Kan jeg bli skuffet over dette?

[AnonymBruker]

Jeg forsov meg litt over tiden idag, det er såklart min skyld. Dermed fikk jeg dårlig tid til å gjøre barna klare til skolen. Jeg står der og prøver å få barna klare til tiden med klær, frokost, skolemat og alt. Min samboer er stefar til barna, men er uten jobb og er bare hjemme for tiden. Jeg er i jobb, men jobber kveld idag. Jeg skulle så gjerne ønske selvom det egentlig ikke er hans ansvar når han hører hvordan jeg sliter med å få de klare til tiden, at han kunne hjelpe meg. Da hadde alt gått så mye mye fortere. Jeg løp rundt. Samboer valgte bare å blir sur og lukke døren til soverommet for å sove videre. Jeg fikk barna klare til tiden, men det var akkurat. Kan jeg være skuffet over at han ikke hjelper meg selvom det ikke er han sitt ansvar? Jeg skjønner jo at det er min skyld at jeg forsov meg, men jeg kunne så ønske at han tenkte at han ville hjelpe. Jeg vet jeg hadde gjort det for han. 

Anonymkode: 28403...af7

[Gjest BearMama]

Hvorfor går han bare hjemme?

[AnonymBruker]

Fordi han dessverre har blitt fryktelig tiltaksløs med tiden. Han hadde en gang pågangsmot for å finne ny jobb, nå dukker han ikke en gang opp på jobbsøker kurs som han skal. Det er et stort problem det også. Jeg blir veldig frustrert over hvor lite han gjør. Ikke gjør han noe serlig hjemme heller. Han ligger og sover til langt ut på dag. Jeg har sagt at jeg må gå fra han hvis det ikke blir en forbedring snart, for jeg orker ikke ha det sånn. Jeg jobber turnus og har en veldig krevende jobb innen psykiatri, og kommer hjem til en mann som sover, spiller eller er med kamerater og koser seg og forventer at jeg skal gjøre alt i huset. Den mannen han er gang var er borte. 

Ts

Anonymkode: 28403...af7

[Celly Rox]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forsov meg litt over tiden idag, det er såklart min skyld. Dermed fikk jeg dårlig tid til å gjøre barna klare til skolen. Jeg står der og prøver å få barna klare til tiden med klær, frokost, skolemat og alt. Min samboer er stefar til barna, men er uten jobb og er bare hjemme for tiden. Jeg er i jobb, men jobber kveld idag. Jeg skulle så gjerne ønske selvom det egentlig ikke er hans ansvar når han hører hvordan jeg sliter med å få de klare til tiden, at han kunne hjelpe meg. Da hadde alt gått så mye mye fortere. Jeg løp rundt. Samboer valgte bare å blir sur og lukke døren til soverommet for å sove videre. Jeg fikk barna klare til tiden, men det var akkurat. Kan jeg være skuffet over at han ikke hjelper meg selvom det ikke er han sitt ansvar? Jeg skjønner jo at det er min skyld at jeg forsov meg, men jeg kunne så ønske at han tenkte at han ville hjelpe. Jeg vet jeg hadde gjort det for han. 

Anonymkode: 28403...af7

Slik jeg forstår det er du i jobb, har barn og samboer (barnas stefar)? Vedkommende er arbeidsløs, går bare hjemme og hjelper lite i dagliglivet? Dette mener du er et skuff, selv om du ikke pålegger ham ansvar?

Fra mitt perspektiv har du en grunn for å bli skuffet. Når man bor i et fellesskap der motparten har mye arbeid, vil det være naturlig å tilby seg å hjelpe, om motparten ikke selv spør om hjelp. Det å bare ignorere er simpelt og gir et dårlig inntrykk av å bry seg lite. En ting er å si hvem som har ansvar, men det skal ikke skade å løfte en finger for å hjelpe noen som trenger det.

Har samboeren din alltid vært sånn? Hvis du gir utrykk for hjelp, men vedkommende velger å ignorere over lang tid, er det kanskje en ide å revurdere at en av partene flytter/separeres fra den andre? 

