Gå til innhold
AnonymBruker

Jeg har lyst til å gifte meg, men har ingen å invitere eller å velge som forlover...

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg og samboeren min har vært sammen i mange år og ønsker veldig å gifte oss. Vi har snakket om alt fra antrekk til mat og bordpynt og har funnet et kompromiss som fungerer tros- og livsstilsmessig. Men vi har ikke satt noen dato, mest på grunn av meg, tror jeg, for jeg viker mer og mer unna temaet.

Jeg har ikke brutt helt med familien min, men de behandler samboeren min som dritt og jeg kan for skams skyld ikke invitere de på det som er ment å være vår og hennes store dag. For min del hadde jeg foretrukket å bare pynte oss, stikke innom et kontor og spise middag på restaurant etterpå, men det er lett for meg å si, som for det første har vært gift før og har hatt et stort bryllup, og dessuten er det ikke jeg som har drømt om hvit kjole og stort bryllup fra jeg var bitteliten. 

Jeg vil så gjerne gi henne gleden av et stort bryllup, men hun har ingen familie, jeg kan ikke invitere min og vi har i grunnen bare en eneste skikkelig venn. Han er hennes bestevenn fra langt tilbake, lenge før vi møttes, og er et klart forlovervalg for henne. Så da står jeg der med enda et problem - jeg har ingen å velge som forlover. Ingen, og jeg mener absolutt ingen. Alle andre potensielle gjester er mer perifere venner av henne, og jeg har rett og slett ingen å invitere bortsett fra en psykisk utviklingshemmet slektning som ikke er en del av "la oss fryse ut Kari"-kampanjen resten av familien fører, men som jeg egentlig uansett ikke kan be, siden han trenger kontinuerlig hjelp og tilsyn og jeg da ville blitt opptatt med det hele dagen istedenfor å kunne gifte meg. 

Jeg har prøvd å nevne disse tingene for henne og hun er veldig forståelsesfull, men etter noen dager er vi tilbake til at hun prøver å planlegge stort bryllup og at jeg bare viker unna, først og fremst fordi jeg er flau, tror jeg. Det er flaut å være så ensom, det er flaut å ha en så slem og ekkel familie og det er flaut å ikke være sterk nok til å bryte kontakten med dem helt. Og det er flaut at jeg blir flau. Og jeg merker at hun blir såret og føler på at jeg ikke har like lyst til å gifte meg med henne som hun har til å gifte seg med meg. 

Samboeren min er en kvinne som virkelig ikke har opplevd mye bra her i livet og som på grunn av sykdom ikke vet hvor mange år hun har igjen å leve. Det kompliserer saken enda mer, for dette bryllupet er noe hun virkelig, virkelig ønsker seg og som jeg rett og slett ikke kan gi henne. Hun har gått glipp av mer eller mindre alt her i livet og nå kommer hun til å gå glipp av dette også, og jeg må være budbringeren. Men jeg er altså så flau over hvor ensom jeg er og hvor udugelig familien min er, og flau over at jeg er så flau at jeg ikke greier å si fra så klart som jeg burde. 

Anonymkode: 6bbf2...3e9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hei!

Jeg skjønner dilemmaet ditt. Du vil jo så gjerne gi samboeren din drømmebryllupet, men synes det er vanskelig da du selv ikke har noen nære å invitere som gjester.

En idé som bare falt meg inn: Hva med å legge ut en annonse, feks på Finn.no hvor dere presenterer dere selv, og deres forventninger/ønsker, og inviterer ukjente folk i bryllupet deres? Vet jo at det har vært suksesshistorier med tilsvarende hvor ensomme ungdommer har lagt ut annonse, og endt opp med å bli invitert til middag og fest på nyttårsaften feks. 😊

Det går an å sette et tak for hvor mange dere vil invtere. Dere kan be folk skrive en slags "søknad" (hvor de forteller om seg selv), og så kan dere velge folk ut i fra det?

