Ang å ha blitt misbrukt Sexuelt og voldtatt og følgene av det

[AnonymBruker]

Dette som jeg vil spørre om no er veldig personlig og intimt og i.o.m at behandleren min er mann så tørr jeg rett og slett ikke å ta det opp med han. Jeg håper noen kan svare meg og det koster meg litt å spørre her, for har aldri hatt noen jeg kan snakke med disse tingene om og vet ikke om noen som har vært gjennom det samme. 

Jeg har blitt misbrukt sexuelt i barndom, blitt voldtatt ikke bare 1, men 3 ganger ila livet. Som har resultert i noe annet enn hva jeg tror er vanlig. Jeg har en veldig «lyst» og kan være veldig flørtete av meg mot de jeg liker,  tiltrekker meg menn og sex i segselv er godt for meg. Jeg har alikevell stor angst for menn samtidig med dette. Jeg tror at det er det eneste de vil ha fra meg. Og jeg føler at det er det eneste jeg kan gi dem. Etter sex (foruten ett langt forhold jeg har vært i) så får jeg veldig angst etterpå. Jeg vil bare vekk, eller at de skal vekk. Dette ift menn jeg har datet, men hvis de drar så får jeg en gedigen klump i magen likevell. Jeg jobber med selvverdi og prøver å holde meg godt i skinnet for å finne ut hvordan jeg skal «fixe» megselv før jeg ev. begynner å date igjen. Det er som ett sår som ikke vil gro, som jeg må prøve å finne ut hvordan skal gro. 

Er det noen som har opplevd lignende og har lignende problemer ift det, som har klart å få ett ukomplisert forhold til sex og menn igjen?

Set er første gang jeg åpner meg om dette, så det er mulig jeg ikke har formulert problemet klart nok, men håper det er noen som har vært litt i samme sko som kan dele erfaring/gi tips? På forhånd, tusen takk 💛

Anonymkode: 3e2fa...e39

[AnonymBruker]

Først; en stor klem til deg  

Jeg har opplevd noe av det samme. Jeg ble misbrukt som liten og ble voldtatt to ganger som voksen. Jeg gikk også i terapi (klarte ikke å si noe jeg heller). Etter siste voldtekten kuttet jeg menn 100%. Jeg holdt meg langt unna byen, og satte piggene ut om noen flørtet med meg. For det var egentlig mer enn nok for meg, jeg og mine 200 sexpartnere. 

I 5 år holdt jeg meg for meg selv - eller borte fra intim kontakt med menn. Jeg var nok urimelig sinna og nesten mannehater i denne perioden. Jeg gikk mye på topptur (mestring og godt forhold til egen kropp). Så dro jeg alene på sydentur i 14 dager (mestring). 

Siste dagen på hotellet la resepsjonisten an på meg. Den gamle versjonen av meg hadde nok gitt etter og ligget med han. Men jeg takket høflig for komplimentene - og gikk! Da visste jeg at jeg var blitt frisk! Jeg ble faktisk superstolt av meg selv.

Kort tid etterpå møtte jeg han jeg skal gifte meg med. Jeg har det veldig bra, og alt som har skjedd er "borte". Sexen er også veldig bra. Rett og slett fordi nå kan jeg sette grenser. Og min mann er en sånn snill fyr som jeg ikke hadde "sett" når jeg var syk. 

Mitt råd er å ta en pause fra menn, fokuser på deg selv og gjør mest mulig av noe du mester., helst noe fysisk slik at kroppen din kan prestere noe annet enn å glede menn.  

For dette går bra til slutt TS, jeg lover! 

Anonymkode: bf30b...82c

[AnonymBruker]

Du beskriver (veldig godt) omtrent akkurat sånn som jeg selv har det... Et merkelig, ambivalent og ganske slitsomt forhold til sex, som har ødelagt et bra forhold for meg det siste året. Liker sex og kan gjerne ta initiativ til det, men sliter etterpå med oppogned følelser. Vil ikke ha ham vekk, men en enorm angst for at alt vi har blir borte, som i at han ville egentlig bare tømme seg. Det har slitt ham ut, for jeg får ikke til å endre det.

Jeg er dessverre veldig stuck i idéen om at menn kun ønsker ha sex med meg. Samtidig setter jeg stor pris på god sex, og tenker ikke på det som noe negativt i seg selv. Som deg er jeg også blitt voldtatt et par ganger, og blitt mye overtalt til sex mot min vilje. Du peker på en sammenheng jeg ikke helt har turt å tenke selv. 

