Gå til innhold

Hvordan får folk 6 i all fag?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For de fleste av dem, så er det vel en kombinasjon av normal til over normal intelligens, ekstremt god arbeidsmoral, og klare mål. 

Veldig sjeldent finner du geni-smarte folk som kan seile seg gjennom studiene, lese natta før, og får 6 eller A i alle fag. Jeg studerte med en på Universitetet som hadde IQ på rundt 150? Var i alle fall med i Mensa. Han kunne lese stoffet en gang, og forstå den nesten automatisk. De andre A studentene jeg kjenner, jobbet hardt 6 dager i uka.

Men personlig tror jeg altså det er en kombinasjon. Ofte tror jeg de har foreldre som er veldig klare på hva som kreves. 

Anonymkode: b060e...594

 

Hva slags stoff var det snakk om? 

Anonymkode: 9fa39...5a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Både god evne til å lære, god hukommelse og mye arbeid ligger nok bak det meste.

Likevel - jeg har et inntrykk av at 6-erne sitter mye løsere i dag enn da jeg gikk på skolen for 15-20 år siden. Jeg fikk alt rett på mange prøver, men fikk stort sett likevel "bare" 5 eller 5+. 6 var nærmest umulig, fikk det bare i to fag på vgs-vitnemålet, husker jeg. Nå jobbet ikke jeg plagsomt mye da, gjorde kun et minimum av lekser, så kunne sikkert fått bedre karakterer om jeg hadde giddet. Men vi hadde som sagt inntrykk av at å få 6 nærmest var umulig, og det var det lærerne også formidlet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg høstet 4'ere på vgs og A'er gjennom hele studietida. Gjorde i grunnen ikke så mye annerledes. 

På vgs, med unntak av eksamen, tror jeg trynefaktor har mye å si. 

Anonymkode: f7453...890

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig var jeg en 4'er og C-student, men jeg la absolutt ingen arbeid i fagene heller. Alt av obligatorisk arbeid ble gjort dagen eller timer før innlevering, samme med eksamen. Åpnet pensum dagen før noe måtte inn eller avlegges. 

De få fagene der jeg faktisk gjorde en innsats, fikk jeg A på. Jeg studerte da Sivilingeniør i Fysikk og Matematikk. 

Har over normal intelligens, men utviklet aldri god arbeidsmetoder eller studieteknikk. Jeg fant svært liten langsiktig motivasjon, som førte til at jeg alltid prioriterte andre ting, som ofte ga kortsiktig resultat (ting utenfor studiene). Foreldrene mine hadde ikke høyere utdannelse, og jeg ble aldri pushet på hjemme. Vokste opp med "å forsøke er godt nok" / "du prøvde i alle fall!", pluss at jeg fikk ADHD diagnosen når jeg var 28 år, et par år etter studiene. Har heller aldri vært spesielt konkurransemenneske. 

Skulle ønske jeg kunne gått tilbake i tid, og i det minste gjort et godt forsøk på fagene. Mine studiekamerater som fikk A og B i alle fag, jobbet jo veldig hardt, men det var litt forskjellig. Noen var veldig smarte, andre var veldig motiverte. 

 

Anonymkode: b060e...594

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min datter går nå ut av vgs med et snitt på ca 5,7, litt avhengig av eksamensresultatene.

Hun er født "glup", med en akademisk tilnærming til fag, har veldig godt språkøre, er analytisk og formulerer seg godt. Dette er rene, skjære flaksen, hun har en yngre søster som er typisk firer-elev med noen treere, og en bror som gikk ut med omtrent 4,5. Så hun har hatt en lettere jobb enn mange, fordi det rett og slett er det som er hennes greie. Noen er flinke i sport, noen er veldig musikalske, andre synes det er kjempegøy å skrive akademiske historietekster. Hun har jobbet mye med skolearbeid, men ikke slik at hun satt fra morgen til kveld, hun har hatt en liten ekstrajobb, hobbyer og vært sosial- dog ikke på festekjøret før russetiden kom. Det hjelper nok på at hun valgte en vgs der snittet for å komme inn er høyt, slik at det blant vennene er prestisje å gjøre det bra (i min gamle vgs var det nesten litt flaut å få gode karakterer).

Mye handler om jobbing, men det er i utgangspunktet urettferdig fordelt. For noen er det relativt enkelt å oppnå gode resultater, og så dannes en god sirkel. Andre sliter og strever, uten å få (karakter-) belønning som står i stil med innsatsen. Jeg har trøstet yngstejenta mange ganger fordi hun prøver og prøver, men får det likevel aldri helt til.

