Vi prøver på barn nr 3,men føler kjærligheten er vekke

[AnonymBruker]

Fra før har vi 2 gutter, og vi har alltid drømt litt om å få en jente også. Eldstemann har en medfødt sykdom som har vært veldig krevende for oss å takle, men vi har stått støtt sammen og kommet oss gjennom det. 

Jeg elsker henne, men romantikken har bleknet veldig. Det er (selvfølgelig) barna døgnet rundt, og vi samarbeider godt. Hun er en fantastisk mamma og håper å tror hun er fornøyd med papparollen min også. 

Min sønns sykdom har nok gjort at vi har glidd fra hverandre som par men vært veldig sterke sammen som foreldre. 

Jeg ser på henne først og fremst som mor til mine barn. Selv om vi er gift tenner jeg ikke på henne på samme måte lenger. Tar dessverre meg selv i å savne den hun var når vi traff henne. Nå er det praktiske og behagelige klær med allværsjakke som gjelder. Det lange håret hennes er byttet ut med kort hår. Og det er jo ikke noe jeg kan bestemme over,det er hennes valg og jeg må selvfølgelig respektere det. Men jeg savner vel på en måte den feminine deilige jenta hun var før. 

Sexlivet vårt er dødt, hun ønsker ikke sex lenger annet enn når vi prøvde på yngstemann. Nå prøver vi altså igjen, men det kjennes ikke som kjærlighet lenger. Hun fokuserer bare på at hun ønsker et barn til, det vil vel jeg også. Men sexen er veldig død og kjedelig. Føles som pliktsex som sikkert vil opphøre når/hvis hun blir gravid igjen. Jeg har prøvd å snakke om det, spurt henne om hvordan hun ser på vårt samliv osv men enten blir hun sur og defensiv eller så passer det ikke for henne å snakke om det der og da. Passer aldri.. 

Er det flere som kjenner seg igjen i dette her? Kan det bli bedre når hun ikke vil åpne seg for meg og prate? 

Anonymkode: fd27d...124

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fra før har vi 2 gutter, og vi har alltid drømt litt om å få en jente også. Eldstemann har en medfødt sykdom som har vært veldig krevende for oss å takle, men vi har stått støtt sammen og kommet oss gjennom det. 

Jeg elsker henne, men romantikken har bleknet veldig. Det er (selvfølgelig) barna døgnet rundt, og vi samarbeider godt. Hun er en fantastisk mamma og håper å tror hun er fornøyd med papparollen min også. 

Min sønns sykdom har nok gjort at vi har glidd fra hverandre som par men vært veldig sterke sammen som foreldre. 

Jeg ser på henne først og fremst som mor til mine barn. Selv om vi er gift tenner jeg ikke på henne på samme måte lenger. Tar dessverre meg selv i å savne den hun var når vi traff henne. Nå er det praktiske og behagelige klær med allværsjakke som gjelder. Det lange håret hennes er byttet ut med kort hår. Og det er jo ikke noe jeg kan bestemme over,det er hennes valg og jeg må selvfølgelig respektere det. Men jeg savner vel på en måte den feminine deilige jenta hun var før. 

Sexlivet vårt er dødt, hun ønsker ikke sex lenger annet enn når vi prøvde på yngstemann. Nå prøver vi altså igjen, men det kjennes ikke som kjærlighet lenger. Hun fokuserer bare på at hun ønsker et barn til, det vil vel jeg også. Men sexen er veldig død og kjedelig. Føles som pliktsex som sikkert vil opphøre når/hvis hun blir gravid igjen. Jeg har prøvd å snakke om det, spurt henne om hvordan hun ser på vårt samliv osv men enten blir hun sur og defensiv eller så passer det ikke for henne å snakke om det der og da. Passer aldri.. 

Er det flere som kjenner seg igjen i dette her? Kan det bli bedre når hun ikke vil åpne seg for meg og prate? 

Anonymkode: fd27d...124

Stopp prøvingen til dere har ordnet opp i forholdet, dere må jo snakke om det om du (og dermed dere) har problemer.

