Gå til innhold

Mitt såkalte "høyrisikosvangerskap"


Puffin

Anbefalte innlegg

Forrige helg fant jeg ut at jeg er gravid, og kjente på en ekstrem lykkefølelse. Den gikk fra ytters på tærne og helt ut i hvert eneste hårstrå omtrent. Samtidig er jeg bekymret og redd for at alt ikke skal gå bra, kun på grunn av en merkelapp som heter "høyrisikosvangerskap". Teknisk sett så er det det, men langt i fra så alvorlig som for mange andre.

Jeg er en dame som fyller 33 i høst, og er gift med en utrolig god mann. Vi har vært sammen i fire år, gift i ett, og har ett felles barn: en nydelig, morsom og tøff gutt på to år (mars '16). Jeg veide 122kg da jeg ble gravid og fikk ekstrem svangerskapskvalme i uke 9 ca. Jeg kastet opp siste gang på fødestuen. Det var et helvete. Samtidig hadde jeg svangerskapsdiabetes som jeg såvidt klarte å kontrollere med maten. Ble satt i gang til termin på grunn av svangerskapsdiabetesen og at vekstkontrollene viste en baby på ca 4200g. Han var nærmere 4600. Ble satt i gang med ballong og etterhvert drypp. Det var helt jævlig. To døgn med et hardkjør endte med akutt KS fordi han ikke kom ned i fødselskanalen. Jeg fikk 5cm åpning og hadde rier på over ett minutt med mindre enn ett minutt pause, i 12t sammenhengende. Da legen tok valget skjedde ting fort rundt oss og jeg fikk fullstendig panikk. Jeg var hysterisk.

Under keisersnittet brukte de epiduralen som allerede var satt, og på grunn av flere stikk fikk jeg for mye. Jeg ble nummen og slet med å trekke pusten. Dette førte til mer panikk og hyperventilering. Jeg besvimte og våknet om igjen og om igjen og om igjen. Fikk beroligende, før hjerterytmen ble så lav at jeg fikk noe annet (antar adrenalin). Mannen og sønnen min ble tatt vekk fra operasjonssalen og de fikk meg under kontroll. Jeg ble lagt på overvåkning og hver gang jeg sovnet kom sykepleieren og gnudde knyttneven over brystet mitt for å få meg til å ta dype åndedrag. Alarmen gikk på oksygenet med jevne mellomrom, men jeg var bare så uendelig trøtt. Da jeg kviknet til måtte jeg se barnet mitt, som jeg knapt hadde fått møtt.. nei, sa hun. Du må komme deg først. Etter alt jeg hadde vært gjennom møtte jeg meg selv som tigermamma for første gang og etter en krystallklar beskjed (ikke med innestemme) ble mannen og sønnen min hentet ned til meg.

Det var en traumatisk opplevelse for meg. Mildt sagt. Legen hadde full kontroll hele tiden, men det var ikke min opplevelse av saken. Jeg har de siste 26mnd hatt mareritt om keisersnitt opp til flere ganger i uken.

I fjor høst tok jeg en gastric sleeve-operasjon. Da hadde vekten nådd 136kg og jeg var prakisk talt ikke mobil lenger. Bekkenproblemer etter fødsel pluss en BMI på 44 gjorde at jeg knapt klarte å hente posten. Nå er det 8mnd siden operasjonen og jeg har gått ned til 92kg. Jeg er aktiv hver eneste dag og spiser sunt. Fortsatt 17kg overvektig, men et bedre utgangspunkt enn ved forrige graviditet.

Det som gjør dette svangerskapet skummelt er at man frarådes å bli gravid i de første to årene etter en slankeoperasjon. Dette har selvfølgelig med næringsinntaket å gjøre. Barn av kvinner som er slankeopererte er ofte mindre enn snittet, og flere fødes for tidlig. Det er fare for farlige komplikasjoner innvendig pga trykket/presset man får i magen når et barn vokser og tar plass. Det er også flere spontanaborter enn hos ikke-opererte. Jeg er heldig og tåler all mat, spiser variert, og har fått manglene mine under kontroll. I vinter hadde jeg stor mangel på folat, det har jeg ikke nå - heldigvis. Jeg må til klinisk ernæringsfysiolog og få oppfølging, samt minimum månedlige kontroller gjennom svangerskapet. Må også sjekkes for svangerskapsdiabetes igjen. I tillegg hadde jeg denne forlengede og kompliserte fødselen, og har en for liten fødselskanal. Dette betyr at jeg  ta keisersnitt igjen, noe som får meg til å bryte sammen bare ved tanken.

