Gå til innhold

Makslønn på 1,5 millioner kr


DenRødeFrelser

Anbefalte innlegg

1 minutt siden, Capt. Obvious skrev:

Hvorfor er du ikke dekket av det offentlige helsetilbudet?

Etter 20+ år nekter jeg fortsatt å bli norsk statsborger 

Er heller ikke europeisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest GiftMann38
12 minutter siden, Capt. Obvious said:

Nei, det er ikke skjult kunnskap, men på generelt grunnlag så er det få som kommer seg unna sin sosiokulturelle ballast og faktisk innser at det er lurt å ta utdannelse. Holdninger til arbeidsliv, utdanning og generelt - det å være et suksessfullt menneske - får man som regel av foreldre eller nære omsorgspersoner. Hvis de ikke har den rette bakgrunnen, så har barna på generelt grunnlag langt mindre sannsynlighet for å innse viktigheten selv siden barn gjerne reflekterer foreldrenes holdninger og verdier. Og det handler da ikke om pengene eller rikommen i seg selv, men holdninger og egenskaper som skal til for å eventuelt skape slik rikdom (det spiller altså ikke nødvendigvis noen rolle om foreldrene er rike i seg selv eller ikke).

Poenget mitt er at bakgrunnen til foreldrene ikke nødvendigvis har stor betydning. Min mor jobbet som hjelpepleier hele livet, men var dønn urokkelig på at alt annet var mindre viktig enn skole. Både jeg og min søster jobbet hardt med skole og tok prestisjefylte utdanninger. Dette var, som nevnt, gratis og hadde absolutt ingenting med penger å gjøre - og er noe alle, uansett samfunnslag, kan oppdra ungene sine til, dersom de ønsker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, GiftMann38 skrev:

Jeg skjønner ikke helt hva du er uenig i: Det står rett ut at de 5% best betalte betaler 27% av inntektsskatten i Norge. 

Problemet med artikklen er at kategorien høytlønt er så lavt definert at tallene sier lite. Det hadde vært mye mer interessant om man f. eks. hadde hatt en grense på 10 mill. Og man kan jo vri på det andre veien også, for slik det er fremstilt i artikkelen:

Sitat
  • De 70 prosent med bruttolønn under 500.000 kroner betalte 32 prosent av skatten, 149 milliarder kroner.
  • De 19 prosent med bruttolønn mellom 500.000 kroner og 750.000 kroner betalte 27 prosent av skatten, 127 milliarder kroner.
  • De 11 prosent med bruttolønn over 750.000 kroner betalte 41 prosent av skatten, 190 milliarder kroner.

Med andre ord betaler de med inntekt fra 1-750.000,- i skatt 59% av skatten i Norge (slår sammen de to første gruppene), og de "høytlønte" over 750 stod for den mindre andelen på 41%. Ut fra disse tallene kan man altså stille opp som argument at det er de med mindre lønn som står får mesteparten av skatteinntektene. Tall kan vris til å understøtte det synet man ønsker. 

Men som sagt, disse tallene syntes jeg ikke er så veldig interessante eller forklarende siden de definerer høytlønte med så lave summer som 500 og 750K. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, GiftMann38 skrev:

Poenget mitt er at bakgrunnen til foreldrene ikke nødvendigvis har stor betydning. Min mor jobbet som hjelpepleier hele livet, men var dønn urokkelig på at alt annet var mindre viktig enn skole. Både jeg og min søster jobbet hardt med skole og tok prestisjefylte utdanninger. Dette var, som nevnt, gratis og hadde absolutt ingenting med penger å gjøre - og er noe alle, uansett samfunnslag, kan oppdra ungene sine til, dersom de ønsker. 

Ikke nødvendigvis, men i snitt fra et makroperspektiv er det slik. Det er ikke formålstjenlig å diskutere Per og Kari som enkeltpersoner i et samfunnsperspektiv. 

Det spiller for så vidt ingen rolle at din mor var hjelpepleier, for hun innprentet jo tydeligvis viktigheten med å greie seg selv og få seg en utdannelse til dere, og det er nettopp den sosiokulturelle ballasten jeg snakker om - ikke rikdom i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Etter 20+ år nekter jeg fortsatt å bli norsk statsborger 

Er heller ikke europeisk...

Men da har du vel fast oppholdstillatelse og dermed opptjent trygderettigheter også? Med mindre du har valgt bort dette selv?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GiftMann38
Just now, Capt. Obvious said:

Ikke nødvendigvis, men i snitt fra et makroperspektiv er det slik. Det er ikke formålstjenlig å diskutere Per og Kari som enkeltpersoner i et samfunnsperspektiv. 

