Ingen tårer

[Gjest Soft]

Hei!

Mistet søskenbarnet mitt for 1/2 år siden, han ble bare 21 år. Døde brått og uventet. Vi stod hverandre nær i en periode i livet, men bodde på hver vår kant de siste åra.

Jeg har aldri mistet noen så nære før, å sørge er nytt for meg.. Det er vanskelig, får det nesten ikke til. For jeg vil ikke la det gå opp for meg at han aldri noensinne kommer tilbake.

Jeg har grått, men svært lite. Jeg tenker på han hver dag og jeg har en klump liggende i magen konstant.

Jeg føler med alle dere som har mistet noen..

[sixx]

Så nydelig at du i din egen sorg også har omtanke for andre som har mistet noen.

Når man mister noen er det gjerne ikke sånn at det går opp for en med en gang - det kommer ikke noen "lyspære" i hodet sånn som i tegneserier. Men sakte, men sikkert vil man akseptere at den som er borte ikke kommer tilbake - og sakte, men sikkert vil de gode minnene man hadde sammen med vedkommende ta mer og mer av sorgens plass.

Hvordan man sørger er veldig forskjellig fra person til person, men felles for oss alle er at det blir lettere etter hvert som tiden går.

Hvis du klarer, så kan det hjelpe å tenke på de gode minnene dere har sammen.

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg på annen måte enn å ønske deg alt godt og lykke til.