Gå til innhold

Er jeg for streng som mor eller er dette greit?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Men man må ikke være være slem heller..  rose når det er noe bra. Være med på håndball, være i aktivitet, er også veldig viktig. Men du er mammaen hennes.. Så om hun hater deg iblant som fy, så kan du nesten klappe deg på skulderen..for det er endel av rollen som mamma. Alt for mange er venner med de små barna sine.. når de blir eldre så er det noe som kan forandre seg.

Anonymkode: ba975...aad

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Sisti

Løsningen når noen har det vanskelig er IKKE å trekke seg unna og forlate dem. Helt ærlig, ts, syns du virkelig det høres lurt ut? Hvis ja er jeg enig i at du bør gå på kurs. 

Elsk hverandre mest når dere fortjener det minst, er det noe som heter. Det er det mye sannhet i. 

Får hun positiv oppmerksomhet fra deg, eller er det bare misnøye du viser? Er dere i en ond sirkel? Hva gjør du for at hun skal tørre å åpne seg for deg? Hvordan skal hun stole på deg? 

Du er den voksne. Du skal lede. Det ansvaret må du ta, og det innebærer ikke, aldri, noensinne, å stikke av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange gode råd.

Her må du gi kjærlighet. Konsekvenser av uønsket adferd må aldri være mindre kjærlighet. Da vil du nok miste henne helt. Dra på skjermfri ferie sammen og prøv å knytte nye bånd og et mer positivt og konstruktivt forhold dere imellom.

Ta ti dype åndedrag, sett deg ned med henne og åpne opp for at hun skal fortelle deg hva det er. Gjør dette så mange ganger det trengs for å få henne til å åpne seg. Gi henne kjærlighet, omtanke og ro.

Skap trygge rammer og vær mottagelig for det hun forteller deg. Ikke døm det, ikke slå ned på det eller bagatelliser det hun sier. Hold deg rolig og åpen. Svar fornuftig og si hva du føler om det hun sier. Svelg stoltheten din hvis hun sier at dette er pga deg. Hør hva hun sier, alt hun har å si. Si at du vil forandre ting og spør hva hun ønsker.

Det samme gjelder hvis hun f.eks. sier noe som er alvorlig. F.eks. mobbing på skolen eller at hun blir presset av noen til å gjøre ting hun ikke vil via SoMe. Ikke bli hysterisk og si at du skal snakke med foreldrene til barn(a/et) som eventuelt mobber. Ikke far opp og si at du må politianmelde den som presser via SoMe. Ta det rolig og hør hva hun har å si. Fortell hva du ønsker å gjøre for å hjelpe henne, hva som må skje videre.

La henne få litt tid på å fordøye det som vil skje hvis du må ta dette videre. Men du som voksen  vet best hva som må skje, og forklar henne hvorfor det må bli sånn. Selv om hun er redd må man politianmelde overgripere fra SoMe f.eks. Hun tror selvfølgelig på det hvis overgriperen sier han skal drepe henne eller deg hvis hun forteller om hva som er på gang. 

Drar eksemplene mine langt her, men du sier jenta har mobil. Dette kan være en konsekvens av det. 

Endret av Mippi
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde avlyst ferien for begge med begrunnelsen at de pengene må brukes til ny PC. Telefonen får ikke tas med på skolen, og skal slås av etter et bestemt tidspunkt om kvelden. Du passer på den om natta.

Og så ville jeg ha prøvd å finne ut hva som plager jenta.

Anonymkode: 4c9b3...384

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.6.2018 den 23.43, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge er det til ferien? Vil hun skjønne at det er derfor hun må bli hjemme? Og det å være med besteforeldre er vel ikke akkurat straff.  Skal hun gå rundt med dårlig samvittighet hele tiden hun er der, og besteforeldrene finner på noe moro med henne? 