Lykke til. Jeg håper dette løser seg for deg

[Miss/usikker]

Synes han oppførte seg egoistisk.

[Gjest Catalina Culès]

3 minutter siden, Miss/usikker skrev:

Synes han oppførte seg egoistisk.

Enig.

[solmåneogstjerner]

Du har lov til å bli skuffet. Ja, barna er hovedsaklig ditt ansvar og det er naturlig at du gjør noe mer enn ham. 

Men selvsagt hjelper man hverandre! Og har han sagt ja til å være stefar, ved å flytte inn med dere så har han også tatt på seg et ansvar overfor barna. 

Og på toppen av det hele gidder han ikke å prøve å få jobb? 

Du har grunn til å være skuffet over hele mannen..  

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har du rett til å bli skuffet. Du har rett til å ha de følelsene du har.

Jeg syns han er egoistisk som ikke kan være med å hjelpe deg med barna. Jeg syns det er noe stort tull at "de er ikke mine og derfor ikke mitt ansvar" - når man bor sammen med en med barn så er man en familie, og familier stiller opp for hverandre og hjelper hverandre.

Jeg hadde stilt mer krav til denne mannen og jeg hadde nok også vurdert å gå. Ikke pga den ene hendelsen i HI, men fordi han virker til å være en tiltaksløs og giddeløs og egoistisk mann. Det hadde jeg ikke giddet.

Jeg syns livet er for kort til å kaste bort på å ha det unødvendig slitsomt eller vondt. Jeg mener du fortjener å ha det bra, og hvis det er uten denne mannen så syns jeg du bør gå. 

Anonymkode: 45990...233

[Gjest BearMama]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi han dessverre har blitt fryktelig tiltaksløs med tiden. Han hadde en gang pågangsmot for å finne ny jobb, nå dukker han ikke en gang opp på jobbsøker kurs som han skal. Det er et stort problem det også. Jeg blir veldig frustrert over hvor lite han gjør. Ikke gjør han noe serlig hjemme heller. Han ligger og sover til langt ut på dag. Jeg har sagt at jeg må gå fra han hvis det ikke blir en forbedring snart, for jeg orker ikke ha det sånn. Jeg jobber turnus og har en veldig krevende jobb innen psykiatri, og kommer hjem til en mann som sover, spiller eller er med kamerater og koser seg og forventer at jeg skal gjøre alt i huset. Den mannen han er gang var er borte. 

Ts

Anonymkode: 28403...af7

Om han ikke engang gidder ta seg av ungene mens du jobber fulltid og han sitter på ræven hjemme hadde jeg glatt gått i fra han. Hva forbilde er han for barna og hva gir forholdet deg?

Mange kan bli deprimerte av å gå arbeidsløse, men da bør han uansett ta ta tak hjemme og ikke minst være aktiv arbeidssøker. 

Endret 11. juni 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Synes du har full rett til å være skuffet. Ja, barna er ditt ansvar, men hva slags forhold har man når man ikke stiller opp og hjelper hverandre når det trengs? Velger man flytte inn hos noen som har barn fra før må man forholde seg til det. Da blir man sammen med en hel familie - og man stiller opp ved behov! 

Anonymkode: 9609e...9b2

[AnonymBruker]

Du er heldig som bare har en slik mann til samboer. Da kan du velge om du vil fortsette i forholdet. Det er verre når mannen viser slike sider etter at man har blitt gift og fått barn sammen...

Anonymkode: 0f4f0...7b8

[AnonymBruker]

Han er veldig egoistisk og kjip, men samtidig står det helt i stil med resten av oppførselen hans og du har ansvar for ditt eget liv. Du må nesten stå opp for deg selv om du ikke ønsker å bli utnyttet av idioter som han der. Han er på langvarig ferie hos en ny mor han, og har det sannsynligvis helt greit med "dine barn, ditt problem"-type egotankegang. Du risikerer kanskje forholdet med å stille krav, men å leve med en latsekk som snur ryggen til og sover videre med god samvittighet når du trenger en hånd og ikke bidrar for at dere skal ha et brukbart liv i det hele tatt kommer aldri til å gjøre livet ditt bedre. 

