Hvordan gå videre, om man skal det?

[AnonymBruker]

Lang historie kort:

Vi har vært gift i 8 år, sammen i 11. Har to barn på snart 2 og 4 år. Nå i småbarnsfasen har det vært hektisk med lite sex, dårlig søvn, lite egentid og lite kjærestetid, noe vi begge har savnet men ikke snakket om. For fem måneder siden kom han å sa at han mente vi burde skille oss siden han ikke elsket meg lengre, men han var fremdeles glad i meg. Vi begynte i terapi, gikk dårlig i starten, men så plutselig ville han virkelig gå inn for å prøve. Så gikk det mye bedre, men så går han på sommerfest med jobben og er utro med en kollega som jeg nå i ettertid har fått vite han er betatt av. Nå vet han ikke om han skal gå eller om han skal bli. Jeg er så skuffet! Mann min har alltid hatt veldig høy moral også klarer han å gjøre noe sånt! Noen som har vært med på lignende? Hvordan løste dere det?

Anonymkode: 553c9...c3c

[AnonymBruker]

Uff så trist,du må nok bare kjenne etter om du kan ha tillit videre,og tenke gjennom hva d u vil..kanskje han skulle flyttet ut en stund..

Anonymkode: 23bfe...5a2

[AnonymBruker]

Tillit er jo noe som kan bygges opp igjen om han er villig til å jobbe for det. Siden vi har to små barn er jeg villig til å prøve slik at jeg kan si til mine barn at jeg faktisk gjorde det jeg kunne. Synes det er så forferdelig at ting skal ende på en slik måte uten at man har gått inn for å prøve skikkelig. Og når han sier at han sliter med å ta valget så tenker jeg at han egentlig vil ut av det. Det kan jo ikke være vanskelig å ta et valg om man faktisk vil prøve?

Anonymkode: 553c9...c3c

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff så trist,du må nok bare kjenne etter om du kan ha tillit videre,og tenke gjennom hva d u vil..kanskje han skulle flyttet ut en stund..

Anonymkode: 23bfe...5a2

Tillit er jo noe som kan bygges opp igjen om han er villig til å jobbe for det. Siden vi har to små barn er jeg villig til å prøve slik at jeg kan si til mine barn at jeg faktisk gjorde det jeg kunne. Synes det er så forferdelig at ting skal ende på en slik måte uten at man har gått inn for å prøve skikkelig. Og når han sier at han sliter med å ta valget så tenker jeg at han egentlig vil ut av det. Det kan jo ikke være vanskelig å ta et valg om man faktisk vil prøve?

Anonymkode: 553c9...c3c

[RoH]

Forbausende ofte at det allerede finnes en plan B når det går dårlig i forholdet. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, RoH skrev:

Forbausende ofte at det allerede finnes en plan B når det går dårlig i forholdet. 

Skjønner jo at en dame i begynnelsen av 30 årene, singel, uten barn, bekymringer osv kan være mer spennende enn en kone på 40 som har fått to barn (vel og merke gått ned nesten 20 kg etter graviditetene), og som snakker om hus/hjem/oppdragelse osv. Men, hva når 30 åringen vil ha egen barn og man skal begynne på småbarnsperioden igjen i en alder av 42/43? Tror ikke verden blir så mye annerledes enn den han lurer på å forlate nå. Jeg tror at gresset på andre siden også kan bli gult om man ikke vanner det.

 

 

Anonymkode: 553c9...c3c

[RoH]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner jo at en dame i begynnelsen av 30 årene, singel, uten barn, bekymringer osv kan være mer spennende enn en kone på 40 som har fått to barn (vel og merke gått ned nesten 20 kg etter graviditetene), og som snakker om hus/hjem/oppdragelse osv. Men, hva når 30 åringen vil ha egen barn og man skal begynne på småbarnsperioden igjen i en alder av 42/43? Tror ikke verden blir så mye annerledes enn den han lurer på å forlate nå. Jeg tror at gresset på andre siden også kan bli gult om man ikke vanner det.

 

 

Anonymkode: 553c9...c3c

Det er dårlig gjort og bedra familien sin. Så enkelt er det. Egoismen i handlingen blir veldig ofte forsøkt fordekt 

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke klart å tilgi etter utroskap. Hvordan vet man at det ikke skjer igjen? Hvordan klarer man å unngå å tenke tanken om gjentagelse når han er ute igjen? Gir det ikke et signal til han at det var greit det han gjorde dersom man fortsetter forholdet? 

Selvfølgelig finnes det unntak, om han virkelig jobber for det og det er det du ønsker, så kjør på. Han bør uansett få noen slags konsekvenser for det han har gjort...

Sender deg en god klem og håper du finner ut av det!

Anonymkode: 33cbe...3b4

[AnonymBruker]

Vært igjennom nesten det samme. Barn på samme alder, vært sammen like lenge, høy moral, etc, så gjør min kone akkurat det samme som din mann.

