Gå til innhold
AnonymBruker

Gutter; Er det turn off om din nye partner forteller at hun har blitt voldtatt for flere år siden?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg ble voldtatt for fem år siden, da var jeg 19 år og på sydenferie med ei venninne. Jeg har i grunn "tiet det i hjel", og det preger meg ikke i hverdagen. 

Et drøyt halvår etter hendelsen fikk jeg meg kjæreste. Jeg reagerte innimellom da vi var intime (begynte å gråte, skjelve...), så jeg så meg nødt til å fortelle det til ham. Han ble jo da bare lettet, så jeg føler ikke han er noen målestokk. 

Etter å ha vært singel nesten et år, har jeg nå noe nytt på gang. Og jeg lurer veldig på hva jeg skal gjøre. Jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere når vi tar det et skritt videre og blir intime. Bør jeg fortelle det på forhånd? Og i såfall; hvordan? Jeg føler det er så sykt turn off. 

Min nye date er dessuten politimann, og selv om han virker veldig sympatisk osv.,  er jeg redd det er en holdning blant politimenn at de som skriker om seg om å ha blitt voldtatt, egentlig ikke har blitt det og forbinder voldtekt uten konkrete spor som misbruk av tid. Idiotisk tankegang? Jeg skammer meg over å ha blitt voldtatt, rett og slett. 

 

Hva skal jeg gjøre og hva skal jeg si? 

Anonymkode: 1af5f...b9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Dette er noe som bare er et problem i ditt hode. Hvis det hemmer deg i forhold til å ha sex så snakker du om det på det tidspunkt hvor du ville snakket om andre preferanser (liker anal, missliker oral,vil bli klødd på ryggen o.s.v.).

Anonymkode: 4f7dc...2c1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Og folk sier feminismen har utspilt sin rolle... :roll:

Nei, det burde ikke være "turn off" å ha bli voldtatt, du burde ha sluppet å i det hele tatt måtte tenke på den måten. På samme måte som du ikke vil tenkt at det er turn off å ha blitt ranet, slått til på fotballkamp, svindlet grovt på ferie, utsatt for trafikkulykke grunnet andres fyllekjøring, osv osv.

Ingen ofre ville ha båret på skam over slike kriminelle hendelser, så hvorfor skal du bære skam over at en annen person voldtok deg? Det er voldtektmannens skam (og eventuelt samfunnet rundt som ikke tar slik alvorlig nok), ikke din. 

Selvfølgelig bør du kunne prate åpent om dette til en kjæreste, som skal være din fortrolige. Om det påvirker ditt intime liv så er det jo noe som preger deg, og som du burde få støtte og kjærlighet for. En mann som ikke har såpass ryggrad og empati, og som snur ditt traume til å handle om hans egen tenning, er ikke en mann du skal være sammen med.

Om din nye kjæreste som er politimann hadde reagert negativt, så hadde det faktisk vært forkastelig. Politiet er en av instansene som skal ivareta voldtektofres rettigheter og som møter flest overgrepsofre i en sårbar situasjon, og hvis han har noe som helst forståelse for yrkesetikk så bruker han det aldri mot folk at de har blitt utsatt for overgrep. 

Anonymkode: 642f4...ec8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ikke turnoff nei. Min samboer var tvunget til anal i tidligere forhold og sleit med at hun frøs til i stillinger hvor hun følte mangel på kontroll. (Frykt for at jeg kunne bomme). Ble lettere da hun fortalte om det, men tok lang tid før skuldrene var senket.

Synes du skal være åpen om det, er han ikke interessert i å ta hensyn så gå videre.

Anonymkode: cf023...d15

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Isambard
29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble voldtatt for fem år siden, da var jeg 19 år og på sydenferie med ei venninne. Jeg har i grunn "tiet det i hjel", og det preger meg ikke i hverdagen. 

