Er det dette som er forelskelse?

[AnonymBruker]

Eller har jeg blitt gal?

Jeg er 29 nå, og har ikke vært i en god kjæreste-relasjon siden jeg var 17-18 år. I alle senere relasjoner har jeg tatt valgt feil menn som har behandlet meg svært dårlig, og forholdene har vært sterkt preget av min angst og borderline-tendenser. Jeg vet jeg har vært betatt av disse mennene, kanskje jeg til og med har vært forelsket, men dette er så annerledes. 

Jeg tenker på han hele tiden. På ting vi har snakket om, ting jeg vil at vi skal snakke om, jeg ser for meg smilet hans, øynene hans, gjenopplever sexen, kyssingen, alle mulige småting, jeg vil se han hele tiden. Jeg kan sitte på bussen på vei til jobb med et stort glis bare fordi jeg tenker på han, og på at han kanskje liker meg også. 

I tidligere relasjoner har jeg alltid vært litt redd for fremtiden, og redd for å forplikte meg og samtidig redd for at det må skje så fort som mulig for at det ikke skal forsvinne. Nå er jeg, sett bort i fra en million sommerfugler i magen, helt rolig. Jeg bare nyter det vi har akkurat nå for det er så fint, og jeg er ikke redd for at han skal gå for fort frem heller for jeg vet jeg vil ha han og alt det innebærer men det må ikke skje akkurat nå, jeg føler meg bare så sikker.

Æsj jeg vet ikke om alt dette gir mening engang, hodet mitt er helt kaos men jeg er så sykt lykkelig. I årevis har jeg trodd at jeg er altfor emosjonell og ødelagt til at jeg kan få noe til å fungere. Vet ikke om jeg tør å håpe, men kanskje jeg bare måtte treffe den rette mannen. 

 

Anonymkode: d202f...1f4