 Det spiller for så vidt ingen rolle at din mor var hjelpepleier, for hun innprentet jo tydeligvis viktigheten med å greie seg selv og få seg en utdannelse til dere, og det er nettopp den sosiokulturelle ballasten jeg snakker om - ikke rikdom i seg selv.

Det er mulig, men hva foreslår du man gjør med det? Det er allmennkunnskap at å gjøre det bra på skolen (som er gratis til og med universtitetsnivå i Norge) er den beste og enkleste måten å gjøre en klassereise på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, GiftMann38 skrev:

Det er mulig, men hva foreslår du man gjør med det? Det er allmennkunnskap at å gjøre det bra på skolen (som er gratis til og med universtitetsnivå i Norge) er den beste og enkleste måten å gjøre en klassereise på. 

Det er jo nettopp der den utjevnende politikken i Norge kommer til sin rett. Ved å sørge for at forskjellene ikke blir alt for store, så sørger man for at mange nok får den ballasten de bør ha som barn, og eventuelt kan videreføre dette til egne barn. Det betyr ikke at jeg er enig i en grense på 1.5 mill i seg selv - bare for å trekke diskusjonen tilbake mot det som var åpningstemaet - men at det kan være lurt å unngå de største forskjellene som man bla. ser i USA. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Capt. Obvious skrev:

Problemet med artikklen er at kategorien høytlønt er så lavt definert at tallene sier lite. Det hadde vært mye mer interessant om man f. eks. hadde hatt en grense på 10 mill. Og man kan jo vri på det andre veien også, for slik det er fremstilt i artikkelen:

Med andre ord betaler de med inntekt fra 1-750.000,- i skatt 59% av skatten i Norge (slår sammen de to første gruppene), og de "høytlønte" over 750 stod for den mindre andelen på 41%. Ut fra disse tallene kan man altså stille opp som argument at det er de med mindre lønn som står får mesteparten av skatteinntektene. Tall kan vris til å understøtte det synet man ønsker. 

Men som sagt, disse tallene syntes jeg ikke er så veldig interessante eller forklarende siden de definerer høytlønte med så lave summer som 500 og 750K. 

Gjennomsnittslønnen for heltidsstilling er rundt 500 000, så det er naturlig å trekke grensen der. Det blir feil å kalle de som tjener 749k for lavtlønte. 

500k er ikke en veldig lav sum som du sier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GiftMann38
2 minutter siden, Capt. Obvious said:

Det er jo nettopp der den utjevnende politikken i Norge kommer til sin rett. Ved å sørge for at forskjellene ikke blir alt for store, så sørger man for at mange nok får den ballasten de bør ha som barn, og eventuelt kan videreføre dette til egne barn. Det betyr ikke at jeg er enig i en grense på 1.5 mill i seg selv - bare for å trekke diskusjonen tilbake mot det som var åpningstemaet - men at det kan være lurt å unngå de største forskjellene som man bla. ser i USA. 

Der er vi faktisk ikke uenige!

Og det er jo også derfor vi har progressiv skatt i Norge, slik jeg ser det så fungerer det etter hensikten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Isambard skrev:

Gjennomsnittslønnen for heltidsstilling er rundt 500 000, så det er naturlig å trekke grensen der. Det blir feil å kalle de som tjener 749k for lavtlønte. 

500k er ikke en veldig lav sum som du sier. 

Det kommer an på hva man ønsker å belyse med tallene. Med disse tallene belyser man egentlig bare hva svært mange mennesker tjener i Norge, og som jeg skrev i et annet anlegg, så finner man like gjerne ut av det motsatte artikkelforfatteren ønsket å forfekte; nemlig at de med 0-750.000,- i inntekt står for mesteparten av skatteinntektene. 

Ønsker man derimot å finne ut hva de med veldig høy lønn bidrar med over skatteseddelen i form av inntektsskatt så måtte inntektsgrensene vært langt høyere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GiftMann38
51 minutter siden, DenRødeFrelser said:

 Grunnen til at deres skattevilje settes spørsmålstegn ved, er fordi dere vurderer den teoretiske 1,5 mill-grensen som for lav sett opp mot deres kost-nytte-vurdering. Mao er deres skattevilje bare til salgs for rett sum. For lavt tak, og dere flagger ut.

Det er helt riktig. Eller jeg jobber mindre. 100% skatt kalles slaveri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, GiftMann38 skrev:

Der er vi faktisk ikke uenige!