Høres kanskje rart ut, og krever jo litt modighet fra deres side å gjennomføre det, men tror det kan bli en suksess :)

Anonymkode: b79dd...de2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det var faktisk ingen dum ide anonym de2. Søk andre mennesker som også ønsker seg vennepar, noen å være «bestemor» til osv. Bygg nye relasjoner. 

Ts, du høres ut som en flott og omtenksom mann. Når jeg giftet meg hadde heller ikke jeg eller mannen noen venner å be og mitt forhold til min familie var anstrengt. 

Anonymkode: 919a0...926

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ella Grisella

Jeg kan komme;)

hva med å gifte dere i utlandet bare dere 2? ❤️

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
-Willow

Godt forslag av @Ella Grisella. I stedet for å gi henne det store drømmebryllupet i tradisjonell forstand, gi henne et hun ikke hadde forestilt seg, men som kanskje i enda større grad er et drømmebryllup. Et du kan være komfortabel i og kjenne deg stolt av! Enten kan dere dra bare dere, eller invitere en liten gjeng (det er jo helt vanlig og praktisk at utenlandsbryllup er små og intime). Jeg syns det høres utrolig romantisk ut. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Antoinette

TS, dette høres ut som noe du kan selge til mediene så fikser de "drømmebryllupet" deres og dekker historien som en feel-good sak. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg hadde kommet i bryllupet deres og hadde følt meg beæret, om jeg ble forlover også☺️ 

 

Anonymkode: 1cb33...007

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Altså. Her syns jeg du har en alt for stor del av ansvaret. Påtide å gi samboeren din en virkelighetsjekk. Hun kan rett å slett ikke få et stort bryllup av en åpenbar grunn. Hun har ikke familie, du er på kant med din. Dere har EN person å be, og det er hennes venn. Dette burde hun da klare å se? Ville giftet meg på tinghuset og dratt på en skikkelig bra bryllupsreise. Evt bruke et lite år på å bygge flere relasjoner. Denne vennen hennes, har ikke han noen venner dere kan bli kjent med? 

Anonymkode: 23b78...809

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså. Her syns jeg du har en alt for stor del av ansvaret. Påtide å gi samboeren din en virkelighetsjekk. Hun kan rett å slett ikke få et stort bryllup av en åpenbar grunn. Hun har ikke familie, du er på kant med din. Dere har EN person å be, og det er hennes venn. Dette burde hun da klare å se? Ville giftet meg på tinghuset og dratt på en skikkelig bra bryllupsreise. Evt bruke et lite år på å bygge flere relasjoner. Denne vennen hennes, har ikke han noen venner dere kan bli kjent med? 

Anonymkode: 23b78...809

Enig i virkelighetssjekk. Gift dere, og reis på en drømmereise. Må jo bli bra.

Anonymkode: f12db...ce6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ananas.

Hva sier hun om dette da?

Jeg regner med at hun både er klar over at du ikke ønsker å invitere familien din og at du ikke har mange nære venner. At hun selv ikke har det bør hun i alle fall være klar over. Hva er hennes konkrete innspill for å få «nok» gjester? Du kan i alle fall ikke gå rundt og føle på at du ødelegger noe her, hun er jo antagelig klar over deres situasjon, selv om hun ikke tar den innover seg. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hva med å gjøre det til deres dag? Drømmebryllupet behøver ikke nødvendigvis bety mange gjester. 

Tross mange venner og stor familie hadde vi noen forhold som gjorde at det buttet litt hver gang vi planla bryllupet. Men så tok vi bare en felles beslutning om å gjøre noe helt annerledes. Vi booket ambassadebryllup i vår favorittby. Og planla en hel uke som bare handlet om oss - fantastiske restauranter, suite på hotell, opplevelser. Vi hadde riktignok noen venner som kom og feiret selve dagen med oss, men droppet alt av familie for å gjøre det rettferdig. 

