.

[Kaptein6]

.

 

Endret 9. august 2018 av Kaptein6

[AnonymBruker]

Hva skjer om kona di finner det ut?

Anonymkode: d1c70...1bc

[AnonymBruker]

Jeg tror dette handler om ditt forhold til deg selv. Har du kjærlighet til deg selv, eller mangler du det? 

Min teori, er at mange notorisk utro, mangler kjærlighet til seg selv og/eller mangler empati, og er drevet av sitt ego. 

Når det gjelder å mangle kjærlighet til seg selv, handler det om at du konstant søker bekreftelse ifra andre for å føle at du "er" noe, har en verdi. Hvis du hadde hatt denne grunnleggende følelsen av verdi i deg selv, hadde du ikke hatt dette behovet. Utroskap er også en risiko, og folk som tar risikoer som er destruktive, dvs utfallet kan være selvdestruktivt, er også en måte å si at man ikke har nok kjærlighet til seg selv. Man jobber mot seg selv på en måte. 

Du skriver du har en kone som er lykkelig uvitende. Har du ingen samvittighet når du holder på sånn? Tenker du ikke på hvordan det kan ramme henne hvis/når hun oppdager det? Er det hemmeligheten/e som gir deg et kick? Hva tenker du hvis kona di forlater deg?

Jeg synes du bør komme deg til en psykolog, å bli mer kjent med deg selv og dine destruktive mønster. 

Tipper det ligger noe under her. Hvilket forhold har/hadde du til dine foreldre?

Anonymkode: be058...5f9

[Kaptein6]

.

Endret 9. august 2018 av Kaptein6

[AnonymBruker]

Da mangler du kanskje empati? Egoistisk.

Du sier du er veldig godt likt, da ser det ut til at dette er viktig for deg, derav : bekreftelsesbehovet jeg nevnte tidligere.

Du må nok gå dypere i deg selv for du har åpenbart issues du må jobbe med, når du er notorisk utro, holder andre mennesker for narr. Eller kanskje du bare tenker på deg selv og dine behov, uten å ta hensyn til andre sine følelser, når du faktisk klarer å holde på sånn. Vil tro dette er et problem for deg siden du lager en tråd om det...

Anonymkode: be058...5f9

[waco]

22 minutter siden, Kaptein6 skrev:

Ja, det var nok gjerne i starten en frykt for å binde meg, eller kanskje en frykt for å bli forlatt, men det er helt urasjonellt for jeg binder meg veldig lett til personer, og har veldig stabile og langvarige forhold, og blir veldig godt likt.

Jeg har vel hatt en bra barndom, og er vel egentlig en trygg og sikker person. Så jeg vet egentlig ikke hva jeg skulle sagt til en psykolog.

Du kunne vel fortalt psykologen at du aldri får nok?

[Gjest Mass]

Jeg biter på, dog dette hørtes usannsynlig ut.

Men kanskje du kan ta ansvar og fortelle alle om hverandre og om alt du har gjort i disse årene. Den reaksjonen du får da, for ikke å snakke om skadeomfanget av dine handlinger som du da vil være vitne til, vil nok forhåpentligvis gi deg en god oppvekker og realitetssjekk. 

Sorry ass, men slike egosentrerte og egodyrkende mennesker får jeg bare fullstendig avsmak på.

[Kaptein6]

På 16.6.2018 den 16.14, Mass skrev:

.

J.

Endret 9. august 2018 av Kaptein6

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Kaptein6 skrev:

Ja, hadde det vært rettferdighet i verden så ville jeg vært den som ble skadelidende for dette. Forteller jeg det vil min kone kanskje få psykiske problemer og forlate meg. Det unner jeg henne ikke. Jeg har uansett en liste med damer som vil bli min kjæreste.

Du unner henne ikke at hun kanskje vil få det tøft, men du "unner henne" at du har bedratt henne i 20 år... Litt av en type du... 

Anonymkode: 98115...58c

[Gjest Timo]

2 timer siden, Kaptein6 skrev:

Jeg har altså en grusomt dårlig egenskap, eller moral, og er notorisk utro. Det startet vell allerede med min første kjæreste, og jeg datet en annen da jeg var student i utlandet. Så har det bare fortsatt siden. Har nå vært gift over 20 år med min kone, og har vært utro jevnlig. Jeg har to «elskerinner» som jeg har sex med to tre ganger i året. Begge var singel da jeg traff dem, men jeg overtalte dem til at det var lurt å få en fast kjæreste. Det som er utrolig er at de begge har funnet seg samboere, men fortsatt har forhold til meg. Det hele er helt crazy, og jeg prøver å komme ut av det, men det hele har over tid blitt så normalt for meg at jeg nesten har glemt hvor forferdelig dette er for alle parter. 

Kanskje bortsett fra meg siden jeg blir svært høyt elsket av alle, og rost opp i skyene. Begge mine «elskerinner» spør jevnlig om når vi skal gifte oss, og min kone er superlykkelig og uvitende.

Hvis noen kan motivere meg til å slutte så send meg gjerne en melding

Tenker det kunne vært greit å ha en å snakke med om dette.

Jeg er veldig ordentlig og vellykket på alle andre områder enn dette.

 

Du har vel et enormt behov for bekreftelse og elsker all oppmerksomheten du får. Tviler på om du ønsker å gi fra deg noe av dette. Virker som du soler deg i dette, og tror ikke du er ute etter motivasjon til å slutte. Dette glansbildet du maler av deg selv har riktignok ingenting med deg å gjøre. Det livet du lever er basert på løgner. Du vet hva som tar seg godt ut og lyver deretter. Dette er ingen bragd. Du er ingen suksess. Dette er noe alle kan gjøre og alle kan få til. Du er på ingen måte enestående. Det er de ekte menneskene som er enestående, som er unike. De som er tro mot seg selv og andre. Mennesker med dybde og karakter. Du derimot forblir en figur, en fasade. Ordentlig og vellykket, sier du. Nei. Et menneske uten substans og ryggrad.

