puppi Skrevet 20. juni 2018 #21 Del Skrevet 20. juni 2018 Vondt å lese om, alle dere single damene i 30-årene, beste tipset jeg kan gi, er: send meg en privat melding, så skal jeg yte min beste trøst og gi gode råd (Gjerne med vedlagt bilde). Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Duftavsommerregn Skrevet 20. juni 2018 #22 Del Skrevet 20. juni 2018 (endret) 58 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja der er han kar'n. Han som har 4 unger med 4 forskjellige kvinner" "Se på han. Han var kjekk. Men vent, var det ikke han som banka opp kona og ungen sin?" "Oj, fin fyr. Han kjenner jeg. Men han går jo på nav og er spillavhengig..." "Han vet jeg er singel. Men når la han på seg og ble 160kg?" "Hey se på han. Han så jo helt okei ut! Men vent... er det kjæresten som lurer der i bakgrunnen? Ja det var det. Åja, hun er vist modell". Kjenner du alle som går forbi når du er ute på byen Slapp av, treff andre mennesker og bli kjent med de, så kan du tenke på å sjekke opp noen, når du treffer den rette. Selv for meg finnes det garantert et par dusin kvinner som passer perfekt akkurat sammen med meg, det er bare det å treffe de ! På rett sted til rett tid...... Og det kan jo fort ta litt tid Men gi opp? Aldri. Endret 20. juni 2018 av Duftavsommerregn Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2018 #23 Del Skrevet 20. juni 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Misforstå meg rett. Ballast er helt ok. Alle har sin bagasje. Jeg har mer enn nok bagasje selv. Man har jo levd ei stund når man er 30+. Opp og ned-turer følger med livet. Jeg vil ikke ha en perfekt super-mann som har danset seg gjennom livet på roser. Men: Jeg vil heller ikke ha en fjompenisse! Jeg vil ikke ha en raring. Han trenger ikke ha alt på stell her i livet, så lenge han er alright, oppegående, reflektert, snill og tar sånn noenlunde vare på seg selv. Men så sitter jeg på cafeen og ser ut på gata... "Ja der er han kar'n. Han som har 4 unger med 4 forskjellige kvinner" "Se på han. Han var kjekk. Men vent, var det ikke han som banka opp kona og ungen sin?" "Oj, fin fyr. Han kjenner jeg. Men han går jo på nav og er spillavhengig..." "Han vet jeg er singel. Men når la han på seg og ble 160kg?" "Hey se på han. Han så jo helt okei ut! Men vent... er det kjæresten som lurer der i bakgrunnen? Ja det var det. Åja, hun er vist modell". LYKKE TIL MEG.🙄 Ts. Anonymkode: 7b7af...1a0 Det der var da særdeles negativt. Jeg møtte min kjære etter fylte 40 år. Han hadde da blitt dumpet av ei som ikke hadde hatt følelser for ham overhodet, men som allikevel hadde vært i forhold med ham av praktiske årsaker. Han er en flott mann som jeg er superforelsket i og som har mange fine egenskaper. Han er min drømmemann. Så ikke alle single er tapere skjønner du. Anonymkode: ac6de...aa7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2018 #24 Del Skrevet 20. juni 2018 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Ts her. Jeg har ikke lyst å ligge rundt. Slik har jeg aldri vært. Jeg ønsker meg barn og en familie men kanskje kommer det aldri til å skje. Er jo 31! Selvfølgelig har jeg krav og ønsker. Jeg er ei ordentlig jente, som tar vare på meg selv. Er blid og snill. Ser bra ut (tror jeg?) Har gode verdier og mye omsorg i meg. Jeg ønsker meg en bra mann! Jeg vil ikke ha "det som ble til overs etter at alle andre forsynte seg". Det er sånn det føles. Uff! Nei... Jeg er ei "kjæreste-jente" egentlig. Jeg liker å være i et forhold. Men... får heller fokusere på å få det fint i eget selskap. Innstiller