Hvem som signerer forloverpapirene har jo ingenting å si, de var ikke med oss en gang. (sa vi skulle overraske, så ba bare tilfeldige kollegaer signere). 

Anonymkode: 374cd...80e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hva med å bruke etpar år på å etablere dere ett nettverk? Meld dere på aktiviteter, søk etter personer med felles interesser. Hva med kollegaer? Jobber dere? Dere har faktisk selv ansvar for å lage dere et nettverk. Har dere barn? Hvis det, så er skole og aktiviteter bra arenaer til å få nettverk, men dere må være aktive selv for å få det. Vil dere ha nettverk, eller trives dere best alene bare dere to? 

Anonymkode: f356a...45e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hvem mener hun skal være alle gjestene?

Anonymkode: 5f52b...9ba

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Vi har det helt likt! Vi velger å gifte oss helt alene med kommunen som vitne. Etter det tar vi og reiser på bryllupsreise bare oss to og feirer bryllupet der! Trist men slik ble det nå en gang. Kan virkelig ikke invitere andre som ønsker meg vondt!!

Anonymkode: fa3e3...b02

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
padawan

Hadde vært noe om brukere fra KG kræsjet bryllupet og lagde en skikkelig fest.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sirah
4 minutter siden, padawan skrev:

Hadde vært noe om brukere fra KG kræsjet bryllupet og lagde en skikkelig fest.

Det samme tenkte jeg :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Opplyst
På 12.6.2018 den 12.21, Antoinette skrev:

TS, dette høres ut som noe du kan selge til mediene så fikser de "drømmebryllupet" deres og dekker historien som en feel-good sak. 

Ja, jeg er rimelig sikker på at Resett klarer å sette denne saken i rette perspektiv. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Duff
1 time siden, padawan skrev:

Hadde vært noe om brukere fra KG kræsjet bryllupet og lagde en skikkelig fest.

Det hadde vert gøy 😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trikken
På 11.6.2018 den 23.44, AnonymBruker skrev:

Jeg og samboeren min har vært sammen i mange år og ønsker veldig å gifte oss. Vi har snakket om alt fra antrekk til mat og bordpynt og har funnet et kompromiss som fungerer tros- og livsstilsmessig. Men vi har ikke satt noen dato, mest på grunn av meg, tror jeg, for jeg viker mer og mer unna temaet.

Jeg har ikke brutt helt med familien min, men de behandler samboeren min som dritt og jeg kan for skams skyld ikke invitere de på det som er ment å være vår og hennes store dag. For min del hadde jeg foretrukket å bare pynte oss, stikke innom et kontor og spise middag på restaurant etterpå, men det er lett for meg å si, som for det første har vært gift før og har hatt et stort bryllup, og dessuten er det ikke jeg som har drømt om hvit kjole og stort bryllup fra jeg var bitteliten. 

Jeg vil så gjerne gi henne gleden av et stort bryllup, men hun har ingen familie, jeg kan ikke invitere min og vi har i grunnen bare en eneste skikkelig venn. Han er hennes bestevenn fra langt tilbake, lenge før vi møttes, og er et klart forlovervalg for henne. Så da står jeg der med enda et problem - jeg har ingen å velge som forlover. Ingen, og jeg mener absolutt ingen. Alle andre potensielle gjester er mer perifere venner av henne, og jeg har rett og slett ingen å invitere bortsett fra en psykisk utviklingshemmet slektning som ikke er en del av "la oss fryse ut Kari"-kampanjen resten av familien fører, men som jeg egentlig uansett ikke kan be, siden han trenger kontinuerlig hjelp og tilsyn og jeg da ville blitt opptatt med det hele dagen istedenfor å kunne gifte meg. 

