Gå til innhold

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med venninnen min


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

40 minutter siden, Hactar skrev:

Men når du sier at hun ikke trenger å bekymre seg fordi ingen har draget med 3 i promille, sier du jo også at hun ikke kan stole på at han hadde holdt seg i skinnet dersom han hadde hatt draget? Synes ikke det var så rart om hun tok et oppgjør med ham etter den samtalen der.

Jeg skjønner at du ikke vil dras inn i ekteskapelige konflikter, men da bør du være ærlig om at du ikke vil snakke om det i stedet for å prøve snakke henne rundt.

 

Du her selvfølgelig rett, sett i ettertid er det  det jeg burde savrt i stedet dro jeg en spøk og det virket som hun tok det for akkurat det når vi snakket. Men sånn har vi alltid snakket sammen, det har vært litt av sjargongen og hun har aldri virket sjalu før. Tvert imot har hun vært ganske klar på at han får gjøre som han vil så lenge hun ikke får greie på det og han ikke bryter opp familien (men det kan jo også være en løgn). Problemene mellom henne og mannen bunner ikke i sjalusi slik jeg forsto det under den samtalen vi hadde. Jeg burde kanskje skjønt at det også var et problem siden hun sendte den tekstmeldingen til mannen min men når hun lyver hele tiden så er det ikke så greit å skjønne hva som har rot i virkeligheten og hva som bare er en løgn utav det blå. Hun har også sendt andre ting som ikke gir mening. Film av mannen som rydder varer inn i kjøleskapet mens de kanskje har en diskusjon, men det er vanskelig å si siden klippet var veldig kort.  Mannen min mener forøvrig at hun er sur på mannen for helt andre ting men bruker dette for å ta han på noe slik at hun får utløp for sinnet sitt. Uansett er ingen av oss psykologer. J eg vil gjerne hjelpe henne jeg ble bare demotivert når jeg ble brukt som påskudd for en krangel.

Anonymkode: cebd5...fa6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis folk plutselig begynner å lyve masse så kan det være et tegn på at det foregår noe i heimen deres de ikke vil at noen skal vite noe som helst om. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så slitsomt! Kjenner meg veldig igjen, min bestevenninne er dessverre helt lik... Lyver om småting som overhodet ikke angår meg, og blir alltid tatt fordi hun ikke husker hva hun har løyet om selv, som f.eks. hvor hun var i går eller hva hun spiste forrige uke. I begynnelsen konfronterte jeg henne en del, men hun bortforklarer alltid eller blir skikkelig aggressiv. Det siste 1,5 året har det dessverre eskalert, og hun har det med å åpne seg på fylla, da kommer alt utkom hun har holdt hemmelig eller løyet om, f.eks. om samboeren som har vært utro og gjør både det ene og det andre, og hun forteller at hun egentlig vil gå fra han, men kan ikke fordi de har et lite barn. Når jeg prøver å spørre hvordan det går neste gang vi møtes er alt bare rosenrødt og kjempeflott, og hun er også ekstrem på å legge ut bilder av samboer og de to sammen på sosiale medier, hvor alt fremstår idyllisk. Har dessverre ikke noe råd, bare medfølelse fordi jeg vet hvordan det er 😌

Anonymkode: b71b2...3a9

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sliter sikkert med noe.

 

Anonymkode: 11a5a...058

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny dag, ny løgn... Denne gangen var det noe hun ikke hadde lyst til så hun kom med ikke mindre enn to bortforklaringer. Jeg var ganske sikker på at begge var løgn, men siden jeg ikke var helt sikker da så sa jeg ikke noe. Dessuten er det lov å ikke ha lyst. Men så kan hun jo si DET, ikke komme med dumme løgner (det var løgner, ikke unnskyldninger) Det er veldig lenge siden vi var fjortiser, for å si det sånn.

Mennene vår pratet i dag og hennes mann unnskyldte veldig at vi var blandet inn i deres konflikter. Han hadde blitt bråsint men så fort han fikk tenkt seg om angret han fordi han skjønte at hun løy. Mannen min prøvde å forfølge dette med de stadige løgnene, men hennes mann avfeide det med at det bare er sånn hun er. Men hun er ikke det! Det er noe som har kommet de to-tre siste årene og nå tar det helt av. Venninnen min som jeg kjenner henne er etterrettelig, men nå er hun ikke det lenger. Jeg kjenner at det går utover vennskapet og i helgen avviste jeg alle forsøk på å være sammen. Jeg trengte en pause. Og nå har jeg dårlig samvittighet for jeg tror hun trenger meg.

Anonymkode: cebd5...fa6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Virker absolutt ikke som hun har det bra, nei. Denne mannen hennes virker ikke å hjelpe til på problemene heller, høres det mildt sagt ut som. Løgnene kan være en måte å beskytte seg selv på, å dikte opp ting som distraherer henne fra det virkelige liv, som hun har vansker med å håndtere. Hvis hun lenge har gått å vært usikker på mannen sin, så kan det tære på de mentale kreftene til slutt. Hun burde gå til fastlegen og få sjekket om hun er fysisk frisk ang. det en annen bruker her nevnte om svulst, og i tillegg få snakket med noen profesjonelle om det hun bærer på. Kanskje du kan rådføre deg med deres felles vennine om hvordan dere bør gjøre det. Jeg hadde i hvertfall unngått å blandet mannen hennes mer inn i dette, siden han virker å være en stor del av problemet. Det blir også interessekonflikter når din og hennes mann er venner.

Anonymkode: d517c...e85

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...