Jeg ville funnet en annen straff. Feks at du tok penger av henne, eller at hun må jobbe i huset eller ute for å tjene en viss sum som dekker knust data. (Symbolsk sum kanskje ) 

 

Anonymkode: 76088...945

Anonymkode: 32504...3a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ordentlig forbanna på dattera mi da jeg skrev HI, har roet meg ned nå. Til dere som lurer, jeg har innsett at å la henne være her alene med besteforeldre, er ingen god ide. Grunnen til at jeg ville avlyse var for ar hun skulle skjønne verdien av penger, PCen hun knuste kostet 13000kr, og er dyr å erstatte. 

Hun har roet seg ned og bedt om unnskyldning og sa at hun ville gjøre alt for å være med på reisen. Vet at hun har gledet seg mye til denne ferien og ser frem til å reise sammen med meg. 

Jeg har ikke bestemt meg foe hvilke konsenkvenser dette skal ha for henne enda, har dere tips? Hun har litt sparepenger, men vil ikke ta av disse og kjøpe ny PC. Dette er penger som besteforeldre har gitt henne og skal gå til boligkjøp eller studier når hun blir voksen.  

 

Anonymkode: 32504...3a8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg ville tatt en prat med henne når ingen av dere er sinte og når hun ikke forventer det. Sett fram litt å drikke og spise på og si at du vil snakke litt med henne. På denne måten blir det kanskje lettere å komme innpå henne. Vi mødre har jo ofte en tendens til å stå med hendene i midjen og snakke litt for høyt og litt for lenge når vi er sinte, da låser barna seg automatisk. 

Med andre ord litt omvendt psykologi.

Anonymkode: 60e38...6bd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.6.2018 den 23.56, SesameStreet skrev:

Hva slags ferie er det snakk om? Jeg tror du ender opp med å såre henne veldig om du drar på ferie uten henne og kan gjøre at dette eskalerer fra vondt til verre. Det er da virkelig ikke normal oppførsel fra en 9-åring. Hvorfor reagerer hun på denne måten? Jeg spør meg selv om hvordan forholdet mellom dere er? Vil du beskrive det som akseptabelt? Det høres ut som om det er mye krangling og negativ stemning hjemme hos dere. Kan jo være at dere trenger den ferien for å snakke litt sammen og ha det fint, bryte den sirkelen som det høres ut som om dere sitter fast i. 

Det er en sydentur på 2 uker. Vi har hatt et veldig greit forhold, men ting har blitt litt komplisert etter skilsmissen. 

Anonymkode: 32504...3a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BearMama
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ordentlig forbanna på dattera mi da jeg skrev HI, har roet meg ned nå. Til dere som lurer, jeg har innsett at å la henne være her alene med besteforeldre, er ingen god ide. Grunnen til at jeg ville avlyse var for ar hun skulle skjønne verdien av penger, PCen hun knuste kostet 13000kr, og er dyr å erstatte. 

Hun har roet seg ned og bedt om unnskyldning og sa at hun ville gjøre alt for å være med på reisen. Vet at hun har gledet seg mye til denne ferien og ser frem til å reise sammen med meg. 

Jeg har ikke bestemt meg foe hvilke konsenkvenser dette skal ha for henne enda, har dere tips? Hun har litt sparepenger, men vil ikke ta av disse og kjøpe ny PC. Dette er penger som besteforeldre har gitt henne og skal gå til boligkjøp eller studier når hun blir voksen.  

 

Anonymkode: 32504...3a8

Du tar av lommepengene hennes og du drar inn mobilen på skolen og kvelden. 

Og så må du komme til bunns i oppførselen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest BearMama
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er en sydentur på 2 uker. Vi har hatt et veldig greit forhold, men ting har blitt litt komplisert etter skilsmissen. 

Anonymkode: 32504...3a8

Ah.

Det åpner jo opp grunn til endret oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke vil bruke av sparepengene hennes, hva med aat hun får oppgaver hjemme som egentlig skulle gitt lommepanger, men nå går de til ny pc. Evt la noe gå til pc, noe til lommepenger. Trenger ikke strenghet over dette. Snakk rolig med henne og dere avtaler hva hun skal gjøre og hvor mye det utgjør. Her vil du også få anledning til å gi henne positiv oppmerksomhet når hun utfører jobbene.

