Gå til innhold

Jeg er knust - venninner drar på tur uten meg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

På 10.6.2018 den 17.27, AnonymBruker skrev:

Vi var også en venninnegjeng, fem stk i vårt tilfelle, som gjorde ting sammen over mange år. Men den ene ble et problem, fordi å reise på tur med henne var forferdelig krevende. Skulle aldri dra seg ut av sengen, kuppet en hver samtale og fikk den til å handle om seg selv, dro på et tonn bagasje, skulle  ha masse oppmerksomhet rundt hva hun skuulle gå med, og ble aldri ferdig med å gå i butikker. Til slutt var jeg så drittlei at jeg unngikk disse "jenteturene" og det ble flere sammenkomster der vi bare var to og tre. Fremdeles kan hun nevne at det nå er jammen lenge siden vi har funnet på noe, men jeg orker rett og slett ikke bruke tid og penger på å irritere meg over hennes adferd og ego. Det ble aldri noe oppgjør, jeg har bare trukket meg unna. Og etter jeg fikk barn, hun har ingen - er jeg jo heller ikke så spennende å være med, heldigvis. Det var kjipt av dem å bestille og bare utelate deg, men det kan jo være et hint om at det er noe med din adferd du kanskje bør tenke over?

Anonymkode: e3f81...b2f

I så fall er det fryktelig dårlig gjort av deg kanskje ? Bli litt tøffere og kommuniser med folk neste gang ? Hvordan skal noen vite om de har gjort noe galt når du bare trekker deg unna ? Da er det deg som er heller problemet da vil jeg si. Hadde heller ikke hatt med en venninne som deg på tur med den råtne holdningen din. 

Anonymkode: b7ec0...69f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

8 minutter siden, Skorstein skrev:

Hvorfor ? Vet om flere personer selv med frekk oppførsel, vanskelig å være rundt og usjarmerende, som allikevel har venner og partner og fortsatt kan gjøre som de vil og bli bedt med på alt. Problemet ligger kanskje i at Ts ikke klarer å knytte bånd til andre? 

Kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er hvertfall ingen god venn. En feig og dårlig venn. Jeg er førstemann til å innrømme at jeg kunne vært hun venninnen du forteller om, som alltid skal legge planer og ta styringen. Jeg VET det, og jeg prøver tone det ned, men jeg gjør det fordi jeg synes det er gøy og fordi jeg mener det godt. Noen av mine venner synes det er deilig at jeg tar kontrollen, og noen synes sikkert det er irriterende sånn som deg. En ting som er sikkert er at uten kommunikasjon er det ikke hyggelig for noen! Jeg hadde hvertfall foretrukket 1000% at venninnene mine er såpass reale at de kan sette seg ned og si "Vet du hva? Vi liker deg, men vi synes det er slitsomt å dra på tur med deg av disse grunnene. Kanskje du kan tone det ned litt/prøve å tilpasse deg oss litt, så kan vi ha det hyggelig alle sammen?". Kanskje hun ikke er klar over at dere oppfatter dette som irriterende i det hele tatt? Hvis du tror det er noe mindre sårende å bli utestengt og få en løgn i ansiktet enn å ha en samtale, så lurer jeg på hvor voksen du er.

Anonymkode: c00cb...ccc

Takk for tilbakemeldingen, men jeg tror du leser deg selv veldig inn i denne og kjenner hvordan du hadde følt.  

Jeg tror ikke du skal føle deg så veldig truffet, for om du faktisk har selvinnsikt nok til å forsøke å tone det ned, så har du mer empati enn min venninne. Så DETTE ER IKKE DEG!
Jeg er nemlig også en sånn som i andre sammenhenger en tendens til å ta kontroll og styre, og jeg vet at mange, men ikke alle, setter pris på det. Jeg forsøker, som deg, å ta hensyn til dette. Men når jeg reiser på tur, og vi er 4 stk, og en bestemmer ALT vi skal gjøre, og avviser alle andres forslag med "ikke vær så kjedelig da" eller "det kan vi gjøre om vi får tid ETTER vi har ...." og så fortsetter hun å bestemme slik at det vi andre ønsker blir det aldri tid til, så viser det at hun ikke engang har lyst til å prøve.  
Når hun til gjengjeld er den eneste som er interessert i å gjøre det hun bestemmer, og vi andre sitter utenfor og venter på henne, så bør det ikke være nødvendig med mer klartekst.

Nå er ikke venninnen min slik bare på tur, hun er sånn hele tiden. Men ellers har hun altså en masse andre venner dette "går ut over". Så det blir ikke så ille for oss som ikke prioriteres inn så ofte.