Så jeg har en lang vei å gå.. i dag er jeg 5+1 og jeg krysser fingrene så hardt at de blir blå for at jeg kommer meg til uke 12 - og videre. Trenger denne plassen for å holde meg oppe gjennom svangerskapet rett og slett. Jeg er livredd. Estimert termin er 10.02.19.

Endret av Puffin
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Ingrid78

Først og fremst, Et planlagt ks er noe helt annet enn akutt ks. Takk og lov for det! Når de planlegger det, så får du roen, mannen din får være med inn hvis han ønsker. De er rolige og alt er kontrollert. Ved hasteks, så er det om å gjøre å få ut ungen så fort som mulig, og da kan det oppstå trøbbel underveis. Jeg kjenner i hvert fall to som ble gravide rundt et år etter "slankeoperasjoner" og det gikk helt suverent. At du tåler maten er jo et veldig bra utgangspunkt. Jeg har to risikosvangerskap bak meg, og jeg synes den ekstra oppfølgingen var betryggende mer enn skremmende. Det er fordi de ønsker å følge nøye med hvis noe skulle oppstå. Og de har lav terskel for å sette risiko som merkelapp på et svangerskap, for å være på den sikre siden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Ingrid78 said:

Først og fremst, Et planlagt ks er noe helt annet enn akutt ks. Takk og lov for det! Når de planlegger det, så får du roen, mannen din får være med inn hvis han ønsker. De er rolige og alt er kontrollert. Ved hasteks, så er det om å gjøre å få ut ungen så fort som mulig, og da kan det oppstå trøbbel underveis. Jeg kjenner i hvert fall to som ble gravide rundt et år etter "slankeoperasjoner" og det gikk helt suverent. At du tåler maten er jo et veldig bra utgangspunkt. Jeg har to risikosvangerskap bak meg, og jeg synes den ekstra oppfølgingen var betryggende mer enn skremmende. Det er fordi de ønsker å følge nøye med hvis noe skulle oppstå. Og de har lav terskel for å sette risiko som merkelapp på et svangerskap, for å være på den sikre siden. 

Ja, logisk sett så skjønner jeg at settingen blir annerledes når det er planlagt altså, jeg gjør det. Er bare så utrolig tungt å tenke på hvordan det var. Mannen mener jeg har "PTSD" pga det, og det er vel kanskje sant om enn ikke så alvorlig som etter andre ting som kan skje i livet. Er bare fryktelig redd for å skulle gjøre det en gang til, og vet at jeg må ta tak i psyken ellers blir jeg hysterisk på nytt. Veldig ekkel følelse når man bare blir helt panisk.

Enig med deg om dette med oppfølgingen. Jeg har nok lest litt for mye om komplikasjoner knyttet til graviditet etter slankeoperasjoner også, man lager seg jo gjerne noen bekymringer da. Det er et ekstremt ønsket barn, så tanken på å miste er veldig skremmende. I forrige svangerskap var jeg ikke så bekymret for det, jeg valgte å anta at alt bare ville gå bra. Kanskje mer redd for å miste nå fordi jeg vet hva som venter på slutten av svangerskapet. Tapet føles på en måte større?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, må si du gikk igjennom mye sist gang! Litt nysgjerrig på om dere prøvde på en ny en eller ikke? Med tanke på operasjonen. :)

Det positive (?) Med både svangerskapsdiabetes og ekstrem svangerskapskvalme er jo at selv om man får det i ett svangerskap får man det ikke nødvendigvis i neste!

