Det finnes faktisk folk som ikke har problemer.

[AnonymBruker]

"alle har sine problemer" sies det. Og det har jo alle. Men jeg har vært borti særlig 3 personer i livet som "ikke har problemer". Og de har innrømmet det, de skjønner ikke hvordan folk kan bli bitre, deprimerte og gnage på ting lenge.
Hun ene har alltid hatt masse venner, vært glad, og tatt lett på ting. Nå har jeg ikke snakket med henne på 10 år da, men til og med når kjæresten hennes var utro tok hun lett på det. Hun var ikke slik som la seg ned og gråt, men heller spionerte på han og fikk til drama og underholdning av det.

Hun andre har jeg hatt som kollega for ikke så lenge siden. Hun var den som alle var glade for og se. Hun var en gledesspreder. Det kunne bli slutt med kjæresten, men hun gikk lett videre. Hun kunne drikke seg full, men ikke ha fylleangst dagen etterpå. Hun har topp karakterer og. 

Hun tredje er godt voksen. Hun har tilstått at hun ikke skjønner hvordan det er å ha depresjon. Hun har aldri blitt dumpet, men vært den som dumpet. Hun skjønner ikke hvordan folk kan ha kjærlighetssorg. Hun har ikke høyere utdannelse, men flere jobber som hun liker. Hun bryr seg ikke om presset om høyere utdannelse. Hun er full av energi og veldig kunnskapsrik. Hun har et svar på det meste og er veldig karismatisk.
Hun er åpen om ting og skjønner ikke at folk kan ha angst. Jeg prøvde for eksempel å snakke om kjærlighetslivet mitt til henne, og hvor vanskelig det var for meg og være ærlig med han. Jeg har alltid vært litt negativ til meg selv og tenkte at han nok bare kommer til og være utro og dumpe meg likevel. Da svarer hun "hva som om han dumper deg, da er det bare og gå videre". 

Hvordan kan noen være slik? Jeg mener det ikke som kritikk mot dem, men jeg skulle gjerne vært slik selv.

Anonymkode: c390d...289

[AnonymBruker]

Tror enkelte rett og slett tar litt for lett på ting,de har nok problem, men går ikke inn i dybden på de slik som de fleste av oss.men d e har nok lettere for å ta dårligere valg..? 

Anonymkode: ad75f...af6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"alle har sine problemer" sies det. Og det har jo alle. Men jeg har vært borti særlig 3 personer i livet som "ikke har problemer". Og de har innrømmet det, de skjønner ikke hvordan folk kan bli bitre, deprimerte og gnage på ting lenge.
Hun ene har alltid hatt masse venner, vært glad, og tatt lett på ting. Nå har jeg ikke snakket med henne på 10 år da, men til og med når kjæresten hennes var utro tok hun lett på det. Hun var ikke slik som la seg ned og gråt, men heller spionerte på han og fikk til drama og underholdning av det.

Hun andre har jeg hatt som kollega for ikke så lenge siden. Hun var den som alle var glade for og se. Hun var en gledesspreder. Det kunne bli slutt med kjæresten, men hun gikk lett videre. Hun kunne drikke seg full, men ikke ha fylleangst dagen etterpå. Hun har topp karakterer og. 

Hun tredje er godt voksen. Hun har tilstått at hun ikke skjønner hvordan det er å ha depresjon. Hun har aldri blitt dumpet, men vært den som dumpet. Hun skjønner ikke hvordan folk kan ha kjærlighetssorg. Hun har ikke høyere utdannelse, men flere jobber som hun liker. Hun bryr seg ikke om presset om høyere utdannelse. Hun er full av energi og veldig kunnskapsrik. Hun har et svar på det meste og er veldig karismatisk.
Hun er åpen om ting og skjønner ikke at folk kan ha angst. Jeg prøvde for eksempel å snakke om kjærlighetslivet mitt til henne, og hvor vanskelig det var for meg og være ærlig med han. Jeg har alltid vært litt negativ til meg selv og tenkte at han nok bare kommer til og være utro og dumpe meg likevel. Da svarer hun "hva som om han dumper deg, da er det bare og gå videre". 