Og, JA, jeg har snakket med henne om dette. Det er vi flere som har. Men det eneste jeg opplever at hjelper for meg, er å ikke ha mer kontakt med henne enn jeg må.

Nei, jeg er nok ikke noen god venn for henne. Men hun er heller ingen god venn for meg. Hadde det ikke vært for at vi har felles venner fra vi var små, hadde vi ikke hatt noe med hverandre å gjøre i det hele tatt.

Altså holder jeg ut med henne når jeg må, men siden jeg i liten grad regner henne som venn, så inviterer jeg henne ikke med på alle ting jeg gjør med mine venner. (Selv om dette noen ganger også inkluderer våre felles venner.)
Jeg vil nemlig være midtpunkt i min egen bursdag, og jeg vil gjerne være med og velge film når vi skal på kino.(Og det er vi altså flere som vil.)

Jeg forstår at TS gjerne skulle hatt et klarer svar fra sine venninner, og at hun er såret over at de har reist uten henne. Og da har hun valget mellom å konfrontere og ignorere. Hun kan få et klart svar på hvorfor, om hun er villig til å presse frem noe som antagelig vil såre henne ennå mer. Eller hun kan heve seg over hele greia, og komme seg videre selv om hun ikke vet årsaken.

Jeg tror for øvrig det er lettere å få svaret fra en av jentene, hvis TS har bedre kontakt med henne. Ta det i rolig tone, og fortell om hvor sårende dette opplevdes, og hvorfor. "Jeg ble bare så veldig såret over at dere drar på tur uten meg, og ikke engang kan gi meg en forståelig grunn for hvorfor. Da tror jeg det er noe jeg har gjort, og henger meg opp i å finne ut hva det er. Men jeg forstår det fortsatt ikke, og det frustrer meg veldig."

Anonymkode: e2a79...aa7

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er hvertfall ingen god venn. En feig og dårlig venn. Jeg er førstemann til å innrømme at jeg kunne vært hun venninnen du forteller om, som alltid skal legge planer og ta styringen. Jeg VET det, og jeg prøver tone det ned, men jeg gjør det fordi jeg synes det er gøy og fordi jeg mener det godt. Noen av mine venner synes det er deilig at jeg tar kontrollen, og noen synes sikkert det er irriterende sånn som deg. En ting som er sikkert er at uten kommunikasjon er det ikke hyggelig for noen! Jeg hadde hvertfall foretrukket 1000% at venninnene mine er såpass reale at de kan sette seg ned og si "Vet du hva? Vi liker deg, men vi synes det er slitsomt å dra på tur med deg av disse grunnene. Kanskje du kan tone det ned litt/prøve å tilpasse deg oss litt, så kan vi ha det hyggelig alle sammen?". Kanskje hun ikke er klar over at dere oppfatter dette som irriterende i det hele tatt? Hvis du tror det er noe mindre sårende å bli utestengt og få en løgn i ansiktet enn å ha en samtale, så lurer jeg på hvor voksen du er.

Anonymkode: c00cb...ccc

I tenårene mine hadde gjengen min også ei sånn venninne som trodde at gjengen var "henne og resten". Hun skulle alltid ta styringa, snakket høyest/rope høyest, flørtet åpenbart med folk som vi hadde sagt vi var interessert i osv. Hvis vi fant på noe uten henne, (selv om det var helt tilfeldig at vi endte opp med å møtes og finne på noe), så ble hun rasende og stilte oss til veggs for å forlange forklaring. Selv kunne hun fint møte oss "på privaten" utenfor gruppa, uten at vi fikk lov å bli "sinte". Hun bestemte hvem andre vi skulle være venner med og alt mulig rart hele tiden. Vi fikk også høre det om vi ikke var kledd "kult" nok for hennes smak. Og nåde om vi kledde oss bedre enn henne. Vi var rekvisitter i hennes liv, alle samtaler skulle handle om henne osv. 

Til slutt ble vi så leie at ettehvert som hun etablerte seg så bare faset vi henne ut. Du syns sikkert det var kjempefeigt. Vi syns derimot det var deilig å la "naturen gå sin gang" når vi ble mer voksne. Jeg orket ikke være en statist i noen andres liv lengre, og jeg orket ikke dramaet med å "dumpe" henne så vi bare slutta svare på meldinger osv. Hvis hun hadde selvinnsikt nok så ville hun nok ikke trengt en forklaring, og hvis hun ikke hadde selvinnsikt nok så kan det være det samme.

