Gutter; Er det turn off om din nye partner forteller at hun har blitt voldtatt for flere år siden?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Overså denne kommentaren. Kan jeg spørre om i hvilken situasjon hun tok det opp?

Anonymkode: 1af5f...b9f

Hun bare tok d opp mens vi lå i senga en kveld. Jeg ble litt overrasket av alt hun plutselig tok d opp der og da. Men så er hun en person som tenker masse på ting og så må d liksom plutselig tas opp.

Har snakket om d etterpå også ved flere anledninger, det har hjulpet på for henne og vite at jeg forstår henne.

Anonymkode: a38b4...51f

[AnonymBruker]

På 13.6.2018 den 9.37, AnonymBruker skrev:

Jeg ble voldtatt for fem år siden, da var jeg 19 år og på sydenferie med ei venninne. Jeg har i grunn "tiet det i hjel", og det preger meg ikke i hverdagen. 

Et drøyt halvår etter hendelsen fikk jeg meg kjæreste. Jeg reagerte innimellom da vi var intime (begynte å gråte, skjelve...), så jeg så meg nødt til å fortelle det til ham. Han ble jo da bare lettet, så jeg føler ikke han er noen målestokk. 

Etter å ha vært singel nesten et år, har jeg nå noe nytt på gang. Og jeg lurer veldig på hva jeg skal gjøre. Jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere når vi tar det et skritt videre og blir intime. Bør jeg fortelle det på forhånd? Og i såfall; hvordan? Jeg føler det er så sykt turn off. 

Min nye date er dessuten politimann, og selv om han virker veldig sympatisk osv.,  er jeg redd det er en holdning blant politimenn at de som skriker om seg om å ha blitt voldtatt, egentlig ikke har blitt det og forbinder voldtekt uten konkrete spor som misbruk av tid. Idiotisk tankegang? Jeg skammer meg over å ha blitt voldtatt, rett og slett. 

 

Hva skal jeg gjøre og hva skal jeg si? 

Anonymkode: 1af5f...b9f

Bare 8% av anklagelser er falske, så om han som politimann ikke vet det, er de ikke noen du bør være sammen med uansett. Om du tror det er en stor sjanse for at du får flashbacks bør du fortelle han det, for han kan jo ikke vite at han ikke har gjort noe feil om du begynner å gråte under sexen. 

Greit nok jeg har ikke peiling på å lese signaler fra kvinner, men jeg håper ihvertfall at om jeg en dag har sex og hun begynner å skjelve på en måte som ikke er positivt, eller ihvertfall når hun begynner å gråte at jeg forstår såpass at jeg stopper. 

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det som kvinne oppleves å bli voldtatt, ingen mann kan skjønne det med mindre de selv har blitt voldtatt. Det jeg derimot kan skjønne er skammen, jeg vil bare gjøre det veldig klart at jeg nå ikke prøver å sammenligne opplevelsene, det jeg vil fram til er at vi ofte føler skam over ting vi har null kontroll over. Jeg var på godt vei inn i det voksne liv, men så ble jeg skikkelig syk, og for at økonomien skulle gå rundt måtte jeg flytte hjem siden jeg trenger hjelp og har mye medisinske utgifter. Jeg skammet meg for at jeg som voksen ikke kunne ta vare på meg selv, men jeg skammet meg også av selve sykdommen. Siden en bivirkning er at det påvirker penisen og testiklene, jeg følte jeg hadde mistet manndommen min helt, og hvilken kvinne kunne tenkt seg å gå inn i et forhold med en mann som ikke fungerer i senga og ikke er klar så fort hun vil ha sex. Det gikk utover vennskapene mine siden jeg ikke turte å fortelle dem om alt som feilet meg, og jeg tilbrakte 5 år stort sett helt alene nede i underetasjen. Så ble jeg ufør ifjor og tenkte da at de kommer til å tro at jeg snylter på systemet om jeg ikke forteller dem alt, og jeg hadde gått rundt å skammet meg for ingen grunn. De fikk en mye større forståelse, og sa de plutselig skjønte ting mye bedre og en venninne av meg introduserte meg til min framtidige kjæreste. Hun hadde selv hatt problemer med å finne seg en kjæreste fordi sex er ikke så lett som bare for henne å bli våt og så kjøre på. Hun klarer ikke mye størrelse før det blir vondt for henne, (jeg var nervøs om hun gjorde narr av meg første gang siden jeg er ganske så liten, men det tok tid før at selv mine 13 cm var noe hun klarte å takle og faktisk nyte), et par andre problemer og generelt sett har ikke vært veldig seksuell av seg. Vi gjør alt mulig annet hver dag, og føler egentlig jeg har et mer intimt forhold med henne når vi ligger og koser enn kvinner jeg har hatt sex med. Hun ser ikke ned på meg fordi jeg bor hjemme eller er ufør, og siden hun tilbringer så mye tid hos meg når hun har fri fra jobb har vi snakket om mulighet for om vi kanskje skal prøve å bo sammen. Tenk om jeg ikke hadde gått rundt med den enorme skammen, da hadde jeg kanskje truffet henne tidligere. 

