Venninne sjalu på graviditet.

[AnonymBruker]

Jeg har vært nær og god venninne med ei i 5 år nå. Vi bor i ulike byer, jeg har besøkt henne der flere ganger. Pluss at vi har vært mye sammen på ferie. Har hatt kontakt omtrent daglig. 

 

I løpet av disse årene har vi begge blitt gift, og prøvd å få barn. ( Ble prøvere ca samme tid) 

Hun ble gravid i fjor, men sa at mannen hennes ønsket abort, noe jeg stusset på, siden hun var så ivrig prøver. Og har i ettertid tenkt at de kanskje ikke var enige i dette med å få barn. 

Dessverre så mistet hun  

Støttet henne så godt jeg kunne under denne tiden, vi bodde fra hverandre, men ringte henne, inviterte henne til oss, skrev til henne hver dag osv. 

Noen måneder etter hun hadde mistet, så ble jeg gravid etter 1 år med prøving. Delte dette med henne, og beklaget meg faktisk for at jeg delte det, for jeg skjønte at det fortsatt var vanskelig for henne. Tenkte at med tiden så vil det bli lettere for henne og glede seg på våre vegne!

Der tenkte jeg visst feil, vi fikk aldri en gratulasjon fra henne, og hun sluttet å svare meg. 

Nå er jeg i 3 trimester og har ikke hørt fra henne siden jeg delte nyheten med henne. Hun har i ettertid snakket stygt om meg til andre og blitt en helt annen person. Vi var bestevenner, og hun klarte visst aldri og bli glad for meg. 

Forsto henne i starten, men nå som fødsel nærmer seg, og det er over et år siden hun mistet, så syns jeg hun har dratt det for langt. Drittslenging er ikke OK, jeg har jo faktisk ikke gjort henne noe, og kan ikke planlegge livet rundt henne og hennes følelser. 

Jeg ønsker ikke slike personer i livet mitt nå, på tide og bli voksen, og jeg vil fokusere på mennesker som vil meg godt! Jeg vil ikke ha henne i sosiale medier lenger, vil ikke at hun skal se bilder av barnet på snap osv ( når den tid kommer) da jeg vet at hun fortsatt er sur/skuffet eller hva hun er. 

Hvordan går jeg frem? Jeg ønsker ikke konflikt og konfrontasjon fra henne. Men ønsker ikke å ha noe mer med henne å gjøre 🙂  Skal jeg slette henne, eller bare ignorere? 

Anonymkode: b9365...387

[lehangolta]

Bare ignorer og slett. Så får hun heller komme til deg hvis hun skulle lure på hvorfor. 

[Traktor]

Denne "venninne" kan du med god samvittighet bare overse og glemme. Så umoden som hun fremstår er det egentlig bare bra at hun ikke har fått barn. 

Endret 14. juni 2018 av Traktor

[AnonymBruker]

Så trist at hun ikke taklet det. Forstår at det er vondt for henne, men det er ikke DIN feil. Hun burde jo i det minste gratulert deg. Om hun hadde trengt litt "avstand" er en ting men fins ingen grunn til å snakke stygt om deg.

Siden hun ikke har svart deg på lenge og i tillegg snakket stygt om deg ville jeg bare ha sletta henne, uten å lage noe oppstyr rundt det.

 

 

Anonymkode: 4d97a...8ce

[AnonymBruker]

Jeg forstår henne veldig godt, selv om jeg ikke støtter drittslenging. Det er fryktelig trist å ikke kunne få barn. Særlig når det er sterkt ønsket. 

Jeg har vært i både ts og venninnens situasjon, selv om jeg aldri har snakket stygt om mine venninner under svangerskapet. 

For ett år siden, var jeg i din situasjon ts etter mange års prøving. En god venninne som har prøvd lenger enn meg (de ga opp etter 15år) taklet det ikke. Jeg hørte ingenting fra henne da jeg fortalte henne om graviditeten i uke 5. Jeg fikk ingen gratulasjon eller noen gledelig reaksjon.

Først da babyen var 9mnd gammel at hun tok kontakt og det var veldig sårt for henne å treffe babyen. Hun forklarte at hun måtte få en eller annen reaksjon på mitt svangerskap og det var å bli sint på meg. Hun klarte ikke å styre følelsene sine og beklaget. 

Det er synd at du mister venninnen din. Kanskje dere finner tilbake til hverandre når hun får graviditeten litt på avstand?

