Datter mistet en venninde pga en gutt.

[AnonymBruker]

Hvordan takler jeg dette. Min datter har hatt en venninder siden 1 klasse. Jeg har aldri likt henne noe særlig for hun var veldig dominant og så hun hopp hoppet min datter. Men de  har vært  nesten siamesiske tvillinger.  

Min datter var den som plana alt og måtte fikse å styre. Dro alltid til henne ikke hitt.  Gutter haddr venninda alltid første rett på og alle gutter var jo alltid forelsket  i venninda( påsto henne da) og gutter min datter var forelsket i måtte hun slå opp med for de gikk i veien for venninden 

Min datter går det ok på skolen ikke det valget som hadde passet hun best men venninne ville gå der.  Men venninden dropper ut .Og  nå har hun fått seg kjæreste. Og hun har nesten  glemt min datter . 

 Hun sitter alene og null selvtillit.  Hun har en venne gjeng  men hun føler hun ikke passer inn side  de var vennindes  venner først.  Hun sørger.

 Jeg er glad for at venninden  er borte og jenta min kan få vokse. Men hvordan motivere henne til å vokse og tørre å være seg selv med andre.

 Hun har en gutt men de er bare venner  og tør vel knapt å snakke med andre pga enten tror hun at se synes hun er dum eller at venninden hadde førsterett. HVA  skal jeg si og gjøre.

Anonymkode: 9af5f...acd

[Gjest BearMama]

Hvor gammel er du og hvor gammel er datteren din?

[AnonymBruker]

That's life...

Anonymkode: eda48...768

[AnonymBruker]

Du er fra Sunnmøre Ts 

Anonymkode: b46bc...d5c

[Ulrikke]

Der har MANGE jenter vært i samme situasjon. Kjipt mens det står på, men man lærer av det!

Vet ikke hvor gamle de er, men det er begrenset hva du får gjort her. Forklar henne at hun selv har vært med på å sette seg i denne situasjonen (og at hun sikkert plutselig er god nok hvis forholdet tar slutt, og hvordan man evt. kan løse det da!)

Snakk også generelt om at det er bedre å ta sjanser og gjøre ting man angrer på, enn å angre på at man aldri tok sjansen. Ja, man risikerer å drite seg ut - men det er faktisk ikke så farlig! Om man aldri tør noe, vil man heller aldri "vinne" noe...

Men sånn har jeg snakket med datteren min siden hun var 3-4.... På et annet nivå, så klart.... 

[AnonymBruker]

Vet du hva? Det er ikke hun jenta sin feil at din datter ikke har selvtillit. Det er noe annet. Selvfølelsen kommer ikke fra venner.

Om det er slik at denne veninnen er så maktsyk at hun vil kontrollere jenta di og hvem hun er med, så må du jo fortelle henne om dette. Snakke med henne og si at det er ikke greit å prøve å ha kontroll over andre.

 Du sier ikke noe om hvor gamle disse ungdommene er? er de voksne eller er de barn?  

Anonymkode: f91cf...35a

[Gjest O.G.]

Det kommer sikkert ikke til å bli siste gang denne dattera di blir uvenner med ei annen dame pga en fyr. 

[AnonymBruker]

Datteren går siste året ungdomskolen.  Det at hun har mistet venninden er for meg ikke et stort tap.

Men den jenta har styrt min datter hele liv siden 1 klasse. Og uansett hva jeg sier så tåler hun ikke å høre noe vondt om venninden sin. Det er alltid en god grunn til at hun gjør mot henne. Hun kunne ikke ha andre venner osv.  Det var alltid dem mot verden.

Det er ikke første gang hun har blitt skyvet ut av en gutt.  Men denne gangen håpet jeg at hun klarer å finne seg selv og ikke tilgi alt etterpå.

Nei er ikke derfra.

  Jeg prøver å finne en balansert  måte å si godt du er kvitt jenta og du er verdt så mye mere.  Uten å få dattra min helt ned i kjeller.   

 

Anonymkode: 9af5f...acd

[AnonymBruker]

Tenker at dette kommer seg etterhvert, vi er alle kvinner og har vært igjennom dette tidligere? Eller hva?. (Mulig du er mann, ikke vet jeg.) Men tro meg, dette vil gå over og datteren din vil nok få nye verdier og nye venner når hun starter på videregående skole. Livet hennes har såvidt startet, så her er hun i en fase hvor hun må bli kjent med seg selv og hvem hun er. Kanskje du kan hjelpe hun på veien? Ta hun med på en weekend-tur til en by, eller noe slikt. Bare dere to (mor&datter, far&datter), jeg hadde ihvertfall satt pris på noe slikt fra mine foreldre i den alderen, det er minst like viktig å bygge et sterkere bånd til foreldre, som til seg selv, når man snart skal ut i voksenlivet  

Anonymkode: 6c8ee...ad4