Hva gjør dere når barna har flyttet ut?

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva har ett år fra eller til å si? En skilsmisse er like fæl om man er 17 eller 18, eller hva nå tanken er. 

Anonymkode: 5e477...a6c

Ja, det er det jeg også håper, er derfor jeg ikke venter lenger, selv om jeg ideelt sett ønsker å klare det. Men innsett at det ikke går, psyken setter seg for lett i kroppen min, og jeg får flere og flere fysiske plager. Jeg vil ikke forklare hvorfor jeg ikke går nå, men det har med det ene barnet å gjøre. Han blir 15 da jeg går, håper det går ok! Gruer meg veldig!

Anonymkode: babb2...bfc

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun prioriterer barnet foran mannen. Skulle bare mangle! Det er ganske hardt å holde ut for barnas skyld, skal jeg si deg, hun har det verre enn ektefellen som ikke vet noe. Mye verre! Men det er utrolig hva man gjør for barna!

Anonymkode: babb2...bfc

Takk 💜

Anonymkode: 58e22...2ad

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er det jeg også håper, er derfor jeg ikke venter lenger, selv om jeg ideelt sett ønsker å klare det. Men innsett at det ikke går, psyken setter seg for lett i kroppen min, og jeg får flere og flere fysiske plager. Jeg vil ikke forklare hvorfor jeg ikke går nå, men det har med det ene barnet å gjøre. Han blir 15 da jeg går, håper det går ok! Gruer meg veldig!

Anonymkode: babb2...bfc

Varm klem 💗 

Anonymkode: 58e22...2ad

[AnonymBruker]

Dette er enda noen år frem i tid for meg, men jeg ser for meg at vi skal reise masse, jobbe overtid uten dårlig samvittighet, kunne pule igjen overalt slik vi gjorde i gamle dager og generelt bare være «egoistiske». Men vi spredte barneflokken over mange år, så når yngste flytter ut er jo eldste snart 30, og da kommer det sikkert barnebarn vi må ta hensyn til i egotiden vår 😂

Anonymkode: a0da6...d50

[AnonymBruker]

På 16.6.2018 den 10.32, AnonymBruker skrev:

Men hva har ett år fra eller til å si? En skilsmisse er like fæl om man er 17 eller 18, eller hva nå tanken er. 

Anonymkode: 5e477...a6c

Hvs med å bare la folk gjøre som de vil?

Anonymkode: da3ad...ee6

[AnonymBruker]

Da blir det liv i stua. Kan gjøre hva vi vil, når vi vil. Kan ha sex høylydt uten å være redd for å bli hørt. Kan sprade rundt i stua naken om vi vil.
Nå har vi tatt vare på barn i mange år, når den minste flytter ut er det vår tid til å nyte hverandre igjen. 

Her blir det fest, middag og kake og så rett i senga

Anonymkode: b41e5...eb5

[Gjest Senil]

Har 8 dagers langfri på 6 ukers turnus. Så ser for meg jeg reiser mye og billig når jeg ikke lengre bør forholde meg til skoleferier.

[Tsiligup]

Når den minste flytter ut, står den eldste klar for å kjøpe seg en leilighet. 

Dagens ungdom kan ikke en gang bøte et punktert sykkelhjul, så her må far børste støv av sin vaktmesterkompetanse. Mor får ta ut møbler, gardiner og farger på veggene. Og når far mestrer en snekker-, elektriker- eller rørleggerjobb, minnes mor den kjekke unge mannen hun falt for i sin tid. Og så blir det lakenøvelser attpå.

Dette gjentar seg en gang eller tre. 

Og hver gang en håpefull oppgraderer, er det bare å snu kortstokken.

Når endelig den minste er satt opp med egen leilighet, begynner barnebarna å poppe ut.

Og da snakker vi om innkjøp av babysenger, stellebord og plaskebasseng i hagen. Avlastningshjem for alle penga. De unge har jo ikke tid til å være hjemme når barna er syke...

