Ønsker ikke å gjøre det slutt, men ønsker heller ikke fortsette i et monogamt forhold. Hvordan hadde du som jente reagert?

[Devina]

𝕿𝖍𝖎𝖘 𝖕𝖔𝖘𝖙 𝖍𝖆𝖘 𝖛𝖆𝖓𝖎𝖘𝖍𝖊𝖉. 

Endret 1. april 2022 av Devina

[AnonymBruker]

På 2.7.2018 den 22.04, AnonymBruker skrev:

Vel...

Svaret mitt er litt forskjellig fra andre her. Mannen min er for tiden i utlandet. Jeg har gått ned noen kilo siden vi ble sammen, og samtidig følt at andre menn synes jeg er... pen?! 

Vi har hatt det kjedelig på ekteskapsfronten, vi snakker daglig, men det er oppdateringer av type "her regner det" og "nå tar jeg en øl med [en venn]". Jeg er glad i mannen min samtidig savner jeg lidenskapen og det vi hadde når det bare var oss to. Han har blitt kjedelig - jeg vil slutte å være kjedelig. Jeg vil at vi skal være spontane - dra på nattklubb, røyke hasj, ha trekant, kjøre uansvarlig fort med bil, blabla. 

Så sitter jeg her da, og tenker "jeg er attråverdig nå og det forsvinner sakte men sikkert, mens jeg venter på mannen min". Samtidig vet ikke jeg hva han holder på med i utlandet. Jeg mistenker ikke utroskap altså. Jeg har heller ingen planer om å være utro - jeg er blyg og sjenert og har aldri hatt ONS. Demiseksuell er en betengelse som passer meg (skulle vært med i Pride).

Om han spurte meg nå om vi skulle hatt et åpent forhold, hadde jeg sagt ja. Jeg savner å være nær noen - en klem, å bli strøket på ryggen, massasje, å kysse. Egentlig ikke sex. Det at andre synes jeg er vakker gjør noe med meg, og er noe jeg aldri har følt før. Jeg har blitt tynnere og mer selvsikker og endre kjedsomheten jeg føler i livet. De som ikke har gått igjennom en slik forvandling mentalt og kroppslig kan kanskje ikke relatere til tankegangen min.

Jeg regner ikke med mye støtte, og det er greit. 

Anonymkode: 55876...2df

Tankegangen din er ganske typisk for forhold som startet som samboerskap/ektefolk som lever sammen, til langdistanse uten at det er tatt aktive grep for å endre dynamikken underveis.

Min mann bor i utlandet, det har han alltid gjort, og jeg gleder meg hver gang som en unge til å se ham - besøke ham, Skype med ham, endatil utveksle et bilde. Ja, ikke alle meldinger vi utveksler er like spennende, og vi har ikke like mye sex online som når vi møtes fysisk, men vi flørter og har en seksuell spenning gående. Framtida mi er ikke "oi, jeg er pen men det forsvinner mens jeg vansmekter uten ham", det er mer "heldigvis er fortsatt pen for ham". For å fungere som langdistanseforhold trenger man denne takknemligheta over å ha møtt hverandre og fortsatt få lov til å være kjærester tross avstand og andre trøblete ting. Mens du er mer på det stedet at du føler livet går deg forbi fordi dere kommuniserer på en annen måte over avstanden. Joda, moro at andre kan synes at en er pen. Men at du ikke får nok komplimenter fra mannen din vil jeg tro også handler om at han kjenner vibbene fra deg om at du synes han er kjedelig. Man er alltid to om en dynamikk. 

Anonymkode: 596b6...ba7

[a l'orange]

⭐

Endret 13. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

17 timer siden, a l'orange skrev:

Hvordan gikk det med dere, trådstarter?

Tok du dette opp?

Har ikke gjort noe med det enda. Mistenker at det ikke hadde falt i god jord som hos de fleste kvinnene i denne tråden. Tror mye går på at det ikke er sosialt akseptert og at det fortsatt er ganske kontroversielt. Usikker hva jeg gjør videre, men det haster ikke så sitter litt på gjerdet :) 

Anonymkode: 727a7...c9c

[AnonymBruker]

På 3.6.2018 den 13.32, AnonymBruker skrev:

Jeg har vurdert å avslutte mitt nåværende forhold av ulike årsaker, men egentlig ønsker jeg ikke gjøre det slutt. Samtidig savner jeg friheten min og det å kunne utforske bekjentskaper med andre kvinner hvis muligheten skulle by seg. For ordens skyld har jeg aldri vært utro og har heller ingen i kikkerten, men har opplevd interesse som jeg har måtte ignorere eller avvise som seg hør og bør innenfor de rammer vi har satt. 

Hvordan hadde du som kvinne reagert på noe slikt? Kunne det vært aktuelt å fortsette et slikt forhold eller vil det vært ensbetydende med brudd?

 

Anonymkode: 727a7...c9c

Hahaha. Er du sunnmøring?

Anonymkode: 2ec88...fae

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke gjort noe med det enda. Mistenker at det ikke hadde falt i god jord som hos de fleste kvinnene i denne tråden. Tror mye går på at det ikke er sosialt akseptert og at det fortsatt er ganske kontroversielt. Usikker hva jeg gjør videre, men det haster ikke så sitter litt på gjerdet

Anonymkode: 727a7...c9c

Det kommer nok litt an på om de også kan være med andre. Er nok av jenter som vil det. 