Anonymkode: 7bc6c...283

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min datter går nå ut av vgs med et snitt på ca 5,7, litt avhengig av eksamensresultatene.

Hun er født "glup", med en akademisk tilnærming til fag, har veldig godt språkøre, er analytisk og formulerer seg godt. Dette er rene, skjære flaksen, hun har en yngre søster som er typisk firer-elev med noen treere, og en bror som gikk ut med omtrent 4,5. Så hun har hatt en lettere jobb enn mange, fordi det rett og slett er det som er hennes greie. Noen er flinke i sport, noen er veldig musikalske, andre synes det er kjempegøy å skrive akademiske historietekster. Hun har jobbet mye med skolearbeid, men ikke slik at hun satt fra morgen til kveld, hun har hatt en liten ekstrajobb, hobbyer og vært sosial- dog ikke på festekjøret før russetiden kom. Det hjelper nok på at hun valgte en vgs der snittet for å komme inn er høyt, slik at det blant vennene er prestisje å gjøre det bra (i min gamle vgs var det nesten litt flaut å få gode karakterer).

Mye handler om jobbing, men det er i utgangspunktet urettferdig fordelt. For noen er det relativt enkelt å oppnå gode resultater, og så dannes en god sirkel. Andre sliter og strever, uten å få (karakter-) belønning som står i stil med innsatsen. Jeg har trøstet yngstejenta mange ganger fordi hun prøver og prøver, men får det likevel aldri helt til.

Anonymkode: 7bc6c...283

Glemte en ting som er ganske sentralt for snittet: hun har valgt fag på vgs med omhu, slik at hun har endt opp ned en optimal fagkombinasjon karaktermessig sett. Hadde hun valgt å fordype seg i matte og fysikk ville nok ikke snittet vært like høyt ;)

Anonymkode: 7bc6c...283

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

17 minutter siden, Anonymus Notarius said:

Både god evne til å lære, god hukommelse og mye arbeid ligger nok bak det meste.

Likevel - jeg har et inntrykk av at 6-erne sitter mye løsere i dag enn da jeg gikk på skolen for 15-20 år siden. Jeg fikk alt rett på mange prøver, men fikk stort sett likevel "bare" 5 eller 5+. 6 var nærmest umulig, fikk det bare i to fag på vgs-vitnemålet, husker jeg. Nå jobbet ikke jeg plagsomt mye da, gjorde kun et minimum av lekser, så kunne sikkert fått bedre karakterer om jeg hadde giddet. Men vi hadde som sagt inntrykk av at å få 6 nærmest var umulig, og det var det lærerne også formidlet. 

Tror det er variasjoner mellom lærerne som kan være avgjørende.   Husker i hvert fall selv at enkelte lærere hos oss var svært rause med 6eren, mens andre nærmest ikke ville gi den. 

Jeg ville ta de enkleste mattefagene da jeg gikk på VGS, men fikk beskjed om at jeg ikke ville få mulighet til å få 6er om jeg tok fagene. Læreren mente at jeg ikke skulle belønnes for å velge lette mattefag når jeg  var sterk i matte. 

Virker som om enkelte lærere lager helt egne regler. Og som 16 åring så vet man vel kanskje ikke hva som er greit og ikke greit når det kommer til fastsettelse av karakterer. Jeg visste det i hvert fall ikke. 

Endret av Judas Iskariot
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til universitet/høyskole, så har de jo som regel kun 1 (Max 2) bøker per fag, så hvor vanskelig kan det være? Vi hadde over 50 bøker på pensumlista dette skoleåret (universitet).

Anonymkode: 1b44e...86a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Judas Iskariot skrev:

Tror det er variasjoner mellom lærerne som kan være avgjørende.   Husker i hvert fall selv at enkelte lærere hos oss var svært rause med 6eren, mens andre nærmest ikke ville gi den. 

Jeg ville ta de enkleste mattefagene da jeg gikk på VGS, men fikk beskjed om at jeg ikke ville få mulighet til å få 6er om jeg tok fagene. Læreren mente at jeg ikke skulle belønnes for å velge lette mattefag når jeg  var relativt sterk i matte. 

Virker som om enkelte lærere lager helt egne regler. Og som 16 åring så vet man vel kanskje ikke hva som er greit og ikke greit når det kommer til fastsettelse av karakterer. Jeg visste det i hvert fall ikke. 

Det er jo ikke uvanlig. Ja i dette faget er det ingen som får 6. Sier læren. Sån er det bare.