Anonymkode: eb98c...c60

[AnonymBruker]

Åh! Blir så irritert av slik oppførsel! Skjønner godt at hun synes dette er vanskelig. Skjønner at hun kan ha vanskelig for å være  oppriktig glad på dine vegne.

Det jeg virkelig ikke skjønner, et at folk ikke kan ha høflighet og respekt nok for venner til at de kan si ting rett ut: «Jeg er glad i deg, men akkurat nå takler jeg ikke å være den vennen for deg som du fortjener, og jeg må trekke meg litt unna for å skåne meg selv.» 

Det virket jo tydelig at dette med baby er et sårt punkt for henne, men når hun valgte denne håpløse måten å si fra på er det vel bare for deg å la ting ligge. Eventuell fremtidig kontakt bør komme fra henne, og det er jo lov til å håpe på en unnskyldende melding den dagen hun selv går med voksende mage. 

 

Anonymkode: 53d22...274

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært nær og god venninne med ei i 5 år nå. Vi bor i ulike byer, jeg har besøkt henne der flere ganger. Pluss at vi har vært mye sammen på ferie. Har hatt kontakt omtrent daglig. 

 

I løpet av disse årene har vi begge blitt gift, og prøvd å få barn. ( Ble prøvere ca samme tid) 

Hun ble gravid i fjor, men sa at mannen hennes ønsket abort, noe jeg stusset på, siden hun var så ivrig prøver. Og har i ettertid tenkt at de kanskje ikke var enige i dette med å få barn. 

Dessverre så mistet hun  

Støttet henne så godt jeg kunne under denne tiden, vi bodde fra hverandre, men ringte henne, inviterte henne til oss, skrev til henne hver dag osv. 

Noen måneder etter hun hadde mistet, så ble jeg gravid etter 1 år med prøving. Delte dette med henne, og beklaget meg faktisk for at jeg delte det, for jeg skjønte at det fortsatt var vanskelig for henne. Tenkte at med tiden så vil det bli lettere for henne og glede seg på våre vegne!

Der tenkte jeg visst feil, vi fikk aldri en gratulasjon fra henne, og hun sluttet å svare meg. 

Nå er jeg i 3 trimester og har ikke hørt fra henne siden jeg delte nyheten med henne. Hun har i ettertid snakket stygt om meg til andre og blitt en helt annen person. Vi var bestevenner, og hun klarte visst aldri og bli glad for meg. 

Forsto henne i starten, men nå som fødsel nærmer seg, og det er over et år siden hun mistet, så syns jeg hun har dratt det for langt. Drittslenging er ikke OK, jeg har jo faktisk ikke gjort henne noe, og kan ikke planlegge livet rundt henne og hennes følelser. 

Jeg ønsker ikke slike personer i livet mitt nå, på tide og bli voksen, og jeg vil fokusere på mennesker som vil meg godt! Jeg vil ikke ha henne i sosiale medier lenger, vil ikke at hun skal se bilder av barnet på snap osv ( når den tid kommer) da jeg vet at hun fortsatt er sur/skuffet eller hva hun er. 

Hvordan går jeg frem? Jeg ønsker ikke konflikt og konfrontasjon fra henne. Men ønsker ikke å ha noe mer med henne å gjøre 🙂  Skal jeg slette henne, eller bare ignorere? 

Anonymkode: b9365...387

Var prøver i 2 år så skjønner henne ganske godt. Tror det vil hjelpe når du er ferdig med graviditeten og kan være med på ting igjen. Når ungen er ute tar du kontakt om alt annet så skal du se at du plutselig får ei venninne igjen. At hun ikke kan glede seg på dine vegne er ganske trist for henne. Det handler ikke om deg.

Anonymkode: 2571d...e6e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var prøver i 2 år så skjønner henne ganske godt. Tror det vil hjelpe når du er ferdig med graviditeten og kan være med på ting igjen. Når ungen er ute tar du kontakt om alt annet så skal du se at du plutselig får ei venninne igjen. At hun ikke kan glede seg på dine vegne er ganske trist for henne. Det handler ikke om deg.

Anonymkode: 2571d...e6e

Vi var også prøvere i et år, og jeg var ikke annet en glad når min beste venninne ble gravid! 

Hvorfor skal hun snakke stygt, bare fordi jeg er gravid? Ignorere meg og rett og slett ikke unne oss barn. 

Hadde hun bare vært ærlig, sakt at det ble for sårt for henne. Men fikk jo aldri noe fra henne. Ikke svarte hun meg når jeg spurte hvordan det gikk, ikke gratulasjon,  Ønsker ikke slike venninner jeg, som ikke unner meg barn. 