Anonymkode: 596b6...ba7

[AnonymBruker]

Vær ærlig med deg selv og bestem deg 100% om forholdet er verdt å kjempe for.

Både meg og samboer er flørtete av oss, og det er helt greit. Ingen av oss vil miste «singellivet» helt, det er altfor artig å flørte både når vi er ute sammen, eller hver for oss. Eller ha ONS om vi er i en periode hvor begge føler seg trygge på dette.

Slike forhold forutsetter enormt med kommunikasjon og fullstendig ærlighet. Det passer svært, svært få har jeg inntrykk av. Vi har blitt tvunget til mange tunge samtaler, men hver gang fører det oss nærmere. Vi har det perfekt sammen.

Anonymkode: dec50...c49

[a l'orange]

⭐

Endret 13. oktober 2020 av a l'orange

[AmandaVI]

Takk og farvel. Forresten, bare farvel.

[visp]

1 minutt siden, AmandaVI skrev:

Takk og farvel. Forresten, bare farvel.

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg er på vei til å åpne opp forholdet vårt nå, men det må ærlig innrømmes at det i dette tilfellet skyldes at følelsene ikke er som de burde vært. 

Egentlig har jeg alltid drømt om styrken til å ha et åpent forhold som er tuftet på den dypeste kjærlighet, men jeg er så forbannet usikker at jeg sannsynligvis ikke hadde klart det. 

Anonymkode: 4dfd1...a0f

[Vera]

For meg ville det ha vært det samme som å si; du, jeg elsker deg ikke lenger, jeg finner deg mer som et tidsfordriv som er greit å ha når jeg ikke har annet for hånd. Men, som den gentlemannen jeg er så slår jeg ikke opp altså, hvis du bare aksepterer at jeg har sex med hvem jeg vil, når jeg vil. 

Ville aldri godtatt det. 

Men det er fordi sex er en elementært viktig del av forholdet mitt, og noe som jeg kun deler med partneren min. Du må gjerne si at jeg er eiesyk, men akkurat her er jeg meget uvillig til å dele. Sånn siden du spør hvordan jeg hadde reagert.

[AnonymBruker]

Kort prosess, over og ut. 

Anonymkode: d4192...26b

[miss summers]

Nei. Det er ikke så viktig for meg å forsøke å fremstå som en «drømmedame». Jeg deler ikke mannen min med noen, og han deler ikke meg heller. 

[Daraya]

Det er et aspekt ingen har nevnt her. Hva med damene ts vil ha seg med på si? La oss si at han og kjæresten blir enige om å ha et åpent forhold og alt er vel. Så møter han en dame han er tiltrukket av, som flørter og viser interesse. Er han da ærlig og sier at han er i et åpent forhold? For det vil bety at han er kun interessert i sex og nytelse men ikke i et forhold fordi det har han jo allerede med en annen. Eller er han løgner og ikke sier et pip for da vil de fleste kvinner jo takke nei. Jeg ville ikke vært sammen med en løgner og en som bedrar andre kvinner, ikke vitende. Hadde følt jeg faktisk har litt ansvar her og er med på å føre andre kvinner bak lyset.

Forslag om åpent forhold hadde resultert i brudd for min del. Mannen min har lov å kikke og få appetitt, men vi spiser hjemme altså!

[Gjest Minesveiper]

Jeg synes det er helt greit å ønske et åpent forhold, men jeg mener at man burde være åpen om det før man blir sammen. Så er vel det ikke unormalt at folk ønsker spenning, bekreftelser osv andre steder når forhold begynner å bli litt dødt. Sånn fra et litt objektivt ståsted så tenker jeg egentlig ikke at polygami er en god samlivsform for menn med mindre man er en attraktiv mann med flere muligheter. Kvinner vil opp til en viss alder i alle fall ha flere muligheter enn menn generelt slik at det vil nok være vanskeligere for mannen å finne noen andre. For min egen del ville det aldri vært aktuelt med polygami av en del andre grunner.

Jeg tror du forstår at dersom du tar opp at du ønsker et åpent forhold risikerer du at det ikke er noen vei tilbake. Uansett hvordan du ordlegger deg signaliserer du at du ikke er fornøyd med forholdet deres, og det kan være vanskelig for henne å svelge. Jeg har en venninne som fikk beskjed av mannen at han ønsket åpent forhold, og det hun alltid kom tilbake til var: "Var jeg ikke god nok?". 

[Mysticgirl]

På 3.6.2018 den 13.32, AnonymBruker skrev:

Jeg har vurdert å avslutte mitt nåværende forhold av ulike årsaker, men egentlig ønsker jeg ikke gjøre det slutt. Samtidig savner jeg friheten min og det å kunne utforske bekjentskaper med andre kvinner hvis muligheten skulle by seg. For ordens skyld har jeg aldri vært utro og har heller ingen i kikkerten, men har opplevd interesse som jeg har måtte ignorere eller avvise som seg hør og bør innenfor de rammer vi har satt. 

Hvordan hadde du som kvinne reagert på noe slikt? Kunne det vært aktuelt å fortsette et slikt forhold eller vil det vært ensbetydende med brudd?

 

Anonymkode: 727a7...c9c

Hvis muligheten byr seg? Mener du med hvem som helst bare noen jenter viser interesse? Eller nøye utvalgte sammen med kona? Et felles prosjekt eller at du på egen hånd bare har deg når du vil?

Tror det er viktig at dere gjør det sammen da iallefall