meg på å ende opp singel resten av mitt liv. Så får jeg heller bli positivt overraska om det dukker opp noen. Anonymkode: 7b7af...1a0 Jeg tar denne som anonym.... Jeg var der du er. Mann. Hadde alt på stell. En flott kjæreste. Alt så perfekt ut, iallefall fra utsiden. Jeg solte meg i glansen og nøt det. Skrøt indirekte med parbilder fra strender med glade smil og solbrun hud. Så kom smellen. Det var ingen vei tilbake, det hadde gått for langt og nå var bruddet et endelig faktum. Det måtte jo komme, selv om vi begge gjorde det vi kunne for å hale det ut. Så var jeg singel da. 30 år. Tinder. Velmenende venner som inviterer på blind dobbeldate middag. Jeg stressa som en gud rundt på kafedates og middager. Joggedate i skogen. Knuste noen hjerter, måtte ta et par på haka selv. Havna i et par forhold som varte 2/3 måneder. Tilbake på Tinder. Match på match, hundrevis. Jeg orket ikke svare folk etterhvert. Enda et ansikt. Skuffende i virkeligheten. Hun røyker på fest? Next. Hun hun har ligget rundt. Next. Evig singel? Issues. Next. Revisor? Kjedelig. Next. Alenemamma? Glem det, next. Så, helt tilfeldig treffer jeg en dame via jobben. Nyansatt. Det sa pang for oss begge. Nå er alt så enkelt. Jeg vet ikke om det er noen moral i min historie, men jeg kjenner meg igjen i TS sine følelser. Jeg også er en 'kjæresteperson'. Jeg trives best i et forhold. Jeg liker overhodet ikke å være singel. Det er ikke noe for meg. Tanken på å skulle være ute på markedet var skrekkelig. Jeg koser meg ikke noe med det. Kleine dates, folk uten manerer, ghosting, føle seg desperat selv og også se andres desperate behov for at du skal løse deres problemer. På et eller annet tidspunkt slutter du å ha et filosofisk reflekterende forhold til problemet. Du bare møter noen, kjenner litt på stemningen, og tar ting som det faller seg. Problemet ditt er tiden. Som mann har jeg ikke det problemet. Derfor tar jeg slappet litt mer av med ting enn det en dame på 35+ kan tillate seg. Jeg har fortsatt tid til å bli singel igjen og repetere jakten uten å forspille sjansen til å få barn. Urettferdig er det. Å være singel som 30 er et spørsmål om å omfavne realitetene: du har ikke alle årene foran deg lengre. Skal du ha et barn eller to, og helst uten downs, har du plutselig dårlig tid. Det betyr ikke at man må 'settle for less', men at man må erkjenne kvalitet når man ser det. Det er ikke byens konge, kjekkasen med six pack og draget som gjør at det suser litt i magen du kan bruke tid på lengre. Nå er det den rolige ingeniørenen du bør lete etter. Den snille, kanskje litt keitete nerden som aldri egentlig har dratt damene. De mannfolka er jo like flotte som andre menn, bare vesentlig mindre smooth. Å være singel kvinne som 30 betyr å selv måtte ta i et tak og være handlingsklar. Å sitte på gjerdet og vente på beilere; da løper tiden fra deg. I tillegg er det å være brutal på hvem du skal bruke tiden din på. Når du ser at forholdet bare er billig sex etter tre måneder og fyren aldri vil stille opp må du faktisk videre, selv om det gjør vondt. Jeg ditcha 3 damer etter flere uker med kos fordi jeg så det ikke førte noen steder. De ble lei seg, de gråt. De ville jeg skulle angre. Jeg forsøkte å fortelle de at jeg gjorde de en tjeneste på sikt. Jeg sparte dem for tapt tid. Tid de ikke har når du er 35 og barnløs. Hvis det er en ting jeg kan dele etter et års tid på markedet er det at jeg ser mange kvinner på 30+ ikke fullt og helt har forstått at de ikke lengre har alle kortene på hånden. Som en relativt kjekk fyr med alt på