Kommer ikke til å ta kontakt med henne. Ønsker ikke vennskap  

TS

Anonymkode: b9365...387

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi var også prøvere i et år, og jeg var ikke annet en glad når min beste venninne ble gravid! 

Hvorfor skal hun snakke stygt, bare fordi jeg er gravid? Ignorere meg og rett og slett ikke unne oss barn. 

Hadde hun bare vært ærlig, sakt at det ble for sårt for henne. Men fikk jo aldri noe fra henne. Ikke svarte hun meg når jeg spurte hvordan det gikk, ikke gratulasjon,  Ønsker ikke slike venninner jeg, som ikke unner meg barn. 

Kommer ikke til å ta kontakt med henne. Ønsker ikke vennskap  

TS

Anonymkode: b9365...387

Er ikke sikkert hun skjønner selv hvordan hun prater, ligger det noe sannhet i det hun sier eller er det bare bullshit? Er ikke alle som er like flinke på å takle vanskelige følelser. Ville heller syntes synd på henne enn å "hate" for hun har det tydeligvis kjempe vanskelig. Du kan velge å ta henne helt ut av ditt liv eller svelge noen kameler for å fortsette et ellers godt vennskap 

Ellers så tenker jeg at du skjønner det er sårt for henne uten at hun trenger å si noe. Hvorfor må hun si det rett ut når all handling tyder på det? Må du høre akkurat de ordene? Hvorfor? 

 

Ser du skriver du ikke ønsker mer vennskap. Mine gode venner tåler en dårlig periode uten å kutte meg ut av dem grunn. Det er lov å ha det vanskelig og å gjøre feil. 

Anonymkode: 2571d...e6e

[AnonymBruker]

Jeg syns historien hennes virker ganske brutal. Fra først å være prøver, så bli møtt av en mann som ønsker et etterlengtet barn abortert når hun endelig ble gravid, for så å miste barnet. Jeg tror ikke veldig mange hadde orket glede seg så veldig mye over at andre kvinner har menn som oppfører seg normalt og svangerskap som går på skinner på en god del år etter noe sånt. Ville ikke vektlagt den drittslengingen, hun har det nok bare vanskelig. 

Anonymkode: 4ddd4...35c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke sikkert hun skjønner selv hvordan hun prater, ligger det noe sannhet i det hun sier eller er det bare bullshit? Er ikke alle som er like flinke på å takle vanskelige følelser. Ville heller syntes synd på henne enn å "hate" for hun har det tydeligvis kjempe vanskelig. Du kan velge å ta henne helt ut av ditt liv eller svelge noen kameler for å fortsette et ellers godt vennskap 

Ellers så tenker jeg at du skjønner det er sårt for henne uten at hun trenger å si noe. Hvorfor må hun si det rett ut når all handling tyder på det? Må du høre akkurat de ordene? Hvorfor? 

 

Ser du skriver du ikke ønsker mer vennskap. Mine gode venner tåler en dårlig periode uten å kutte meg ut av dem grunn. Det er lov å ha det vanskelig og å gjøre feil. 

Anonymkode: 2571d...e6e

Med de tingene hun har sakt om meg, så er det tydelig at hun ønsker å såre. Ikke mulig å feiltolke det, eller at hun mener noe godt med det  

Hun er en person som sier alt rett ut, vi har hatt andre konflikter i løpet av disse årene, men har alltid fikset opp og sakt det vi følte til hverandre. 

Jeg beklaget til henne at jeg delte nyheten, men hun var min nærmeste venninne. Da svarte hun at hun forsto at jeg ville dele det med henne. Det er det eneste hun har sakt til meg. Sendte henne flere meldinger den første tiden om hvordan hun hadde det, om det gikk greit osv. Jeg viste omsorg enda hun såret meg.  I ettertid har hun baksnakket meg. 

Har aldri hatet henne, og vil heller aldri gjøre det.  

Må ikke høre de ordene, men er vel bedre å si hvordan man føler det? 

Dårlig periode har vi hatt før, og alltid fikset det! Men jeg ønsker ikke venner som snakker stygt om meg, når jeg ikke har gjort noe galt. 

TS

Anonymkode: b9365...387

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns historien hennes virker ganske brutal. Fra først å være prøver, så bli møtt av en mann som ønsker et etterlengtet barn abortert når hun endelig ble gravid, for så å miste barnet. Jeg tror ikke veldig mange hadde orket glede seg så veldig mye over at andre kvinner har menn som oppfører seg normalt og svangerskap som går på skinner på en god del år etter noe sånt. Ville ikke vektlagt den drittslengingen, hun har det nok bare vanskelig. 