Dessverre har jeg ikke noen råd, er helt fanget i det selv. Men ble litt lettet på en måte, at det finnes andre som har det ganske likt. 

Anonymkode: b2e53...8d0

[Gjest Bøff Eløff]

Dette er veldig vanlig og absolutt noe du kan snakke med behandleren din om.

Endret 16. juni 2018 av Bøff Eløff

[Miamaia83]

Det første du bør gjøre er å skifte behandler og få en kvinnelig en om du ikke klarer å ta det opp med han du har nå pga han er mann. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Først; en stor klem til deg  

Jeg har opplevd noe av det samme. Jeg ble misbrukt som liten og ble voldtatt to ganger som voksen. Jeg gikk også i terapi (klarte ikke å si noe jeg heller). Etter siste voldtekten kuttet jeg menn 100%. Jeg holdt meg langt unna byen, og satte piggene ut om noen flørtet med meg. For det var egentlig mer enn nok for meg, jeg og mine 200 sexpartnere. 

I 5 år holdt jeg meg for meg selv - eller borte fra intim kontakt med menn. Jeg var nok urimelig sinna og nesten mannehater i denne perioden. Jeg gikk mye på topptur (mestring og godt forhold til egen kropp). Så dro jeg alene på sydentur i 14 dager (mestring). 

Siste dagen på hotellet la resepsjonisten an på meg. Den gamle versjonen av meg hadde nok gitt etter og ligget med han. Men jeg takket høflig for komplimentene - og gikk! Da visste jeg at jeg var blitt frisk! Jeg ble faktisk superstolt av meg selv.

Kort tid etterpå møtte jeg han jeg skal gifte meg med. Jeg har det veldig bra, og alt som har skjedd er "borte". Sexen er også veldig bra. Rett og slett fordi nå kan jeg sette grenser. Og min mann er en sånn snill fyr som jeg ikke hadde "sett" når jeg var syk. 

Mitt råd er å ta en pause fra menn, fokuser på deg selv og gjør mest mulig av noe du mester., helst noe fysisk slik at kroppen din kan prestere noe annet enn å glede menn.  

For dette går bra til slutt TS, jeg lover! 

Anonymkode: bf30b...82c

Takk 💛Stor klem til deg òg 💛

Tusen takk for at du deler. Fryktet av en eller annen grunn at det skulle komme noen slemme kommentarer og at det skulle bli bagatellisert. Angret skikkelig akkurat i det jeg postet innlegget. Så kommer du med dette svaret her..det gjør veldig inntrykk, kjenner meg sånn igjen og det er spot on. Som sakt, jeg har aldri snakket om dette til noen før og det betyr mye for meg at du deler dette, tusen takk.

Hvis jeg kan spørre, hva gjorde du når du var på topptur og mestring i praksis? (Foruten om sydenturen) Og jeg må si jeg er imponert. 5 år + 2 uker i syden, da har du virkelig jobbet hardt for det  sexen er jo som en slags rus, så til sammenligning kan syden bli som en spritsjappe med gratis alkohol for alkoholikere.  

Fikk du mildere syn på menn de 5 årene? Jeg kjenner meg igjen i «man- hater» jeg skulle ønske det kom frem sinne slik det gjorde hos deg, men hos meg er det mer mistenksom ift de, grenser til paranoia. Fikk du mildere syn på menn ila de 5 årene, eller hva skjedde med deg ila den tiden? 

Jeg holder meg langt unna menn, sluttet å date osv. og vil ikke treffe de jeg har datet før, men har en som er litt utfordrende på jobben. Han er virkelig en utfordring. Vi kan aldri bli ett par eller noe sånt for han er ganske mye yngre enn meg, så han er kun en utfordring. Vi har veldig god tone og flørter endel for vi har veldig god kjemi, men kanskje han skal være en prøvelse som jeg skal lære noe utav. Prøver å se det slik hvertfall.