stell, lederstilling, høy lønn og utdanning, gode venner og familie, ser jeg mange damer midt på treet som burde jobbet mye hardere for å få meg interessert. De lever nok fortsatt som 20 åringer med fordelene intakt i hodet. Det bordet er rett og slett snudd på hodet. Som en mann som kan velge litt taper de meg når de blir lunka. Og da ender de opp med å måtte velge mellom taper 1, 2 og 3. De beste mannfolka forsvinner. Det handler også om å faktisk se hva kvalitet er. Treffer du en mann på 35 uten barn, sosialt oppegående, med hus og bil, jobb og utdanning må du gå et par runder i tenkeboksen. De gutta blir fort tatt. Ta meg selv om eksempel igjen, singel i akkurat 3 sekunder. Et råd til deg TS er derfor å smi mens jernet er varmt. Anonymkode: 17f00...df1 7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
matrobot Skrevet 20. juni 2018 #25 Del Skrevet 20. juni 2018 Jeg er 32 år gammel og singel - enda verre har jeg 2 småbarn. Hvem vil ha «bagasjer» liksom? Men verden faller ikke sammen. Jeg får bare la tiden fly og håpe å treffe noen før eller senere 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2018 #26 Del Skrevet 20. juni 2018 Jeg er mann 28, kjekk, har en bra utdannelse men er ellers litt seint ute. Har enda ikke jobb, bor med venner og studerer fremdeles. Jeg har bare vært i to korte forhold og føler jeg er i ferd med å bli "rar" hvis jeg ikke får meg en kjæreste snart! Hvert fall er det noen som vil dømme meg for det, og det irriterer meg. Jeg kan ikke noe for det, jeg har vært på noen dates men alle de som vil ha meg, vil ikke jeg ha. Og de som jeg har interessert meg for, vil ikke ha meg! Det er så irriterende. Jeg blir vel litt for intens med de som jeg liker. På samme tid har jeg avvist mange. Hvorfor får jeg ikke det jeg vil ha. Anonymkode: 3b4d3...b98 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2018 #27 Del Skrevet 20. juni 2018 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er mann 28, kjekk, har en bra utdannelse men er ellers litt seint ute. Har enda ikke jobb, bor med venner og studerer fremdeles. Jeg har bare vært i to korte forhold og føler jeg er i ferd med å bli "rar" hvis jeg ikke får meg en kjæreste snart! Hvert fall er det noen som vil dømme meg for det, og det irriterer meg. Jeg kan ikke noe for det, jeg har vært på noen dates men alle de som vil ha meg, vil ikke jeg ha. Og de som jeg har interessert meg for, vil ikke ha meg! Det er så irriterende. Jeg blir vel litt for intens med de som jeg liker. På samme tid har jeg avvist mange. Hvorfor får jeg ikke det jeg vil ha. Anonymkode: 3b4d3...b98 Du høres egentlig litt ut som en loser ? Er du tilfeldigvis psykopat ? Anonymkode: c8e9c...e2c 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2018 #28 Del Skrevet 20. juni 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du høres egentlig litt ut som en loser ? Er du tilfeldigvis psykopat ? Anonymkode: c8e9c...e2c Lurer på hvem som spør bak tastaturet... nei jeg er ikke psykopat og heller ikke loser. Vil jeg påstå, haha. Men stadig mer stresset med å få meg en kjæreste. Anonymkode: 3b4d3...b98 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2018 #29 Del Skrevet 20. juni 2018 Er 30 selv,frykter å ikke møte noen selv, aner ikke hvor en leter heller, alle har jo noen. Ble singel i vinter etter 7 åt samboerskap. Anonymkode: fe936...a80 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2018 #30 Del Skrevet 20. juni 2018 Huff det er tøfft å bli enslig i den alderen. En begynner å merke at den biologiske klokka går og tiden raser. Det