Et drøyt halvår etter hendelsen fikk jeg meg kjæreste. Jeg reagerte innimellom da vi var intime (begynte å gråte, skjelve...), så jeg så meg nødt til å fortelle det til ham. Han ble jo da bare lettet, så jeg føler ikke han er noen målestokk. 

Etter å ha vært singel nesten et år, har jeg nå noe nytt på gang. Og jeg lurer veldig på hva jeg skal gjøre. Jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere når vi tar det et skritt videre og blir intime. Bør jeg fortelle det på forhånd? Og i såfall; hvordan? Jeg føler det er så sykt turn off. 

Min nye date er dessuten politimann, og selv om han virker veldig sympatisk osv.,  er jeg redd det er en holdning blant politimenn at de som skriker om seg om å ha blitt voldtatt, egentlig ikke har blitt det og forbinder voldtekt uten konkrete spor som misbruk av tid. Idiotisk tankegang? Jeg skammer meg over å ha blitt voldtatt, rett og slett. 

 

Hva skal jeg gjøre og hva skal jeg si? 

Anonymkode: 1af5f...b9f

Jeg synes absolutt du bør fortelle det så han forstår hvorfor du reagerer som du gjør.

Du bør søke behandling. Hvis du begynner å gråte når du er intim har du ikke lagt det bak deg.

Du har ikke noe å skamme deg over, og du er langt fra alene om å ha blitt utsatt for overgrep. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Altså det er jo ikke «turn ON», det er ikke opphissende å høre at noen har blitt voldtatt liksom 😛 

men det hadde ikke påvirket mitt syn på deg, DU hadde ikke blitt «turn off» pga det - hvis du forstår. 

Anonymkode: 2b48b...1d2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Resignert

Det er ikke "turn off" i seg selv, jeg har faktisk vært i forhold med ei som hadde blitt voldtatt, og det var helt uproblematisk. Det påvirket ikke følelseslivet og sexlivet hennes overhodet, etter hva jeg forsto. Var liksom bare noe kjipt som hadde skjedd i fylla.

Men om det påvirker sexlivet og gjør ting vanskelig og problematisk, KAN det jo etterhvert bli " turn off" . 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
boblevann
1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Min nye date er dessuten politimann, og selv om han virker veldig sympatisk osv.,  er jeg redd det er en holdning blant politimenn at de som skriker om seg om å ha blitt voldtatt, egentlig ikke har blitt det og forbinder voldtekt uten konkrete spor som misbruk av tid. Idiotisk tankegang? Jeg skammer meg over å ha blitt voldtatt, rett og slett. 

 

Hva skal jeg gjøre og hva skal jeg si? 

Anonymkode: 1af5f...b9f

Min erfaring er at problemet hos politiet angående voldtekt IKKE sitter på ''bakkenivå'' eller hos tjenestemennene, men høyere oppe i systemet hos politiadvokater og i rettssystemet (og ikke minst på politisk nivå) :) Dessuten er jo ikke denne politimannen på jobb og skal etterforske saken din, så sannsynligvis kommer han ikke til å tenke noe mer enn at han blir lei seg på dine vegne - og kanskje sint på dine vegne. Har merket at ''snille menn'' kan bli ganske forbanna når det er snakk om voldtekt (på vegne av kvinnene). 

Du skal absolutt aldri skamme deg over å ha blitt voldtatt. Det var ikke din feil, det var sannsynligvis ikke noe du kunne gjort for å forhindre det. Hadde du skammet deg over å bli påkjørt? Eller blitt slått ned på åpen gate? Trolig ikke. Du skal heller ikke skamme deg over å ha blitt voldtatt, det definerer ikke deg som person :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og folk sier feminismen har utspilt sin rolle... :roll:

Nei, det burde ikke være "turn off" å ha bli voldtatt, du burde ha sluppet å i det hele tatt måtte tenke på den måten. På samme måte som du ikke vil tenkt at det er turn off å ha blitt ranet, slått til på fotballkamp, svindlet grovt på ferie, utsatt for trafikkulykke grunnet andres fyllekjøring, osv osv.