Anonymkode: 4ddd4...35c

Så klart har hun det vanskelig, og syns virkelig synd i henne, og unner ingen det hun har gått gjennom! Det er grusomt❤️

Men syns ikke det gjør det rett for det  Hun har virkelig såret meg med det hun har sakt og gjort. 

Jeg har aldri sakt et ord om henne til noen, og syns det er dumt at hun tyr til det 😕 

Men valget har jeg tatt, vil ikke ha venner som gjør meg trist, nå som barnet snart er her  Hun ønsker tydelig også ikke et vennskap.

TS

Anonymkode: b9365...387

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med de tingene hun har sakt om meg, så er det tydelig at hun ønsker å såre. Ikke mulig å feiltolke det, eller at hun mener noe godt med det  

Hun er en person som sier alt rett ut, vi har hatt andre konflikter i løpet av disse årene, men har alltid fikset opp og sakt det vi følte til hverandre. 

Jeg beklaget til henne at jeg delte nyheten, men hun var min nærmeste venninne. Da svarte hun at hun forsto at jeg ville dele det med henne. Det er det eneste hun har sakt til meg. Sendte henne flere meldinger den første tiden om hvordan hun hadde det, om det gikk greit osv. Jeg viste omsorg enda hun såret meg.  I ettertid har hun baksnakket meg. 

Har aldri hatet henne, og vil heller aldri gjøre det.  

Må ikke høre de ordene, men er vel bedre å si hvordan man føler det? 

Dårlig periode har vi hatt før, og alltid fikset det! Men jeg ønsker ikke venner som snakker stygt om meg, når jeg ikke har gjort noe galt. 

TS

Anonymkode: b9365...387

Som sagt så er det ikke alle som takler vonde følelser. Hun klarer ikke å være på sitt beste akkurat nå fordi hun har det vanskelig. Ser du det? 

Hvis dere har hatt dårlig perioder og ordnet opp i det før, men at det nå føles annerledes for deg så er det normalt med tanke på hormoner.

Har masse problemer i egen familie og sa i graviditeten at de folka gadd jeg aldri igjen. Etter graviditeten følte jeg ikke like sterkt på det. 

Anonymkode: 2571d...e6e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt så er det ikke alle som takler vonde følelser. Hun klarer ikke å være på sitt beste akkurat nå fordi hun har det vanskelig. Ser du det? 

Hvis dere har hatt dårlig perioder og ordnet opp i det før, men at det nå føles annerledes for deg så er det normalt med tanke på hormoner.

Har masse problemer i egen familie og sa i graviditeten at de folka gadd jeg aldri igjen. Etter graviditeten følte jeg ikke like sterkt på det. 

Anonymkode: 2571d...e6e

Så klart ser jeg det  Men uansett så er vi ikke venninner mer, og det syns jeg er synd. Men nå er det sånn, og jeg takler det på min måte.

Hormoner eller ei, så har hun ikke snakket stygt om meg før, og nå gjør hun det. 

Kanskje jeg føler det på en annen måte senere, hvem vet. Men nå så vil jeg ikke ha mer kontakt. 

TS 

Anonymkode: b9365...387

[AnonymBruker]

Ts, du virker ung og lite forståelsesfull. Du bretter ut en lang historie her bare for å spørre om du skal ignorere eller slette henne på SoMe.... Det viser jo at du selv har et akutt drittslengingsbehov. Forsåvidt bra du gjør det anonymt, men dere er nok likere enn du tror. For du trenger EGENTLIG ikke svar på det spørsmålet ditt fra vilt fremmede, gjør du vel?

Du sier at hun bør ha kommet over aborten etter et år. Vel...du vet jo ikke omstendighetene. Ut fra hva du forteller kan hun jo like gjerne ha tatt abort etter press fra mannen. Og det er en stor sorg blandet med skyldfølelse og tvil... Har vært der selv, var i en dyp og mørk deprimert tilstand minst et år før det begynte å lysne. Taklet ikke se babyer på bussen engang....det var heller ikke noe jeg kunne snakke med andre om.

Men dere er jo i praksis ikke venner lenger siden hun har kuttet deg ut, så er vel det samme hva du gjør på SoMe?

 

Anonymkode: 5acc3...a05

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts, du virker ung og lite forståelsesfull. Du bretter ut en lang historie her bare for å spørre om du skal ignorere eller slette henne på SoMe.... Det viser jo at du selv har et akutt drittslengingsbehov. Forsåvidt bra du gjør det anonymt, men dere er nok likere enn du tror. For du trenger EGENTLIG ikke svar på det spørsmålet ditt fra vilt fremmede, gjør du vel?