blir færre og færre å velge mellom, og mye vanskeligere å finne dem. Ønsker deg lykke til, (for det trenger du). Anonymkode: 4af81...564 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2018 #31 Del Skrevet 20. juni 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Huff det er tøfft å bli enslig i den alderen. En begynner å merke at den biologiske klokka går og tiden raser. Det blir færre og færre å velge mellom, og mye vanskeligere å finne dem. Ønsker deg lykke til, (for det trenger du). Anonymkode: 4af81...564 Drittsekk. Anonymkode: fe936...a80 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2018 #32 Del Skrevet 20. juni 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg tar denne som anonym.... Jeg var der du er. Mann. Hadde alt på stell. En flott kjæreste. Alt så perfekt ut, iallefall fra utsiden. Jeg solte meg i glansen og nøt det. Skrøt indirekte med parbilder fra strender med glade smil og solbrun hud. Så kom smellen. Det var ingen vei tilbake, det hadde gått for langt og nå var bruddet et endelig faktum. Det måtte jo komme, selv om vi begge gjorde det vi kunne for å hale det ut. Så var jeg singel da. 30 år. Tinder. Velmenende venner som inviterer på blind dobbeldate middag. Jeg stressa som en gud rundt på kafedates og middager. Joggedate i skogen. Knuste noen hjerter, måtte ta et par på haka selv. Havna i et par forhold som varte 2/3 måneder. Tilbake på Tinder. Match på match, hundrevis. Jeg orket ikke svare folk etterhvert. Enda et ansikt. Skuffende i virkeligheten. Hun røyker på fest? Next. Hun hun har ligget rundt. Next. Evig singel? Issues. Next. Revisor? Kjedelig. Next. Alenemamma? Glem det, next. Så, helt tilfeldig treffer jeg en dame via jobben. Nyansatt. Det sa pang for oss begge. Nå er alt så enkelt. Jeg vet ikke om det er noen moral i min historie, men jeg kjenner meg igjen i TS sine følelser. Jeg også er en 'kjæresteperson'. Jeg trives best i et forhold. Jeg liker overhodet ikke å være singel. Det er ikke noe for meg. Tanken på å skulle være ute på markedet var skrekkelig. Jeg koser meg ikke noe med det. Kleine dates, folk uten manerer, ghosting, føle seg desperat selv og også se andres desperate behov for at du skal løse deres problemer. På et eller annet tidspunkt slutter du å ha et filosofisk reflekterende forhold til problemet. Du bare møter noen, kjenner litt på stemningen, og tar ting som det faller seg. Problemet ditt er tiden. Som mann har jeg ikke det problemet. Derfor tar jeg slappet litt mer av med ting enn det en dame på 35+ kan tillate seg. Jeg har fortsatt tid til å bli singel igjen og repetere jakten uten å forspille sjansen til å få barn. Urettferdig er det. Å være singel som 30 er et spørsmål om å omfavne realitetene: du har ikke alle årene foran deg lengre. Skal du ha et barn eller to, og helst uten downs, har du plutselig dårlig tid. Det betyr ikke at man må 'settle for less', men at man må erkjenne kvalitet når man ser det. Det er ikke byens konge, kjekkasen med six pack og draget som gjør at det suser litt i magen du kan bruke tid på lengre. Nå er det den rolige ingeniørenen du bør lete etter. Den snille, kanskje litt keitete nerden som aldri egentlig har dratt damene. De mannfolka er jo like flotte som andre menn, bare vesentlig mindre smooth. Å være singel kvinne som 30 betyr å selv måtte ta i et tak og være handlingsklar. Å sitte på gjerdet og vente på beilere; da løper tiden fra deg. I tillegg er det å være brutal på hvem du skal bruke tiden din på. Når du ser at forholdet bare er billig sex etter tre måneder og fyren