Ingen ofre ville ha båret på skam over slike kriminelle hendelser, så hvorfor skal du bære skam over at en annen person voldtok deg? Det er voldtektmannens skam (og eventuelt samfunnet rundt som ikke tar slik alvorlig nok), ikke din. 

Selvfølgelig bør du kunne prate åpent om dette til en kjæreste, som skal være din fortrolige. Om det påvirker ditt intime liv så er det jo noe som preger deg, og som du burde få støtte og kjærlighet for. En mann som ikke har såpass ryggrad og empati, og som snur ditt traume til å handle om hans egen tenning, er ikke en mann du skal være sammen med.

Om din nye kjæreste som er politimann hadde reagert negativt, så hadde det faktisk vært forkastelig. Politiet er en av instansene som skal ivareta voldtektofres rettigheter og som møter flest overgrepsofre i en sårbar situasjon, og hvis han har noe som helst forståelse for yrkesetikk så bruker han det aldri mot folk at de har blitt utsatt for overgrep. 

Anonymkode: 642f4...ec8

 

1 time siden, boblevann skrev:

Min erfaring er at problemet hos politiet angående voldtekt IKKE sitter på ''bakkenivå'' eller hos tjenestemennene, men høyere oppe i systemet hos politiadvokater og i rettssystemet (og ikke minst på politisk nivå) :) Dessuten er jo ikke denne politimannen på jobb og skal etterforske saken din, så sannsynligvis kommer han ikke til å tenke noe mer enn at han blir lei seg på dine vegne - og kanskje sint på dine vegne. Har merket at ''snille menn'' kan bli ganske forbanna når det er snakk om voldtekt (på vegne av kvinnene). 

Du skal absolutt aldri skamme deg over å ha blitt voldtatt. Det var ikke din feil, det var sannsynligvis ikke noe du kunne gjort for å forhindre det. Hadde du skammet deg over å bli påkjørt? Eller blitt slått ned på åpen gate? Trolig ikke. Du skal heller ikke skamme deg over å ha blitt voldtatt, det definerer ikke deg som person :) 

Tusen takk for fantastiske svar! Ble faktisk litt smårørt av dem. Dere har jo så gode poenger, og jeg tenker jo ikke at andre voldtektsofre har noe å skamme seg over. Tror bare det handler om at det er så utrolig intimt og personlig.  

 

Takk til dere andre også. Jeg presiserer bare at jeg ikke vet om jeg kommer til å reagere på noe vis. Jeg var sammen med eksen min i over tre år, og jeg vet ikke om sexlivet vårt fungerte fordi jeg var trygg på ham fordi han visste eller fordi jeg bare har kommet meg over det jeg har opplevd. Synes det er ekstra vanskelig å ta det opp på forhånd siden jeg ikke vet, men jeg får vel bare være ærlig. Et annet problem er NÅR jeg skal ta det opp. Det passer seg liksom aldri føler jeg. Om han reagerer som eksen min (og enkelte kompiser jeg har fortalt det til), så blir de lei seg/sinte på mine vegne ("håper" min nåværende date tar det på samme måte, selv om han er "vant" til slike historier gjennom jobben), så jeg må jo ta det en gang det ikke er krise at det blir dårlig stemning. 

 

 

Så mye å bekymre seg for, også er det sikkert bare problemer i mitt hode, slik som førstemann som kommenterte sa.

Anonymkode: 1af5f...b9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det er akkurat like mye turnoff som om du skulle ha fortalt at du drakk melk da du var barn.

Hvis en partner ikke takler dette, eller ikke klarer å forholde seg til det, så har dere ikke noe grunnlag for et lykkelig forhold. Og hvorfor skule han reagere negativt? Polititjenestemenn har jo vært eksponert for veldig mye av menneskenes mørkere avkroker, og han har sannsynligvis langt bedre forutsetninger for å takle dette enn en som ikke har vært eksponert for så mye. Hvis han er noe å samle på, så vil han vise forståelse for dette, og ta de hensyn som er nødvendige.