Du har virkelig gjort en god jobb med degselv, det må jeg si.Det at du har truffet en mann no som er snill med deg og som du klarer å sette grenser for sier alt om det.  Og jeg skjønner så godt hva du mener når du sier det er en du ikke hadde «sett» når du var syk. Veldig motiverende lesing, jeg føler meg ikke så alene mer om det, og hvordan du har klart å gjøre noe med det, gir så mening  

 

Anonymkode: 3e2fa...e39

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du beskriver (veldig godt) omtrent akkurat sånn som jeg selv har det... Et merkelig, ambivalent og ganske slitsomt forhold til sex, som har ødelagt et bra forhold for meg det siste året. Liker sex og kan gjerne ta initiativ til det, men sliter etterpå med oppogned følelser. Vil ikke ha ham vekk, men en enorm angst for at alt vi har blir borte, som i at han ville egentlig bare tømme seg. Det har slitt ham ut, for jeg får ikke til å endre det.

Jeg er dessverre veldig stuck i idéen om at menn kun ønsker ha sex med meg. Samtidig setter jeg stor pris på god sex, og tenker ikke på det som noe negativt i seg selv. Som deg er jeg også blitt voldtatt et par ganger, og blitt mye overtalt til sex mot min vilje. Du peker på en sammenheng jeg ikke helt har turt å tenke selv. 

Dessverre har jeg ikke noen råd, er helt fanget i det selv. Men ble litt lettet på en måte, at det finnes andre som har det ganske likt. 

Anonymkode: b2e53...8d0

Abvivalent ja, det er ordet for det. Det blir så svart hvitt. Eller som en rosa sky som blir grå og så blir det bare mørkt. Får vondt av å høre at det ødela sånn for seg..det er ikke din feil. Og det er ikke min feil det som skjer med meg heller. Vi skal ikke skamme oss for det. Jeg ble veldig inspirert av det hun over skrev, jeg tror vi må jobbe veldig med oss selv for at dette her skal bli bra og fungere godt tilslutt. Ble veldig lettet jeg også, jeg tror vi er i ganske like sko vi to..💛

Anonymkode: 3e2fa...e39

[AnonymBruker]

Det skrives ikke 'sexuelt', men 'seksuelt' på norsk. 

Og husk liten 's' 🤗

Anonymkode: 20877...261

[AnonymBruker]

2 timer siden, Bøff Eløff skrev:

Dette er veldig vanlig og absolutt noe du kan snakke med behandleren din om.

Kanskje med tiden at  jeg kan gjøre det, har ikke gått så lenge til han enda  

1 time siden, Miamaia83 skrev:

Det første du bør gjøre er å skifte behandler og få en kvinnelig en om du ikke klarer å ta det opp med han du har nå pga han er mann. 

Jeg er veldig enig med deg i det ift akkurat dette, men så har jeg veldig tillit til han jeg går til no, så mulig jeg klarer å ta det opp med han senere.

Anonymkode: 3e2fa...e39

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skrives ikke 'sexuelt', men 'seksuelt' på norsk. 

Og husk liten 's' 🤗

Anonymkode: 20877...261

😅

Ok 🤗🤗

Anonymkode: 3e2fa...e39

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

😅

Ok 🤗🤗

Anonymkode: 3e2fa...e39

🤗💓

Anonymkode: 20877...261

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

🤗💓

Anonymkode: 20877...261

Men du? Ville ikke tatt i bruk så mye emojis hvis du er opptatt av det norske skriftspråket og rettskriving *blunkefjes*

Anonymkode: 3e2fa...e39

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk 💛Stor klem til deg òg 💛

Tusen takk for at du deler. Fryktet av en eller annen grunn at det skulle komme noen slemme kommentarer og at det skulle bli bagatellisert. Angret skikkelig akkurat i det jeg postet innlegget. Så kommer du med dette svaret her..det gjør veldig inntrykk, kjenner meg sånn igjen og det er spot on. Som sakt, jeg har aldri snakket om dette til noen før og det betyr mye for meg at du deler dette, tusen takk.

Hvis jeg kan spørre, hva gjorde du når du var på topptur og mestring i praksis? (Foruten om sydenturen) Og jeg må si jeg er imponert. 5 år + 2 uker i syden, da har du virkelig jobbet hardt for det  sexen er jo som en slags rus, så til sammenligning kan syden bli som en spritsjappe med gratis alkohol for alkoholikere.  

Fikk du mildere syn på menn de 5 årene? Jeg kjenner meg igjen i «man- hater» jeg skulle ønske det kom frem sinne slik det gjorde hos deg, men hos meg er det mer mistenksom ift de, grenser til paranoia. Fikk du mildere syn på menn ila de 5 årene, eller hva skjedde med deg ila den tiden? 

