Ingen blir glad for å høre at vi venter nr. 4 :(

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har 3 flotte fine og planlagte barn, men jeg merket det allerede på nr. 3. ‘Oj, skal dere virkelig ha nr. 3!’ Nå på nr 4 ble jeg bare møtt med slike ansikter:😬😬😬

Hva med å bare si gratulerer og holde tankene sine for seg selv. Jeg blir så såret, ‘Ojoj, jaja’ var alt min egen mor greide å si. Vi har jo valgt dette, vi ønsker dette. Hvorfor er det så vanskelig å være glad på våre vegne?

Anonymkode: 7dffd...677

Skjønner ikke helt hva du vil fram til med de ansiktene? Er de sinte, liksom? Eller bryr de seg ikke, eller hva er det de illustrerer for noe?

Vi har sju barn (og vasker huset, møter på foreldremøter og stiller på dugnader, hvis noen lurte på det), og har opplevd vår del av rare, morsomme, småfrekke og hyggelige kommentarer. Det eneste vi ikke har støtt på er totalt likegyldighet, for alle har jo en mening om det. Men såret? Næsj, folk prøver for det meste å være hyggelige (og morsomme, og at noen synes vi er rare får vi da bare tåle). Mange uttrykker også skrekkblandet beundring, litt sånn "Oi, det hadde jeg aldri orket, hvordan får dere det til?", og det er alltid litt vanskelig å svare på. Men jeg har sjelden opplevd kommentarer som virkelig går inn på meg, faktisk. En gang var det en ung (barnløs, smått beruset og veldig påståelig) herremann som skulle fortelle meg hvorfor det var så riktig å stoppe på to barn, fordi han, sitat "ville ta ordentlig vare på barna sine". Da kontret jeg med at det måtte være leit å ha så begrenset arbeidskapasitet, og gikk min vei før jeg ble virkelig ufin.

Men som en hovedregel er det vel ikke så rart at omgivelsene blir aller mest begeistret for førstemann. Det er ikke mindre stas med verken to, tre, eller fire, men det har rett og slett ikke nyhetenes interesse på samme måten. Siden fire barn er litt uvanlig, blir noen kanskje overrasket. Ville uansett ikke giddet å legge så mye i omgivelser og perifere bekjentes reaksjoner, det er det ikke verdt.

Anonymkode: 1e207...6eb

[AnonymBruker]

Jo flere barn, jo mindre tid trenger man å bruke på hver av dem og jo fortere er de ute av redet. 

Sant?

Og så kan man jo lure på om det er de med best genetikk og høyest intelligens som får så mange barn eller ikke. 

Anonymkode: 79a80...baa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jo flere barn, jo mindre tid trenger man å bruke på hver av dem og jo fortere er de ute av redet. 

Sant?

Og så kan man jo lure på om det er de med best genetikk og høyest intelligens som får så mange barn eller ikke. 

Anonymkode: 79a80...baa

Du kan drømme, du...   Det er nok ikke akkurat sånn det fungerer. Selvfølgelig er det teoretisk mulig å avsette X antall timer i døgnet til barn, og denne kvoten må deles på det antallet barn man har, men hvis man er interessert i å følge opp barna sine (noe de fleste foreldre er) blir det vel heller sånn at du ender opp med å bruke mesteparten av din våkne (og en god del av din sovende) fritid på barn i forskjellige aldere. Noen synes at dette er kos, andre synes det er selve definisjonen på et mareritt. Godt vi er forskjellige!

Anonymkode: 1e207...6eb

[AnonymBruker]

Seriøst dere?? HI spurte faktisk ikke om deres mening mtp hvor mange barn hun har! Så ufine dere er, blir helt satt ut.

Har selv fire, og trodde det var blitt ganske vanlig.

Anonymkode: fb3ce...734

[AnonymBruker]

Det er antagelig det at det ikke er så spennende lenger. Dere har allerede vært gjennom dette tre ganger, så det er "old news". 4 barn skal gå fint, men jeg råder dere til å stoppe der. Jeg har selv vokst opp i en søskenflokk på 5, og det var definitivt 1-2 barn for mye. Foreldrene våre hadde alltid dårlig råd, og de klarte ikke å følge opp alle. Det endte ofte opp med at de misforstod oss, fordi de ikke kjente alle sider ved personligheten vår(det er jo ofte slik at man prøver å skjule de mest sårbare sidene sine, men en forelder bør allikevel kjenne barnet sitt godt nok til å gjennomskue dette.) Dette var ganske sårt, å føle at foreldrene våre ikke kjente/forstod oss. Vi kunne ofte ende opp med å være de eneste som var uten foreldre på arrangementeter, fordi én forelder måtte jobbe og den andre passe barn, eller eventuelt at én forelder var med et annet søsken på noe. Vi eldste ble etterhvert også tvunget til å være barnevakt. Det er ikke så fryktelig kult å skulle henge med venner med lillebror og lillesøster på slep. Du, Ts, kan sikkert klare å følge opp bedre enn mine foreldre, men du må være klar over at det krever veldig mye av deg og mannen å følge opp alle 4 like godt. 