Du må passe på at dette ikke vokser ut av proporsjoner i tankene dine, slik at det blir for skremmemde eller umulig å ta opp. Derfor skal du heller ikke vente for lenge med å fortelle det. Jeg er temmelig sikker på at det vil føles godt når dere har fått snakket sammen. Hvis ikke, er dette neppe en mann å satse på.

Du eier opplevelsen, men ikke skammen. Du skal ikke føle skam over at noen andre har påført deg smerte. Vær heller stolt over at du fungerer i hverdagen til tross for at noen har angrepet deg på det mest infame. Du kan ikke la spøkelser fra fortiden berøve deg selvrespekten din. Og med tanke på at seksuallivet ditt så ut til å fungere med forrige partner, er det i utgangspunktet ingen grunn til at det ikke skulle være noe vanskeligere å etablere seg med en ny mann, så fremt dere kjenner og stoler på hverandre.

Ikke sitt alene med tankene, men del dem med den nye kjæresten din. Du trenger å være trygg på ham. Da må du gi ham en sjanse til å gi deg den tryggheten du trenger.

Anonymkode: cd16c...af3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat like mye turnoff som om du skulle ha fortalt at du drakk melk da du var barn.

Hvis en partner ikke takler dette, eller ikke klarer å forholde seg til det, så har dere ikke noe grunnlag for et lykkelig forhold. Og hvorfor skule han reagere negativt? Polititjenestemenn har jo vært eksponert for veldig mye av menneskenes mørkere avkroker, og han har sannsynligvis langt bedre forutsetninger for å takle dette enn en som ikke har vært eksponert for så mye. Hvis han er noe å samle på, så vil han vise forståelse for dette, og ta de hensyn som er nødvendige.

Du må passe på at dette ikke vokser ut av proporsjoner i tankene dine, slik at det blir for skremmemde eller umulig å ta opp. Derfor skal du heller ikke vente for lenge med å fortelle det. Jeg er temmelig sikker på at det vil føles godt når dere har fått snakket sammen. Hvis ikke, er dette neppe en mann å satse på.

Du eier opplevelsen, men ikke skammen. Du skal ikke føle skam over at noen andre har påført deg smerte. Vær heller stolt over at du fungerer i hverdagen til tross for at noen har angrepet deg på det mest infame. Du kan ikke la spøkelser fra fortiden berøve deg selvrespekten din. Og med tanke på at seksuallivet ditt så ut til å fungere med forrige partner, er det i utgangspunktet ingen grunn til at det ikke skulle være noe vanskeligere å etablere seg med en ny mann, så fremt dere kjenner og stoler på hverandre.

Ikke sitt alene med tankene, men del dem med den nye kjæresten din. Du trenger å være trygg på ham. Da må du gi ham en sjanse til å gi deg den tryggheten du trenger.

Anonymkode: cd16c...af3

Tusen takk til deg også - har lest innlegget ditt og er så enig. Nå må jeg bare ta det til meg også... :)

Anonymkode: 1af5f...b9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det er litt turn og. Jeg tror jeg ville se om det gikk greit uten å fortelle det først. Dersom det er vanskelig forteller du det. 

Knskje du kan spørre om det er greit om dere er litt forsiktig de første gangene. 

Anonymkode: 0d196...3ff

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Turn off mente jeg

Anonymkode: 0d196...3ff

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Overhodet ikke turn-off. Selvfølgelig ikke. Det kan jo være jeg hadde lurt litt på hvordan jeg skulle reagere - ikke at jeg hadde sagt noe feil, men at jeg ikke hadde visst hvordan det påvirket deg når man skulle være intime. Men det er selvfølgelig ingen "turn-off" å ha vært utsatt for en forferdelig forbrytelse, og det ville ikke gort annet enn å utløse (berettiget) sympati og at en del ting kanskje ville falt på plass hvis det var tydelig at du ble usikker og/eller ukomfortabel når forholdet ble seksuelt. Han er neppe åtte år gammel, og da er ikke det at du har vært offer for et overgrep noe som påvirker hvor interessert han er i deg.