Og det er jo også derfor vi har progressiv skatt i Norge, slik jeg ser det så fungerer det etter hensikten. 

Ja, men kanskje ikke for de aller mest høytlønte gruppene (dvs. langt over de 1.5 mill som trådstarter opererer med, og svært langt over tallene i artikkelen opererer med). Til det må det andre tall til for å belyse. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, GiftMann38 skrev:

Dette er en myte, kanskje bortsett fra de aller, aller rikeste (som ofte ødelegger barna sine).

For min del har jeg aldri mottatt penger hjemmefra, men blitt oppdratt til å jobbe hardt, være høflig og gjøre det riktige (ikke det letteste), samt at skolen alltid er viktigst. Dette kan alle gjøre for sine barn. 

Våre barn kommer sannsynligvis til å arve mye penger langt frem i tid, men det er helt uaktuelt for oss å gi dem noe som helst før de er vel etablerte med utdanning og egen familie. 

Jeg tenker mer i retning av at rikere foreldre gjerne har flere ressurser om de vil bruke dem. Privatlærer om barnet sliter med matte. Være behjelpelige med førerkort, som er en viktig inngangsbillett til arbeidslivet. Ta med barna på reiser der de ser og lærer ting om verden. Det er tankegangen min - at ressurssterke foreldre skaper ressurssterke barn - men holdning alene er ikke nødvendigvis alltid nok. Alenemor Inga jobber ræva av seg for å holde hodet over vannet i en tung jobb, og når dagen er over er det vanskelig å sette seg ned for å se på Urix, og etterpå diskutere internasjonal politikk med sønnen. Selvfølgelig kan jo sønnen være et skolelys som klarer seg på egen hånd, men om han ikke er det, er det lettere å falle fra, og aldri bli en del av Norges sosiale mobilitet, enn om han hadde hatt foreldre med råd til å sette inn tiltak.

Men alle er jo forskjellige, uansett hvor rike de er. En rik forelder vil kanskje la sitt hjemløse barn låne penger til en pappeske, mens en annen øser ut penger for luksusrehabilitering. En fattig aleneforsørger klarer å se barn(a) gjennom lang utdanning, en annen evner det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, Capt. Obvious skrev:

Jo, det har det. Sosial bakgrunn er på ingen måte uviktig i forhold til hva slags oppfostring man får på generelt grunnlag. Det finnes selvfølgelig unntak der folk med dårlig sosioøkonomisk bakgrunn likevel gir barna en god oppdragelse der de påpeker viktigheten av utdannelse og arbeidslivet, men når man ser på tendenser så er det langt vanligere at samme kår som foreldrene kommer fra "går i arv". 

Av dette kan man slutte at rike foreldre, eller de som tilhører "øvre middelklasse" generelt viderefører den sosiokulturelle ballasten til sine barn også. For å si det på en annen måte; det er langt mer sannsynlig at et barn med slike ressurssterke foreldre blir en vellykket gründer eller får en vellykket karriere enn barn av "arbeiderklasseforeldre" som kommer fra dårligere kår. Unntak finnes selvfølgelig, men i gjennomsnitt så er verden faktisk slik. 

Han skriver jo at alle KAN oppdra barna sine godt. Ikke at de nødvendigvis gjør det. De vet vi jo, som du sier, at de ikke gjør.

Alt du skriver her vet vi jo. Poenget er at man ikke kan skylde på "systemets urettferdighet" på dette punktet. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden er ryddet for brukerdebatt og kommentar til moderering. Spørsmål om moderering tas på PM eller på Ris og ros.

Elaine Marley, mod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Ginavn skrev:

Å, jeg forstår, trodde det var snakk om en jobb :)

Jobben min tillater ikke masse overtid, dessverre (kommunen). Eventuelle ekstrajobber vil gi meg tungt arbeid, og lav lønn. 

jeg berømmer frisørvennen din, og sliterne fortjener mer skryt. 

Jeg innser også at jeg kan ikke kreve å tjene like mye som en 50 år gammel advokat f. eks, når denne har 14 timers arbeidsdager, tung utdanning og masse erfaring/ansiennitet bak seg, det er bare det at mindreverdighetskompleksene kommer snikende i slike tråder. Jeg kunne ha jobbet like tungt som advokat-eksemplet mitt, men "arbeiderklasse"-jobber er bare dritt og uverdig både anerkjennelse og høy lønn, sammenlikna med alt av høyere utdanning, sånn føler jeg det blir sett på, i det minste.

Jeg har en årslønn på 288 000 for en 100 % stilling, og det er alt jeg er verdt, liksom. 