Anonymkode: 75963...191

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er en sydentur på 2 uker. Vi har hatt et veldig greit forhold, men ting har blitt litt komplisert etter skilsmissen. 

Anonymkode: 32504...3a8

Bare nei, nei, nei. Ikke avlys og dra alene. Du kommer til å dytte henne fra deg og skape splid mellom dere som du kanskje aldri kan reparere igjen, spesielt om dette er en reaksjon på skilsmissen. Det er rett og slett ondskapsfullt å avlyse ferien og dra alene. 

Endret av SesameStreet
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17.6.2018 den 0.30, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har en niåring mobil? Jeg ville tatt den fra henne og sagt at hun ikke får den tilbake før hun har bevist at hun kan oppføre seg ordentlig i f.eks to mnd. 

Anonymkode: ea6d6...f02

 

På 17.6.2018 den 0.45, Emmelise skrev:

Jeg forstår heller ikke hva en 9åring skal med mobil.

Det er ganske ekstremt at man brått ødelegger en pc og tramper på den i sinne for å passe på den blir ødelagt.
Jeg ville nok umiddelbart mistenke at et eller annet er horribelt galt og første steg burde være å finne ut av hva det er.

Men samtidig, så vil jeg nok si at ferien burde være kansellert for dere begge. Uavhengig om hun opplever noe som vanskelig eller har problemer, det finnes sjeldent en sterkere følelse av å føle seg mindreverdig og uønsket som å bli "dumpet" hos sine besteforeldre mens mor koser seg på ferie. 

 

På 17.6.2018 den 8.46, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke reist på ferie uten henne, men hun måtte betalt for ny pc ved jobbing og null ukepenger. 

Dessuten virker det som hun har et avhengighetsforhold til telefonen sin, derfor ville jeg laget en regel om at hun må levere fra seg telefonen hver kveld, og siden det er et problem at hun bruker den på skolen ville hun ikke fått den med seg der heller. Dessuten er det viktig at du går foran som et godt eksempel, så dersom du bruker telefonen din mye selv, bør du redusere dette. 

Hva med å gjøre ferieturen mobil-fri for begge to? 

Anonymkode: c9786...07f

 

På 17.6.2018 den 8.50, Gjest Selfie skrev:

Jeg ville ikke droppet ferien, men den ferien hadde blitt skjermfri. Ingen mobil eller ipad på verken voksne eller barn. 

 

På 17.6.2018 den 16.30, AnonymBruker skrev:

Du tok mobilen. Men har du gått gjennom og lest alt der- mange barn dessverre er mye eklere disse dager fordi de har SoMe, snap og alt annet dritt til å mobbe barn med - jeg ville ha gått gjennom hele telefonen for å se om det ligger noe der som kan være årsaken. Ellers så trenger denne jente noen å se og høre på henne. Denne alderen der er utrolig vanskelig, spesielt nå. 

Anonymkode: a0149...67f

 

På 17.6.2018 den 16.39, AnonymBruker skrev:

Du trenger en mann i huset. Hun har tydeligvis ikke nok respekt for deg..  vis litt handling da. Hvorfor får hun mobilen tilbake med slik holdning.. hva skal en 9år med mobil? Hun må kjenne at det blir skikkelig konsekvenser.. og du er dårlig på ting. Jeg spør deg.. Hvorfor har hun med mobil på skolen?? Hvorfor? Har hun Facebook, Snap? Litt det ut om det er oppførselen hun viser deg.

Anonymkode: ba975...aad

Hun har en mobiltelefon hovedsakelig for at jeg skal vite hvor hun er og at det skal være lettere fir henne å gi beskjed til meg. Hun må ringe meg for å spørre om lov til å bli med / ta med venner hjem fra skolen. Det er veldig vanlig at barn blir med hverandre hjem og jeg liker å vite hvem hun blir med og kunne gi beskjed om når hun må hjem. Jeg er normalt på jobb når hun slutter på skolen. Hun går også til og fra skolen, skoleveien er rundt 1,5 km lang, hver vei. Så det er greit med mobil. Alle i klassen hennes har mobil, ikke at det er et argument for at hun skal ha det, men det sier noe om hvor vanlig det er. 