Jeg forstår selvfølgelig veldig godt at dette bekymrer deg, det er en stor ting å ta opp, men jeg hadde aldri i verden tenkt negativt om deg eller likt deg noe mindre. Selvfølgelig, selvfølgelig ikke. Enhver fyr som hadde gjort det er ikke verdt å kaste bort tiden sin på.

Kan forøvrig si meg fullstendig uenig i at problemet i voldtektssaker sitter hos politiadvokater, selv om jeg ikke mener det ligger hos etterforskere/betjenter heller. Saker henlegges om ikke bevisene antas å holde til fellende dom, men det er sjelden etterforsker mener det er grunnlag for tiltale og juristene konkluderer med det motsatte. Ikke at ordinære politiadvokater har påtalekompetanse i voldtektssaker heller, det er det statsadvokaten som har. Når voldtektssaker først kommer for retten blir også de aller fleste dømt (og det er forsåvidt meddommere fremfor fagdommere som er ivrigst på å frifinne). Forklaringen ligger rett og slett i det meget strenge beviskravet og ressursene man har til etterforskning, og det er det politikerne som styrer. Ikke at det er direkte relevant for trådstarter, men det er ikke slik at politiadvokater henlegger voldtektssaker mens etterforskere/polititjenestemenn står både uenige og maktesløse tilbake. Jeg har derimot aldri sett tegn til at ikke voldtektssaker tas på alvor, hverken hos etterforskere eller i påtale, selv om det kanskje kan føles sånn. Det er bare massevis av frustrasjon begge steder over at man dessverre ikke klarer å oppfylle det strenge strafferettslige beviskravet fremfor noen idé om at det ikke er så farlig.

Men det til side: Ingen i politiet, være seg en betjent, en jurist eller en sivilt ansatt, tenker nok at voldtektssaker som ikke ender med dom er bortkastet tid eller oppspinn. Det har du ingen grunn til å frykte, jeg hørte i hvert fall aldri noe som helst som minnet om slike holdninger på noe nivå i politiet. Ikke dermed sagt at jeg tror han vil reagere spesielt voldsomt eller kraftig pga. politijobben heller, jeg tror vel egentlig ikke det har så mye å si hverken fra eller til. I slike situasjoner, især når det ikke er noe som har skjedd nå og han vet må håndteres nå, er man venn, partner, støtte, kjæreste etc. fremfor polititjenestemann.

I hvert fall ingen turn-off. Det kan jeg kun tenke meg at det kan være hos de aller, aller enkleste sjelene, og de tror jeg ikke du vil ha noe med å gjøre uansett.

Anonymkode: 6d219...e64

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
11 hours ago, AnonymBruker said:

Min nye date er dessuten politimann, og selv om han virker veldig sympatisk osv.,  er jeg redd det er en holdning blant politimenn at de som skriker om seg om å ha blitt voldtatt, egentlig ikke har blitt det og forbinder voldtekt uten konkrete spor som misbruk av tid. Idiotisk tankegang? Jeg skammer meg over å ha blitt voldtatt, rett og slett. 

 

Hva skal jeg gjøre og hva skal jeg si? 

Anonymkode: 1af5f...b9f

Hvorfor mener du at politmenn tenker dette?

Anonymkode: ba4c3...6a6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Nei, for voldtekt er ikke sex.

Det skal aldri sammenlignes med frivillig sex selv om man tidvis kan få assosiasjoner til opplevelser, så henger det ikke sammen.

Anonymkode: 8ed1d...c06

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Må bare si at det er veldig viktig at du forteller om det. Det er bedre og vite slike ting på forhånd sånn at han kan være forberedt.