Slik er min plan. Gleder meg...

- Pug

[AnonymBruker]

Så mange gode flotte svar 😊 

Vi fikk barn tidlig og hadde ikke vært kjærester lenge. Så min «plan» har jo da vært at vi skal ta igjen det tapte. Og det gleder jeg meg til. Håper vi klarer å jobbe oss igjen om der vi er nå og ser frem til å være kjærester igjen. 

Reise, ut å spise, være spontane, snakke «sex» og ha masse sex uten å være redd for å bli tatt eller hørt 😉 Håper jeg får oppleve dette. ❤️

-ts

Anonymkode: bd641...800

[AnonymBruker]

På 16.6.2018 den 11.01, AnonymBruker skrev:

Ja, det er det jeg også håper, er derfor jeg ikke venter lenger, selv om jeg ideelt sett ønsker å klare det. Men innsett at det ikke går, psyken setter seg for lett i kroppen min, og jeg får flere og flere fysiske plager. Jeg vil ikke forklare hvorfor jeg ikke går nå, men det har med det ene barnet å gjøre. Han blir 15 da jeg går, håper det går ok! Gruer meg veldig!

Anonymkode: babb2...bfc

Min 19 åring tok det mye mye verre enn 5 åringen da faren flyttet. At de er eldre gjør det faktisk mye vanskeligere, de skjønner konsekvensene av det som skjer. 

Anonymkode: 71056...93e

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min 19 åring tok det mye mye verre enn 5 åringen da faren flyttet. At de er eldre gjør det faktisk mye vanskeligere, de skjønner konsekvensene av det som skjer. 

Anonymkode: 71056...93e

Det er nok noe i det, men jeg er likevel glad for at barna har hatt ett fint hjem i det meste av oppveksten! Min fjortis er i overkant oppegående og innsiktsfull så noe annet enn å være ærlig går ikke. Får bare håpe på forståelse. Heldigvis er mannen klok og snill og vi kommer ikke til å lage noe helvete, men gjøre det beste ut av det. Pluss at det ikke kommer som en overraskelse på barna, siden vi har vært åpne tidligere. Men det er jo bare å krysse fingrene, det PASSER jo aldri, uansett alder!

Anonymkode: babb2...bfc

[AnonymBruker]

Nei det passer aldri,her vil mannen bli knust,selv om han nok forstår, men når han ikke er villig til å gjøre noe blir det noe han må ta konsekvensene av.jeg er utslitt og sliter mrd søvn..

Anonymkode: 58e22...2ad

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 25 år, og fikk barn ganske raskt. Og fikk barn med endel år imellom.  Nå er yngstemann 14, eldste mann er flyttet ut. Når hverdagene var kaos, så vi av og til på hverandre. Smilte lurt og så "vår tid kommer" 

Vi har planen klare. Begynne i sangkor sammen. Bruke helgene til turer i natur. Helgeturer. Mannen vil ha meg med på massasjekurs😊

Anonymkode: d9888...44f

[AnonymBruker]

Mine barn har flyttet ut, men jeg er singel, så det teller vel ikke...

Uansett, jeg bruker fritiden min på hunden min, venner, styreverv, trening og alt annet dagligsdags som må gjøres sånn i hverdagen. Jeg reiser mye mer enn før, da. Og går mer på konserter og festivaler. Utrolig godt å bare kunne gjøre som man vil når man vil. 

Samtidig har jeg liksom aldri helt skjønt hvorfor man setter livet på "vent" mens barna bor hjemme. Helt fra barna mine var små, var de med på alt man kunne ha med seg barn på. Det skaper minner, samhørighet og et nærere forhold mellom foreldre og barn. Ja, det er en overgang at barna flytter ut, men som regel er det en glidende overgang, med mindre man har bare et barn. Har man flere, flytter de ut etter tur, og man får akklimatisert seg.

Anonymkode: 89efb...03a