Jeg er fullstendig klar over at kvinner som henne er sjeldne, ikke at de andre kvinnene er dårlige personer, de vil rett og slett ha en kjæreste som de kan være 50/50 partner med, ikke noen de må være forsiktig med eller pleie. Så håper at denne mannen kan være DIN sjeldne, men skulle det vise seg at han ikke har forståelse for noe slikt så vet jeg det er tøft men du vil ha det bedre uten han. For å finne en mann som vil ha forståelse lover jeg deg, føles umulig, men de aller fleste mennesker vil bare at menneskene de bryr seg om skal ha det bra. Det aller beste du kan gjøre med skammen er det som også er det skumleste, snakk om det med folk du stoler på vil det beste for deg. Jo mer aksept du opplever, jo mindre makt vil skammen ha over deg.

 

 

Anonymkode: 38974...ffd

[AnonymBruker]

På 13.6.2018 den 9.58, AnonymBruker skrev:

Og folk sier feminismen har utspilt sin rolle... 

Anonymkode: 642f4...ec8

Fordi dagens feminisme handler ikke om likestilling men hevn, og ikke den type hevn hvor et offer får hevnet seg på gjerningsmannen, har du gjort noe galt har du versogod å ta på deg konsekvensene av det. Men de har et bilde av at det å ha en penis automatisk gir deg et lett liv uten bekymringer, og tenker ikke på at de mennene som de klager på som er på toppen faktisk også undertrykker menn også. Det er ingen med mindre de selv har tjent på det økonomisk som har støttet rovdyr som Weinstein eller Cosby, og det er viktig at menn som dem blir rapportert og satt i fengsel. Det er derimot noe helt annet om du gikk på date, havnet til sengs og så angret dagen etterpå, og begynner å si ting som "jeg var ikke full, men han fikk noen drinker i meg, og jeg kan ikke gi samtykke med alkohol i systemet" uten å nevne at de begge drakk. Eller som radioverten som fikk sparken fordi han gav en kollega en klem som trøst for flere år siden, og la hånden et sekund på ryggen hennes, fjernet den kjapt og ba om unnskyldning flere ganger over flere år og hun sa at det var helt greit og satte pris på trøsten. Men så skjedde Me Too kampanjen og hun fikk han sparket for å ha lagt hånden på ryggen hennes. Eller kvinnen som sa en politimann hadde tatt henne på brystene og sagt om hun sugde han ville han la henne gå, hadde den mannen ikke hatt kamera på seg villa karrieren hans vært over. Slike ting burde jo feminister være imot fordi det ødelegger for ordentlige offer som TS. Men isteden ser jeg artikler fra feminister som "Why can't we hate men?" eller kommentarer fra de som er på front gruppa "skulle uskyldige menns liv bli ødelagt i prosessen så spiller det ingen rolle". 

 

Hetrofile menn blir nå til og med kalt transfobe eller homofobe om de ikke er villige til å date andre enn kvinner, og at de enten burde bli tvunget til å date alle eller ikke få lov til å date. Kan du forestille deg hva som hadde skjedd om en mann hadde sagt "kvinner burde bli tvunget til å date menn fra Incel gruppene slik at de kan bli kvitt jomfrudommen". 

Det er ikke for ingen grunn at feministene har mistet betraktelig med medlemmer det siste 10 året og spesielt de siste 3 årene. De har prøvd å omskrive historikk hvor de snakker hele tiden om hvor lenge det tok for kvinner å få stemmerett, uten at de nevner at bare menn som enten eide store mengder med tomt, eller hadde vært i krig og fått medaljer som skulle være en ære. Men som også betydde at du overlevde mens vennene dine ble drept foran deg var de som kunne stemme. Hadde feminister sluttet å si "vi må stoppe vold mot kvinner og jenter" og sagt "vi må stoppe vold" siden 85% av all vold blir gjort av menn mot andre menn. 96% av alle fangene i verden er menn, og en mann og kvinne kan begå nøyaktig samme kriminelle handling og kvinnen har 8 ganger større sjanse å gå helt fri eller vil oppleve 1/3 av lengden i fengsel som menn. 