Etter jeg og min kone hadde vært sammen noen måneder, informerte hun meg om at hun også hadde blitt voldtatt av en bekjent for mange år siden. Dette har gjort at hun sliter litt med å stole på partner i forskjellige settinger. 

Voldtekt er ikke noe du skal skamme deg over å ha blitt utsatt for, det er noe du må lære å leve med. Da er det en stor fordel at partneren din forstår deg.

Anonymkode: a38b4...51f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble voldtatt for fem år siden, da var jeg 19 år og på sydenferie med ei venninne. Jeg har i grunn "tiet det i hjel", og det preger meg ikke i hverdagen. 

Et drøyt halvår etter hendelsen fikk jeg meg kjæreste. Jeg reagerte innimellom da vi var intime (begynte å gråte, skjelve...), så jeg så meg nødt til å fortelle det til ham. Han ble jo da bare lettet, så jeg føler ikke han er noen målestokk. 

Etter å ha vært singel nesten et år, har jeg nå noe nytt på gang. Og jeg lurer veldig på hva jeg skal gjøre. Jeg aner ikke hvordan jeg vil reagere når vi tar det et skritt videre og blir intime. Bør jeg fortelle det på forhånd? Og i såfall; hvordan? Jeg føler det er så sykt turn off. 

Min nye date er dessuten politimann, og selv om han virker veldig sympatisk osv.,  er jeg redd det er en holdning blant politimenn at de som skriker om seg om å ha blitt voldtatt, egentlig ikke har blitt det og forbinder voldtekt uten konkrete spor som misbruk av tid. Idiotisk tankegang? Jeg skammer meg over å ha blitt voldtatt, rett og slett. 

 

Hva skal jeg gjøre og hva skal jeg si? 

Anonymkode: 1af5f...b9f

Må du si eller gjøre noe om absolutt alt du har opplevd da?

Anonymkode: c8250...8f8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Overhodet ikke turn-off. Selvfølgelig ikke. Det kan jo være jeg hadde lurt litt på hvordan jeg skulle reagere - ikke at jeg hadde sagt noe feil, men at jeg ikke hadde visst hvordan det påvirket deg når man skulle være intime. Men det er selvfølgelig ingen "turn-off" å ha vært utsatt for en forferdelig forbrytelse, og det ville ikke gort annet enn å utløse (berettiget) sympati og at en del ting kanskje ville falt på plass hvis det var tydelig at du ble usikker og/eller ukomfortabel når forholdet ble seksuelt. Han er neppe åtte år gammel, og da er ikke det at du har vært offer for et overgrep noe som påvirker hvor interessert han er i deg.

Jeg forstår selvfølgelig veldig godt at dette bekymrer deg, det er en stor ting å ta opp, men jeg hadde aldri i verden tenkt negativt om deg eller likt deg noe mindre. Selvfølgelig, selvfølgelig ikke. Enhver fyr som hadde gjort det er ikke verdt å kaste bort tiden sin på.

Kan forøvrig si meg fullstendig uenig i at problemet i voldtektssaker sitter hos politiadvokater, selv om jeg ikke mener det ligger hos etterforskere/betjenter heller. Saker henlegges om ikke bevisene antas å holde til fellende dom, men det er sjelden etterforsker mener det er grunnlag for tiltale og juristene konkluderer med det motsatte. Ikke at ordinære politiadvokater har påtalekompetanse i voldtektssaker heller, det er det statsadvokaten som har. Når voldtektssaker først kommer for retten blir også de aller fleste dømt (og det er forsåvidt meddommere fremfor fagdommere som er ivrigst på å frifinne). Forklaringen ligger rett og slett i det meget strenge beviskravet og ressursene man har til etterforskning, og det er det politikerne som styrer. Ikke at det er direkte relevant for trådstarter, men det er ikke slik at politiadvokater henlegger voldtektssaker mens etterforskere/polititjenestemenn står både uenige og maktesløse tilbake. Jeg har derimot aldri sett tegn til at ikke voldtektssaker tas på alvor, hverken hos etterforskere eller i påtale, selv om det kanskje kan føles sånn. Det er bare massevis av frustrasjon begge steder over at man dessverre ikke klarer å oppfylle det strenge strafferettslige beviskravet fremfor noen idé om at det ikke er så farlig.

