hadde et ønske om å spise på toppen av fjellet men det ga han uttrykk for at han ikke ville. Dermed ble det halvveis. Da nektet han å spise. Mens vi datt der og spiste satt han med trynet i mobilen. Så tar han med seg ungen for å aktivisere men de setter seg på restauranten hvor kampen vises. Når vi kommer ned kjeder jo ungen seg og blir med oss på shopping. Når kampen er ferdig ringer han lg sier vi skal hjem. 

Vi bestemte oss den siste dagen for å Dra på marked. Da våkner han sur! Vil ikke være med. Han blir jo med men så sur! Han kjører oss på stranden og møkk sur bare gasser avgårde. Sender meg en melding om at nok nok til nok. Jeg gir han ikke sex eller oppmerksomhet. Dette har han tenkt lenge på sier han. Han sier at jeg kan ikke bestemme hele tiden og sender stygge blikk osv. Ja er det rart når han sitter p ser sur ut under frokosten eller med mobilen? Jeg svarer : ja alt er vel min feil ... han svarer: ja det er faktisk det. Jeg fortjener et bedre liv. Jeg fortjener en bedre kone som smiler og er glad. Han sier jeg er sur oh alvorlig hele tiden. Han har innsett at jeg ikke er bra for han. Jeg blir så sint på meldinger. Sier at jeg er ikke verdt en dritt da vel. Han svarer: ja han begynner å innse det han også! Han sier at får han ikke mer sex kommer han til å dra mer ut og han kan gjøre ting han vil kanskje vil Angre på. 

På kvelden før avreise dagen sier han at vi må dra tidlig for han skal shoppe litt først. Vi står opp tidlig - han sover ... vi ordner alt. Eneste han gjør er å løfte bagasjen inn i bilen. Vi kjører avgårde i god tid. Underveis finner han ut at han vil ikke shoppe. Han BAE kjører rundt. Han gadd ikke spise frokost hjemme og kjører på McDonald’s. Vi sitter å venter. Han bare kjører rundt! Sker vi er for tidlig ute for å dra på flyplassen. Vi kunne sovet minst to timer lenger!!! Vi ankommer flyplassen og som den gentleman han er tar han ungen og går. Jeg og min søster må trille alle koffertene selv. 

På flyet sover han! Han sier at ungen er uansett mer avhengig av meg så han kan sove. 

Jeg er bare så lei! Han sier han selv er perfekt. Han sier han prøver å gjøre alt perfekt for meg. Han sier at alt han gjør er ment til det beste for meg. Han delar ikke like mye hjemme fordi han tjener mer enn meg og jobber mer enn meg. Han går og kommer som han vil. 

Men så vil jeg ikke gjøre det slutt med han heller. Vi har så mye sammen. Vi hadde det jo så bra! Men hvorfor dette? Sier jeg noe på hans personlighet når sier han at jeg kan pakke sakene mine. Det er ikke han det er noe galt med. Det er jeg som hele tiden er så alvorlig og ikke smiler sier han ..... hvordan kan jeg smile når han gjør sånn? Hvirdan kan jeg tenne på han når han oppfører seg sånn? Alt henger jo sammen .... hva gjør jeg? Er så lei men allikevel så usikker ... 

Anonymkode: d99cb...693

Var noe voldsomt til surmuling på guttungen ("mannen") da! 

Hadde jeg vært deg ville jeg slutta å ta hensyn til han. Ikke liste deg rundt i huset, fortsett å lage middag som du og ungen har lyst på. Lag kun til dere to så får han finne på noe selv. La asjetten hans stå, står den til neste middag så får de bare fortsette å stå. Slutt å gjøre ring for han, gjør mer alene. Pakker han ikke tingene sine så gjør ikke du det heller. 

Du er med på å gjøre han til et barn og det må du bare slutte med. Om han velger å være utro så får han gjøre det, det sier mest om han. Så får han spise sin mat, lage den selv, reise på turer om han viser interesse for det. Er han sur for alt så taper du lite på å gjøre slik, du vinner vel mer på at du slipper å ha noe surt rundt deg.

Anonymkode: 94c56...b39