Det er ingen som benekter at kvinner har spesifikke motganger, men å late som at menn ikke opplever mye av det samme eller at de ikke har egne problemer er grunnen til at feministene har skapt sine egne verste fiender, MRA gruppene. Er selvfølgelig kvinne hatere i MRA også, men gruppa hadde ikke blitt så stor som den er nå når den startet i 2015 om feministene hadde rettet opp i retorikken sin. Hadde de tatt noen veldig enkle steg hadde de vunnet hele greia og de fleste MRA medlemmer ville blitt feminister selv da det de er opptatt av er det samme som feministene startet som, like muligheter og like konsekvenser. Vurdert fra individuelt basis. 

Anonymkode: 38974...ffd

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Åå, tusen, tusen takk for langt og godt svar! Jeg blir oppriktig rørt. Og lettet, for basert på reaksjonene jeg (stort sett) har fått på innlegget mitt, skjønner jeg at jeg tar feil hva gjelder hvilke holdninger som finnes angående voldtekt i samfunnet. 

Du peker også på én side av bekymringen min som jeg ennå ikke har nevnt; hans usikkerhet omkring hvordan han skal forholde seg. Men samtidig avkrefter du jo også at dét gir grunn til bekymring ved å si at om det hadde vært deg, så hadde ikke det gjort at du likte meg noe mindre. Og kanskje det nettopp kan være en fordel at han er politi? Ikke at han nødvendigvis reagerer så voldsomt verken den ene eller den andre veien, men kanskje er litt mer "hardhudet"/vant til å forholde seg til voldtekter (dog ikke på et personlig/privat nivå forhåpentligvis) og ikke får "panikk" av tanken på hva jeg har vært utsatt for.

Jeg vet ikke hvorfor jeg har (hatt) følelsen av at polititjenestemenn har en "negativ" innstilling overfor voldtektsofre, men det har jeg beklageligvis hatt. Er selv jusstudent og har derfor god innsikt i hvor vanskelig det er å bevise at det dreier seg om en voldtekt, mulig jeg har tenkt at det er derfor politiet er negativt innstilt og at en del politimenn er "mannssjåvinister". Uansett, jeg legger meg flat og trekker tilbake uttalelsen/skepsisen angående politimenns holdninger. Ved nærmere ettertanke har nok ikke det så stor betydning for relasjonen med "min" politimann uansett. 

 

Dette ble rotete, men jeg ønsket å "svare" deg som takk for at du tok deg tid. Svaret ditt gjorde utrolig godt, så tusen takk, igjen. 

Anonymkode: 1af5f...b9f

Det er ikke noe å takke for i det hele tatt. Det skulle bare mangle.

Nei, jeg forstår godt at du kan bekymre deg for den siden av dette også. At det, selv om han overhodet ikke er mistroisk til eller oppgitt over kvinner som forteller at de har blitt voldtatt, selvfølgelig kan være vanskelig å forholde seg til uansett. Det tror jeg vel forsåvidt man et stykke på vei må være forberedt på at kan skje. At han kan være redd for å trigge et eller annet.

Men da gjelder det nok bare å snakke om dette, rett og slett. Det kan selvfølgelig være at det går smertefritt når dere skal være intime, men du vet at du noen ganger tidligere har reagert med skjelving og gråting. Det kan vel skje nå også, og valget er dermed ikke mellom å forsøke å "spare ham" og å fortelle dette. Valget er snarere mellom enten å risikere å skjelve og gråte i den mest intime situasjonen som finnes uten at han skjønner bæret - eller å sørge for at han i det minste forstår hva som skjer. Det valget tenker jeg personlig at er enkelt. Ikke at det er enkelt å fortelle ham om dette, men at det er det beste alternativet såfremt du orker. Det motsatte vil være å ta en råsjans på at han aldri, noen gang, vil merke dette på deg. Hvis dette potensielt skal kunne bli et langvarig forhold tror jeg det er uunngåelig at han vil merke noe, og da hadde i hvert fall jeg foretrukket å få høre det nå.

