Var så godt å få klem av terapauten

[AnonymBruker]

fikk klem av psykologen min for en noen veker sia. Eg ble veldig overrasket, da han klemte meg. Derfor rødmet eg kanskje litt og ble litt rar etterpå. Men sannheten er at det var utrolig godt. Og eg satt kjempestor pris på det. Men eg tror kanskje han fikk inntrykk av at eg ikke ville, for no er han veldig forsiktig på en måte. Har lyst å si at eg synes det var godt, men er det litt rart kanskje? 

Anonymkode: 9898b...0ba

[Elán]

Vel, jeg tror psykologen vil sette pris på tilbakemelding fra deg. Du kan jo si det litt mere skjult eller: "husker du den gangen jeg fortalte om xxxxx og jeg fikk klem av deg etterpå? Den klemmen trengte jeg virkelig". Psykologer hører nok rarere ting enn det

[AnonymBruker]

Personlig synes jeg at det blir litt uprofesjonelt av en lege/psykolog å klemme pasientene sine.

Anonymkode: 95f7f...4fb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Personlig synes jeg at det blir litt uprofesjonelt av en lege/psykolog å klemme pasientene sine.

Anonymkode: 95f7f...4fb

Men nå er du hverken psykologen til TS eller TS, så da kan du ikke uttale deg om dette siden du ikke kjenner til situasjonen. Det er absolutt ikke uprofesjonelt å kunne gi en klem til pasienter som virkelig trenger en klem, og som du ser spilte det en stor rolle for TS å få denne klemmen. 

Anonymkode: ca7d5...ff5

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker said:

Personlig synes jeg at det blir litt uprofesjonelt av en lege/psykolog å klemme pasientene sine.

Anonymkode: 95f7f...4fb

Mens for meg hadde det gjort utrolig godt om ikke alle behandlere oppførte seg så ..klinisk? Det er stor forskjell på en vennlig, støttende, platonisk klem -og en som er nærgående og seksuell. Jeg kom inn på legevakta en gang etter en ulykke, og ble typisk møtt av en litt kynisk lege... -og en helt fantastisk sykepleier -ei dame som forstod at for å få det ut av kroppen så må en få lov til å få det ut. Jeg lå og skalv og gråt på armen hennes i sikkert en time, mens hun holdt om meg og bare sa ting som "du er trygg her hos meg" "det går fint, bare gråt du". Hun tror jeg må være det mest empatiske møtet jeg har opplevd med helsevesenet noen gang, selv om jeg ikke har hatt mange så dramatiske møter med dem som denne gangen.  

Anonymkode: 1d4d2...db7

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlig synes jeg at det blir litt uprofesjonelt av en lege/psykolog å klemme pasientene sine.

Anonymkode: 95f7f...4fb

Det er profesjonelt å vise menneskelig atferd. Er det greit for begge, så er der ingenting som tilsier at dette er uprofesjonelt. Jeg har har hatt en behandler tidligere som alltid spurte om jeg trengte en klem. I dag har jeg en behandler som holder meg under de verste krampeanfallene. Det er fint at også behandlere våger å vise en slik side om de er komfortable med det og det er helt i orden også for pasienten. Det er ikke noe verre enn at en sykepleier gir pasienten en klem. At tannlegen gir pasienten en klem. At fastlegen gir pasienten en klem. 

 

Anonymkode: 22979...4ec

[Gjest Bøff Eløff]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlig synes jeg at det blir litt uprofesjonelt av en lege/psykolog å klemme pasientene sine.

Anonymkode: 95f7f...4fb

Det var en periode dette med klemming ble ansett som svært uetisk. Nå er klemme  på vei tilbake i helsevesenet. Dog skal den være både passende og veloverveid.

 

Jeg synes godt du kan ta opp klemmen med psykologen. Som en over skriver: «den klemmen trengte jeg» er en fin innfallsvinkel. Menneskelig kontakt er svært viktig for mennesket, og en enkelt klem kan utløse et rush av gode følelser.

[AnonymBruker]

Den første psykologen jeg gikk til gav klem av og til - første gangen var hun svært forsiktig og spurte først (vi er begge kvinner). Det var typisk når jeg ikke hadde vært på kontoret hennes på flere uker eller måneder (fikk mye hjelp over skype da jeg var i en flytteprosess), eller når jeg ikke skulle være fysisk på kontoret hennes på lenge. Hun kunne også legge hendene på skuldrene mine f.eks om jeg fikk et angstanfall, skjedde én gang. Jeg satte veldig stor pris på at det kunne være så naturlig mellom oss, følte det absolutt ikke uprofesjonelt. Jeg trengte de klemmene, og merket at siden hun var så naturlig på slike ting så fikk jeg på en måte "trent med litt opp" til å bli mer åpen med mennesker i livet mitt, på nytt å kjenne at jeg var glad i venninnene mine og ville gi de klemmer osv... Var sterkt traumatisert og hadde sluttet å føle noe som helst overfor mennesker i livet mitt, som jeg egentlig visste jeg var glad i...