aldri vil stille opp må du faktisk videre, selv om det gjør vondt. Jeg ditcha 3 damer etter flere uker med kos fordi jeg så det ikke førte noen steder. De ble lei seg, de gråt. De ville jeg skulle angre. Jeg forsøkte å fortelle de at jeg gjorde de en tjeneste på sikt. Jeg sparte dem for tapt tid. Tid de ikke har når du er 35 og barnløs. Hvis det er en ting jeg kan dele etter et års tid på markedet er det at jeg ser mange kvinner på 30+ ikke fullt og helt har forstått at de ikke lengre har alle kortene på hånden. Som en relativt kjekk fyr med alt på stell, lederstilling, høy lønn og utdanning, gode venner og familie, ser jeg mange damer midt på treet som burde jobbet mye hardere for å få meg interessert. De lever nok fortsatt som 20 åringer med fordelene intakt i hodet. Det bordet er rett og slett snudd på hodet. Som en mann som kan velge litt taper de meg når de blir lunka. Og da ender de opp med å måtte velge mellom taper 1, 2 og 3. De beste mannfolka forsvinner. Det handler også om å faktisk se hva kvalitet er. Treffer du en mann på 35 uten barn, sosialt oppegående, med hus og bil, jobb og utdanning må du gå et par runder i tenkeboksen. De gutta blir fort tatt. Ta meg selv om eksempel igjen, singel i akkurat 3 sekunder. Et råd til deg TS er derfor å smi mens jernet er varmt. Anonymkode: 17f00...df1 Det var godt skrevet. Jeg er virkelig trist om dagen selv. Jeg kastet bort 8 år på en drittsekk( i ordets rette forstand). Er 33 år og vil egentlig flykte fra alt. Ghosting, føle meg stygg, gammel, smårynkete,feit. Vite at jeg må se oppover, hvis ikke blir jeg forlatt at en beautyqueen når jeg selv ikke er digg nok lenger. Det handler om reproduksjon og jaget etter å bli som alle andre "lykkelige" par. Jeg vil forelske meg igjen. Jeg vil føle meg vakker. Jeg vil føle meg elsket og respektert. Jeg prøver å tenke at den litt beskjedne ingeniøren er den jeg må gå for, men hva om de skjønner at de kan ha draget på hun på 23? Jeg er i en 30 årskrise. Føler meg som en 25-åring i et litt eldre skinn. Jeg er en kvinne, ingen jente. Av 20 dater på 12 måneder har minst 6 ghostet meg. Noen romanser har jeg selv avsluttet. Jeg hadde 2 gode kandidater som ville bli kjent med meg, men de tente meg ikke i det hele tatt. Så på bilder av meg fra da jeg var 20-25 i dag og diverse notater. Jeg var et brødhue. Ble flau av å ha vært så teit. Utseende mitt var sånn 5 av 10. Jeg har aldri vært den pene. Jeg får den samme følelsen tilbake nå, bare at jeg er mye eldre. Alt dreier seg om utseende og kropp. Jeg vet nesten ikke om jeg orker mer av det. Jeg er bare redd for å ende opp på siden av samfunnet, mutters alene med en 8-4 jobb. Jeg ga alt til eksen, tom.karrieren. Mistet helt motet. Vil bli elsket for den jeg er, tykk eller tynn, ung eller gamnel Anonymkode: 4c540...0a7 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2018 #33 Del Skrevet 20. juni 2018 1 hour ago, AnonymBruker said: Jeg tar denne som anonym.... Jeg var der du er. Mann. Hadde alt på stell. En flott kjæreste. Alt så perfekt ut, iallefall fra utsiden. Jeg solte meg i glansen og nøt det. Skrøt indirekte med parbilder fra strender med glade smil og solbrun hud. Så kom smellen. Det var ingen vei tilbake, det hadde gått for langt og nå var bruddet et endelig faktum. Det måtte jo komme, selv om vi begge gjorde det vi kunne for å hale det ut. Så var jeg singel da. 30 år. Tinder. Velmenende venner som inviterer på blind dobbeldate middag. Jeg stressa som en gud rundt på kafedates og middager. Joggedate i skogen. Knuste noen hjerter, måtte