Jeg tror nok også at det at han er politimann heller kan være en fordel enn en ulempe. Jeg er en sånn tålelig ung mann selv, i et forhold med en herlig dame med en ekskjæreste som banket henne opp med ujevne mellomrom. Jeg setter det ikke opp mot voldtekt, jeg vil bare frem til at hun fortalte meg om dette fordi hun iblant plutselig blir livredd når man er uenige om noe. Ekskjæresten tok kvelertak på henne når han var sint, og enda hun egentlig vet godt at jeg aldri i verden hadde lagt en finger på henne kan hun bli redd. Som kjæreste og steinaldermann er jeg forbanna på fyren og kan fantasere om å sparke ham i hodet, selv om jeg aldri vil gjøre noe sånt, og det gjør vondt å tenke på hvordan hun har hatt det. Men jeg har jobbet med mange stygge saker opp gjennom, både voldssaker (herunder familie-/partnervold) og seksualforbrytelser (det kunne du kanskje gjettet...). Jeg skal ikke gå i detaljer, men kan bekrefte at det du sier om at man blir litt hardhudet stemmer for meg. Jeg kan bli følelsesmessig engasjert jeg også, og når dette skjer noen jeg bryr meg om er det klart jeg reagerer annerledes og kraftigere, men etter å ha sett tilrettelagte avhør av barn som har blitt utsatt for alt mulig jævlig og et lass med overgrepsbilder skal det mye til for at jeg blir sjokkert av hva folk kan finne på. Dessverre og heldigvis. Dessverre fordi det neppe er helt bra å kunne se sånt noenlunde uanfektet etter hvert, heldigvis fordi noen tross alt må gjøre det.

Jeg har også sett at alle slags mennesker kan bli utsatt for jævelskap. På gruppenivå kan man selvfølgelig se tendenser både blant siktede og fornærmede, men på individnivå sier ikke hva man har vært offer for en dritt om deg annet enn nettopp at du har vært et offer. Det kunne ikke falt meg inn å tenke negativt om en jente fordi hun forteller meg om at hun har blitt voldatt - eller anse det som en "turn-off". En ting er at jeg ikke synes det er fornuftig, det hadde hjulpet lite om jeg likevel mistet tenningen eller interessen, men jeg har også merket i praksis at det ikke har skjedd. Og jeg er veldig glad kjæresten min fortalte det hun gjorde. Det var nok en lettelse for henne, og jeg slipper å lure på hva det er som ligger bak dersom hun plutselig gripes av angst uten at jeg har gjort henne noe. Det er bra for henne, bra for meg og bra for oss. Jeg har lært meg å ta visse hensyn, som at jeg når jeg merker at hun plutselig blir helt lammet av angst setter meg helt rolig ned, forteller henne alt hun er helt trygg og at det ikke er noe som er farlig. Jeg har aldri gitt henne grunn til å tro annet, det sier hun selv gang på gang, men angsten kommer uansett. Derfor er jeg glad vi snakket ordentlig om dette, så jeg ikke famler i blinde og lurer på hva jeg kan/bør gjøre og ikke gjøre.

Det er uansett helt i orden både at du har tenkt slik om folk i politiet og om du fortsatt gjør det, og jeg kan ikke gå god for alle. Det finnes dessverre både gode og dårlige mennesker også i politiet. Det er ingenting du trenger å unnskylde. Men jeg ser helt oppriktig ingen grunn til å frykte at en politimann ser negativt på deg om du forteller ham om dette. Enten du har anmeldt og/eller har bevis eller ei. Skulle han mot formodning gjøre det er det antagelig like greit å finne ut av det nå, for det ville vært et så stort avvik fra de jeg kjenner i politiet at det neppe er noe å satse på. Men jeg tror virkelig ikke han gjør det.

Så håper jeg, samme hva dette blir til, at det går best mulig med deg. Jeg skjønner at jeg snakker litt "klinisk" om det hele, og det er mulig det er et resultat av nettopp det at jeg har blitt såpass herdet. Det er selvfølgelig helt forjævlig at du har vært gjennom det du har vært gjennom, og jeg mener ikke å snakke om det som om du bare er et tall i rekken. Jeg bare prøvde, når jeg først er en relativt ung mann med både en viss erfaring fra politiet og en kjæreste som har hatt en ikke helt ulik prat med meg, å holde meg til den siden av situasjonen. Ønsker deg alt godt fremover!

Anonymkode: 6d219...e64

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke noe å takke for i det hele tatt. Det skulle bare mangle.

Nei, jeg forstår godt at du kan bekymre deg for den siden av dette også. At det, selv om han overhodet ikke er mistroisk til eller oppgitt over kvinner som forteller at de har blitt voldtatt, selvfølgelig kan være vanskelig å forholde seg til uansett. Det tror jeg vel forsåvidt man et stykke på vei må være forberedt på at kan skje. At han kan være redd for å trigge et eller annet.