Ellers er jeg enig i at ett planlagt keisersnitt burde være mindre traumatisk - dessuten vil det for dere bety dere blir fire til valentines. :rodmer:

Kjempebra at du har dagbok her så du kan få snakket ut litt, det tror jeg alle har godt av uansett hvordan svangerskap og fødsel er! Håper også du får snakket bra ut med helsepersonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

5 hours ago, Tonio said:

Oi, må si du gikk igjennom mye sist gang! Litt nysgjerrig på om dere prøvde på en ny en eller ikke? Med tanke på operasjonen. :)

Det positive (?) Med både svangerskapsdiabetes og ekstrem svangerskapskvalme er jo at selv om man får det i ett svangerskap får man det ikke nødvendigvis i neste!

Ellers er jeg enig i at ett planlagt keisersnitt burde være mindre traumatisk - dessuten vil det for dere bety dere blir fire til valentines. :rodmer:

Kjempebra at du har dagbok her så du kan få snakket ut litt, det tror jeg alle har godt av uansett hvordan svangerskap og fødsel er! Håper også du får snakket bra ut med helsepersonell.

Hva skal jeg si, vi planla å prøve, men var vel ikke helt i gang med prøvingen. Vi var litt på gjerdet pga operasjonen. Samtidig snakket jeg med lege da jeg var på sykehuset på kontroll og han mente at så lenge næringsinntaket er greit og man ikke har mangler så går det stort sett greit. Da ble det ikke aktuelt å vente så voldsomt lenge. Storebror vil være 3 år ca når mini kommer, det er fint. Samtidig har jeg lest mye forskning etter jeg fant ut at jeg var gravid .. og med en gang fastlegen begynte å snakke om høyrisikosvangerskap ble jeg litt stressa. Egentlig mest for å miste i løpet av de første 12 ukene, etter det tror jeg at det går bra!

Krysser fingrene for å ikke få svangerskapsdiabetes eller hyperemesis igjen. Huff! 😄

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fastlegen mente jeg må ha minimum månedlige kontroller hos jordmor.. og helsestasjonen sier jeg kan få time tidligst i uke 16. Ikke helt i sync med andre ord. Løsningen fastlegen foreslo da var å gå litt der, litt på KK og litt på helsestasjonen. Med mitt stressnivå funker det ikke. Har funnet en jordmor som jobber på KK men som også driver privat. Vi har time hos henne på torsdag, da er jeg 6+0. Det er jo ikke noe spesielt å gjøre sånn sett, men vi komme i gang med samtaler og føle at "noen" passer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en dramatisk historie du har, skjønner veldig godt at det har satt spor! Huff.... Selv hadde jeg et ks som ble planlagt i noen timer, så det var ikke direkte akutt, men heller ikke noe jeg var så veldig forberedt på. Vi fant ut at ungen lå i seteleie 9 dager etter termindagen, og jeg fikk valget. Mitt ks var fint og rolig og uten noen form for komplikasjoner. Det mest traumatiske var vel kateteret tror jeg ;) Jeg vil tro du får en helt annen opplevelse denne gangen. Men traumene henger selvfølgelig i allikevel. Det er jo ikke så lenge siden heller. Håper du føler deg godt ivaretatt og blir trygget på at du også kan få en god opplevelse. 

Vi er kommet ca akkurat like langt vi da! 😀😀 Det er gøy da! Jeg er ca 5+1 i dag. Hadde el rundt 18 mai. Blir spennende å følge deg videre! 😀

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:goodbye:

 

Vil gjerne følge deg da jeg og har gjennomført en sleeve operasjon 😊 jeg gjorde det for 4 år siden og tok bukplastik i fjor, og er nå gravid etter 2 spontanabort 😊

Skal du på tidlig ultralyd? Jeg har et samarbeid med gynokologen min om tett oppfølging hos han pga sleeve operasjonen 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Pupsilure said:

For en dramatisk historie du har, skjønner veldig godt at det har satt spor! Huff.... Selv hadde jeg et ks som ble planlagt i noen timer, så det var ikke direkte akutt, men heller ikke noe jeg var så veldig forberedt på. Vi fant ut at ungen lå i seteleie 9 dager etter termindagen, og jeg fikk valget. Mitt ks var fint og rolig og uten noen form for komplikasjoner. Det mest traumatiske var vel kateteret tror jeg ;) Jeg vil tro du får en helt annen opplevelse denne gangen. Men traumene henger selvfølgelig i allikevel. Det er jo ikke så lenge siden heller. Håper du føler deg godt ivaretatt og blir trygget på at du også kan få en god opplevelse. 