Jeg holder meg langt unna menn, sluttet å date osv. og vil ikke treffe de jeg har datet før, men har en som er litt utfordrende på jobben. Han er virkelig en utfordring. Vi kan aldri bli ett par eller noe sånt for han er ganske mye yngre enn meg, så han er kun en utfordring. Vi har veldig god tone og flørter endel for vi har veldig god kjemi, men kanskje han skal være en prøvelse som jeg skal lære noe utav. Prøver å se det slik hvertfall.

Du har virkelig gjort en god jobb med degselv, det må jeg si.Det at du har truffet en mann no som er snill med deg og som du klarer å sette grenser for sier alt om det.  Og jeg skjønner så godt hva du mener når du sier det er en du ikke hadde «sett» når du var syk. Veldig motiverende lesing, jeg føler meg ikke så alene mer om det, og hvordan du har klart å gjøre noe med det, gir så mening  

 

Anonymkode: 3e2fa...e39

Det skulle bare mangle, vi må hjelpe hverandre ❤️ 

Det som ga meg mestring var rett og slett enkle ting (eller, ikke så enkelt da, det er jo litt av poenget) som å pakke sekken riktig (hva må jeg ha med, hvordan får jeg ned vekten på det jeg bærer med meg), hvordan bør jeg kle meg, hvordan lese og forstå et kart, og hvordan steller jeg beina best (de blir ganske fillete etter en sesong).

Jeg gikk først korte turer, så lengre dagsturer og så tok jeg sjansen på overnattingsturer i telt. Og jeg ble GOD til å dra på tur. Jeg ble STOLT av meg selv. Og så er der jo litt slik at når du har tatt kroppen din opp på en topp, tatt i, svettet, og slitt deg litt ut, så får du et rush når du når toppen. Jeg føler meg nesten forelsket når jeg når målet. Og det henger i lenge etterpå også. Kanskje noen måneder? 

Det er jo ingen tvil om at man lærer kroppen å kjenne på nytt om man gjør noe fysisk som ikke er sex. Jeg visste til slutt hvor lange turer jeg tålte og hvor mye jeg kunne bære. Det ga meg muskler også. Det gjorde rett og slett godt å være i egen kropp som klarte så masse. Jeg hadde nok tankekjør i starten, og brukte diverse beroligende. Men etter få måneder kunne jeg slutte på ALLE medisiner. 

Jeg hadde et elendig syn på menn i nesten alle 5 årene - helt til folk rundt meg starta å reagere. De sa det til meg at alle menn var ikke onde og at jeg ikke måtte være så sint. Men det var nok bare jeg som hadde kjørt meg fast i et spor, og jeg måtte gå litt inn i meg selv og omgås i alle fall mannlige slektninger. Eksponering, kanskje man kan kalle det det? Denne siste perioden tok jeg rett og slett ut sykemelding og brydde meg KUN om meg selv. Altså, masse fysisk aktivitet og litt fri for å ta vare på seg selv, rett og slett bli glad i meg og glad i kroppen min (som nå kunne andre ting enn å ha sex). 

Og når man blir glad i seg selv og kroppen sin igjen, eller for første gang, er man mye mer nøye på hvem som får ta på den. Og når man er mer nøye har de mannfolka som bare er ute etter sex stukket for lengst (eller du ser straks hva du har med å gjøre når du har fått øvet litt på å si nei). 

Jeg tenker at du nok kan treffe denne yngre mannen så lenge du jobber godt med deg selv samtidig. Det er det jo ingenting i veien for. Han kan jo bli en god venn, eller en bekjent som kan gjøre trivelige ting sammen med deg? Og hvem vet, kanskje han ikke er for ung for deg  neida, joda, neida...du fortalte lite om dette, så jeg skal ikke si noe mer  

Jeg tror du er sterk jeg, og du er nok knallsterk innerst inne. Du må bare finne tilbake til ditt egentlige JEG, og den personen kan en mann bli superglad i uten at det står et krav om sex bak. Eller, at du føler at det er din eneste verdi, eller at det er det du er best til. Du er MER. Et helt menneske. Kanskje han også har opplevd noe vanskelig slik at dere kan gå veien sammen? Eller at han aldri har opplevd noe vanskelig, men bare vil støtte deg, som er en sånn flott dame? De er der ute skjønner du  

For det er det som er - noen menn er bare ute etter sex. Andre er ute etter hele deg. Og det er den forskjellen man må øve seg opp i å se. 