Men da gjelder det nok bare å snakke om dette, rett og slett. Det kan selvfølgelig være at det går smertefritt når dere skal være intime, men du vet at du noen ganger tidligere har reagert med skjelving og gråting. Det kan vel skje nå også, og valget er dermed ikke mellom å forsøke å "spare ham" og å fortelle dette. Valget er snarere mellom enten å risikere å skjelve og gråte i den mest intime situasjonen som finnes uten at han skjønner bæret - eller å sørge for at han i det minste forstår hva som skjer. Det valget tenker jeg personlig at er enkelt. Ikke at det er enkelt å fortelle ham om dette, men at det er det beste alternativet såfremt du orker. Det motsatte vil være å ta en råsjans på at han aldri, noen gang, vil merke dette på deg. Hvis dette potensielt skal kunne bli et langvarig forhold tror jeg det er uunngåelig at han vil merke noe, og da hadde i hvert fall jeg foretrukket å få høre det nå.

Jeg tror nok også at det at han er politimann heller kan være en fordel enn en ulempe. Jeg er en sånn tålelig ung mann selv, i et forhold med en herlig dame med en ekskjæreste som banket henne opp med ujevne mellomrom. Jeg setter det ikke opp mot voldtekt, jeg vil bare frem til at hun fortalte meg om dette fordi hun iblant plutselig blir livredd når man er uenige om noe. Ekskjæresten tok kvelertak på henne når han var sint, og enda hun egentlig vet godt at jeg aldri i verden hadde lagt en finger på henne kan hun bli redd. Som kjæreste og steinaldermann er jeg forbanna på fyren og kan fantasere om å sparke ham i hodet, selv om jeg aldri vil gjøre noe sånt, og det gjør vondt å tenke på hvordan hun har hatt det. Men jeg har jobbet med mange stygge saker opp gjennom, både voldssaker (herunder familie-/partnervold) og seksualforbrytelser (det kunne du kanskje gjettet...). Jeg skal ikke gå i detaljer, men kan bekrefte at det du sier om at man blir litt hardhudet stemmer for meg. Jeg kan bli følelsesmessig engasjert jeg også, og når dette skjer noen jeg bryr meg om er det klart jeg reagerer annerledes og kraftigere, men etter å ha sett tilrettelagte avhør av barn som har blitt utsatt for alt mulig jævlig og et lass med overgrepsbilder skal det mye til for at jeg blir sjokkert av hva folk kan finne på. Dessverre og heldigvis. Dessverre fordi det neppe er helt bra å kunne se sånt noenlunde uanfektet etter hvert, heldigvis fordi noen tross alt må gjøre det.

Jeg har også sett at alle slags mennesker kan bli utsatt for jævelskap. På gruppenivå kan man selvfølgelig se tendenser både blant siktede og fornærmede, men på individnivå sier ikke hva man har vært offer for en dritt om deg annet enn nettopp at du har vært et offer. Det kunne ikke falt meg inn å tenke negativt om en jente fordi hun forteller meg om at hun har blitt voldatt - eller anse det som en "turn-off". En ting er at jeg ikke synes det er fornuftig, det hadde hjulpet lite om jeg likevel mistet tenningen eller interessen, men jeg har også merket i praksis at det ikke har skjedd. Og jeg er veldig glad kjæresten min fortalte det hun gjorde. Det var nok en lettelse for henne, og jeg slipper å lure på hva det er som ligger bak dersom hun plutselig gripes av angst uten at jeg har gjort henne noe. Det er bra for henne, bra for meg og bra for oss. Jeg har lært meg å ta visse hensyn, som at jeg når jeg merker at hun plutselig blir helt lammet av angst setter meg helt rolig ned, forteller henne alt hun er helt trygg og at det ikke er noe som er farlig. Jeg har aldri gitt henne grunn til å tro annet, det sier hun selv gang på gang, men angsten kommer uansett. Derfor er jeg glad vi snakket ordentlig om dette, så jeg ikke famler i blinde og lurer på hva jeg kan/bør gjøre og ikke gjøre.