Anonymkode: 60bda...a1c

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

I så fall er det fryktelig dårlig gjort av deg kanskje ? Bli litt tøffere og kommuniser med folk neste gang ? Hvordan skal noen vite om de har gjort noe galt når du bare trekker deg unna ? Da er det deg som er heller problemet da vil jeg si. Hadde heller ikke hatt med en venninne som deg på tur med den råtne holdningen din

Anonymkode: b7ec0...69f

Hvorfor er det så ille å trekke seg unna en situasjon man ikke trives i? Skal ALT bli konfrontasjoner, hele tiden?

Det må være greit å kutte ut venner som tapper deg for energi, og heller bruke energien på familie og venner som du har glede av å være sammen med!

Og det er ikke nødvendig å forklare alt til andre hele tiden!
"Du, jeg synes du er for opptatt av deg selv, og bryr deg for lite om meg og hva jeg opplever. Derfor orker jeg ikke lenger ha så mye kontakt med deg. Dette gjør nok at det blir slutt på våre felles venninneturer. Men hvis du bare forandrer personlighet helt, og blir litt mindre selvopptatt, så kan vi sikkert bli venner igjen!"
Tenker den hadde blitt skikkelig godt mottatt! :skratte:

 

Anonymkode: e2a79...aa7

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tenårene mine hadde gjengen min også ei sånn venninne som trodde at gjengen var "henne og resten". Hun skulle alltid ta styringa, snakket høyest/rope høyest, flørtet åpenbart med folk som vi hadde sagt vi var interessert i osv. Hvis vi fant på noe uten henne, (selv om det var helt tilfeldig at vi endte opp med å møtes og finne på noe), så ble hun rasende og stilte oss til veggs for å forlange forklaring. Selv kunne hun fint møte oss "på privaten" utenfor gruppa, uten at vi fikk lov å bli "sinte". Hun bestemte hvem andre vi skulle være venner med og alt mulig rart hele tiden. Vi fikk også høre det om vi ikke var kledd "kult" nok for hennes smak. Og nåde om vi kledde oss bedre enn henne. Vi var rekvisitter i hennes liv, alle samtaler skulle handle om henne osv. 

Til slutt ble vi så leie at ettehvert som hun etablerte seg så bare faset vi henne ut. Du syns sikkert det var kjempefeigt. Vi syns derimot det var deilig å la "naturen gå sin gang" når vi ble mer voksne. Jeg orket ikke være en statist i noen andres liv lengre, og jeg orket ikke dramaet med å "dumpe" henne så vi bare slutta svare på meldinger osv. Hvis hun hadde selvinnsikt nok så ville hun nok ikke trengt en forklaring, og hvis hun ikke hadde selvinnsikt nok så kan det være det samme. 

Anonymkode: 60bda...a1c

Statist i andres liv, ja!
Slik er min "venninne" og. Bortsett fra at hun faktisk aksepterer at vi andre møtes uten henne. Og at hun møter andre uten oss.
Hun avslår også avtaler på kort varsel, dersom hun får et mer spennende tilbud enn "bare å henge med venninnene". "Dere kan jeg jo treffe når som helst, men bursdagen til tanta til broren til en kollega skjer jo bare akkurat nå, og de skal til det utestedet jeg alltid har hatt lyst til å dra til!"
Vi er de "stygge venninnene" som får henne til å se bra ut, og som hun kan skryte av hvor vellykket hun er til. (Det er nok en av grunnene til at hun ikke liker meg så godt. Jeg har bedre utdanning og gjør bedre karriere enn henne. Så hun er ikke bedre enn meg på alle områder. Så det er heldigvis aldri noe spørsmål om hun og jeg skal treffes alene.)

Like greit å la naturen gå sin gang og ikke være så mye sammen med sånne lenger.

Anonymkode: e2a79...aa7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Statist i andres liv, ja!
Slik er min "venninne" og. Bortsett fra at hun faktisk aksepterer at vi andre møtes uten henne. Og at hun møter andre uten oss.
Hun avslår også avtaler på kort varsel, dersom hun får et mer spennende tilbud enn "bare å henge med venninnene". "Dere kan jeg jo treffe når som helst, men bursdagen til tanta til broren til en kollega skjer jo bare akkurat nå, og de skal til det utestedet jeg alltid har hatt lyst til å dra til!"
Vi er de "stygge venninnene" som får henne til å se bra ut, og som hun kan skryte av hvor vellykket hun er til. (Det er nok en av grunnene til at hun ikke liker meg så godt. Jeg har bedre utdanning og gjør bedre karriere enn henne. Så hun er ikke bedre enn meg på alle områder. Så det er heldigvis aldri noe spørsmål om hun og jeg skal treffes alene.)

Like greit å la naturen gå sin gang og ikke være så mye sammen med sånne lenger.

Anonymkode: e2a79...aa7

Blir sånn når man har med folk som er opptatt av posisjonering fremdeles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...