Anonymkode: b8e3d...f81

[Outlander]

Hvorfor velger dere damer å være tøfler med helt ubrukelig menn?  Jeg ville ha lett smelt åpen dora til soverommet og bedt den mannkjerring å komme seg ut av senga og hjelpe til...og samme dag bedt han å enten finne seg en jobb eller en ny tøffel.  

[hjertesukka]

Dette hadde jeg aldri funnet meg i. -Du har full rett til å være både skuffa, såra og lei.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Fordi han dessverre har blitt fryktelig tiltaksløs med tiden. Han hadde en gang pågangsmot for å finne ny jobb, nå dukker han ikke en gang opp på jobbsøker kurs som han skal. Det er et stort problem det også. Jeg blir veldig frustrert over hvor lite han gjør. Ikke gjør han noe serlig hjemme heller. Han ligger og sover til langt ut på dag. Jeg har sagt at jeg må gå fra han hvis det ikke blir en forbedring snart, for jeg orker ikke ha det sånn. Jeg jobber turnus og har en veldig krevende jobb innen psykiatri, og kommer hjem til en mann som sover, spiller eller er med kamerater og koser seg og forventer at jeg skal gjøre alt i huset. Den mannen han er gang var er borte. 

Ts

Anonymkode: 28403...af7

Tiltaksløshet kan være tegn på begynnende depresjon. Om han har møtt mye motstand i forhold til å finne jobb, så er det mulig det begynner å tære på psyken. 

Om han ler litt med kameratene mens han spiller, så betyr ikke det at han har det bra på innsiden eller "koser" seg. Det  kan heller være at det er det eneste han orker, eneste lyspunkt i et liv som går til helvete

Anonymkode: 06119...f48

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Tiltaksløshet kan være tegn på begynnende depresjon. Om han har møtt mye motstand i forhold til å finne jobb, så er det mulig det begynner å tære på psyken. 

Om han ler litt med kameratene mens han spiller, så betyr ikke det at han har det bra på innsiden eller "koser" seg. Det  kan heller være at det er det eneste han orker, eneste lyspunkt i et liv som går til helvete

Anonymkode: 06119...f48

Tja- hvor lenge skal folk orker å må være sammen med sanne folk da?  Beklager, men livet er for kort å må faktisk oppdra voksne menn som klarer ikke å komme seg på jobb når de skal.  Han ville ikke ha mistet jobben hvis han faktisk kom på jobb når han skulle da.  Ikke TS sin jobb å oppdra han. 

Anonymkode: d0872...29e

[Suppetuppe]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tiltaksløshet kan være tegn på begynnende depresjon. Om han har møtt mye motstand i forhold til å finne jobb, så er det mulig det begynner å tære på psyken. 

Om han ler litt med kameratene mens han spiller, så betyr ikke det at han har det bra på innsiden eller "koser" seg. Det  kan heller være at det er det eneste han orker, eneste lyspunkt i et liv som går til helvete

Anonymkode: 06119...f48

Enig. Du burde prøve å pushe han litt. Noe må han faktisk gjøre. Er han deprimert hjelper det ikke å gå hjemme. Kan han ikke jobbe gratis et sted bare for å komme seg inn en plass? Det gjorde min samboer etter å ha gått over et år uten jobb. Han hadde søkt og søkt uten å få napp noen steder. Han fikk til slutt ordnet at han jobbet gratis i en liten bedrift 3-4 ganger i uken. (med utbetaling fra nav så klart - noe inntekt MÅ man ha.) det hjalp han til å komme seg litt på bena. Etterhvert fikk han betalt jobb i butikk og nå har han til og med omskolert seg å fått en ny og bra betalt jobb - ting ordner seg! Men ikke hvis man gir opp og bare går hjemme.