Hun har ikke Facebook, Instagram eller Snapchat. Jeg sjekker mobilen hennes ukentlig. 

De gangene hun har brukt mobilen i skoletiden har jeg inndratt den en uke, og da har hun ikke fått lov til å bli med noen hjem etter skoletid, med mindre det er avtalt på forhånd. 

Jeg tar inn mobilen på kvelden nå, etter at jeg oppdaget at hun bruker den etter leggetid. 

Jeg kommer til å ha med meg mobilen min på ferie, da det er veldig praktisk i forhold til flybilletter, booking av hotell og god å ha i nødstilfeller. Men jeg kommer til å bruke den sjeldent, kun ved behov. Hun får bruke sin mobil i en time hver dag, ellers vil jeg ha den hos meg. 

Anonymkode: 32504...3a8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

 

 

 

Hun har en mobiltelefon hovedsakelig for at jeg skal vite hvor hun er og at det skal være lettere fir henne å gi beskjed til meg. Hun må ringe meg for å spørre om lov til å bli med / ta med venner hjem fra skolen. Det er veldig vanlig at barn blir med hverandre hjem og jeg liker å vite hvem hun blir med og kunne gi beskjed om når hun må hjem. Jeg er normalt på jobb når hun slutter på skolen. Hun går også til og fra skolen, skoleveien er rundt 1,5 km lang, hver vei. Så det er greit med mobil. Alle i klassen hennes har mobil, ikke at det er et argument for at hun skal ha det, men det sier noe om hvor vanlig det er. 

Hun har ikke Facebook, Instagram eller Snapchat. Jeg sjekker mobilen hennes ukentlig. 

De gangene hun har brukt mobilen i skoletiden har jeg inndratt den en uke, og da har hun ikke fått lov til å bli med noen hjem etter skoletid, med mindre det er avtalt på forhånd. 

Jeg tar inn mobilen på kvelden nå, etter at jeg oppdaget at hun bruker den etter leggetid. 

Jeg kommer til å ha med meg mobilen min på ferie, da det er veldig praktisk i forhold til flybilletter, booking av hotell og god å ha i nødstilfeller. Men jeg kommer til å bruke den sjeldent, kun ved behov. Hun får bruke sin mobil i en time hver dag, ellers vil jeg ha den hos meg. 

Anonymkode: 32504...3a8

Dette synes jeg høres veldig fornuftig ut. En ferie kan være med å gjøre forholdet mellom dere bedre. 

Av erfaring vet jeg at en skilsmisse kan medføre adferdsendringer hos barn, ikke usannsynlig at det kan være noe av årsaken til at ei grei jente plutselig blir vanskelig og frekk. Kanskje du klarer å få en skikkelig prat med henne om det? Støtter forslag ovenfor om å ta en slik samtale i en setting hvor du vet dere har fine samtaler; i bilen, på tur, på sengekanten. 

Ønsker dere lykke til 😊

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17.6.2018 den 0.54, AnonymBruker skrev:

Jenta di har noe som plager henne. 9 åringen her hadde en vanskelig periode, hun var veldig amper og gråt "uten grunn", sta og oppfarende. Det tok tid å nå inn og gå henne til å fortelle meg hva det var..

anbefaler deg å trå varsomt og holde deg rolig, si heller at hun kan ta seg 10 min på rommet og at du banker på døra etter det så er hun forberedt, sett deg ned sammen med henne og fortell gjerne at du også har vært 9 år, gi henne en god klem og si du er glad i henne uansett hva hun sier eller gjør men at det virkelig ikke er greit å la sinnet gå utover andre på denne måten.. da er det bedre å smelle med ei dør eller trampe.. 