Vi er kommet ca akkurat like langt vi da! 😀😀 Det er gøy da! Jeg er ca 5+1 i dag. Hadde el rundt 18 mai. Blir spennende å følge deg videre! 😀

 

Ja, og jeg tror at det har satt litt dypere spor enn jeg kanskje trodde. Kjente det desto mer da jeg fant ut at jeg er gravid på nytt. Skal komme meg gjennom det på et vis, men helst med psyken i behold. 😛 

Så artig å være like langt, skal jammen følge deg hele veien jeg og! 😄

4 hours ago, LineG said:

:goodbye:Vil gjerne følge deg da jeg og har gjennomført en sleeve operasjon 😊 jeg gjorde det for 4 år siden og tok bukplastik i fjor, og er nå gravid etter 2 spontanabort 😊

Skal du på tidlig ultralyd? Jeg har et samarbeid med gynokologen min om tett oppfølging hos han pga sleeve operasjonen 😊

 

Hei! Så spennende med enda en sleevegravid! Kan jeg spørre hva du veide før operasjonen og hva du veier nå? Jeg har kommet meg ned fra 136 til 92, men har strevd litt i det siste med at det stoppet litt opp. Og veldig spent på hvordan svangerskapet vil påvirke!

Jeg skal på ultralyd i uke 10 ca! Det er i privat regi da. Høres veldig fint ut med et sånt samarbeid med gyn! Får litt følelsen av at holdningen er at "det blir som det blir" frem til uke 12, og lite oppfølging før det. Jeg skjønner det på en måte, siden det er lite man faktisk kan gjøre.. Leit å høre at du har hatt to spontanaborter. Er det lenge siden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi vært med junior for å se på Bergen Pride Parade. Viktig å se mangfold og kjærlighet i alle varianter fra tidlig alder, så vet han at LOVE IS LOVE. :)

Kjenner litt på gravidsymptomer:

  • Litt ømme pupper
  • Kramper rundt eggstokk/livmorområdet som minner litt om mensmurringer
  • Ligamentsmerter
  • Så vannnnnvittig trøtt

Det føles helt identisk med slik jeg hadde det da jeg var gravid med førstemann. Denne helt usaklige trøttheten som bare tapper meg helt. Jeg sov nesten 9 timer i natt og våknet like zombie som da jeg la meg. Det er jo nesten komisk. 🙄🤣 Jeg husker ikke helt når det gikk over sist heller, men vet at det gjorde det. Da tok nemlig hyperemesis over. Heller trøtt enn kvalm altså.. 🤞

Endret av Puffin
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Puffin skrev:

Ja, og jeg tror at det har satt litt dypere spor enn jeg kanskje trodde. Kjente det desto mer da jeg fant ut at jeg er gravid på nytt. Skal komme meg gjennom det på et vis, men helst med psyken i behold. 😛 

Så artig å være like langt, skal jammen følge deg hele veien jeg og! 😄

Hei! Så spennende med enda en sleevegravid! Kan jeg spørre hva du veide før operasjonen og hva du veier nå? Jeg har kommet meg ned fra 136 til 92, men har strevd litt i det siste med at det stoppet litt opp. Og veldig spent på hvordan svangerskapet vil påvirke!

Jeg skal på ultralyd i uke 10 ca! Det er i privat regi da. Høres veldig fint ut med et sånt samarbeid med gyn! Får litt følelsen av at holdningen er at "det blir som det blir" frem til uke 12, og lite oppfølging før det. Jeg skjønner det på en måte, siden det er lite man faktisk kan gjøre.. Leit å høre at du har hatt to spontanaborter. Er det lenge siden?

