Jump to content
AnonymBruker

"Aldersgrense" på hårfjerning?

Recommended Posts

AnonymBruker
På 4.6.2018 den 14.38, Mariell77 skrev:

Samfunnet og mote er en ting, hva foreldre bestemmer eller ikke noe helt annet. Når man ikke klarer å se forskjellen på dette er man ikke verd å diskutere med.

Personlig synes jeg at en 14 åring som går med monobryn fordi mor er imot hårfjerning eller 14 åringen som tar brasiliansk fordi mammaen ikke liker hår der er ikke er greit, men så finnes det heldigvis en mellomting

Det at du ikke synes jeg er verdt å diskutere med forklarer kanskje hvordan din personlige mening nederst er helt urelatert til det jeg skrev om i mitt innlegg....?

Jeg snakket om hvordan folk tror "behovene" deres er helt personlige, når det helt klart er moter og trender som skaper dem.

Anonymkode: fa738...29f

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Da jeg var 9 år, hadde jeg et sort teppe med hår fra lårene og nedover. Nektet å ta på meg shorts, og brukte knestrømper og lang shorts når det ikke var noen utvei. Folk så rart på meg. Sa til foeldrene mine at jeg ikke likte shorts eller kjole. Dette ødela hele min ungdomstid. Jeg var aldri med og badet og når jeg spilte håndball, hadde jeg mange kutt etter dårlig høvel (var så flau at jeg ikke turde si det til foreldrene mine, så de forstod ikke omfanget). På det verste kjøpte jeg blekemiddel, og trodde det var tingen.... hårstubbene stikker ut når jeg barberer meg, og man kan se hårene under huden. Da jeg endelig epilerte bena, i en alder av 22 år, fikk jeg et nytt liv! Endelig turde jeg ta på meg kjole om sommeren! Så alt handle ikke om mote. Nå er mitt tilfelle ekstremt, og jeg har kun møtt ett liknende tilfelle før. Ellers har jeg lyst hår, og INGEN i familien har samme problemet. 

Anonymkode: 428f0...0a8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Antoinette
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

var så flau at jeg ikke turde si det til foreldrene mine, så de forstod ikke omfanget

Anonymkode: 428f0...0a8

Hvordan klarte du å skjule kroppen din såpass mye fra du bare var 9 år? Foreldrene dine må ha vært usedvanlig uoppmerksomme?!

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
mandel92

Jeg begynte med det da jeg var rundt 13, men det var jenter på skolen som begynte med det tidligere, sånn rundt 6. klasse. Jeg spurte aldri om lov, bare kjøpte det jeg trengte selv, det samme gjaldt sminke. Gjorde bare slik som de andre jentene i klassen gjorde. Synes ikke man skal nekte barna sine, la dem finne ut av det selv. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Til alle dere som sier at hår er naturlig og at vi må gjøre det ok å la være å barbere seg - kjør i vei! Men i første omgang bør dere vel strengt tatt legge deres egen høvel på hylla, og ikke forvente at et barn/ungdom skal ta denne kampen. Å være ungdom og gå mot strømmen er sjelden sosialt akseptert, og danner faktisk et grunnlag for mobbing og utestenging (enten vi liker det eller ei!!!). Samfunnet i dag legger opp til at vi skal oppå det perfekte og hårete legger er faktisk ikke en del av dette idealet, og man kan faktisk ikke forvente at en ungdom i sin mest usikre periode, gjerne med kviser, hormoner på ville veier, en kropp i kontinuerlig endring, og en usikkerhet rundt alt som skjer, skal fronte hårete og naturlige legger i en kampsak som flesteparten av oss voksne ikke er sterk nok til å ta engang. 

Kan ta meg selv til eksempel. Etnisk norsk altså, men er mørk i håret, mørk i huden og ganske mørkt kroppshår. Min mor er motsatt, hun har lyse kroppshår - og har vel egentlig aldri hatt noe behov for å barbere seg. Som 11-åring var leggene mine FULLE av mørke hår, noe som førte til at sommeren ble pyton for meg og kroppsøving på skolen var rene marerittet fordi jeg måtte kle av meg sammen med andre i garderoben. Dette gjorde mye med min selvfølelse. Jeg tryglet om å få en barberhøvel slik at jeg kunne barbere meg, svaret var brutalt NEI. Dette førte til at jeg lånte barberhøvelen til venninna mi. Hvor hygienisk er dette? Fikk heldigvis ingen infeksjoner, og som ungdom tenkte jeg egentlig aldri på at det ikke var greit å dele barberhøvel med andre. Sparte etterhvert opp penger og kjøpte min egen, som jeg brukte i flere år i smug. 

Hva oppnådde min mor med å nekte meg å barbere leggene? 1. Jeg fikk et vanskelig forhold til sommer og det å være lettkledd. 2. Jeg lånte barberhøvel hos venninna mi og risikerte infeksjonsfare. 3. Kroppsøving ble et mareritt. 4. Jeg brukte SPAREPENGER på å kjøpe meg en egen høvel som jeg brukte i smug, altså jeg løy til henne. 

