Får ikke ut fustrasjonen på eksen. (Langt)

[AnonymBruker]

Hei.

Etter turbulent forhold med utrolig mye fint / en del negativt + en hektisk småbarnstid var ikkje eks samboer sterk nok til å motså fristelsen for en annen. Hun var utro og det skjedde i juletiden 2016. Kjempet for forholdet og barnet mitt selv om jeg hatet henne, klarte ikke se på henne noen dager, lot fustrasjonen gå utover henne, spurte mye og ble sjalu. Jeg fikk så dårlig samvittighet for at jeg gjor dette mot henne så jeg gikk inn i en tvangstanke på at dette ikke var så gale, dette var bare sex. Utrolig stolt over meg selv da jeg enkelte diskusjoner, små krangler klarte å ikke bruke det mot henne. 

Hun fikk reise på venninehelg, for på byen med venniner mange ganger, jeg kontrollerte ikke mobilen eller noe. Eneste jeg krevet var at hun sendte melding til han hun var utro med (sin eks - nåverende samboer) om å ikke ringe eller ta noe som helst kontakt så lenge vi var sammen. Dette gjor hun for meg, ringte hjem fra jobb noen uker senere (jobber sesong så er mye vekke på høsten/vinteren), da sa hun at han hadde sendt henne mld og at hun egentlig ikke hadde noe imot han, så på han som en venn, men det var unødvendig gjort å manipulere/bruke fine ord da hun satt seg beruset inn i bilen hans. Jeg var allerede så langt nede og hadde allerede så dårlig selvtillit at jeg klarte rett og slett ikke gjør noe med det, også skulle barnet vårt ha fam.selskap uken etter så jeg orket rett og slett ikke lage noe styr. 

Hvertfall så fikk ho meg til å stole mer og mer på henne, hun snakket om bryllup og familie forøkelse når det passet seg, alt vi skulle oppleve nå som forholdet gikk rette veien og hun elsket meg så utrolig mye. Merket under diskusjonene at jeg ble fortere aggresiv og hadde lyst til å knuse noe. Jeg kontrollerte sinnet mitt, tok meg heller en tur på fjellet eller en kjøretur, på det verste overnattet jeg hos foreldrene mine for å skåne henne for å se meg hive noe i veggen.  Snakket med henne om at jeg må ut for jeg ikke er så tolmodig lengre på samme måte som hun stenger seg totalt inne og ikke prater til meg på flere dager...

7 mnd etter utroskapen så kysset jeg ungen min og tok dynen over h*n før jeg gikk for godt. Da hadde hun ikke vert ærlig med meg, lot som hun hadde det bra med meg, sjalusien min ødla forholdet, jeg var kontrollerende, sjalusien og sutringen min som hun sa orket hun ikke mer. 

Joda... ingen problem å pusse opp hele huset, stå på pinner for at hun skulle ha det som plommen i egget, og takken jeg får er at hun fikk følelser for sin eks som sa så mange fine ord. Han var edru den kvelden, han sa alt kom til å bli bedre med han og hun fortjente så mye mer enn meg. Hun bet på og 4 uker etter jeg flyttet ut så ble de sammen og har vert siden. ( nå i 7 mnd men siden han jobber på sjøen så har de vert sammen si 4 mnd tilsammen) 

I ettertid har hun vert ute etter meg føle jeg. Slenger mye dritt og ting jeg ikke fortjener. 

Her er litt : 

- Ville jeg skulle legge fram papir fra psykolog der jeg stod som «moderat depresiv» (dette var da utroskapen ble oppdaget)

- Sa barnet mitt ikke nevnet meg i det hele tatt lengre (jeg har h*n annenhver uke), at han led ikke noe nød da nye typen var like flink med han som jeg er.

- blandet seg inn i min økonomi/ la seg opp i hva bil og ting jeg kjøpte meg etter bruddet. Ble sur da jeg kjøpte inn kle og div leker/ting til barnet, jeg måtte tenke på at hun ikke hadde så god økonomi nå som hun var alenemor. Jeg tok ikke med meg noe som helst, både hun og barnet har alt av innventar/ting. 

- Sier jeg ikke samarbeider godt nok med tanke på at jeg ikke forteller noe om meg selv lengre og har kun kontakt når det gjelder barnet, ble kjempesur og skuffet for jeg ikke hadde ordnet bursdagsgave til henne (etter bruddet). 

- Belæret meg om respekt da jeg stod å pratet med ei jeg gikk på skole med (som hun tydligvis har fått med seg), at så lite betydde eksen og barnet for meg. At jeg hadde så lett for å gå videre etter 5 år samboerskap/forlovelse, også tok det meg 2 uker å finne en ny. Fortalte henne at jeg møtte på en gammel kjenning og det var det. 