Anonymkode: 28707...39a

[AnonymBruker]

Du må sette deg ned med henne og si «vi må sette oss ned å snakke sammen. Vi ønsker begge et barn til, men jeg ønsker at barnet skal komme inn i en familie der kjærligheten har gode kår, ikke bare preget av praktisk godt samarbeid, som jeg føler vi er på vei mot akkurat nå. Jeg ønsker at vi snakker om dette av oss ønsker at barna skal bli skilsmissebarn eller at vi skal leve i kun et platonisk forhold. Og jeg tror det er bedre at vi tar tak i dette nå, før vi får flere barn, for det vil bli mindre tid og mer å reversere om vi venter». Om hun avslår så må du bare si at dere ikke kan fortsette prøvingen så lenge dette gnager på deg; at det heller ikke føles forsvarlig prøve å få barn slik ståa er. 

Lykke til, du virker som en ålreit mann (selv om noen hil kritisere deg for å være «overfladisk» eller ikke elske henne pga allværsjakke og frisyrekommentaren din, men jeg mener ikke det er urimelig å ønske at partneren pynter seg litt iblant).

Anonymkode: 1ece4...88b

[CamillaCollett]

Det er galskap å få et barn til inn i dette. Er du sikker på at dere har kapasitet til et barn til, når dere fra før har to barn, hvorav ett trenger ekstra omsorg, og problemer i forholdet? Å få en baby til under sånne omstendigheten kan være det som knekker dere. 

[AnonymBruker]

Det høres ut som om det kan være en god ide å sette prøvingen på vent ei stund. Det er nok ikke lurt å få et barn nr 3 når forholdet skranter. Det kommer neppe til å bli noe bedre når en ny baby kommer til verden og krever sitt av tid og oppmerksomhet.

Veldig dumt av henne å bli så defensiv og sur. Dette er jo et kjempeviktig tema som burde taes alvorlig! Hvordan formulerer du temaet til henne? Gjør du det på en rolig og kjærlig måte? Måten man snakker og kommuniserer på er veldig viktig om man vil nå fram. Ord og stemmeleie har mye å si. Krasse kommentarer får som regel krasse svar.

Intimitet, sex og det å være tiltrukket hverandre er utrolig viktig. Det er en av de tingene som er "limet" i et forhold. Når limet ikke funker så begynner biter av forholdet å falle av. Begge parter er ansvarlige for å ta vare på den delen & si ifra når ting ikke er bra.

Du må ikke gi opp å kommunisere med henne. Uansett! For du gjør det jo av kjærlighet til henne og fordi du ønsker å ta vare på forholdet. Det er riktig! Synes også du skal si ifra om at du gjerne vil se henne med langt hår igjen, og om dere ikke kunne "pynta" seg for hverandre litt mer i hverdagen. Du kan jo begynne på egenhånd? Inspirer henne? Foreslå en shopping tur? Bli ny dag? Sånt liker jo vi kvinner.

Anonymkode: 32c13...53d

[AnonymBruker]

For det første får du nok en gutt til og hva gjør du da?  For det andre NEI NEI NEI- ikke få ett barn til i dette suppe!  Det kommer til å ta total knekken på dere, husker du ikke hvordan livet var fra før med et nyfødt i huset?

Anonymkode: 2970f...507

[AnonymBruker]

Desto flere barn man har av samme kjønn fra før, desto større sjanse er det for at neste blir det samme kjønnet. 

Anonymkode: a4b64...549

[AnonymBruker]

Forstår deg veldig godt ts,trist når det intime forsvinner.. Jeg støtter kommentarene om å si igjen hvordan du har det og sette prøving på vent til hun tar tak i problemet og dere ser a t ting fungerer. Hilsen kvinne. 

Anonymkode: 5f116...b91

[AnonymBruker]