Det er uansett helt i orden både at du har tenkt slik om folk i politiet og om du fortsatt gjør det, og jeg kan ikke gå god for alle. Det finnes dessverre både gode og dårlige mennesker også i politiet. Det er ingenting du trenger å unnskylde. Men jeg ser helt oppriktig ingen grunn til å frykte at en politimann ser negativt på deg om du forteller ham om dette. Enten du har anmeldt og/eller har bevis eller ei. Skulle han mot formodning gjøre det er det antagelig like greit å finne ut av det nå, for det ville vært et så stort avvik fra de jeg kjenner i politiet at det neppe er noe å satse på. Men jeg tror virkelig ikke han gjør det.

Så håper jeg, samme hva dette blir til, at det går best mulig med deg. Jeg skjønner at jeg snakker litt "klinisk" om det hele, og det er mulig det er et resultat av nettopp det at jeg har blitt såpass herdet. Det er selvfølgelig helt forjævlig at du har vært gjennom det du har vært gjennom, og jeg mener ikke å snakke om det som om du bare er et tall i rekken. Jeg bare prøvde, når jeg først er en relativt ung mann med både en viss erfaring fra politiet og en kjæreste som har hatt en ikke helt ulik prat med meg, å holde meg til den siden av situasjonen. Ønsker deg alt godt fremover!

Anonymkode: 6d219...e64

Jeg synes det absolutt er noe å takke for, så tusen, tusen takk igjen. 

Anonymkode: 1af5f...b9f

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det absolutt er noe å takke for, så tusen, tusen takk igjen. 

Anonymkode: 1af5f...b9f

Bare hyggelig!

Anonymkode: 6d219...e64

[AnonymBruker]

Som ei dame i 20-årene som selv har blitt voldtatt to gangee kan jeg si ut fra egen erfaring at min partner har fått vite det. Han syntes at det var vondt å høre, og ville vite om det var noe han burde/ikke burde gjøre under sex og andre intime handlinger. Det skulle være godt for begge to,  og han hjalp meg gjennom det. 

 

Jeg ble voldtatt før utdannelsen min på politihøyskolen.  Da var jeg ute på byen, drakk en drink og var borte resten av kvelden. Hendelsen anmeldt og ble tatt vel ivaretatt hos politiet og helsevesenet.

 

Som ei nåværende politidame har jeg også blitt voldtatt på vei hjem fra jobb. Ringte kollegaen min som var på jobb og gråt. Ble tatt være på nok en gang av politi og helsevesen. Hendelsen anmeldt. Jeg kom på jobb til kveldsvakt dagen etterpå, og hele politikammeret visste hva som hadde hendt. Støtten, medmenneskeligheten, trøsten og omsorgen jeg møtte av relativt nye kollegaer var helt overveldende. Jeg er i ny jobb nå i etaten og sitter med samme tanker enda. Holdningene blandt politiet er i utgangspunktet å være nøytrale og gjøre jobben sin som er å finne ut hva som har skjedd. Voldtekt tas ekstremt seriøst, og alle kluter settes inn - selv om jeg vet av erfaring at det kan føles lite på andre siden av anmeldelsen. 

 

Selv om stillingsbeskrivelsen ikke sier det så blir vi også omsorgspersoner for mennesker i vonde situasjoner.  Mitt råd er at du bør snakke med kjæresten din. Min erfaring er at han kommer til å tro på deg, og vil finne ut hva som kan hjelpe deg når dere er intime. 

100% av folka jeg har jobbet med har sunne, fornuftige, normale holdninger til voldtekt,  og synes det er forkastelig for personen som voldtar. Offeret har ingen skyld,  han eller hun er jo ett offer. 

 

Klem til dere som har opplevd å bli fratatt retten til egen kropp for en stund, både lang og kort 💙❤💛💜

Anonymkode: a55d5...5ac

[AnonymBruker]

På 13.6.2018 den 9.37, AnonymBruker skrev:

Min nye date er dessuten politimann, og selv om han virker veldig sympatisk osv.,  er jeg redd det er en holdning blant politimenn at de som skriker om seg om å ha blitt voldtatt, egentlig ikke har blitt det og forbinder voldtekt uten konkrete spor som misbruk av tid. Idiotisk tankegang? Jeg skammer meg over å ha blitt voldtatt, rett og slett. 

Om han er en «skikkelig» politimann har han ikke dette kvinnesynet.

At du har blitt voldtatt er ikke din skyld i det hele tatt. Min kone fortalte meg at hun ble voldtatt noen år før vi ble sammen, det eneste jeg følte var tristhet på hennes vegne og sinne mot gjerningsmannen. Noen avsky mot henne har jeg ALDRI følt på, men jeg ville nok ventet til det ble litt seriøst.

Anonymkode: 11747...8b0