En kveld jenta mi skulle legge seg så satte jeg meg ned ved siden av sengen hennes, slukker lyset og holdt henne i hånden og sa hun kunne fortelle meg alt uansett hva det skulle være og det ofte er lettere å si/fortelle noe når man sitter i mørket.. mammaer kan man trygt fortelle til og stole på!

Hos mi viste det seg at det var utestenging og mobbing i det stille som plaget henne.. hun var bekymret. Og i ettertid har vi ofte samtaler slik, om vanskelige ting som enten er pinlige eller rare...

Gi kjærlighet ved motgang.

Anonymkode: 6df2c...122

 

På 17.6.2018 den 1.12, SS skrev:

Du har fått mange gode svar. Det er viktig å være konsekvent, men enda viktigere å bygge på alt som er positivt. Hadde inndratt mobilen hennes, og kanskje også tatt vekk andre goder en periode. Men først og fremst hadde jeg prøvd å.trenge gjennom skjoldet hennes. Sannsynligvis er det noe som plager henne, sjelden barn forandrer seg så mye uten at noe har skjedd.

 

På 17.6.2018 den 2.06, Lucky_Jack skrev:

Det første som slår meg er at dere trenger hjelp. Dette er ikke normal oppførsel av en 9 åring.  Jeg ville tatt kontakt med BUP i der dere bor, og sett om de kunne hjulpet dere litt.  Det kan være en "bagatell" som hun går bærer på, som kanskje hun vil fortelle til noen utenforstående.  Slik at dere kunne fått et bedre liv begge to.   Og selvfølgelig bør slik oppførsel få konsekvenser, men å la henne være igjen hos besteforeldre mens du er på ferie er vel mer straff for besteforeldrene enn henne. 

 

På 17.6.2018 den 7.24, AnonymBruker skrev:

Godt mulig at hun ikke liker læreren, klassen og skolen som institusjon. I tillegg kan det godt være mulig at noen i skolen, lærer og/eller barn er ekle med din datter.

Det sitter nok langt inne å fortelle dette.

Anonymkode: 51065...768

 

På 17.6.2018 den 7.42, AnonymBruker skrev:

Å plassere henne hos besteforeldrene og reise på ferie alene tror jeg ikke er så lurt siden det kan føre til enda større problemer senere. Ville også sørget for at hun skjønner at det er handlingene hennes som ikke er akseptable og ikke henne som person som "straffes". At det ikke er hun som er dårlig, men det hun gjorde med dataen. Skam vs skyld hvis du skjønner. Det høres ut som det er noe som plager henne og prøv å få til en prat med henne hvor du viser at du er der for henne uansett hva som eventuelt måtte plage henne.

Anonymkode: e7be4...dab

 

På 17.6.2018 den 9.15, Minlillesky skrev:

Ta fra henne telefonen et par uker. Alt kontakt med venner/planlegging av treff osv skal foregå gjennom din telefon under oppsyn de ukene. Ukelønnen skal gå til ny pc til deg, og hvis hun har sparepenger, skal de og gå til din nye pc. Dagene skal bestå av skole, hjem, lekser og samtaler, være hjemme..Gi tilbake telefonen når hun forstår alvoret og du ser endring. Telefonen skal ikke bli med inn på soverommet om kvelden. Så enkelt er det faktisk!

Og du og henne må ta en alvorsprat sammen uten telefoner i nærheten osv. Kanskje hun trenger litt mamma tid? Bare hun og mamma sammen? Har hun det bra på skolen? Går det bra i vennegjengen? Har hun vanskelig for å fortelle deg om ting, og tar det ut på sinne i stedet? Trenger hun å prate med noen andre enn mamma? Kanskje helsesøster? Er hun avhengig av telefonen? Er det noe på nett(som har skjedd) som gjør henne ukomfortabel?

 

På 17.6.2018 den 13.03, AnonymBruker skrev:

Hvis du skal avlyse ferien bør du ikke dra selv heller. Ikke skyv problemet over på besteforeldrene bare fordi du absolutt må ha ferie. Jeg syns konsekvensene du bruker med å inndra mobil og lommepenger er helt riktig, men det virker som barnet ditt har problemer med temperamentet. Det er ikke normalt at en 9-åring knuser en pc for å være slem. Har dere snakket med BUP eller liknende?