[Kaptein6]

På 16.6.2018 den 18.04, Timo skrev:

.

.

Endret 9. august 2018 av Kaptein6

[Kaptein6]

.

Endret 9. august 2018 av Kaptein6

[Skogshuldra]

Gud, så nedrig du er.

Denne linken dekker alt du er : synonymordboka.no/no/?q=nedrig

[Kaptein6]

På 16.6.2018 den 18.53, Skogshuldra skrev:

G.

.

Endret 9. august 2018 av Kaptein6

[Gjest Timo]

1 minutt siden, Kaptein6 skrev:

Vel vel, du kjenner meg ikke. Dette at jeg er utro vet jeg er veldig dårlig av meg. Ellers er jeg faktisk veldig ekte og ærlig og pliktoppfyllende . 

Nei. Du tror du er veldig ekte og ærlig og pliktoppfyllende. Fordi du ellers utøver de pliktene du vet er forventet av deg. Det kalles plankekjøring. Det er enkelt. Og det sier ingenting om deg som menneske. Du tenker så godt om deg selv at du bagatelliserer dette opplegget ditt. Din oppfatning av deg selv som gentleman skal visstnok veie opp for et løgnbasert liv. Dine svakhet for smiger, din trang etter bekreftelse, din vilje til å juge og svikte for å oppnå dette, og i det hele tatt måten du rettferdiggjør deg selv på, dette viser svært mye av deg som menneske. Og det er ikke mye å skryte av. Tvert imot.

[Kaptein6]

På 16.6.2018 den 19.07, Timo skrev:

.

.

Endret 9. august 2018 av Kaptein6

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Kaptein6 skrev:

Vel vel, du kjenner meg ikke. Dette at jeg er utro vet jeg er veldig dårlig av meg. Ellers er jeg faktisk veldig ekte og ærlig og pliktoppfyllende . 

Du kan ikke være både ærlig og utro. Disse to egenskapene er direkte motsetninger.

Du kan sikkert være både pliktoppfyllende, dyktig og omgjengelig, og sånn sett være en flott person å omgås med i arbeidsliv, lokalmiljø o.l. Jeg personlig ville likevel aldri kunne blitt nær venn eller fortrolig med deg, og det er fordi jeg anser utroskap, og særlig en slik type utroskap som du beskriver, som en stor karakterbrist. Jeg ville aldri kunne stolt på eller delt noe med en som uten samvittighet tråkker på den personen som skulle vært ens næreste og kjæreste. 

Jeg tenker at du er en person som er villig til å forårsake skade som også kan ramme meg, så lenge det gagner eller tilfredsstiller deg. Derfor ville jeg heller ikke hatt deg nærmere enn «smalltalk med hvermansen».

Anonymkode: 6ef2f...56a

[Gjest Mass]

1 time siden, Kaptein6 skrev:

Ja, hadde det vært rettferdighet i verden så ville jeg vært den som ble skadelidende for dette. Forteller jeg det vil min kone kanskje få psykiske problemer og forlate meg. Det unner jeg henne ikke. Jeg har uansett en liste med damer som vil bli min kjæreste.

Sykt.

[AnonymBruker]

Enten er du redd for å være alene, eller så elsker du ikke kona nok til å gi henne et fullverdig ekteskap med kun deg og henne! Er disse «kjærestene dine» er så spennende at ikke får nok hjemmefra, kanskje?? 

Det som er egoistisk, narsissistisk er at du tenker KUN meg meg meg meg meg, her!

« Buhu, kona blir psykisk syk om hun finner det ut!» dette er unnskyldningen din for å gi hun en mulighet for et forhold fullt av tillit til noen andre! Nei du er redd for å slippe henne!

 

»ah, jeg er så perfekt og flott, så vellykket, og damene vil ha meg uansett..» Seriøst hvor inni granskauen opptatt du er av deg selv!

 

hva om rollene hadde blitt byttet om? Hadde du fått psykisk sammenbrudd om kona hadde vært utro i 20 år? Hva om hun er det? Så lykkelig som hun er... hun vet jo nada om deg... så hvordan kan du vite at hun ikke er det....??? Du har ingen garantier!!!

Anonymkode: 75345...ff7

[AnonymBruker]

Dette er litt slik jeg frykter at jeg kan ende opp. Jeg er selv langt yngre og er ikke utro, men merker at jeg har et lemfeldig forhold til det, eller har fått det. 

Jo eldre jeg blir, jo mer kynisk blir jeg mtp. disse tingene. Jeg ser flust av skilsmisser rundt meg, og de 'stabile' ekteskapene har alle utro partnere. Hva er poenget med å være så dydig liksom, den ene idioten som har gleden av å gå i graven og si "jeg var snillest". Når vi er under torven så er vi det, og hvilken rolle spiller det da.

Selv om jeg vet utroskap er umoralsk, så synes jeg det er feil å anse det som verre enn alt annet. Det er fryktelig mange som er dårlige partnere men som mener de har sitt på det rene kun fordi de ikke har vært utro. Eller mener de er gode mennesker av den grunn, til tross for annen elendig oppførsel. 

Har ikke så mye råd TS, men jeg kan si jeg forstår.

Anonymkode: ffbe2...7c1