Vi prøvde lenge etterpå, men sviket sitter jo der og tankene hos mannen din er nok på den andre damen, dessverre. Jeg lot meg «lure» i lang tid da min kone sa hun angret. Det gjorde hun ikke, og hun bor nå sammen med den andre mannen.

Mitt råd, basert på min erfaring. Hvis ikke han angrer 100% med engang og ber på sine knær, så la mannen din gå, så kan han i ettertid se hva han har mistet. Også slipper han å dra deg gjennom all mulig dritt som kommer i kjølvannet av noe sånt.

Anonymkode: 4310a...489

[wintergirl]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner jo at en dame i begynnelsen av 30 årene, singel, uten barn, bekymringer osv kan være mer spennende enn en kone på 40 som har fått to barn (vel og merke gått ned nesten 20 kg etter graviditetene), og som snakker om hus/hjem/oppdragelse osv. Men, hva når 30 åringen vil ha egen barn og man skal begynne på småbarnsperioden igjen i en alder av 42/43? Tror ikke verden blir så mye annerledes enn den han lurer på å forlate nå. Jeg tror at gresset på andre siden også kan bli gult om man ikke vanner det.

 

 

Anonymkode: 553c9...c3c

Er selv i 30 årene og uten barn. En mann med den tankegangen der er turn of! Du er mor til hans barn, han må vokse opp. Ja ja, den nye dama(hvis det blir noe der) burde se varsellampene nå. Brått som du sier, så er gresset blitt gult der en dag også. Er du sikker på at du orker å prøve med en mann som først ber om skilsmisse fordi han ikke elsker deg, men som plutselig vil prøve igjen og går hen og er utro? Isåfall så håper jeg han tar seg Kraftig sammen og går inn for det med hele hjertet. Du fortjener en mann som elsker deg. 

[wintergirl]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vært igjennom nesten det samme. Barn på samme alder, vært sammen like lenge, høy moral, etc, så gjør min kone akkurat det samme som din mann.

Vi prøvde lenge etterpå, men sviket sitter jo der og tankene hos mannen din er nok på den andre damen, dessverre. Jeg lot meg «lure» i lang tid da min kone sa hun angret. Det gjorde hun ikke, og hun bor nå sammen med den andre mannen.

Mitt råd, basert på min erfaring. Hvis ikke han angrer 100% med engang og ber på sine knær, så la mannen din gå, så kan han i ettertid se hva han har mistet. Også slipper han å dra deg gjennom all mulig dritt som kommer i kjølvannet av noe sånt.

Anonymkode: 4310a...489

Angrer din eks ettertid ? Eller har hun det bra med han andre?

[AnonymBruker]

49 minutter siden, wintergirl skrev:

Er selv i 30 årene og uten barn. En mann med den tankegangen der er turn of! Du er mor til hans barn, han må vokse opp. Ja ja, den nye dama(hvis det blir noe der) burde se varsellampene nå. Brått som du sier, så er gresset blitt gult der en dag også. Er du sikker på at du orker å prøve med en mann som først ber om skilsmisse fordi han ikke elsker deg, men som plutselig vil prøve igjen og går hen og er utro? Isåfall så håper jeg han tar seg Kraftig sammen og går inn for det med hele hjertet. Du fortjener en mann som elsker deg. 

Jeg tror jeg er villig til å prøve, for å ha prøvd og ha ren samvittighet for mine barn. Skylder man ikke de alt man kan gjøre? Selvfølgelig skal man ikke tåle/finne seg i alt. Hun hadde også kommentert at det ikke kom noe godt ut av å si det til meg, så hun  eier nok ikke så høy moral selv når hun ligger med en familiefar som har fortalt at vi går gjennom en vanskelig periode. 

Anonymkode: 553c9...c3c

[Virrevirrevapp]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

noe vi begge har savnet men ikke snakket om

Jeg reagerer mer på dette du skriver her, enn han har vært utro og ligget med noen andre enn deg. 

Hvordan har det seg at dere har fått et kommunikasjonsmønster dere dere ikke snakker om viktige ting? Startet før før du ble gravid første gang for 5 år siden, eller er det noe som har kommet sigende på etterhvert? 

[wintergirl]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg er villig til å prøve, for å ha prøvd og ha ren samvittighet for mine barn. Skylder man ikke de alt man kan gjøre? Selvfølgelig skal man ikke tåle/finne seg i alt. Hun hadde også kommentert at det ikke kom noe godt ut av å si det til meg, så hun  eier nok ikke så høy moral selv når hun ligger med en familiefar som har fortalt at vi går gjennom en vanskelig periode. 

Anonymkode: 553c9...c3c

Nei,man skylder ingenting mot noen som har vært utro og sveket en. Men at du vil prøve er jo fint. Derfor ønsker jeg deg det beste og at han også går all in for it. Du fortjener som sagt en mann som elsker deg og er trofast mot deg. Lykke til Ts    Ønsker deg/dere det beste

Og nei. Hun er nok ikke en fin person når hun glatt ligger med en gift mann. Utrolig lavmål av henne også. 

Endret 16. juni 2018 av wintergirl

[AnonymBruker]

9 timer siden, wintergirl skrev:

Angrer din eks ettertid ? Eller har hun det bra med han andre?