Du sier at hun bør ha kommet over aborten etter et år. Vel...du vet jo ikke omstendighetene. Ut fra hva du forteller kan hun jo like gjerne ha tatt abort etter press fra mannen. Og det er en stor sorg blandet med skyldfølelse og tvil... Har vært der selv, var i en dyp og mørk deprimert tilstand minst et år før det begynte å lysne. Taklet ikke se babyer på bussen engang....det var heller ikke noe jeg kunne snakke med andre om.

Men dere er jo i praksis ikke venner lenger siden hun har kuttet deg ut, så er vel det samme hva du gjør på SoMe?

 

Anonymkode: 5acc3...a05

Du om det 🙂 

Jeg spør om hva jeg skal gjøre, da jeg syns dette er en lei situasjon å være i. Har ikke sakt noe stygt om henne, jeg har forklart hva som har skjedd. Søker dette hos vilt fremmende fordi jeg ikke vil dele dette med noen venner, da jeg ikke vil «sladre» om ting som har skjedd.

Sier ikke at hun burde være over aborten, men hun burde slutte å snakke om meg etter så lang tid nå. Har jo nesten gått 9 måneder nå. 

Det var ikke press fra mannen, det vet jeg. 

Ja, hun som kuttet ut meg, jeg har prøvd. Trengte kun råd om hvordan jeg skal forholde meg til henne på SoMe, uten å skape konflikt..  

TS

Anonymkode: b9365...387

[Skorstein]

Synes det er veldig rart og dårlig gjort av henne å holde på sånn mot deg. Selv blir jeg lei av at folk skryter overdrevent av tingene sine og partneren og at de er gravide. Det er liksom ikke ektefølt. Skryter du for mye kanskje ? Ro ned i så fall, folk liker ikke sånt. Men hun var jo bestevenninnen din og burde absolutt føle glede på dine vegne enda hun mistet. Synes ikke folk føler glede på noen vegne lenger. Opplever det sjeldent selv og blir heller ikke inkludert når venner får barn osv 😔

[AnonymBruker]

På 15.6.2018 den 13.23, AnonymBruker skrev:

Du om det 🙂 

Jeg spør om hva jeg skal gjøre, da jeg syns dette er en lei situasjon å være i. Har ikke sakt noe stygt om henne, jeg har forklart hva som har skjedd. Søker dette hos vilt fremmende fordi jeg ikke vil dele dette med noen venner, da jeg ikke vil «sladre» om ting som har skjedd.

Sier ikke at hun burde være over aborten, men hun burde slutte å snakke om meg etter så lang tid nå. Har jo nesten gått 9 måneder nå. 

Det var ikke press fra mannen, det vet jeg. 

Ja, hun som kuttet ut meg, jeg har prøvd. Trengte kun råd om hvordan jeg skal forholde meg til henne på SoMe, uten å skape konflikt..  

TS

Anonymkode: b9365...387

Du spør om hva du skal gjøre, men har allerede bestemt deg for at sånne venner vil du ikke ha. Du trenger jo ikke spørre her, du har jo svaret på det selv. Jeg tror du bare trenger bekreftelse fra oss andre på at det er venninna de som oppfører seg dårlig. Jeg vil egentlig si det er deg å. 

Anonymkode: e1f81...aa3

[AnonymBruker]

Støtter deg i å kutte henne ut. At man ikke unner sin beste venninne barn fordi en selv mistet, er smålig. Det er ikke din feil at hun hadde en SA. Vi fleste kvinner har mange av de bak oss, og er heldigvis istand til å unne andre barn. Bare fordi jeg har det kiipt trenger ikke andre ha det, hva godt skal komme ut av det ? Jeg har aldri forstått denne bitre tankegangen heldigvis. Å baksnakke deg i tillegg er bare bedritent. 

Anonymkode: 04163...c1a

[AnonymBruker]

Å miste og ikke klare å bli gravid igjen kan være forferdelig, og noen ønsker ikke å bli minnet på dette gjennom andres babylykke. Søskenforhold har blitt ødelagt av slikt, dessverre, og venninneforhold det samme.

Blir for lettvint å si at hun "burde glede seg på dine vegne". Det skulle hun sikkert ønske hun kunne, men slike ting kan treffe folk hardt, og det er nok det som har skjedd her.

Anonymkode: 1ad66...352