- Utspørring på barnet vårt når h*n hadde vert hos meg i helgene.. om h*n hadde møtt en dame og om pappa hadde en kjæreste (så tåpelig!) 

- også den ekstreme trangen for å skal facetime med barnet når jeg har pappahelg. Da må hun jo selfølgelig sitte på fanget til typen og kysse han,le og fortelle hva de skal og det blir så kos. Jeg har fått nok og kommet meg så pass over hun at jeg har ikke noe imot det, men alikavell så skal hun prøve å gni inn hver mulighet hun har. 

Dette var litt av mi historie.. som sagt så har jeg snakket med terapaut som syns jeg mestret situasjonen veldig bra. Jeg er rolig, balansert og er saklig. Tar meg av barnet og gjør jobben en pappa skal med tanke på tiden jeg har med barnet. At hun vil nok ikke gi seg med det første og jeg må bare luke ut de tinga som ikke handler om barnet. Nå har jeg prøvd boksing i garasjen, springe på fjellet, trene.. alt mulig for å få ut fustrasjonen så jeg kan se litt mer positivt i hverdagen og nyte at jeg kom meg vekk fra henne. Veldig trist for barnet men det er nok det beste når h*n ikke hadde to foreldre som  var voksne nok til dette familielivet. 

Utifra det hun skriver sånn plutselig så tror jeg at livet hennes ble så mye bedre no når hun kan feste oftere med han typen, barnefri weekendturer når han er hjemme fra sjøen, han er så fantastisk og hun har det så bra.

hvofor er nye typen på tinder da? Har sett med egne øyner at han er der. Hvorfor stole på en som satt edru å øste på med «fine ord» for å få seg noe, som plutselig ble et forhold og en unge med på slepet. Hva hindrer han i å gjere det samme en gang til med en annen jente? 

Takk til den som måtte lese og evt kommentere. Setter stor pris på det.

Mvh.

Anonymkode: ae727...07d

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som du gjør det beste utav en vanskelig situasjon. Barnet bør ha et så stabilt liv som mulig, det er jo veldig synd at det skal være så vanskelig å samarbeide godt, men med utspekulerte mennesker som eksen din høres ut til å være er det jo ikke en enkel sak å få til... 

Ønsker deg lykke til, stå på og med tiden tror jeg frustrasjonen vil bli mindre. 

Anonymkode: 1daa7...4cb

[solmåneogstjerner]

Slik som du forteller det så vil hun egentlig være sammen med deg, men hun vil at du skal jakte på henne. Slik kan hun føle seg viktigere og bedre, og når dere da potensielt blir sammen igjen, så har hun på en måte all makt og kan kreve at du ikke er sint for utroskapen hennes. 

Jeg ville ikke blitt sammen med henne igjen. Hold kontakten til et minimum, kun det som har med barnet å gjøre. Skal hun Skype med barnet kan du gå på et annet rom. Evt sier du bare at det ikke passer nå. 

Prøv så godt du kan å fokusere på andre ting. Få ut aggresjonen andre steder, og gjør hyggelige ting alene, sammen med barnet eller sammen med venner. 

Sannsynligvis kommer ikke forholdet mellom henne og ham til å vare. Men det er irrelevant for deg, for du skal nå begynne å leve ditt eget liv. 😊

[Gjest Mass]

Man vet ikke hva man har før man mister det. Det kan jo virke som at noen fikk erfare at gresset ikke er grønnere på den andre siden.

At hun "fikk følelser" kan jo være en forelskelse i oppmerksomheten hun fikk fra ham. Hun har tidligere kanskje ikke lært å skille mellom den type forelskelse og ekte kjærlighet. Men da fikk hun jo en ganske god erfaring her da. Det var jo dumt at hun rev opp hele familien for den erfaringen.

Så det ser jo ut som at du blir stående igjen som den sterkeste her til slutt.  

[AnonymBruker]

Hun lever på en rosa sky...

Anonymkode: ae727...07d

[AnonymBruker]

Du skal leve ditt eget liv og fortsette være god pappa som bygger trygghet og stabilitet for barnet ditt i hjemmet ditt. 

Ikke bry deg, ikke la det gå innpå deg, ikke responder på hva hun prøver å provosere med, ikke ha kontakt med mor utenom nødvendig for barnet sin del, si til mor du ønsker dere går til familievernkontoret og få hjelp til håndtere konflikter.