Anonymkode: 065d6...ab8

 

På 17.6.2018 den 13.23, MorTil2 skrev:

Når jeg leser innlegget ditt, tenker jeg : Det er noe som plager denne jenten. Finn ut av det !!

Har hun det greit på skolen ? Venner som hun kan være med både i skoletiden og fritid ? Har det skjedd noe i privatlivet - skilsmisse, dødsfall, nytt barn ? Har dere kommet inn i en ond sirkel - dårlig oppførsel gir oppmerksomhet ? Ergo , mer dårlig oppførsel ? 

Om dette hadde vært mitt barn, ville jeg vært veldig bekymret og gjort alt for å finne ut når og hvorfor denne endringen skjedde. Søk hjelp hos skolen, PPT, helsesøster. Det du selv mener er en bagatell, kan ha betydd så mye for henne at det har skapt sinne og frustrasjon som hun trenger å få snakket om og bearbeidet. 

Og ikke reis fra henne !! Har hun det vanskelig, er det siste hun trenger at du sier "Jeg orker deg ikke mer". Husk at det er oppførselen hennes det er noe galt med, ikke barnet. 

 

På 17.6.2018 den 16.43, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker også at her er det noe som plager henne. Sett deg ned med henne en dag og si at du legger merke til at det er noe som plager henne, fordi hun bruker telefonen uten lov, svarer frekt, og ødela datamaskinen. Si at det må bli konsekvenser for ting når hun ikke følger regler, men at du kan hjelpe henne med å få det bedre hvis hun forteller hva det er. Spør gjerne om helt konkrete ting: Er du sintere nå enn du var før? Er det noen på skolen som er slemme mot deg? Har mamma/pappa gjort noe du ble sint for? Er du sint på skolen? Er du sint på deg selv? 

Spør henne så hva hun selv tenker hun kan gjøre for at ting skal bli bedre. Du burde også komme med forslag. Legg en plan, ha et mål. Ha samtaler med jevne mellomrom der dere prater om hvordan det går. 

Bryter hun regler igjen, så ta deg tid til å snakke om det, rolig. Minn henne på samtalen dere hadde, og at der minte du henne på at regelbrudd får konsekvenser. Så må du få henne til å si hva hun skal gjøre neste gang (for eksempel ikke bruke mobilen på skolen). Si til henne at hun må vise at hun forstår reglene. Du kan godt gi henne ros og en liten belønning, bare noe helt enkelt som en is, om hun klarer å vise at hun har forstått.

Om det er sånn at hun har et problem, så hjelp henne med det. Er det noen som er slemme mot henne, så snakk med lærer/foreldre. Er skolen vanskelig, så snakk med lærer... Mulig hun sliter med noe annet? Som noe psykisk, og vanskelig for henne å sette ord på konkret. Da ville jeg snakket med helsesøster/bup/ppt. Uansett er det viktig at jenta opplever å bli sett av deg, og opplever mestring. Tilbringer dere mye tid sammen? Hvordan er det i hverdagen?

Anonymkode: c62fb...d19

 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde avlyst ferien for begge med begrunnelsen at de pengene må brukes til ny PC. Telefonen får ikke tas med på skolen, og skal slås av etter et bestemt tidspunkt om kvelden. Du passer på den om natta.

Og så ville jeg ha prøvd å finne ut hva som plager jenta.

Anonymkode: 4c9b3...384

Jeg og faren hennes gikk ifra hverandre for litt over ett år siden. Han hadde truffet en annen og valgte å flytte sammen med henne, bor må 2 timer unna oss, dattera mi ser han to helger i måneden. Jeg prøvde å gjøre det hele så smertefritt for henne som mulig, men det er ikke lett. Prøvde å få til mer samvær med far, ønsket annenhver uke, 50-50 ordning, men han ville ikke. Og det er ikke mulig å gjennomføre på grunn av flyttingen. Datter har fortalt meg at hun følger seg oversett og lite sett når hun er hos far, han er mest opptatt av sin mye familie. Hun gikk fra å forgude faren sin til å grue seg til hver gang hun skal være hos han. 