Anonymkode: f4bf1...0c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fotografisk minne. Det jeg leser/ ser det husker jeg.

Anonymkode: 472c3...734

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde 6er i alle fag. Jeg hadde flere storesøsken som hadde gjort det svært godt på skolen  og da får man jo litt press på seg. Så jeg gikk for 6ere allerede på ungdomsskolen siden jeg sammenlignet meg med søsknene mine og ikke med mine medelever. Da får jeg jo en forsprang. For hvor mange 13 åringer er det som kun er fornøyd med 6ere? 

Vil ikke si jeg er noe geni. Det er jo mange som klarer å få 6er når de som voksne tar opp fag som privatist. Det er jo fordi de er motiverte. Jeg ble motivert da jeg var veldig ung andre blir motivert når de finner ut de som voksne finner ut at de vil bli leger, osv. 

Begynte på et studie med mange motiverte studenter. Fikk fortsatt toppkarakter, men skilte meg ikke like mye ut der. Mange som fikk toppkarakter på mitt studie og det var jo trolig pga motivasjonen. 

Anonymkode: 6d787...b42

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk nettopp ut av VGS nå med 5,7 i snitt + 4 realfagspoeng.

Ja, jeg har jobbet jevnt med skolen og hatt slike karakterer siden ungdomsskolen. Det betyr ikke at jeg sitter inne og leser hele dagen. Er glad i en god fest og å henge med venner, trener så godt som hver dag og har jobbet som ekstrahjelp et par dager i uka nå på VG3. Nytter ikke å bare være skoleflink, er ikke kjekt hvis en ikke har et liv utenom. Hjelper mye å være god på sosiale ting når det kommer til å snakke mye i timene, bli likt av lærerne osv. Har hendt jeg har gått opp en karakter i et fag fordi jeg snakker så å si hver time, og "stiller så gode spørsmål", for å siterer læreren. 

Det handler også om å kjenne til hvilke studieteknikker som fungerer best for en selv; kvalitet fremfor kvantitet. Er selv heldig med å huske ting fort, noterer jeg på papir fester det seg og blir de.

Har alltid hatt den holdingen at jeg skal ha 6er, det er jo det som er det beste. Og når jeg vet at jeg kan få det til ville jeg fått utrolig dårlig samvittighet om jeg sa meg fornøyd med 4ere og gikk glipp av drømmestudiet!

Som mange her har sagt før hjelper det mye at foreldrene er smarte og interesserte i hva en gjør på skolen. Helt klart god hjelp med en far som forstår hva vi gjorde i fysikk 2 og som faktisk syntes det var interessant å hjelpe med å regne oppgaver. Blir jo også påvirket til å lese mye, og snakke om mangt og meget vitenskapelig ved middagsbordet. 

 

Endret av Grønn te
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jegskulleønskeat
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke uvanlig. Ja i dette faget er det ingen som får 6. Sier læren. Sån er det bare.

Anonymkode: f4bf1...0c4

Hvorfor det? Går det inn an å få 6 i p-matte? Jeg fikk 6-er i 2P. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vil si det har mye å si på læreren. Både hvordan han/hun velger å vurdere eleven det gleder i faget, og for flere (selv om det ikke skal være sånn) forholdet mellom elev og lærer. Har selv opplevd å få en standpunktkarakter hevet fra 4 til 5 etter en ræva prøve-eksamen fordi jeg sa ja til å ta en kjapp fagsamtale for å se om jeg kunne heve den. Har også opplevd å bli trukket fra 5 til 4 fordi en 6er jeg hadde fått ikke var tellende i det hele tatt fordi prøven var for lett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6ere handler ofte om at du viser forståelse, ikke bare pugger generisk fakta. Men man blir egentlig aldri lært hvordan man skal lære å forstå noe i den norske skolen, man blir bare opplært til å pugge. Derfor er det ofte flaks og tilfeldighet hvilke elever som har funnet ut hvordan de skal forstå, eller hvordan de skal gi inntrykk av at de har forstått

Jeg var flink å pugge på skolen, men var ikke før ut i 20-årene at jeg tilfeldigvis begynte å lære meg selv hvordan jeg skulle forstå og sette det jeg leste i en større sammenheng. Og nå forstår jeg alt jeg leser på en helt annen, bredere og mer nyansert måte

Anonymkode: f1689...36f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

De har god korttidshukommelse- de pugger og husker nesten ordrett det de har lest. Derfor får de alt rett. Det som er baksiden er at de ofte ikke lærer noe, de fører bare opp tall og bokstaver uten å alltid forstå meningen med svarene sine. Det er en stor snakkis i lærermiljøet, at det er et ødelagt system. Selv husker jeg de flinkeste på ungdomsskolen, de var gjerne lavmælte og hadde få meninger, og kunne som regel ikke svare læreren på spontane kunnskapsspørsmål. Men de pugget hele uken før en prøve og fikk 6ere. 