ta et par på haka selv. Havna i et par forhold som varte 2/3 måneder. Tilbake på Tinder. Match på match, hundrevis. Jeg orket ikke svare folk etterhvert. Enda et ansikt. Skuffende i virkeligheten. Hun røyker på fest? Next. Hun hun har ligget rundt. Next. Evig singel? Issues. Next. Revisor? Kjedelig. Next. Alenemamma? Glem det, next. Så, helt tilfeldig treffer jeg en dame via jobben. Nyansatt. Det sa pang for oss begge. Nå er alt så enkelt. Jeg vet ikke om det er noen moral i min historie, men jeg kjenner meg igjen i TS sine følelser. Jeg også er en 'kjæresteperson'. Jeg trives best i et forhold. Jeg liker overhodet ikke å være singel. Det er ikke noe for meg. Tanken på å skulle være ute på markedet var skrekkelig. Jeg koser meg ikke noe med det. Kleine dates, folk uten manerer, ghosting, føle seg desperat selv og også se andres desperate behov for at du skal løse deres problemer. På et eller annet tidspunkt slutter du å ha et filosofisk reflekterende forhold til problemet. Du bare møter noen, kjenner litt på stemningen, og tar ting som det faller seg. Problemet ditt er tiden. Som mann har jeg ikke det problemet. Derfor tar jeg slappet litt mer av med ting enn det en dame på 35+ kan tillate seg. Jeg har fortsatt tid til å bli singel igjen og repetere jakten uten å forspille sjansen til å få barn. Urettferdig er det. Å være singel som 30 er et spørsmål om å omfavne realitetene: du har ikke alle årene foran deg lengre. Skal du ha et barn eller to, og helst uten downs, har du plutselig dårlig tid. Det betyr ikke at man må 'settle for less', men at man må erkjenne kvalitet når man ser det. Det er ikke byens konge, kjekkasen med six pack og draget som gjør at det suser litt i magen du kan bruke tid på lengre. Nå er det den rolige ingeniørenen du bør lete etter. Den snille, kanskje litt keitete nerden som aldri egentlig har dratt damene. De mannfolka er jo like flotte som andre menn, bare vesentlig mindre smooth. Å være singel kvinne som 30 betyr å selv måtte ta i et tak og være handlingsklar. Å sitte på gjerdet og vente på beilere; da løper tiden fra deg. I tillegg er det å være brutal på hvem du skal bruke tiden din på. Når du ser at forholdet bare er billig sex etter tre måneder og fyren aldri vil stille opp må du faktisk videre, selv om det gjør vondt. Jeg ditcha 3 damer etter flere uker med kos fordi jeg så det ikke førte noen steder. De ble lei seg, de gråt. De ville jeg skulle angre. Jeg forsøkte å fortelle de at jeg gjorde de en tjeneste på sikt. Jeg sparte dem for tapt tid. Tid de ikke har når du er 35 og barnløs. Hvis det er en ting jeg kan dele etter et års tid på markedet er det at jeg ser mange kvinner på 30+ ikke fullt og helt har forstått at de ikke lengre har alle kortene på hånden. Som en relativt kjekk fyr med alt på stell, lederstilling, høy lønn og utdanning, gode venner og familie, ser jeg mange damer midt på treet som burde jobbet mye hardere for å få meg interessert. De lever nok fortsatt som 20 åringer med fordelene intakt i hodet. Det bordet er rett og slett snudd på hodet. Som en mann som kan velge litt taper de meg når de blir lunka. Og da ender de opp med å måtte velge mellom taper 1, 2 og 3. De beste mannfolka forsvinner. Det handler også om å faktisk se hva kvalitet er. Treffer du en mann på 35 uten barn, sosialt oppegående, med hus og bil, jobb og utdanning må du gå et par runder i tenkeboksen. De gutta blir fort tatt. Ta meg selv om eksempel igjen, singel i akkurat 3 sekunder. Et råd til deg TS er derfor å smi mens jernet er varmt. Anonymkode: 17f00...df1 