 

I tillegg til dette har det vært store omveltninger i livet hennes. Vi (hun og jeg) flyttet fra et stort hus til et lite rekkehus, det var alt jeg hadde råd til i samme skolekrets. Ønsket ikke at hun skulle bytte skole. Inntekten er halvert, selvom far betaler barnebidrag, så vi har ikke råd til alt det vi gjorde før, som f.eks reise på ferie 2-3 ganger i året, hytteturer etc. Vi lider ingen nød, og hun fortsetter med samme fritidsaktiviter, men tror hun merker vi har mindre å rutte med. Hun savner også pappaen sin veldig, dette er noe hun ikke klarer å sette ord på. 

På grunn av dette så snakker hun med helsesøster på skolen, lærerne kjenner også til situasjonen vår. Hun uttrykker alle vonde følelser med sinne og gråt, dette fører ofte til raserianfall. 

 

Anonymkode: 32504...3a8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er PAPPA? Han må jo kunne bidra med noe. Hvis dere er skilt - dette leser jeg nå. Da er det han som er den store stygge ulven. Det er hans ansvar at jenta hans har det vondt og utagerer. For en møkkamann. La de latsabbene av noen besteforeldre også bidra, de unndrar seg som regel alt ansvar.

Endret av A_nanas
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Nei ta henne med på ferie, er ikke bra om hun skulle bli mobbet for å ikke ha vært på en skikkelig ferie når hun er tilbake på skolen. Jenta trenger hjelp og faren må seriøst skjerpe seg . Familievern kontoret, Bupa, asap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg blir lei meg når jeg leser kommentarene og innlegget ditt TS. Selv om datteren din er over 10 år yngre enn meg så kan jeg kjenne igjen det hun føler. Mine foreldre har aldri vært sammen, men det har vært mange krangler og jeg har en mor som har totalt ignorert meg og valgt andre ting ovenfor samværet meg meg..

Siden jeg var liten har jeg følt meg mindreverdig og har vært mye sint og såret. Dette startet da jeg var ca 9 år gammel. Jeg var frekk på skolen og gjorde som jeg ville, og jeg utagerte hos min far. Det eneste jeg trengte var å bli sett og å få den kjærligheten jeg ikke fikk av mor.. 

Jeg kan se for meg at datteren din går igjennom et følelsesmessig kaos, for et barn er det vanskelig å håndtere vonde følelser man kanskje ikke vet hva er, eller kan sette ord på. Det er bra at du er konsekvent mot datteren din, men det er helt tydelig at hun sliter med seg selv nå! Har du vurdert å ta hun med på BUPA? (Mulig det heter noe annet i dag) Min far tok meg med dit når alt kaos med mor var, og det hjalp meg mye å prate med en barnepsykolog for å bli mer bevisst på følelser og bevisst på meg selv.

Håper du vurderer det sistnevnte jeg skrev, og lykke til! Kos dere på ferie :) 

Anonymkode: 6c73b...54d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17.6.2018 den 7.01, Jadzia skrev:

Jeg hadde gjort det enkelt. Ingen mobil på skolen eller på rommet etter sengetid. Da må den legges igjen i stua. Trekk i lommepenger for manglende husarbeider helt innafor. Og den dataen, skulle hun fått erstatte selv. Trekk i ukelønn, evnt tatt fra sparepenger. Å dra på ferie uten ungene synes jeg er drastisk. Jeg er tilhenger av at straffen henger sammen med det de gjør så langt det lar seg gjøre. Ellers må du jo få snakket med henne, kommet til bunns i ting. For å knuse en data sånn er ikke normalt selv for en trassen niåring. Hvor er pappaen i alt det her?

 

På 17.6.2018 den 7.25, AnonymBruker skrev:

Hvor i all verden gjemmer far seg? Kjøper bolle og brus til barnet?