Anonymkode: d0255...8ac

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Første gangen jeg ble kjent med noen som ventet nummer fire syntes jeg det var eksentrisk men litt søtt. Deres økonomi og familieforhold påvirker jo ikke meg, tenkte jeg. De vet sikkert hva de driver med... Etterhvert lærte jeg at det påvirker andre i stor grad. Dugnad? Nei, kan ikke, dugnad i barnehagen den dagen... FAU? Nei, satt med førstemann. 17.mai organisering? Nei, må gå i tog med nummer to. Pølsekiosken på fotballturnering? Går ikke, har tre som skal spille. I tillegg kommer: Kan nummer tre sitte på med dere, vi må være med nummer 4. Kan de ta med vårt barn noen gang? Nei, har ikke tid. Denne naive troen på at alle er med på "it takes a village" er bare slitsom for oss som må jobbe ekstra fordi tiden deres ikke strekker til. Særlig når det bare går én vei.

Det er sikkert søtt når alle er småbarn og en uniform gjeng. Men når ungene blir større kommer problemene. De er ikke på foreldremøter. De rekker ikke å følge med på miljøet ungene er i. De har ikke tid til leksehjelp for alle ungene. De håpefulle blir ikke sett og får ikke den oppfølgingen trenger. Det er tross alt ikke flere timer i døgnet til familier med 4+ barn enn familier som ligger på gjennomsnittet. Til syvende og sist er det ungene som taper på at mor og far leker Mormor og de 8 ungene.

Anonymkode: fc5f6...ad1

Dette gjelder den ene familien du kjenner med fire. 

Vi har fire og er med i FAU,trener det ene laget,stiller på alt av dugnader og liknende.

Har svær bil,og tar med barn i tillegg til våre på treninger. 

Det er mye jobb,men jeg tror vi har igjen for det når barna blir eldre og vi har investert tid i barndommen deres. 

Her er det ofte de med et eller to barn som ikke stiller,det betyr ikke at alle med et eller to barn er like sløve. 

Anonymkode: 5fe77...3ba

[Anonymus Notarius]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk synes nok synd på mannen din.... DU sier at dere ønsker dette men hva mener han egentlig?? Kanskje denne 4 ungen fører til samlivsbrudd? Mannen din har vel ikke sovet godt på over 10 år. 

Det virker som om du ikke klarer styre deg og at du ikke har kontroll på kroppen. Ingen trenger å føde og føde og føde lengre nå. Vi har preventiver og abort nå. 

Anonymkode: 2f86a...23c

Hvorfor skulle mannen ønske det mindre enn kona?

Siden menn vanligvis bidrar mindre til oppdragelse og ungestell enn kvinner, er det vel TS de bør synes synd på, i så fall.

[AnonymBruker]

"Har dere ikke hørt om prevansjon,vi lever ikke i steinalderen!" fikk jeg slengt i tryne fra min mor når nr 4 var på vei..og hun har ikke passet noen av barna ett minutt!

 

Anonymkode: 510e2...f6c

[Anonymus Notarius]

Jeg tror nok det handler mest om at det er ikke er så "spennende" lenger, siden dere allerede har tre unger. Tviler på at det er vondt ment. 

Men jeg må si alle som mener at når man har mer enn to unger så har man ikke har nok tid til dem osv enten må ha veldig begrensa arbeids- og omsorgskapasitet eller de må være av de foreldrene som mener unger må ha oppmerksomhet 24/7 og alt de peker på. Det er et faktum at mange av dagens barn hverken klarer å leke selv eller får gleden av å ønske seg noe, fordi foreldrene underholder dem hele tiden og hele slekta overøser dem med gaver. Tror absolutt ikke unger har vondt av å ikke ha det sånn! Når folk begynner å snakke om at det er omsorgssvikt å ha fire unger så viser det bare at mange har det altfor godt her i landet.

Gratulerer, TS  

[Gjest O.G.]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet er jo hvor mye ekstraarbeid en til vil medføre for din mor. Må hun sitte mer barnevakt, hente i barnehagen, passe om kvelden når dere skal på møte, ha barn som er syke om dagen osv, eller fikser dere alt dette selv? Hvis du er en av de kg damene som forventer at besteforeldre skal stille opp hele tiden så kan jeg godt forstå at din mor ikke roper hurra, da blir det jo masse ekstra på henne. Er dere av typen som klarer dere selv, så er saken en annen. Hvis dere har plass, tid og økonomi til 4 barn så er det ingenting galt i det. Hvis nav betaler gildet og andre må ta mye ansvar så er det ugreit. 

