Når tillitten brytes

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har et ganske turbolent forhold av diverse årsaker. Vi har gjort det slutt et par ganger, men har alltid ordnet opp og ting har vært fint igjen til neste runde. Vi hadde en ny runde denne uken, hvor jeg var fast bestemt på at denne gangen er det virkelig over. Begynte å se etter leilighet og bodde hos venner et par dager. Den ene dagen skulle jeg hjem å hente noe fordi han skulle være ute. Vi kom hjem samtidig, og snakket i 5 timer. 

Jeg er enda ikke sikker på hvordan ting blir, men vi bor under samme tak hvertfall. Under samtalen vår kom det frem at samboeren har gjemt under penger i 6 mnd, i tillfelle han en dag skulle stå på bar bakke og måtte finne en ny plass til seg og sin datter. Han har tilsammen gjemt unna ca 10 000,- mens jeg har brukt mine feriepenger på felles regninger og jeg har jobbet ekstra for å få ting til å gå rundt fordi han ikke har hatt penger. Han sier at "du må skjønne hvorfor jeg har gjort det. Det har tært meg innvendig, og jeg har hatt så dårlig samvittighet ovenfor deg og barna. Men sånn som det har vært det siste året, har du ikke gitt meg noe valg" 

Jeg kjenner at dette er et så stort tillitt brudd, at jeg sliter skikkelig med å komme over det. Er det mulig å sette en strek, og jobbe seg fordi det? Noen som har erfaring?

Anonymkode: 1ef7d...e26

[AnonymBruker]

Sparer du ikke noe til deg selv i det hele tatt? 

For meg er det viktige her om dere har like økonomi. Har han mindre penger enn deg i mnd i lønn osv.

Her hos oss har samboer mulighet til å spare mye mer enn jeg kan, han har dobbelt av min lønn og har til enhver tid mye mer penger mellom hendene. Om han sparer dem eller ikke vet jeg ikke.

Vi betaler inn til regninger etter evne og han tar den tyngste børen der. Selv har jeg ikke klart å spare mye, men sparer på en felles konto til vedlikehold og slikt. 

10 000 på et halvt år er ikke mye. Og jeg kjenner jeg blir helt matt av å lese at folk ikke har en liten buffer en gang. Kan forstå at du synes det er et svik hvis du heller ikke klarer å legge vekk penger og har brukt dine, mens han har spart sine og sagt han ikke har penger.
Men dere bør seriøst begge to begynner å spare litt, om det ikke er mer enn noen hundrelapper i mnd så er det bedre enn ingenting.

Jeg hadde hatt litt panikk hvis jeg ikke hadde noen få kroner på sparekonto, så jeg forstår ham jo godt. Hvis mannen sitter igjen med 10 000 etter et brudd og har et barn å ta vare på så burde han for lengst ha lagt vekk noen penger. Men det bør være noe dere snakker om, jeg er enig med deg der.
 

Anonymkode: fcd0b...e96

[AnonymBruker]

Nei det har jeg ikke mulighet til. Vi har 4 barn til sammen, og min lønning holder akkuratt til min del av fellesutgifter + egne regninger. Det jeg evt hadde kunnet spare, har blitt brukt på felles ting, fordi han ikke har hatt penger selv. Og nå viser det seg at joda, han har hatt mulighet til å bidra mer økonomisk. Han har bare valgt å ikke gjøre det, han har valgt å gjemme unna penger. Vi tjener ca det samme. 

Anonymkode: 1ef7d...e26

[AnonymBruker]

Det er snakk om 10 000 kr, ikke 100 000.............

Anonymkode: 280a5...885