Jeg blir nesten rørt, eller jeg blir rørt, når jeg leser dine gode ord ❤️ når jeg leser deg, måten du skriver på, vil jeg tror at du har veldig gode sjanser for å bli frisk. Jeg har vært så langt nede at jeg ikke ønsket å fortsette, jeg så ingen mening lengre og jeg satt bare hjemme og stirret i veggen full av beroligende (særlig etter meningsløs tilfeldig sex).

Men det gikk bra, veldig bra. Det gikk en faen i meg; nå gidder jeg ikke ha det slik lengre, nå går jeg opp på et fjell og hyler (jeg gjorde faktisk det, haha). Jeg har stor tro på at også du kan finne han faen i deg, faen ta det som har skjedd deg, faen ta dem som gjorde dette mot deg, faen ta hele situasjonen, nok er nok! 

Ta små skritt, men bli sint. Sinne er ei voldsom drivkraft. Det lærte jeg i terapi. Så jeg kom ikke på det der helt av meg selv  

Jeg ønsker deg uendelig masse lykke til! Aldri gi opp håpet om å bli frisk. For snart ligger fortiden bak deg, og vil virke som et fjernt minne eller noe du har sett på en film. Den jenta i fortiden er ikke den dama du skal bli ❤️ Vi er mange som har klart det! Og nå klarer du det  

PS: Jeg er 40 år nå, og sex er endelig godt! Ingen dårlige følelser etterpå, bare gode  

 

Anonymkode: bf30b...82c

[AnonymBruker]

PS: Jeg tenker at du kan ta dette opp i terapi. Vi som har blitt misbrukt er veldig ofte promiskuøse og vi flørter mye (det er jo disse tingene vi har lært - at det er sex som gir oss verdi). Det helt normalt og din behandler vil få en mye enklere jobb, og du blir raskere frisk. Du har ingen verdens ting å være flau over. Det er rett og slett dine symptomer på traumer. 

God natt  

Anonymkode: bf30b...82c

[Colorama]

Hei, kjære deg!

Klem til deg. Det gjør vondt i hjertet mitt av å lese det du skriver. Jeg vet akkurat hvordan du har det.

Jeg ble misbrukt seksuelt da jeg var veldig ung, og etter det (ca 10 år) følte jeg det på samme måte. Jeg var seksuelt utagerende og følte at jeg ikke var bra nok som person til å tilby noe annet enn sex. Det å være intim med noen var ikke et problem der og da, men etterpå var det som om jeg ble sønderknust gang på gang. Jeg ville ha dem bort, men jeg ville ikke være alene. Jeg gjorde seksuelle ting jeg ikke ville gjøre, og med menn jeg ikke ville ha sex med. Dette har jeg fått fortalt er vanlig for mange som har opplevd seksuelt misbruk.

Det var ikke før i fjor da jeg møtte min nåværende kjæreste at jeg klarte, sakte men sikkert, å legge fra meg dette. Fordi han har fått meg til å tro at jeg er bra nok som person, og han vil ha hele meg, ikke bare ha sex med meg. Noen ganger, når jeg er i dårlig humør for eksempel, kan disse tankene komme tilbake, men så vet jeg innerst inne at de tankene går over, og at jeg er bra nok. Jeg tror for min del, og kanskje din del også, at man bare må få det bedre med seg selv, være glad i seg selv, og bry seg om seg selv. Det høres kanskje håpløst ut, men jeg vil at du skal prøve å tenke over at du er mye mer enn det som har skjedd deg tidligere! Du er ikke fortiden din.

Har du hørt om SMISO? Kanskje det er en start. Jeg vil ikke at du skal sitte alene med dette. Du er veldig flink som klarte å åpne deg på et forum - wow! Det er bra jobba! Nå er neste steg å finne ut hva du kan gjøre for å føle det bedre med deg selv, fordi jeg er sikker på at du er en bra person, som har vært hemmet av det som har skjedd deg tidligere lenge nok. Jeg håper du klarer å prate med noen om dette i det virkelige liv. Legen din er det mest naturlige stedet å starte, om du synes SMISO høres skummelt ut.

Lykke til 💗