Det vet jeg ikke. Vi er ikke på talefot. Men jeg har hørt rykter om at hun angrer. Hva hun angrer på vet jeg ikke. Men jeg vet hun har fått en langt tøffere hverdag nå enn hva hun hadde.

Anonymkode: 4310a...489

[AnonymBruker]

7 timer siden, Virrevirrevapp skrev:

Jeg reagerer mer på dette du skriver her, enn han har vært utro og ligget med noen andre enn deg. 

Hvordan har det seg at dere har fått et kommunikasjonsmønster dere dere ikke snakker om viktige ting? Startet før før du ble gravid første gang for 5 år siden, eller er det noe som har kommet sigende på etterhvert? 

Dette er dessverre noe som har blitt borte opp i alt med graviditeter, småbarnstid, påbygging av hus, skifte av jobb, lite søvn osv. Jeg har alltid tenkt at småbarnstiden ville bli tung, men ta fundamentet var der. 

Anonymkode: 553c9...c3c

[Marina234]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lang historie kort:

Vi har vært gift i 8 år, sammen i 11. Har to barn på snart 2 og 4 år. Nå i småbarnsfasen har det vært hektisk med lite sex, dårlig søvn, lite egentid og lite kjærestetid, noe vi begge har savnet men ikke snakket om. For fem måneder siden kom han å sa at han mente vi burde skille oss siden han ikke elsket meg lengre, men han var fremdeles glad i meg. Vi begynte i terapi, gikk dårlig i starten, men så plutselig ville han virkelig gå inn for å prøve. Så gikk det mye bedre, men så går han på sommerfest med jobben og er utro med en kollega som jeg nå i ettertid har fått vite han er betatt av. Nå vet han ikke om han skal gå eller om han skal bli. Jeg er så skuffet! Mann min har alltid hatt veldig høy moral også klarer han å gjøre noe sånt! Noen som har vært med på lignende? Hvordan løste dere det?

Anonymkode: 553c9...c3c

Ufattelig kjip situasjon. Kjærligheten er så usikker og uviss. 

Jeg har vært i slike situasjoner. Husker at jeg ble veldig såret. Det fikset seg ikke. Men jeg og han som jeg har barn med er ikke bitre eller sure på hveandre i dag tross at det endte. Men det var vanskelig lenge. Det krevde mye jobbing med meg selv. Jeg trente mye. Det hjalp. 

[wintergirl]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg ikke. Vi er ikke på talefot. Men jeg har hørt rykter om at hun angrer. Hva hun angrer på vet jeg ikke. Men jeg vet hun har fått en langt tøffere hverdag nå enn hva hun hadde.

Anonymkode: 4310a...489

Ja. Man vet jo hva man har, men ikke hva man får. Hadde hun det bra ellers og du var en bra mann for henne, så er det jo synd for henne at hun tok alt for gitt. Får inntrykk av at det er sånn mange i dag tenker. Blir hverdagen litt kjedelig og man ikke er like forelsket i sin partner, så finner vi en annen med en gang. Men hverdagen kommer no til alle. Og setter man ikke pris på det som er bra, så vil de aldri få det helt bra. Noe helt annet med de som har vært i dårlige forhold såklart.

Ville du tatt henne tilbake hvis Hun ba på sine knær?

[AnonymBruker]

Jeg tror hun hadde det veldig bra sammen med meg. Fikk vel også det bekreftet da jeg fant korrespondanse de to i mellom i ettertid. 

Hverdagen er nok litt enklere på jobb hvor man slipper kjas og mas fra unger og tidsklemma.

Hadde hun bedt på sine knær skulle jeg faktisk vurdert det om jeg skal være helt ærlig. Savner den familien vi engang var. Hun måtte isåfall ha lagt seg langflat, bedt om tilgivelse, bevist at hun mente det, osv. Også måtte man isåfall brukt lang tid på å bygge opp igjen, for å i det hele tatt kunne se om det gikk og for å ikke involvere barna i det med engang så de slipper nok en skuffelse om det ikke skulle gå.

Anonymkode: 4310a...489

[wintergirl]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror hun hadde det veldig bra sammen med meg. Fikk vel også det bekreftet da jeg fant korrespondanse de to i mellom i ettertid. 

Hverdagen er nok litt enklere på jobb hvor man slipper kjas og mas fra unger og tidsklemma.

Hadde hun bedt på sine knær skulle jeg faktisk vurdert det om jeg skal være helt ærlig. Savner den familien vi engang var. Hun måtte isåfall ha lagt seg langflat, bedt om tilgivelse, bevist at hun mente det, osv. Også måtte man isåfall brukt lang tid på å bygge opp igjen, for å i det hele tatt kunne se om det gikk og for å ikke involvere barna i det med engang så de slipper nok en skuffelse om det ikke skulle gå.

Anonymkode: 4310a...489

Jeg ønsker deg alt godt og håper det meste går din vei 😊 Du er nok hennes nr.1. Håper hun gjør det rett en dag.