Anonymkode: 6e1cf...d43

Enig.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, O.G. skrev:

Enig.

Men det er jo ikke mer eller mindre greit om man venter nr 20 eller nr 2. Har man ikke kapasitet til å ta seg av ungene sine selv, økonomisk og på alle andre måter, så er det ugreit

Anonymkode: 4c326...9cd

[Gjest Belle âme]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

I menighetene de tilhører er vel dette ønsket...

Anonymkode: 13d24...7f2

Meninghet?🤔 Kva slags meninghet?

[AnonymBruker]

Kan nok skjønne folk litt godt. Nå er jeg kanskje ikke rikitig og spørre siden jeg ikke liker barn så godt. Men jeg synes folk blir så kjedelige når de får barn. Alt handler om barn! Jeg e eldst i en søskenflokk på 4, og opplevde aldri et barnefritt hjem. Stadig mas fra foreldre om jeg kunne hente i barnehagen, passe eller noe hele tiden. Yngste er fremdeles barn. 

Så, jeg føler at mitt barndomshjem er et hus som aldri er fritt for unger ! Tror faktisk ikke jeg hadde blitt noe glad dersom mamma fikk sitt 5.! Høres kanskje grusomt ut, men jeg er ikke interessert i å stille som barnevakt.

Anonymkode: 3532a...4ac

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette gjelder den ene familien du kjenner med fire. 

Vi har fire og er med i FAU,trener det ene laget,stiller på alt av dugnader og liknende.

Har svær bil,og tar med barn i tillegg til våre på treninger. 

Det er mye jobb,men jeg tror vi har igjen for det når barna blir eldre og vi har investert tid i barndommen deres. 

Her er det ofte de med et eller to barn som ikke stiller,det betyr ikke at alle med et eller to barn er like sløve. 

Anonymkode: 5fe77...3ba

Jeg vet ikke om du leste det jeg skrev, men jeg innledet altså med Første gangen jeg ble kjent med... Det har altså skjedd mer enn én gang i min/barnas omgangskrets. Fire barn er ikke akkurat uvanlig. Noen har til og med fler. 😉

Med fire barn er jeg imponert over at ikke en eneste avslutning, ikke ett eneste foreldremøte, ikke en eneste turnering faller på samme dag. Råflaks kaller jeg det, for hvis man har barn i fire forskjellige klasser er det nesten automatikk i at noe krasjer. Og har man fire barn som driver med forskjellige fritidsaktiviteter er det råflaks at alt skjer på samme sted også... Det er nesten så jeg ikke tror det.

De familiene jeg kjenner til bruker i varierende grad de rundt seg for å få kabalen til å gå opp. Familie er vel de som bidrar mest og jeg har full forståelse for at besteforeldre kan synes det er mye å passe 4/5/6/7 barn. Dere har stor bil, men har resten av familien det? Låner de bilen deres når de skal ha med ungene deres? Har besteforeldre råd til å ta med 4 unger på ferie?

I tillegg kommer økonomi. Mulig dere har god økonomi, men har dere tenkt på resten av familien som skal ut med bursdagsgaver, julegaver, dåpsgaver, konfirmasjonsgaver osv? Det er mulig at de har lagt seg på et visst nivå når det gjelder de første, men etterhvert blir jo familien din et stort pengesluk. De kan jo selvfølgelig velge å bruke mindre penger etterhvert som ungene popper ut, men det blir jo urettferdig for de minste. Og disse barna er vel ikke de eneste barna i familien heller, kanskje?

Jeg kjenner som sagt flere familier med mange barn, noen har fler enn fire. De fleste er ryddige foreldre med råd til å bære de ekstra basisutgiftene. Men samtlige foreldre sliter med å gi barna alt av goder som barnas venner har. Det er dyrt med hus med 5 soverom (eller fler) og særlig hvis antall baderom står i stil. Jeg vet at mange av disse barna ikke vil ta med venner hjem, fordi det er trangt og bråkete. Ferier er det så som så med fordi det er dyrt å reise med en storfamilie. Ta med venner på ferie blir ekstra vanskelig. Dyre fritidsaktiviteter er begrenset. Hjelp med førerkort kan fort bli kjempedyrt. Og hjelp med etablering kan kun gå dersom foreldrene er rike.