Jeg har prøvd å nevne disse tingene for henne og hun er veldig forståelsesfull, men etter noen dager er vi tilbake til at hun prøver å planlegge stort bryllup og at jeg bare viker unna, først og fremst fordi jeg er flau, tror jeg. Det er flaut å være så ensom, det er flaut å ha en så slem og ekkel familie og det er flaut å ikke være sterk nok til å bryte kontakten med dem helt. Og det er flaut at jeg blir flau. Og jeg merker at hun blir såret og føler på at jeg ikke har like lyst til å gifte meg med henne som hun har til å gifte seg med meg. 

Samboeren min er en kvinne som virkelig ikke har opplevd mye bra her i livet og som på grunn av sykdom ikke vet hvor mange år hun har igjen å leve. Det kompliserer saken enda mer, for dette bryllupet er noe hun virkelig, virkelig ønsker seg og som jeg rett og slett ikke kan gi henne. Hun har gått glipp av mer eller mindre alt her i livet og nå kommer hun til å gå glipp av dette også, og jeg må være budbringeren. Men jeg er altså så flau over hvor ensom jeg er og hvor udugelig familien min er, og flau over at jeg er så flau at jeg ikke greier å si fra så klart som jeg burde. 

Anonymkode: 6bbf2...3e9

Vanskelig situasjon. Men om dere ikke har så stor omgangskrets ville vel ikke bryllupet vært så veldig stort? Er det selve kirkesermonien du gruer deg mest til?

For det går jo ann å snakka om det å bli enig på forhånd. Er ikke i samme situasjon selv men er i lesbisk forhold og når vi gifter oss har feks ikke hun venner, men familie. Mens jeg har stor omgangskrets. Meeeen uannsett

Hva med å ha et felles utfrikningslag der dere blir enig om hvem som skal være der og hva som skal gjøres. 

Selve giftemålet kan dere planlegge mye selv alt ettersom det er i kirke eller ikke. Dere kan også gifte dere i annet land. 

Selve festen kan dere lage til akkurat slil dere vil. Selv om du ikke har så mange å be kan dere legge til rette at fokuset skal være på selve giftemålet. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vera

Dersom det er slik at hun ønsker seg et kirkebryllup og hvit kjole, er det null problem å fikse dette. Man MÅ ikke ha mange gjester selv om man gifter seg i kirken. 

Jeg skjønner deg, og jeg skjønner henne, spesielt når situasjonen er slik du beskriver for henne. Hun vil oppleve og kjenne at hun virkelig lever! Det kan hun, selv om det bare er deg og henne, dersom du spiller kortene dine rett her. Legg en plan! En skikkelig en som hun ikke kan si nei til. Hvis du viser henne at du er engasjert og virkelig ønsker å gifte deg med henne, så tror jeg mye av problemet er løst. Snakk med presten i kommunen, hør hvordan de gjør det når du mangler en forlover (de har garantert noen som kan steppe inn som forlover fra kirkekontoret), finn ut hvor hun har aller mest lyst å reise - og sjekk ut prisene, og legg opp en reiserute på dette. Kommer du til henne med et bryllup og en bryllupsreise som er planlagt (og ikke bare snakket om), viser du henne at du mener alvor, og virkelig har lyst å gifte deg med henne. Legg det frem slik; Jeg ville gjort alt for at du skulle fått bryllupet du ønsker deg, med mange gjester og alt som hører til. Jeg kan ikke gi deg dette bryllupet, fordi det er en umulighet for meg pga min familiesituasjon og vennesituasjon, det håper jeg du kan akseptere og leve med. Det jeg kan gi deg, det er kjærligheten min og mitt ja til deg i en kirke hvor du har på deg den hvite kjolen du drømmer om, og hvor presten gir oss sin velsignelse på kjærligheten vår. Jeg kan også gi deg en middag på byens beste restaurant sammen med meg og din forlover, og en natt på det fineste hotellet vi finner, og dagen etter bryllupsnatten vår setter vi oss i en taxi som tar oss til din drømmedestinasjon i 2 uker. Dette er det jeg kan gi deg. 

Deretter ville jeg ha jobbet hardt for å utvide nettverket deres, gjennom hobby og reise feks. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her