Veide 110 kg og veier nå 62 :)

ja føler meg utrolig heldig etter å ha lest litt rundt.  Har og god støtte fra fastlegen min og. Men som du sier, er lite man får gjort på denne tiden uansett hva som skjer!  Men mitt intrykk er at jeg får tettere oppfølging pga operasjonen,  for å følge med på at fosteret får det den trenger uten å utsultet meg.

Jeg mistet to ganger i fjor, før vi tok en pause. Den andre gangen visste jeg ikke at jeg hadde mistet pga kroppen forsto det ikke selv og trodde den var gravid selv om det ikke var noe foster inni meg. 

Så gøy i uke 10 da! Da ser man kanskje litt mer enn en sviske som jeg har gjort :hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 hours ago, LineG said:

Veide 110 kg og veier nå 62 :)

ja føler meg utrolig heldig etter å ha lest litt rundt.  Har og god støtte fra fastlegen min og. Men som du sier, er lite man får gjort på denne tiden uansett hva som skjer!  Men mitt intrykk er at jeg får tettere oppfølging pga operasjonen,  for å følge med på at fosteret får det den trenger uten å utsultet meg.

Jeg mistet to ganger i fjor, før vi tok en pause. Den andre gangen visste jeg ikke at jeg hadde mistet pga kroppen forsto det ikke selv og trodde den var gravid selv om det ikke var noe foster inni meg. 

Så gøy i uke 10 da! Da ser man kanskje litt mer enn en sviske som jeg har gjort :hoho:

Kjempebra med mer oppfølging! Krysser fingrene for at alt går bra for oss begge! :) Jeg kjenner jeg er ekstremt utålmodig på å komme meg over uke 12 altså.. Og ikke minst til å høre hjertet for første gang, det hjelper! ♥

Mon tro hvor tidlig man kan gjøre hjertet egentlig ... må google! 😄

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble litt dårlig stemning mellom meg og mannen i går kveld, egentlig basert på en misforståelse. Dvs, jeg ble lei meg for noe han sa, som han ikke mente slik jeg oppfattet det .. og det skjønte jeg egentlig, men ble lei meg likevel. Gravid, eller? 😛 Så vi ble liggende og snakke til klokken var 01:30, noe som er en dritdårlig ide sånn i utgangspunktet siden jeg er så sykt trøtt hele tiden. I tillegg våknet toåringen kl 5, og var klar som et egg for en ny dag. Da tok jeg han med inn til oss, ga han mobilen min og satte på netflix på den. Årets mor? 😛 Fikk i alle fall slumret til nærmere halv 7 og guttungen var strålende fornøyd. Han susset meg i ansiktet noen ganger og sa "mamma, mamma, mamma, mammaaaaa". Han er så rar og god. :rodmer: Barnehageleveringen var også tidenes enkleste, så spørs om vi må ta oss litt mer tid til kos på morgenen ellers og.

Symptomene mine holder frem. Syns puppene (eller spesielt brystvortene) er så ømme at det faktisk var ekkelt å få dusjstrålen på dem i dag. Har en jevn mensmurring også. På en måte godt å kjenne at "noe" skjer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gleder meg veldig til å besøke jordmor i morgen. Spent på hva hun syns om meg og dette svangerskapet. Kjenner det blir godt å komme i gang og å få en plan på ting. Har et håp om at hun tar en ultralyd også, men vet ikke om hun gjør det så tidlig. Spent!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var hos jordmor i dag og hun var helt fantastisk! Siden jeg bare er 6+0 ble det ikke noen ultralyd i dag, og blir ikke før 10.juli, men det er ok. Jeg har veldig tydelige symptomer likevel. Hun sa vi skal legge en detaljert plan for at babyen skal få den næringen den trenger og at dette skal gå bra. Hun skal følge meg gjennom hele svangerskapet og passe på at alt av prøver, vekstkontroller osv alltid tas når de skal. Det føles veldig trygt og fint!

Elsker sånne jordmødre! ♥

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som du har fått en god jordmor, og det er så utrolig viktig! Kjempeglad på dine vegne. :yvonne: Under en måned til ultralyd da..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...