Psykologen jeg har nå har en helt annen holdning, og er prinsipielt imot klem. Jeg synes det er trist, og har tatt det opp med henne. Men hun sier at hun tror på en "psykoanalytisk tilnærming", og er mer nøytral og "kald". Vurderte å bytte terapeut da jeg rett og slett syntes dette ikke føltes noe bra, men det ble en god del bedre etter at jeg tok opp dette med avstanden og hun er så bra på andre ting, stiller veldig opp. Men en klem får jeg nok aldri av henne... Det har jeg bare måttet innfinne meg med. Så får klemme litt ekstra på andre i livet mitt når jeg har sjansen :-P 

Anonymkode: 87624...881

[Elán]

Kan også legge til her at jeg har jobbet i en klasse med elever som trenger tilrettelegging i skolen. Der var det en elev som hadde det svært vanskelig og slet mye. H*n likte ikke mye nærkontakt. Jeg hadde ansvar for denne eleven og noen ganger gikk h*n ut av klasserommet. 

H*n fortalte meg at h*n hadde det vanskelig og jeg spurte om h*n ville ha en klem. Eleven satte stor pris på det. Jeg har delt noen personlige erfaringer også med eleven og det likte h*n. Det viser at alle kan ha det vanskelig.

Det handler om å SE mennesket. I noen situasjoner og med noen mennesker passer det ikke. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlig synes jeg at det blir litt uprofesjonelt av en lege/psykolog å klemme pasientene sine.

Anonymkode: 95f7f...4fb

Heldigvis har vi kommet lenger enn de holdningene der.

Anonymkode: 46ec7...24d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Heldigvis har vi kommet lenger enn de holdningene der.

Anonymkode: 46ec7...24d

Jeg er litt delt her. Det er ikke galt med en klem en sjelden gang når situasjonen tilsier det. Problemet er at det kan bli litt vel mye klemming, noe som skjedde med meg. Relasjonen ble for nær og vanskelig å håndtere. Dette er en ting som lett kan skje ved lang tids terapi med samme behandler. Ting kan lettere bli annerledes enn det var ment. Klemmer man ofte over tid, er det ikke så lang vei til at  klemmene kan bli litt lenger, litt mer intime osv. 
Jeg vil ikke dit igjen, så for meg hvis jeg skal gå i terapi 

Derfor tenker jeg at det kanskje er greit å ha den grensen hvor man ikke rører hverandre fysisk.

Anonymkode: c9a38...99a

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 19.6.2018 den 23.16, AnonymBruker skrev:

fikk klem av psykologen min for en noen veker sia. Eg ble veldig overrasket, da han klemte meg. Derfor rødmet eg kanskje litt og ble litt rar etterpå. Men sannheten er at det var utrolig godt. Og eg satt kjempestor pris på det. Men eg tror kanskje han fikk inntrykk av at eg ikke ville, for no er han veldig forsiktig på en måte. Har lyst å si at eg synes det var godt, men er det litt rart kanskje? 

Anonymkode: 9898b...0ba

Så heldig. Har også lyst på klem av behandlerne. Har hintet til det, spurt litt: "Hva tenker du om å klemme pasienter?", men de virker ikke komfortable med det. Fastlegen derimot, har gitt meg flere klemmer. Det får meg til å føle meg trygg og elsket- bortsett fra klemmer så liker jeg ikke kroppskontakt med mindre det er håndhilsing 

Endret 1. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlig synes jeg at det blir litt uprofesjonelt av en lege/psykolog å klemme pasientene sine.

Jeg synes ikke det er uprofesjonelt i det hele tatt. Jeg har kun fått klem en gang hos min nåværende psykolog, og det betydde vanvittig mye for meg. Det var rett før hun skulle ut i noen måneders permisjon. Ellers holder hun meg i hånda av og til, stryker meg på ryggen når jeg gråter osv. Jeg synes det er veldig godt at hun viser så mye omsorg og menneskelige følelser. 

Hos fastlegevikarer har jeg pleid å få en klem når de slutter, og det samme gjelder de forrige psykologene. Kunne gjerne ønsket meg mer klemming, men jeg skjønner jo at det må være klare grenser. Men å få en klem hos psykologen når jeg har det ekstra tøft hadde føltes veldig godt for meg.

Anonymkode: bba50...e14

[Gjest making.a.mess]

Vet ikke helt hva jeg hadde syntes om det altså.. 