Anonymkode: 51065...768

 

29 minutter siden, A_nanas skrev:

Hvor er PAPPA? Han må jo kunne bidra med noe. Hvis dere er skilt - dette leser jeg nå. Da er det han som er den store stygge ulven. Det er hans ansvar at jenta hans har det vondt og utagerer. For en møkkamann. La de latsabbene av noen besteforeldre også bidra, de unndrar seg som regel alt ansvar.

Flere som spør hvor far er oppi det hele. Han er mer eller mindre meldt seg helt ut. Vi er som sagt skilt og han bor et par timer unna, datteren min ser han to helger i måneden. Hun gruer seg til helgene hun er hos far, vi har snakket om det og hun sier det er fordi hun føler seg oversett og blir nedprioritert. Jeg snakker likevel positivt om far med henne og er opptatt av at hun fortsetter å treffe han, mest fordi jeg ønsker at hun skal ha en relasjon til far. Selvom det er slitsomt for meg å kjøre henne til og fra far annenhver helg. 

Jeg merker selv at far ikke tar ansvar for henne, hun har aldri vært på ferie med far siden skilsmissen, selvom far reiser 2-3 ganger i året. Også i sommer passer far på å reise de ukene hun er hos meg, i hans to uker skal de være hjemme. De helgene hun er hos far er hun hovedsakelig hjemme, de finner aldri på noe sammen, som f. eks kinotur, en tur i svømmehallen etc. Det er også jeg som følger opp henne med fotballtrening, legebesøk, skole og alt annet. 

Jeg har gitt opp å krangle med far om å ta henne med på ting og ta mer ansvar, det nytter en gang ikke å snakke med ham om felles regler. Jeg prøver heller å sørge for å reise med henne og gi henne fine opplevelser selv. Men føler meg veldig alene oppi alt dette, det er jammen ikke lett å være alene om alt. Det eneste far bidrar med er barnebidrag, jeg er sikker på at han ikke hadde truffet henne annenhver helg, hvis jeg ikke hadde kjørt henne til og fra. 

 

Anonymkode: 32504...3a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, A_nanas skrev:

Nei ta henne med på ferie, er ikke bra om hun skulle bli mobbet for å ikke ha vært på en skikkelig ferie når hun er tilbake på skolen. Jenta trenger hjelp og faren må seriøst skjerpe seg . Familievern kontoret, Bupa, asap

 

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, jeg blir lei meg når jeg leser kommentarene og innlegget ditt TS. Selv om datteren din er over 10 år yngre enn meg så kan jeg kjenne igjen det hun føler. Mine foreldre har aldri vært sammen, men det har vært mange krangler og jeg har en mor som har totalt ignorert meg og valgt andre ting ovenfor samværet meg meg..

Siden jeg var liten har jeg følt meg mindreverdig og har vært mye sint og såret. Dette startet da jeg var ca 9 år gammel. Jeg var frekk på skolen og gjorde som jeg ville, og jeg utagerte hos min far. Det eneste jeg trengte var å bli sett og å få den kjærligheten jeg ikke fikk av mor.. 

Jeg kan se for meg at datteren din går igjennom et følelsesmessig kaos, for et barn er det vanskelig å håndtere vonde følelser man kanskje ikke vet hva er, eller kan sette ord på. Det er bra at du er konsekvent mot datteren din, men det er helt tydelig at hun sliter med seg selv nå! Har du vurdert å ta hun med på BUPA? (Mulig det heter noe annet i dag) Min far tok meg med dit når alt kaos med mor var, og det hjalp meg mye å prate med en barnepsykolog for å bli mer bevisst på følelser og bevisst på meg selv.

Håper du vurderer det sistnevnte jeg skrev, og lykke til! Kos dere på ferie :) 

Anonymkode: 6c73b...54d

Hun får tett oppfølging av helsesøster på skolen og er henvist til BUP, skolen kjenner til situasjonen vår.

Anonymkode: 32504...3a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...