Helt ærlig så virker det som om hun vil trykke deg ned og provosere frem at du er den slemme, det virker også som hun vil du skal "ville ha" henne... Ikke gå på!

Si til henne på en rolig og grei måte at hun har ingenting med hva du gjør i livet ditt så lenge barnet har det bra når det er hos deg! Si du ikke svarer på meldinger etc om det ikke handler om barnet deres.

Gled deg sammen med barnet, kos dere sammen og drit i alt annet når det er hos deg.

En stabil og sikker forelder er kjempeviktig.

Anonymkode: ea97e...f6d

[AnonymBruker]

Jeg har lest mange av innleggene dine om dette / eksen din. 

Fokuser på barnet og deg selv, gå videre. Oppsøk mer hjelp! Du virker fremdeles veldig opphengt i eksen din, det kan ikke være bra for noen av dere- og spesielt ikke for barnet.

Anonymkode: dd6d8...96b

[AnonymBruker]

Lim et bilde av henne på boksesekken 😄

Anonymkode: 981c2...db0

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest noen andre tråder fra deg her inne (forsto det slik på en annen her at det har vært flere tråder fra deg), men jeg må virkelig si at jeg heier på deg og barnet deres. Håper du etterhvert blir lykkelig forelsket i en annen kvinne og at du får det bra igjen. Legg bak deg det som har skjedd mellom deg og eksen din, men ikke så langt bak at du ikke husker det den dagen hun kommer krypende tilbake. 

Uten at jeg kjenner deg i det hele tatt, så ihvertfall ut fra det som er skrevet her, fortjener du så utrolig mye mer enn den behandlingen hun har gitt deg. Lov meg at du husker på det. 

Lykke til videre, jeg heier (som skrevet) på deg 😊

Anonymkode: 950f4...a6d

[AnonymBruker]

Det virker som om du og eksen er litt gjensidig opphengt i hverandre etter bruddet, og at begge på en måte føler at det var den andre som gikk - ikke så uvanlig når det er brudd etter utroskap, tror jeg. 

Min eks sier og gjør iblant utrolig mye rart. Jeg synes egentlig det er rarere at min eks IKKE finner seg noen andre (før vi ble sammen, hadde han lett for å forelske seg, men det er jo 14 år siden nå). Og dermed tror jeg han naturlig blir mer opphengt i meg og liksom ikke føler seg "verdsatt" pga ditt og datt. Som du, har nok han også moderat depresjon, og får, som deg, raserianfall.

Bortsett fra at det ikke er bra å være utro, så synes jeg hvem som har "skylda" for bruddet og hvem som er dum etterpå er utrolig lite interessant. Det som spiller noen rolle nå, er måten du håndterer DEG SELV på. Da kan hun være så dum hun vi, og dytte kjæresten i trynet på deg så mye hun vil, eller gjøre andre ting du synes er å demonstrere, så mye som hun vil. Bare husk noen ting:

1) Dere er ikke sammen mer. Hun har ingenting med hvem du dater eller ikke dater, med mindre det er noe du ønsker å dele med henne.

2) Hun har ikke krav på gaver fra deg, hverken til bursdagen eller andre dager. Du er eksen, ikke kjæreste. Selv kjærester har forsåvidt ikke krav på gaver.. 

3) Hun har ikke lenger noe med din økonomi, så lenge du betaler bidrag og ellers bidrar med div til ungen - og du er heller ikke ansvarlig for hennes økonomi utover altså bidrag. 

4) Med mindre ungen er utrolig liten, er det ingen grunn til at hun skal Facetime med deg også, barnet kan være aleine i rommet. Eller du kan si at det ikke passer nå. 

5) Med mindre du har en oppførsel som er skadelig for barnet, har hun ingenting å gjøre med dine psykologtimer. Med mindre du har veldig lyst til at hun skal ha det, da. 

Hvis eksen din prøver å spørre andre og fiske om kjærester, økonomi etc, så la henne. Det er hun som dummer seg ut. 

Hvis eksen din prøver å såre deg med at nye kjæresten er så bra reservepappa, bare svar "Så bra. Sønnen vår fortjener å være rundt folk som bryr seg om ham". 

Anonymkode: c445f...a94

[AnonymBruker]

Jeg har også lest flere av trådene dine. Trist å se at du ikke har kommet deg videre. Hun eksen din høres ikke god ut, men du virker veldig opphengt i henne og. Nesten som om dere har et dysfunksjonelt avhengighetsforhold. Håper du mottar profesjonell hjelp og at det ordner seg for deg! 

