Sjalu?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min samboer i snart  6 år, vi har en sønn på 3. Jeg elsker min mann, og livet vi har sammen, men en ting skurrer litt og i går begynte jeg å lure litt. 

Vi har veldig dårlig Internett i leliligheten vår, bor i borettslag. En person fra styret, mann, har tidligere lagt ut info på Facebook om Internett. Jeg var dritt lei den dårlige internetten og googlet «homenet» og fant masse dårlig omtale. Sendte det til dennne personen i styret og spurte om ikke vi skulle bytte til noe annet da det funker så dårlig. 

Mannen min så på mobilen min akkurat når han svarte og spurte hvem det var, jeg svarte og han ble kjempe sint. Han syntes det fikk oss til å se ut som idioter og at han så ut som en idiot mann som ikke kan fikse slikt selv og at jeg tar kontakt med en annen mann for dette var liksom helt på trynet. Jeg prøver å si at han overreagerer, men da blir han bare mere sint fordi jeg ikke skjønte hva som var så galt med det i utgangspunktet.

Dette er ikke første gang, han har sagt ting om hvor jeg ser og hvem jeg smiler til mange ganger tidligere. Jeg har sagt tydelig ifra hva jeg synes om slikt og det har vært en stund siden sist han reagerte slik. Jeg ser det dog på han at han er veldig usikker når vi går ut sammen og jeg passer veldig på at ikke jeg gjør noe som han blir sjalu av. Fordi jeg vil ha det hyggelig med han og jeg vil hjelpe han å få det bedre, gi han oppmerksomhet. Men det virker ikke som dette blir noe bedre og jeg synes det er helt forferdelig å skulle ta så mye hensyn til hans usikkerhet og sjalusi. 

Han har sitt eget firma, går veldig bra, men når vi har kranglet produserer han utrolig dårlig og skylder på meg for at det ikke går bra med firma, fordi jeg ikke støtter han og krangler med han. Så nå kan jeg liksom ikke si ifra, fordi hvis vi krangler så tjener ikke han penger til familien.. Jeg vet ikke hvor mye mere hensyn jeg orker å ta. Føler mere og mere på at han har all kontroll og makt i dette forholdet, jeg begynner å ta alt for mye hensyn her og er redd jeg mister meg selv.

Hva synes dere? Er det slikt en kvinne bør gjøre for sin mann visse tider i livet, også blir det bedre, eller? Jeg støtter han gjerne og hjelper han å bli den mannen jeg vet han kan være, men hvor mye skal man tåle av slikt? Hvorfor legger han på meg hans følelse av å være mann? Jeg føler ikke akkurat selv at min følelse av å være kvinne så lett blir ødelagt av hva han gjør eller ikke gjør. Det kommer da innenfra..? 

Anonymkode: a37c3...093

[AnonymBruker]

Høres ut som han holder deg nede og kontrollerer deg fryktelig. Jeg hadde ikke funnet meg i det og jeg hadde ikke orket noe sånt, så jeg hadde pakket sakene mine og dratt.

Jeg orker ikke være i et forhold der jeg hele tiden må gå på eggeskall og være forsiktig og ikke si noe og aller helst spørre mannen om jeg får lov til ditt og for lov til datt.

Det kan jo være en idé å foreslå terapi før du bestemmer deg for noe, men det virker som NOE må skje i hvert fall. Det er ikke bra for en unge å vokse opp sånn heller. 

Anonymkode: 4c5fb...6d5

[AnonymBruker]

Huff, han har jo slitsomt dårlig selvtillit og bruker deg for å ha noen å se ned på. For en dust. I stedet for å late som om han er flink mann som fikser internett (eller hva det nå er), noe folk gjennomskuer og synes er patetisk, bør han heller bare stå for den han er. Flink til det ene, helt blank på det andre. Mye mer sterkt og tillitvekkende enn å være fake.

Han trenger litt coaching, terapi e.l. Hvis ikke, går du fra ham. Du vil jo ikke leve resten av livet som hans syndebukk?

Anonymkode: e7b92...fdb

[Gjest Mass]

Du skal uansett ikke endre den du er for å blidgjøre ham eller for å unngå at han blir usikker. Før du vet ordet av det så har du endret deg så mye at det blir vanskelig å finne tilbake til deg selv igjen.

Vær tro mot deg selv først og fremst. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det skulle være så big deal. Han er kjempeflink til å fikse ting, skikkelig handy man liksom, hvorfor er det da så innmari farlig at han ikke fikser Internett.. Han sa at jeg kunne heller ha lagt det ut på fellessiden til borettslaget og tagget leder, han har snakket dritt om styret før og at de ikke gjør noe, kanskje var det også noe av grunnen til denne voldsomme reaksjonen, men det var allikevell alt for voldsomt. Han har veldig høye krav til alle i samfunnet, tror ofte han vet hva folk mener med ting de sier og hvordan de oppfører seg. Er litt sånn «han mot verden» attitude som er utrolig slitsomt.

samtidig så er han en omtenksom mann, snill, energisk, kreativ og morsom, en fantastisk pappa. Synes det er så vanskelig. Snakket om terapi før, han synes det er idiotisk. Vi er intelligente mennesker som heller kan snakke sammen og være vår egen psykolog sier han. Han har tidligere sagt at hvis vi må i terapi så er det allerede for sent. Jeg føler at jeg bare må holde ut juni nå, siste jobben hans før ferie, også får vi prøve å ha en fin ferie og hvis det ikke blir bedre må jeg evaluere på nytt...

Anonymkode: a37c3...093

[AnonymBruker]

Ser at det ser ut som jeg har bestemt meg i forrige post, men om flere har tanker tar jeg gjerne imot! Jeg går bare inn her hele tiden og sjekker om noen har svart for å finne ettellerannet jeg sikkert egentlig vet selv.

Vi har så like verdier, vi har så mye planer om livet fremover. Når vi planla farger og alt i vår nye leilighet så brukte vi kanskje 15 minutter for vi var så enige. Det er ikke akkurat lett å innfinne seg med at alt det skal velges bort pågrunn av sjalusi, men samtidig sitter jeg og hyler i bilen for å få ut frustasjon over å bli behandlet på denne måten. Jeg blir koko snart av denne usikkerheten..!

Anonymkode: a37c3...093

[AnonymBruker]

Det blir IKKE bedre...

Anonymkode: ae563...9bd