Du høres arrogant ut. Jeg hadde antakelig luket deg ut så fort at vi ikke hadde rukket en date en gang. Til TS: Jeg ble singel da jeg var 31. Var knust....men etter et par måneder fant jeg en rebound. En smellvakker ung en. Var med han i noen måneder, var så singel i et par år (gikk på dates, selvsagt). Så møtte jeg Mannen! Pen, snill, eventyrlysten, morsom, veltrent, med masse hår, sixpack og helt uten skrivefeil! Nå har det godt noen år, vi har kjøpt fin enebolig i pent strøk. Det ordner seg for snille jenter. Husk, det fins mange menn som blir single i 30-årene også. Ikke bli sammen med noen bare for å være sammen med noen. Det er mye å verre å være sammen med noen man ikke liker enn å være alene. Gå på dates, prøv nye aktiviteter, reis, kos deg. Vær åpen og hyggelig mot menneskene du møter, så er de hyggelige mot deg. Anonymkode: dbee3...437 5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2018 #34 Del Skrevet 20. juni 2018 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du høres arrogant ut. Jeg hadde antakelig luket deg ut så fort at vi ikke hadde rukket en date en gang. Til TS: Jeg ble singel da jeg var 31. Var knust....men etter et par måneder fant jeg en rebound. En smellvakker ung en. Var med han i noen måneder, var så singel i et par år (gikk på dates, selvsagt). Så møtte jeg Mannen! Pen, snill, eventyrlysten, morsom, veltrent, med masse hår, sixpack og helt uten skrivefeil! Nå har det godt noen år, vi har kjøpt fin enebolig i pent strøk. Det ordner seg for snille jenter. Husk, det fins mange menn som blir single i 30-årene også. Ikke bli sammen med noen bare for å være sammen med noen. Det er mye å verre å være sammen med noen man ikke liker enn å være alene. Gå på dates, prøv nye aktiviteter, reis, kos deg. Vær åpen og hyggelig mot menneskene du møter, så er de hyggelige mot deg. Anonymkode: dbee3...437 Ikke gi henne forhåpninger om at det plutselig kommer en mann med sixpack, pen, morsom, masse hår og helt uten skrivefeil. Det ordner seg ikke nødvendigvis for snille jenter, hvertfall ikke hvis man har en slik kravliste. Anonymkode: 3b4d3...b98 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. juni 2018 #35 Del Skrevet 20. juni 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: Du høres arrogant ut. Jeg hadde antakelig luket deg ut så fort at vi ikke hadde rukket en date en gang. Til TS: Jeg ble singel da jeg var 31. Var knust....men etter et par måneder fant jeg en rebound. En smellvakker ung en. Var med han i noen måneder, var så singel i et par år (gikk på dates, selvsagt). Så møtte jeg Mannen! Pen, snill, eventyrlysten, morsom, veltrent, med masse hår, sixpack og helt uten skrivefeil! Nå har det godt noen år, vi har kjøpt fin enebolig i pent strøk. Det ordner seg for snille jenter. Husk, det fins mange menn som blir single i 30-årene også. Ikke bli sammen med noen bare for å være sammen med noen. Det er mye å verre å være sammen med noen man ikke liker enn å være alene. Gå på dates, prøv nye aktiviteter, reis, kos deg. Vær åpen og hyggelig mot menneskene du møter, så er de hyggelige mot deg. Anonymkode: dbee3...437 Morsomt, for den jeg synes høres fantastisk arrogant ut er faktisk deg. Du var singel i et par år, hadde det kult med det, før Mannen med six pack snappet deg opp? Please a. Jeg tror ikke det går an å finne på en kjipere historie å fortelle på et singelforum. Det du forteller folk er at vinnerformelen er å pule en ung kjekkas en stund, før du så kan velge en fyr som gir deg enebolig i et pent strøk når du er ferdig. Æsj, du