Anonymkode: da078...3d1

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også lest flere av trådene dine. Trist å se at du ikke har kommet deg videre. Hun eksen din høres ikke god ut, men du virker veldig opphengt i henne og. Nesten som om dere har et dysfunksjonelt avhengighetsforhold. Håper du mottar profesjonell hjelp og at det ordner seg for deg! 

Anonymkode: da078...3d1

 

På 22.6.2018 den 6.09, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest mange av innleggene dine om dette / eksen din. 

Fokuser på barnet og deg selv, gå videre. Oppsøk mer hjelp! Du virker fremdeles veldig opphengt i eksen din, det kan ikke være bra for noen av dere- og spesielt ikke for barnet.

Anonymkode: dd6d8...96b

Ts.

Å bare gå videre er lettere sagt enn gjort når jeg hadde funnet den jeg ville dele resten av livet med i en alder av 25 år. 

Er mye bedre enn det var. Du kan få prøve å stå i mine sko. Jobber ilag med eks svigerfar, huset jeg bodde i er 300 m fra jobben min så ser det hver dag, så ser av og til nå om sommeren fra pauserommet at barnet mitt og den nye «pappaen» er ute å driver på med forskjellig. Og nei, det er bare ikke å skifte jobb, det er ikke bare å sykmelde seg eller bare å gå videre. Ting må bearbeides, og det er ikke mer enn 8 mnd siden bruddet mellom oss. Jeg følte meg veldig elsket, helt til oppussing var ferdig.. da var jeg ikke verdt en eneste dritt.. det setter spor i psyken og ikkje minst selvtilliten. Oppsøke hjelp har jeg prøvd men fortid innhenter meg igjen sakte men sikkert.

Så min kjære sterke anonymbruker.. er det bare og bare?

Anonymkode: ae727...07d

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ts.

Å bare gå videre er lettere sagt enn gjort når jeg hadde funnet den jeg ville dele resten av livet med i en alder av 25 år. 

Er mye bedre enn det var. Du kan få prøve å stå i mine sko. Jobber ilag med eks svigerfar, huset jeg bodde i er 300 m fra jobben min så ser det hver dag, så ser av og til nå om sommeren fra pauserommet at barnet mitt og den nye «pappaen» er ute å driver på med forskjellig. Og nei, det er bare ikke å skifte jobb, det er ikke bare å sykmelde seg eller bare å gå videre. Ting må bearbeides, og det er ikke mer enn 8 mnd siden bruddet mellom oss. Jeg følte meg veldig elsket, helt til oppussing var ferdig.. da var jeg ikke verdt en eneste dritt.. det setter spor i psyken og ikkje minst selvtilliten. Oppsøke hjelp har jeg prøvd men fortid innhenter meg igjen sakte men sikkert.

Så min kjære sterke anonymbruker.. er det bare og bare?

Anonymkode: ae727...07d

Det er mange av oss som har funnet den vi ville dele livet med i en alder av 25. Og som blir dumpet nettopp når vi føler at vi har gjort et innsats for forholdet. Selv arrangerte jeg et (synes jeg selv) flott bryllup for eksen og meg, mens vi var studenter og hadde lite penger men hun hadde så lyst å bli kjøpe leilighet "ordentlig" gift, få barn etc. Vi kjøpte leilighet og ble gift. 6 mnd seinere føler hun seg "fanget" og vil reise jorda rundt og jeg måtte jobbe hardt for å kunne kjøpe henne ut. Jeg prøvde lenge å forstå hva som foregikk oppe i hodet hennes, og hvorfor hun ble sjalu når jeg gikk videre, men noen folk liker nok ikke å få det de ber om. Det synes de er kjedelig og forutsigbart, i stedenfor trygt og herlig. 

Å skifte jobb når du er klar for det høres lurt ut, så lenge du har et greit forhold til eks-svigerfar. Eller liker du å jobbe der? Kanskje det etterhvert vil kjennes mindre vondt å se mer til eksens nye flamme?

Etter min erfaring, kommer kjærlighetssorg i bølger. En del av det må bare ta den tida det tar. En del av det kan man komme gjennom ved å finne andre givende ting i livet, og erfare at man ikke er så verst, selv om en ble vraket av en person så finnes det andre. Noe av det triste ved å komme over kjærlighetssorg, er at en oppdager at den man elska ikke er så mye "verdt" som man trodde. De blir "vanlige" og kanskje tom litt riper i lakken siden de tross alt slo opp på litt rare måter osv. 

Lykke til. Full fokus på barnet ditt og å roe deg selv ned, så går dette bra, skal du se.

 

Anonymkode: c445f...a94