Men det til side: Ingen i politiet, være seg en betjent, en jurist eller en sivilt ansatt, tenker nok at voldtektssaker som ikke ender med dom er bortkastet tid eller oppspinn. Det har du ingen grunn til å frykte, jeg hørte i hvert fall aldri noe som helst som minnet om slike holdninger på noe nivå i politiet. Ikke dermed sagt at jeg tror han vil reagere spesielt voldsomt eller kraftig pga. politijobben heller, jeg tror vel egentlig ikke det har så mye å si hverken fra eller til. I slike situasjoner, især når det ikke er noe som har skjedd nå og han vet må håndteres nå, er man venn, partner, støtte, kjæreste etc. fremfor polititjenestemann.

I hvert fall ingen turn-off. Det kan jeg kun tenke meg at det kan være hos de aller, aller enkleste sjelene, og de tror jeg ikke du vil ha noe med å gjøre uansett.

Anonymkode: 6d219...e64

Åå, tusen, tusen takk for langt og godt svar! Jeg blir oppriktig rørt. Og lettet, for basert på reaksjonene jeg (stort sett) har fått på innlegget mitt, skjønner jeg at jeg tar feil hva gjelder hvilke holdninger som finnes angående voldtekt i samfunnet. 

Du peker også på én side av bekymringen min som jeg ennå ikke har nevnt; hans usikkerhet omkring hvordan han skal forholde seg. Men samtidig avkrefter du jo også at dét gir grunn til bekymring ved å si at om det hadde vært deg, så hadde ikke det gjort at du likte meg noe mindre. Og kanskje det nettopp kan være en fordel at han er politi? Ikke at han nødvendigvis reagerer så voldsomt verken den ene eller den andre veien, men kanskje er litt mer "hardhudet"/vant til å forholde seg til voldtekter (dog ikke på et personlig/privat nivå forhåpentligvis) og ikke får "panikk" av tanken på hva jeg har vært utsatt for.

Jeg vet ikke hvorfor jeg har (hatt) følelsen av at polititjenestemenn har en "negativ" innstilling overfor voldtektsofre, men det har jeg beklageligvis hatt. Er selv jusstudent og har derfor god innsikt i hvor vanskelig det er å bevise at det dreier seg om en voldtekt, mulig jeg har tenkt at det er derfor politiet er negativt innstilt og at en del politimenn er "mannssjåvinister". Uansett, jeg legger meg flat og trekker tilbake uttalelsen/skepsisen angående politimenns holdninger. Ved nærmere ettertanke har nok ikke det så stor betydning for relasjonen med "min" politimann uansett. 

 

Dette ble rotete, men jeg ønsket å "svare" deg som takk for at du tok deg tid. Svaret ditt gjorde utrolig godt, så tusen takk, igjen. 

 

 

Anonymkode: 1af5f...b9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må bare si at det er veldig viktig at du forteller om det. Det er bedre og vite slike ting på forhånd sånn at han kan være forberedt.

Etter jeg og min kone hadde vært sammen noen måneder, informerte hun meg om at hun også hadde blitt voldtatt av en bekjent for mange år siden. Dette har gjort at hun sliter litt med å stole på partner i forskjellige settinger. 

Voldtekt er ikke noe du skal skamme deg over å ha blitt utsatt for, det er noe du må lære å leve med. Da er det en stor fordel at partneren din forstår deg.

Anonymkode: a38b4...51f

Overså denne kommentaren. Kan jeg spørre om i hvilken situasjon hun tok det opp?

Anonymkode: 1af5f...b9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her