Litt mer praktisk blir man gjerne med årene og som forelder, men det er langt fra alle som får kort hår når de blir mødre. Jeg har IKKE tenkt å få kort hår som mamma. Noe av det fineste jeg husker fra barndkommen er faktisk at mamma pjusket meg med det lange håret sitt... Anyway, jeg kan på en måte forstå at man ikke har så lyst til å pynte seg hvis man er sliten. Men det finnes behagelige klær som også er pene. Det finnes frisyrer som er pene i tillegg til praktiske osv. Nå tror jeg ikke nødvendigvis at det hjelper å "bestille" dette hos henne. Men har dere noen arenaer hvor dere bare er kjærester og ikke foreldre? Har dere avlastning, har dere noen helger uten barn eller ei uke i året på kjærlighetsferie? Man kan bli perfekte foreldre og miste seg selv/den andre som kjæreste. Da jeg var barn, var mine foreldre veldig tydelig på at noen tid var bare for dem. Og de hadde 4 barn! Og de sa ikke at de dro på kjærlighetsferie, men de sørga for at vi barna ble selvstendige nok til at vi kunne sendes på leir, til slektninger etc - som voksen har jeg forstått at de da fikk fri fra oss også, men det opplevdes aldri som avvisning, for vi hadde det jo fint der vi var. 

Kan du si til henne at du savner at dere gjør en hobby sammen bare dere to, eller har tid til å utforske og leke? Hun savner det sikkert selv også, bare at hun ikke føler at det er rom til det. Enkelte går veldig opp i pliktene og blir litt blinde for seg selv. Eller hun er blitt såpass sliten og nummen i kroppen at hun ikke kan kjenner på kåtskap og lekenhet lenger. Og kanskje lengter hun etter den pausa som kommer når hun går hjemme med et barn? Har dere mulighet til å jobbe mindre? Gå litt ned i stilling? Kutte ned på noen utgifter så det går rundt? 

Anonymkode: 07afb...3de

[Marina234]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stopp prøvingen til dere har ordnet opp i forholdet, dere må jo snakke om det om du (og dermed dere) har problemer.

Anonymkode: 28707...39a

Jeg ville ventet med prøvingen til dere har ordnet forholdet. 

[AnonymBruker]

Man prøver da ikke på flere barn når man allerede har et forhold som skranter og romantikken er borte. Det burde være selvsagt. Barn er et overskuddsprosjekt, noe man planlegger når kjærligheten er sterk og familielivet går fint, ikke bare fordi man drømmer om å få en jente. Man kan for øvrig ikke styre babyens kjønn heller, sjansen er stor for at det blir enda en gutt. 

Tre barn + spesielle behov er rimelig tøft, selv for et solid forhold. Om dere går fra hverandre (hvilket jo ikke er usannsynlig, høres det ut) så skal dere også være i stand til å være alene med tre unger hver deres uke, i tillegg til jobb, trangere økonomi som enslige, osv. Synes du det høres fristende ut?

Fokuser på å få forholdet på rett kjøl. Her må faktisk din kone på banen. Det er ikke greit å unngå samtaler om forholdet når man er gift, man er forpliktet til å ta ting på alvor og konfrontere problemene sammen. Sett foten ned på prøvingen og krev at dere snakker sammen, oppsøker parterapi, det som trengs. Hvis hun ikke er interessert i å snakke eller jobbe med ting, så får du heller vurdere om dette er et ekteskap du kan bli værende i. Det å gå i årevis i et følelsesløst forhold hvor ingenting blir jobbet med eller satt ord på, er sjeledrepende. 

Det høres ut som dere har vært gjennom noen tøffe år, med mye press og slit, og det har preget dere. Det er naturlig og mange har vært der. Men nå må dere fokusere på å få det bra igjen, enten sammen eller hver for dere, vende tilbake til gleden og livslysten. Vær så snill å ta tak i disse tingene, heller enn å lage flere unger.

Anonymkode: dce71...047

[McMary]

Nei, det kan ikke bli bedre når hun ikke vil åpne seg for deg og prate. Virker som hun bare vil bruke deg til å få et barn til også stikker hun når bleieperioden er over. Dessverre. Er ikke sikkert det er gjennomtenkt fra hennes side, hun har kanskje ikke innrømmet det for seg selv en gang, men det er slik jeg leser det. Å få et barn nå vil drepe siste rest at kjærlighet, hun må ville være kjæresten din FØR hun blir gravid. 

Jeg skjønner for øvrig ikke noe av det å skulle ha et spesielt kjønn på et barn?! Har to gutter og er strålende fornøyd, og det ville jeg vært uansett sammensetning. Sjansen for at det blir jente om hun blir gravid er vel maks 50%, som noen påpeker er det fort gjort at nr 3 blir sammen kjønn når 1 og 2 er samme.