Det er i bunn og grunn ikke noe galt i det en sjelden gang, men litt unaturlig ville det vært. vet som sagt ikke h a jeg hadde syntes om det.   Det er også en hårfin balanse på noe som både kan tolkes som trøst og som medlidenhet. Medlidenhet er sjelden ønsket. Noen kan også finne det invanderende av sitt private rom. Absolutt et vanskelig tema. 

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som at du vil ha mere klem, ellers er det ingen grunn til å ta det opp og da blir det enda mere rart. Har fått klem av en lege en gang, og det var hyggelig, men har ikke noe behov for å ta det opp. 

Anonymkode: 5868a...128

[AnonymBruker]

Altså som behandler i helsevesenet så bryr man seg kun profesjonelt og medmenneskelig (man bryr seg om andre mennesker fordi de er levende vesner) om pasientene sine. Behandlete tenker ikke på pasientene sine på fritiden, og de bryr seg ikke om pasientene hvis de ikke er på jobb. Til syvende og sist er jobben på sykehuset/dps/annet bare en jobb. Ja, de trives gjerne på jobb, og de har et sterk ønske om å hjelpe andre, men de bryr seg ikke om enkeltpasienter på et personlig plan. Dette har jeg selv erfart som ansatt (vikar på sykehjem) i helsevesenet, mine kollegaer sa det samme. Har diskutert dette behandlere (psykologer/psykiatere) og de har selv vært enige med at man ikke tenker på pasientene sine annet enn på jobb. Man bryr seg på jobb, så går man hjem. Thats it. Å gi pasienten en klem er jo hyggelig, men det blir likevel litt rart mtp at forholdet kun er "profesjonelt". Klemmer som gjerne vil gi pasienten det inntrykket at behandleren bryr seg på et personlig plan, noe som er helt feil. Noe som igjen kan forsterke pasientens avhengighet av behandleren. Noen her har skrevet at de har følt seg elsket av dette, men en ansatt i helsevesenet bryr seg ikke på et personlig plan, og derfor tenker jeg at det blir feil. 

Anonymkode: 95f7f...4fb

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså som behandler i helsevesenet så bryr man seg kun profesjonelt og medmenneskelig (man bryr seg om andre mennesker fordi de er levende vesner) om pasientene sine. Behandlete tenker ikke på pasientene sine på fritiden, og de bryr seg ikke om pasientene hvis de ikke er på jobb. Til syvende og sist er jobben på sykehuset/dps/annet bare en jobb. Ja, de trives gjerne på jobb, og de har et sterk ønske om å hjelpe andre, men de bryr seg ikke om enkeltpasienter på et personlig plan. Dette har jeg selv erfart som ansatt (vikar på sykehjem) i helsevesenet, mine kollegaer sa det samme. Har diskutert dette behandlere (psykologer/psykiatere) og de har selv vært enige med at man ikke tenker på pasientene sine annet enn på jobb. Man bryr seg på jobb, så går man hjem. Thats it. Å gi pasienten en klem er jo hyggelig, men det blir likevel litt rart mtp at forholdet kun er "profesjonelt". Klemmer som gjerne vil gi pasienten det inntrykket at behandleren bryr seg på et personlig plan, noe som er helt feil. Noe som igjen kan forsterke pasientens avhengighet av behandleren. Noen her har skrevet at de har følt seg elsket av dette, men en ansatt i helsevesenet bryr seg ikke på et personlig plan, og derfor tenker jeg at det blir feil. 

Anonymkode: 95f7f...4fb

Du får det nesten til å høres ut som om alle som jobber i helsevesenet er helt like, noe de takk og lov ikke er. Det finnes et helt spektrum, der som alle andre steder, fra de som bryr seg for mye til de som ikke burde jobbet med mennesker i det hele tatt. 

Anonymkode: 5868a...128

[Jerry Lee]

Min klemte meg som start på hver time, og holdt godt rundt meg den dagen vi avsluttet.  Det varmet meg, og jeg oppfattet det ikke som uprofesjonelt.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er helt avhengig av situasjonen og intensjonen med klemmen. Jeg kan ikke huske å ha blitt klemt av helsepersonell noen gang, men jeg ser ikke generelt på det som uprofesjonelt. En vennlig klem for å vise medfølelse ville jeg nok satt pris på, og også en klem når jeg skal avslutte behandling for depresjon. For meg er det kanskje noe med å oppleve at man møter medmennesker også i helsevesenet. Riktignok er jeg et sånt menneske som gjerne klemmer, og setter dermed pris på det, men så kjenner jeg andre som ikke liker det, og da blir det fort galt.

Anonymkode: 4f6a8...a46

[SnoopyBoy]

Jeg elsket å bli klemt jeg og , kjenner følelesen i meg i flere timer etterpå. Det gir en trygg følelse, men det gjør meg likevel bevisst på at dette er noe jeg får litt for lite av, kroppslig kontakt, sikkert noe so gjelder for deg å  Tror det er noe alle trenger en gang i blant.