Dessverre er oppfølging av barna også mangelfull. Med begge foreldrene i full jobb blir det ikke så mange timene til overs hvis man har mange barn. To av familiene har fått barn med spesielle behov, noe som stjeler mye tid fra de andre. Man har ingen garantier her i verden, men jeg synes det er egoistisk overfor ungene. Jeg bruker ikke tid på å irritere meg over det, men jeg er lei av alt ekstraarbeidet som faller på meg fordi noen skal ha så mange barn. For her jeg bor har ikke en eneste av storfamiliene unngått avtaler som krasjer eller unger som skal hver sin vei.

 

 

 

 

Anonymkode: fc5f6...ad1

[AnonymBruker]

Det har nok, som de fleste påpeker, mest med nyhetens interesse å gjøre - alle er jo vant til at dere har barn for lengst, så en unge til vekker ikke den store entusiasmen hos utenforstående. Når barnet er født vil det nok få like mye kjærlighet. De fleste mennesker har nok med seg selv, og så lenge fosteret fremdeles er en abstrakt tanke, så har det begrenset interesse for andre enn mammaen og pappaen.

Jeg hadde gratulert høflig, men inni meg hadde jeg sikkert tenkt "glad det ikke er meg". Ikke fordi jeg blander meg borti andres liv, men fordi en diger ungeflokk er langt fra mine drømmer. Jeg elsker mine to barn, men livet mitt kan ikke handle bare om unger, da hadde jeg blitt deppa. Både samboer og jeg har jobber vi trives med, ingen av oss har lyst til å være hjemmeværende eller kjøre en superhektisk hverdagskabal. Jeg vil kunne beholde egne interesser, som å lese en bok, dra på fjelltur alene eller gå en tur på kino med en venninne, uten konstant mas.

Så må man kanskje akseptere at det å få fire barn vekker noe undring hos andre? Man kan jo ikke gå gjennom livet og forvente kun positiv, overstrømmende respons på alle sine livsvalg. Fire barn er på grensa for hva som er vanlig i vårt moderne samfunn, og når man i tillegg får enda flere barn (som de i denne tråden som har hele 7 unger) så har man vel tatt det valget med visshet om at det er noe folk flest ikke klarer å relatere seg til. Man vil få noen undrende blikk og familie/venner som blir paffe over enda en graviditet. Kanskje de bekymrer seg over hvordan dette skal gå, om tiden og økonomien vil strekke til. Det er liksom ikke til å unngå at det vil dukke opp noen slike tanker/blikk/meninger.

Anonymkode: aa83b...566

[Gjest O.G.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo ikke mer eller mindre greit om man venter nr 20 eller nr 2. Har man ikke kapasitet til å ta seg av ungene sine selv, økonomisk og på alle andre måter, så er det ugreit

Anonymkode: 4c326...9cd

Enig.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Har dere ikke hørt om prevansjon,vi lever ikke i steinalderen!" fikk jeg slengt i tryne fra min mor når nr 4 var på vei..og hun har ikke passet noen av barna ett minutt!

 

Anonymkode: 510e2...f6c

Det samme hadde jeg sagt! Hvorfor få huset fullt av unger når det finnes prevensjon? Hvorfor skal hele livet gå ut på å føde, og fostre opp unger?

Anonymkode: 37f57...03d

[AnonymBruker]

Det er fordi de er vant til at dere kommer med ungenyhet. Men de kan jo bare si gratulerer og la være med å vise at de ikke bryr seg noe særlig lenger.

Anonymkode: e33e6...66f

[AnonymBruker]

Gratulerer TS!

Her fikk naboen nr 9 i fjor. Jeg har to perifere vennepar som har 6 barn. Det ene paret sliter ut både venner og familie med sine 6 barn. Mange venner har forsvunnet med årene. Den søskenflokken er fryktelige slitsomme og mangler litt oppdragelse, dessverre. 

Men dette er et valg man tar selv. Skulle gjerne ha hatt et par til, men det går dessverre ikke.

Kos deg med graviditeten TS. 

Anonymkode: 7853a...2e0

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan drømme, du...   Det er nok ikke akkurat sånn det fungerer. Selvfølgelig er det teoretisk mulig å avsette X antall timer i døgnet til barn, og denne kvoten må deles på det antallet barn man har, men hvis man er interessert i å følge opp barna sine (noe de fleste foreldre er) blir det vel heller sånn at du ender opp med å bruke mesteparten av din våkne (og en god del av din sovende) fritid på barn i forskjellige aldere. Noen synes at dette er kos, andre synes det er selve definisjonen på et mareritt. Godt vi er forskjellige!

Anonymkode: 1e207...6eb

Du leste ikke det som sto under det du siterte. 

Og så kan man jo lure på om det er de med best genetikk og høyest intelligens som får så mange barn eller ikke. 

I følge Google: https://www.thesun.co.uk/tech/4046838/the-west-is-getting-dumber-because-clever-people-arent-having-kids-shock-research-claims/amp/

Anonymkode: 79a80...baa