Det finnes selvfølgelig unntak, folk som rett og slett bare er vidunderbarn med både logisk og sosial intelligens.

Anonymkode: 0e68f...8a9

Du får neppe 6 ere i mange fag uten å vise forståelse for stoffet. Det holder ikke å bare repetere. R2 matte er nok ett fag det ikke er så lett å huske ordrett:-)

Jevn jobbing, kombinert med godt utgangspunkt er nok en forutsetning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Min eldste får en femmer og resten seksere å vitnemålet om noen dager. Han jobber ikke veldig mye med skolearbeid. Tipper at han bruker maks 30 minutter daglig på lekser(og da må han pushes og trues mildt for å få ut fingeren...), og så hender det at han må ta helgen i bruk når de har store innleveringer. Han har høy IQ og utrolig lett for å ta til seg kunnskap. God hukommelse har han også. Nesteldste jobber mer strukturert og bruker tredobbelt så mye tid på lekser men når likevel ikke opp til eldstemanns nivå karaktermessig. Det virker for meg som det er store forskjeller på toppelevene. Noen er bare født med evner utenom det vanlig og seiler lett gjennom skolen, mens andre virkelig må legge ned en stor innsats for å gjøre det bra. Det er nok flest av de sistnevnte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, hind said:

Min eldste får en femmer og resten seksere å vitnemålet om noen dager. Han jobber ikke veldig mye med skolearbeid. Tipper at han bruker maks 30 minutter daglig på lekser(og da må han pushes og trues mildt for å få ut fingeren...), og så hender det at han må ta helgen i bruk når de har store innleveringer. Han har høy IQ og utrolig lett for å ta til seg kunnskap. God hukommelse har han også. Nesteldste jobber mer strukturert og bruker tredobbelt så mye tid på lekser men når likevel ikke opp til eldstemanns nivå karaktermessig. Det virker for meg som det er store forskjeller på toppelevene. Noen er bare født med evner utenom det vanlig og seiler lett gjennom skolen, mens andre virkelig må legge ned en stor innsats for å gjøre det bra. Det er nok flest av de sistnevnte.

Kan også være at eldstemann er flinkere til å følge med i timene og bruker tiden mer effektivt generelt.  

Anonymkode: 6d787...b42

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt sett er det tre ting som skal slå til for at en skal komme seg dit at en står på femmere og seksere:

1: Begavelse. Det er ikke til å komme forbi at man må ha med seg en viss bagasje fra fødselen av for å nå opp. 
2: Arbeid. Det grunnlaget naturen har gitt, kommer godt med, men grunnlaget må foredles, og det må man gjøre sjøl. Arbeidet deler seg i to retninger: for det første må det arbeides nok, og for det andre må det arbeides rett. Det var, og jeg tør vedde på at det fremdeles er, slik at de som gikk/ går ut med gode karakterer bruker mer tid på skolearbeidet enn de som fikk/ får dårligere karakterer. Men ikke bare det: man kommer ikke langt hvis det fokuseres feil. Som i idiotveldet: "det faget kan du jo, konsentrer deg om det du ikke får til, gutten min." Så det må arbeides rett også, ikke bare mye.
3: Flaks. Dessverre er det slik at noen kommer ut for lærere som ikke evner å se at de har en spesiell begavelse foran seg, som er for opptatt av å få med seg de siste, eller som ikke engasjerer seg i de mest begavede elevene - de klarer seg jo sjøl.Men det er jo lærere. Eleven skal jo også befinne seg i et miljø der det ansees for å ha verdi å være dyktig på skolen. Det har ikke forandret seg på 25-30 år at "du som er så skoleflink, nei..." særlig gutter. Skoleflinke gutter som ikke kan arbeide og som er veike (fysisk). Alt i alt er det mange måter å ødelegge for et ungt menneske på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt dårlige karakterer på skolen. Dette endret seg når etter lang venting endelig kunne komme inn på påbygg og begynne jobben mot drømmen som sykepleier. Det året var det bare skole, skolearbeid og god søvn som stod på planen min. Jeg la ned vanvittig mye tid og energi. Dette betalte seg med en 5'er og resten 6'ere.

Anonymkode: 9c6b0...c25

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...