Det er en jobb, jeg tar ikke ut lønn fra firmaet og man blir ikke rik av å være fosterhjem til tross for at andre tror det.

Og det bør være forskjell på en stilling som krever 6 års høyere utdanning kontra en som ikke har krav til utdanning sånn generelt sett (sier ikke at det alltid er slik) det er fordi noen velger slite seg gjennom 13 år i grunnskole og gi seg mens andre velger 9 år til eller mer.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

2 timer siden, Capt. Obvious skrev:

Hvorfor er du ikke dekket av det offentlige helsetilbudet?

 

2 timer siden, Fru Uperfekt skrev:

Etter 20+ år nekter jeg fortsatt å bli norsk statsborger 

Er heller ikke europeisk...

Alle som bor, jobber og skatter i Norge er automatisk en del av folketrygden så sant de selv ikke velger det bort etter spesielle regler ved å la være betale trygdeavgift, så da er det i så fall et valg du har tatt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Capt. Obvious said:

Problemet med artikklen er at kategorien høytlønt er så lavt definert at tallene sier lite. Det hadde vært mye mer interessant om man f. eks. hadde hatt en grense på 10 mill. Og man kan jo vri på det andre veien også, for slik det er fremstilt i artikkelen:

Med andre ord betaler de med inntekt fra 1-750.000,- i skatt 59% av skatten i Norge (slår sammen de to første gruppene), og de "høytlønte" over 750 stod for den mindre andelen på 41%. Ut fra disse tallene kan man altså stille opp som argument at det er de med mindre lønn som står får mesteparten av skatteinntektene. Tall kan vris til å understøtte det synet man ønsker. 

Men som sagt, disse tallene syntes jeg ikke er så veldig interessante eller forklarende siden de definerer høytlønte med så lave summer som 500 og 750K. 

Noe som sier seg selv da sikkert 90% av innbyggerende i Norge tjener 750.000 eller mindre? Og at 10% dermed betaler 41% av kaken... :klo: Du snakker om å vri tall til  understøtte synet man ønsker, men jeg må si at dette er ganske ironisk når du gjør akkurat det samme selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 6/7/2018 at 5:39 PM, DenRødeFrelser said:

Historien har vist gjennom utallige eksempler at makt sentrert på få hender er de samfunnene som bidrar til mest lidelse.

Akuratt som kommunisme og sosialisme har vist seg med tiden også det, så ikke kom her å prøv å legge all skyld på høyresiden!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lønningene er ikke så himla høye, det folk tjener på er (aksje) eierskap. 

Dersom du er Adm. Dir i et stort Norsk selskap, så har du kanskje 3-5 millioner i lønn. Men for å incentivere deg til å gjøre det best mulig, så får du også aksjer (eller mulighet til å kjøper aksjer billig), og bonus på hvor godt selskapet har gjort det. 

La oss si at du som Adm Dir tjener 2 millioner i året, som basislønn. Dersom det går bra, så får du en årlig bonus på 500 000 kr. Du har nå tjent 2 millioner, uansett om det går bra eller dårlig med selskapet. 2.5 millioner om det går bra. 

Aksjekursen når du blir ansatt ligger på 100 kr. Styret tilbyr det dette: Dersom aksjekursen er 150 kr innen dato XX.XX, så får du kjøpe 1000000 aksjer til 100 kr stk. 

Dato XX.XX ruller rundt, og aksjekursen er nå 180 kr - du har gjort en god jobb. Du kan nå kjøpe 100000 aksjer til 100 kr stk, dvs. 10000000 millioner kr, og så selge dem for 180 kr, 18000000 kr. Da har du tjent 8000000 millioner før skatt, men kanskje du ønsker å beholde dem lenger (lurt for selskapet om du er Adm. Dir), og også kan få utbytte på dem. 

Dersom du selger, så har du tjent følgende: 

2 millioner kr i basislønn 

+

0.5 millioner kr i bonus 

+

8 millioner kr i finansinntekter fra aksjesalg 

=

10.5 millioner kr, selv om basislønn bare utgjør 19% av samlet inntekt, før skatt. 

Og dersom du beholder aksjene, og om f.eks 5 år kursen ligger på 700 kr, så har du jo tjent ekstremt bra. 

Poenget er: Du kan gjerne sette tak på basislønn, men den totale kompensasjonen som følge av aksjeeierskap er ekstremt vanskelig å styre, og det er ikke logisk å sette tak på denne, da det er i alles beste interesse at selskapet gjør det bra. 

Det en heller kan gjøre, er å tilby arbeiderne et program med aksjesparing / eierskap. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...