Hvordan kan noen være slik? Jeg mener det ikke som kritikk mot dem, men jeg skulle gjerne vært slik selv.

Anonymkode: c390d...289

Det fins de som bare glir mykt gjennom livet

Anonymkode: 5588d...81d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror enkelte rett og slett tar litt for lett på ting,de har nok problem, men går ikke inn i dybden på de slik som de fleste av oss.men d e har nok lettere for å ta dårligere valg..? 

Anonymkode: ad75f...af6

Ikke nødvendigvis. De klarer seg jo fint. De har ikke tatt dummere valg enn mer "vanlige" mennesker. 
 

Anonymkode: c390d...289

[Skorstein]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

"alle har sine problemer" sies det. Og det har jo alle. Men jeg har vært borti særlig 3 personer i livet som "ikke har problemer". Og de har innrømmet det, de skjønner ikke hvordan folk kan bli bitre, deprimerte og gnage på ting lenge.
Hun ene har alltid hatt masse venner, vært glad, og tatt lett på ting. Nå har jeg ikke snakket med henne på 10 år da, men til og med når kjæresten hennes var utro tok hun lett på det. Hun var ikke slik som la seg ned og gråt, men heller spionerte på han og fikk til drama og underholdning av det.

Hun andre har jeg hatt som kollega for ikke så lenge siden. Hun var den som alle var glade for og se. Hun var en gledesspreder. Det kunne bli slutt med kjæresten, men hun gikk lett videre. Hun kunne drikke seg full, men ikke ha fylleangst dagen etterpå. Hun har topp karakterer og. 

Hun tredje er godt voksen. Hun har tilstått at hun ikke skjønner hvordan det er å ha depresjon. Hun har aldri blitt dumpet, men vært den som dumpet. Hun skjønner ikke hvordan folk kan ha kjærlighetssorg. Hun har ikke høyere utdannelse, men flere jobber som hun liker. Hun bryr seg ikke om presset om høyere utdannelse. Hun er full av energi og veldig kunnskapsrik. Hun har et svar på det meste og er veldig karismatisk.
Hun er åpen om ting og skjønner ikke at folk kan ha angst. Jeg prøvde for eksempel å snakke om kjærlighetslivet mitt til henne, og hvor vanskelig det var for meg og være ærlig med han. Jeg har alltid vært litt negativ til meg selv og tenkte at han nok bare kommer til og være utro og dumpe meg likevel. Da svarer hun "hva som om han dumper deg, da er det bare og gå videre". 

Hvordan kan noen være slik? Jeg mener det ikke som kritikk mot dem, men jeg skulle gjerne vært slik selv.

Anonymkode: c390d...289

Depresjon er en sykdom og ikke noe alle har. Og det unner jeg ingen heller. Det er noe som rammer enkelte og av forskjellige årsaker. Vi som har opplevd veldig mye over tettere og lengre periode, bruker hjernen lengre tid på å bearbeide og reparere seg, og da får man reaksjoner osv. Som vanlige folk ikke får fordi de har møtt på vanlige skuffelser og nederlag som hjernen rekker å bearbeide før neste krise.

[Duff]

Ene sønnen min er slik. Han tar enkle avgjørelser uten å dvele og gjør så godt han kan og det er godt nok for ham. Skulle gjere hatt den evnen der. 

[AnonymBruker]

Det finnes, med andre ord, folk som tar lettere på problemene enn andre. Ikke folk som ikke har problemer. 

Noen sier det ordner seg og går videre med det. 

Andre sier det ordner seg aldri! Og dveler og grubler til de blir syke. 

 

Anonymkode: 72d53...825

[Bonusmammaen]

Tja .. det finnes blant annet de som sier de er positive og har ingen problemer, som prøver å skjule det alt de kan. Det vil skinne igjennom til slutt i en eller annen form. 

Så klart det finnes personer med mindre problemer. De er ofte letttenkte, løsningsorienterte, god selvinnsikt, er positive og livet stopper ikke opp eller går i sirkel hvis de møter på hindringer. Jeg kjenner ikke et menneske som ikke har møtt problemer i livet. Nøkkelen er hvordan man løser det. 

[AnonymBruker]

Måtte le litt når jeg leste det siste avsnittet i innlegget ditt TS

Jeg blir nemlig oppfattet av de rundt meg på jobb som sprudlende og glad på den måten der. Jeg er veldig ærlig og direkte og har en positiv holdning når jeg kommer over problemer. Mange har kommentert at jeg lever på en rosa sky og at jeg ikke finner noe vondt å si om noe som helst. Det som da er litt snedig, er at jeg har hatt en god del problemer, angst, PTSD og depresjon blant annet. Gått i terapi i mange mange år, men veldig få vet dette av folk utenfor min nære omgangskrets. 

Så selv om noen blir sett på som happy go lucky, så betyr ikke det at de ikke har problemer, de bare holder problemene sine for seg selv  

Anonymkode: 32000...9f5

[AnonymBruker]

Men i alle dager..., hva hjelper det om jeg går rundt å lufter problemene mine til høyre og venstre? Arbeidskollegaer??? Jeg tar ikke med meg den siden av privatlivet mitt på jobb og kunne fint slått ei plate for å unngå videre prat om ting jeg ikke vil dele. For meg så handler det om å gjøre dagen så bra som mulig! Men, det betyr jo ikke at ikke foreldrene mine er alvorlig syke, bestemor døde, søsken skaper problemer pga egen sykdom, ungene mine har helseutfordringer osv osv... Alt er ikke rosa, bare fordi man velger seg pusterom og så gode dager som mulig. Tror du bør prøve det selv! 

Anonymkode: 2c685...f55

[AnonymBruker]

Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det...

Det som for noen ville være krise, er for andre bare en ting som må fikses. Hvordan man tar ting er jo veldig forskjelllig.

Mye mulig de tenker at 'ja, så skjedde det og det. Nå kan jeg heller gjøre noe annet'

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

. Da svarer hun "hva som om han dumper deg, da er det bare og gå videre". 

Hun har jo rett, det hjelper jo ikke det grann å grave seg ned uansett hvor trist det måtte være.

Anonymkode: d5f6b...2f8

[Gjest hind]

De finnes nok, men de er neppe mange. Det krever så mye å bli et vellykket menneske i dag at det nesten ikke er mulig å ha et problemfritt liv. Det er lett å la seg lure til å tro at folk har problemfri liv når det egentlig handler om at de er gode på problemløsning, har et optimistisk livssyn og har for vane å holde kortene tett til brystet. 

Det er sikkert mange som tror at jeg har surfet gjennom livet uten problemer, men det er langt fra sannheten. Jeg liker bare ikke å blottlegge meg og holder de tingene for meg selv med mindre jeg får direkte spørsmål om det. Jeg kjøper ikke det om at de som utagerer, gråter og klager mye over problemene sine har det verre enn andre. De gjør bare et veldig mye større nummer av det hele.

Edit: de KAN ha det verre fordi de blåser opp eller degger med problemene sine, eller ikke har ressurser til å takle dem på en hensiktsmessig måte, men problemene i seg selv er ikke verre enn andres. Det var det jeg egentlig mente å si.

Endret 8. juni 2018 av hind

[Gjest O.G.]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

"alle har sine problemer" sies det. Og det har jo alle. Men jeg har vært borti særlig 3 personer i livet som "ikke har problemer". Og de har innrømmet det, de skjønner ikke hvordan folk kan bli bitre, deprimerte og gnage på ting lenge.
Hun ene har alltid hatt masse venner, vært glad, og tatt lett på ting. Nå har jeg ikke snakket med henne på 10 år da, men til og med når kjæresten hennes var utro tok hun lett på det. Hun var ikke slik som la seg ned og gråt, men heller spionerte på han og fikk til drama og underholdning av det.

Hun andre har jeg hatt som kollega for ikke så lenge siden. Hun var den som alle var glade for og se. Hun var en gledesspreder. Det kunne bli slutt med kjæresten, men hun gikk lett videre. Hun kunne drikke seg full, men ikke ha fylleangst dagen etterpå. Hun har topp karakterer og. 

Hun tredje er godt voksen. Hun har tilstått at hun ikke skjønner hvordan det er å ha depresjon. Hun har aldri blitt dumpet, men vært den som dumpet. Hun skjønner ikke hvordan folk kan ha kjærlighetssorg. Hun har ikke høyere utdannelse, men flere jobber som hun liker. Hun bryr seg ikke om presset om høyere utdannelse. Hun er full av energi og veldig kunnskapsrik. Hun har et svar på det meste og er veldig karismatisk.
Hun er åpen om ting og skjønner ikke at folk kan ha angst. Jeg prøvde for eksempel å snakke om kjærlighetslivet mitt til henne, og hvor vanskelig det var for meg og være ærlig med han. Jeg har alltid vært litt negativ til meg selv og tenkte at han nok bare kommer til og være utro og dumpe meg likevel. Da svarer hun "hva som om han dumper deg, da er det bare og gå videre". 

Hvordan kan noen være slik? Jeg mener det ikke som kritikk mot dem, men jeg skulle gjerne vært slik selv.

Anonymkode: c390d...289

Ok....

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, O.G. skrev:

Ok....

 

Ja. Jeg skulle vært en slik person som tok lettere på ting. 

Anonymkode: c390d...289

[AnonymBruker]

Jeg er nok en slik person. Jeg har virkelig ingen problemer.

Jeg har en velfungerende kropp, svært lite ansvar (altså ingen bekymringer der), strøm i veggen, mat på bordet, internett, tak over hodet, nok penger, gode venner og begge foreldrene friske og i livet.

Dagene fylles med ting jeg selv bestemmer og liker. Jeg sjalter lett ut ting jeg ser eller tror kommer til å skape negative bølger.

Jeg kan med hånden på hjertet si at hver dag er en fest. Men så har jeg jo lagt opp til det selv også da. Både bevisst og ubevisst.

Anonymkode: 647c7...747

[Gjest O.G.]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg skulle vært en slik person som tok lettere på ting. 

Anonymkode: c390d...289

Jeg synes den venninne høres mer ut som at hun mangler noe vesentlig jeg da.

[AnonymBruker]

Noen er lettere til sinns, og tar ikke utfordringer i livet så tungt. De fokuserer på det positive og har et jevnt, godt og stabilt humør. Vi er alle forskjellige. De er heldige som har det slik  

Anonymkode: dae3b...338

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen er lettere til sinns, og tar ikke utfordringer i livet så tungt. De fokuserer på det positive og har et jevnt, godt og stabilt humør. Vi er alle forskjellige. De er heldige som har det slik  

Anonymkode: dae3b...338

Ja , det er det. Men har det slått deg at humør er arvelig? Jeg vet ærlig talt ikke om jeg vil ha barn, for sjansen er stor for at de kan arve dette her.

Anonymkode: c390d...289

[Kontorotta]

Vi er alle forskjellige og takler alle ting på forskjellige måter.

Jeg  og mine to søstre vokste opp i et hjem hvor pappa var alkoholiker. 

Hun ene ble alkoholiker selv, og drakk seg ihjel. Hun andre har bare vært sammen med alkoholiserte menn. Jeg er født med sølvskje i munnen og surfer videre.... Eller så kan det jo hende jeg bare takler det annerledes enn søstrene mine. Der hun ene var flau og løy om familieforholdene, var jeg åpen.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er nok en slik person. Jeg har virkelig ingen problemer.

Jeg har en velfungerende kropp, svært lite ansvar (altså ingen bekymringer der), strøm i veggen, mat på bordet, internett, tak over hodet, nok penger, gode venner og begge foreldrene friske og i livet.

Dagene fylles med ting jeg selv bestemmer og liker. Jeg sjalter lett ut ting jeg ser eller tror kommer til å skape negative bølger.

Jeg kan med hånden på hjertet si at hver dag er en fest. Men så har jeg jo lagt opp til det selv også da. Både bevisst og ubevisst.

Anonymkode: 647c7...747

Samme her. Jeg har opplevd mange tunge og vanskelige ting i livet (som en voldelig ekssamboer, voldtekt og overfall og ranet med pistol til hodet) men jeg gjør et veldig bevisst valg om å ikke la det knekke meg. Jeg tillater meg tid til å bearbeide og være trist, men setter en frist på det. Når fristen er ute reiser jeg meg og gjør noe som gjør meg glad!

 

Anonymkode: 56c2e...5c7