I dag er jeg mor selv. Min datter er like mørk som meg, og jeg regner med at om få år vil hun møte de samme utfordringene som jeg gjorde. Jeg kommer ikke til å følge min mors eksempel, nettopp fordi jeg vet hva det gjorde med meg. Jeg barberer meg selv, og jeg synes ikke jeg er i den posisjonen at jeg kan belære min datter om hvor flott det er med naturlig kroppshår, når jeg ikke engang vil ha dem selv. Jeg kommer til å ha den samtalen med henne, og forklare henne at kroppshår ER helt naturlig - men at jeg forstår at det er ubehagelig. Den dagen kroppshår blir sjenerende skal jeg møte henne med forståelse og empati, ønsker hun å følge strømmen og fjerne hårene - så ok. Uansett hva vi voksne mener og tenker, så er det til syvende og sist barnet som eventuelt blir mobbet for sine hårete legger - det er faktisk ikke vi foreldre som blir møtt på jobb med "haha, ditt barn har hår på leggene". Og vil hun ikke barbere seg, synes hun det er helt ok med hår på leggene, så skal hun selvsagt få støtte i det og. 

Vi kan mene hva vi vil om idealene og trendene for tiden, men jeg har selv fått en del av min ungdomstid ødelagt grunnet hårete legger. Det lar jeg ikke skje med min datter. 

Anonymkode: 1f1cb...0df

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg begynte å barbere armhulene da jeg var 13 år i 1990 av helt eget initiativ. Det var null stress og ingen som maste om kroppspress eller noe. Hadde vært mye verre om min mor begynte å mase om det og nekte meg det. Leggene begynte jeg ikke å barbere før jeg var 18 og plutselig fikk massevis av mørke, lange, svarte hår. 

La barna gjøre som de selv vil med deres kropp. 

Anonymkode: 071b3...d03

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Til alle dere som sier at hår er naturlig og at vi må gjøre det ok å la være å barbere seg - kjør i vei! Men i første omgang bør dere vel strengt tatt legge deres egen høvel på hylla, og ikke forvente at et barn/ungdom skal ta denne kampen. Å være ungdom og gå mot strømmen er sjelden sosialt akseptert, og danner faktisk et grunnlag for mobbing og utestenging (enten vi liker det eller ei!!!). Samfunnet i dag legger opp til at vi skal oppå det perfekte og hårete legger er faktisk ikke en del av dette idealet, og man kan faktisk ikke forvente at en ungdom i sin mest usikre periode, gjerne med kviser, hormoner på ville veier, en kropp i kontinuerlig endring, og en usikkerhet rundt alt som skjer, skal fronte hårete og naturlige legger i en kampsak som flesteparten av oss voksne ikke er sterk nok til å ta engang. 

Kan ta meg selv til eksempel. Etnisk norsk altså, men er mørk i håret, mørk i huden og ganske mørkt kroppshår. Min mor er motsatt, hun har lyse kroppshår - og har vel egentlig aldri hatt noe behov for å barbere seg. Som 11-åring var leggene mine FULLE av mørke hår, noe som førte til at sommeren ble pyton for meg og kroppsøving på skolen var rene marerittet fordi jeg måtte kle av meg sammen med andre i garderoben. Dette gjorde mye med min selvfølelse. Jeg tryglet om å få en barberhøvel slik at jeg kunne barbere meg, svaret var brutalt NEI. Dette førte til at jeg lånte barberhøvelen til venninna mi. Hvor hygienisk er dette? Fikk heldigvis ingen infeksjoner, og som ungdom tenkte jeg egentlig aldri på at det ikke var greit å dele barberhøvel med andre. Sparte etterhvert opp penger og kjøpte min egen, som jeg brukte i flere år i smug. 

Hva oppnådde min mor med å nekte meg å barbere leggene? 1. Jeg fikk et vanskelig forhold til sommer og det å være lettkledd. 2. Jeg lånte barberhøvel hos venninna mi og risikerte infeksjonsfare. 3. Kroppsøving ble et mareritt. 4. Jeg brukte SPAREPENGER på å kjøpe meg en egen høvel som jeg brukte i smug, altså jeg løy til henne. 

I dag er jeg mor selv. Min datter er like mørk som meg, og jeg regner med at om få år vil hun møte de samme utfordringene som jeg gjorde. Jeg kommer ikke til å følge min mors eksempel, nettopp fordi jeg vet hva det gjorde med meg. Jeg barberer meg selv, og jeg synes ikke jeg er i den posisjonen at jeg kan belære min datter om hvor flott det er med naturlig kroppshår, når jeg ikke engang vil ha dem selv. Jeg kommer til å ha den samtalen med henne, og forklare henne at kroppshår ER helt naturlig - men at jeg forstår at det er ubehagelig. Den dagen kroppshår blir sjenerende skal jeg møte henne med forståelse og empati, ønsker hun å følge strømmen og fjerne hårene - så ok. Uansett hva vi voksne mener og tenker, så er det til syvende og sist barnet som eventuelt blir mobbet for sine hårete legger - det er faktisk ikke vi foreldre som blir møtt på jobb med "haha, ditt barn har hår på leggene". Og vil hun ikke barbere seg, synes hun det er helt ok med hår på leggene, så skal hun selvsagt få støtte i det og. 

Vi kan mene hva vi vil om idealene og trendene for tiden, men jeg har selv fått en del av min ungdomstid ødelagt grunnet hårete legger. Det lar jeg ikke skje med min datter. 

Anonymkode: 1f1cb...0df

Dette!! 👏

Anonymkode: 478b0...975

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...