gjør meg kvalm. Det verste med fortellingen din (eller skrønen din, la oss være ærlige - dette lukter bullshit) er at denne mannen med alt på stell som kom på sin hvite hest gjorde alt for deg. Og du har antakeligvis ikke skjønt selv hvor heldig du faktisk var, og hvor nære du var virkeligheten til ganske mange ensomme mennesker der ute. Hovmod skal stå for fall. Plutselig en dag, når du minst venter det, finner denne six pack mannen din en ung snelle. Mest av alt fordi du har trodd at du kunne surfe på en bølge helt gratis. Hvor vondt det er å ha rett noen ganger... Anonymkode: 17f00...df1 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ariadne# Skrevet 21. juni 2018 #36 Del Skrevet 21. juni 2018 Skjønner du blir småstressa. Men senk skuldrene. Når du minst aner det så dukker han du venter på opp. Min historie er ikke helt lik din, for jeg hadde barn da jeg ble alene som 32åring. Men trodde virkelig at jeg aldri kom til å finne noen. Etter et par år med å date menn som viste seg å være players, fikk jeg en mld på sukker av en mann jeg hadde 98% felles med. Han er ikke en jeg hadde sveipet på på tinder. Men gav han en kjangs. Og han er fantastisk! Har aldri hatt det bedre enn med han. Så mitt tips er, senk skuldrene. Bli glad i deg selv, og respekter deg selv. Ser i ettertid at de tingene ikke var på plass hos meg. Lykke ti! 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2018 #37 Del Skrevet 21. juni 2018 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg ble singel som 28, med to barn. Etter ett 10 år langt forhold, er detdeilig å være singel. Er 30. Kommer aldri til å treffe noen. Det er som du sier- alle de gode er tatt. Om så man skulle være heldig- må man se 45+, om ikke så vil de heller ha 20 åringen. Kjipt- men sant. Muligheten slik jeg ser det nå er via jobb/ hobby😌. Anonymkode: 530fd...79a Tror ikke at alle menn i 30 årene bare vil ha 20 åringer, nei. Du er 30 år ung og kan fortsatt finne jevnaldrende menn uten noen problemer. Tror det heller er 40-50 + som sliter med å finne jevnaldrende partnere. Anonymkode: 526b3...e28 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2018 #38 Del Skrevet 21. juni 2018 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Ikke alle som synes det er kult å ligge rundt og potensielt pådra seg diverse sykdommer. Anonymkode: 372cc...8a9 Så så sant ! Da er man ganske kort i tankegangen om man gjør slikt...enkelte kjønnssykdommer (og folk) er heller ikke til å spøke med Anonymkode: 526b3...e28 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
missmcbeal Skrevet 21. juni 2018 #39 Del Skrevet 21. juni 2018 TS, ta det med ro. Du er en 31 år gammel mann, jeg vil si du er i din beste alder. For meg virker det som du ser oppover, i stedet for nedover. Tenker at alle er tatt, men har du ikke tenkt over at du kan date jenter i slutten av 20-åra? Mange i aldersgruppa 25-30 er fremdeles single, ønsker seg barn og framtid. Husk at mange i den alderen avslutter utdanning, og begynner å se etter noe mer seriøst. Mange jenter ser også heller oppover enn nedover i alder, og med tanke på at du er passert 30 vil du ha et fortrinn vis-a-vis gutter på deres egne alder, fordi gutter på den alderen er typisk mer usikre på framtida. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Jentadi Skrevet 21. juni 2018 #40 Del Skrevet 21. juni 2018 Jeg fant drømmemannen i en alder av 41 år. TS, ikke stress. Det finnes bra menn der ute som ikke er i forhold. Nyt singellivet, så lenge det varer😊 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå