Gå til innhold

Jeg vet man ikke skal kommentere andres vekt


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, helsa hennes, kanskje? Har du tenkt på at mange kanskje har så store helseproblemer at vekt og vektreduksjon kommer langt bak i køa for hva som bør prioriteres? 

Anonymkode: 4d38b...bd6

Overvekt er gjerne en katalysator til større helseproblemer da.

»Nok å holde fokus på» bruker å være jobb, familie osv. Jobb er uviktig når det kommer til helsa, og man må sette egen helse foran familien...

Anonymkode: 8165b...2b5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

På 3.6.2018 den 11.50, AnonymBruker skrev:

Men jeg må faktisk gjøre det nå.

Det er ei veldig god venninne av meg. Har mistet litt kontakt med årene, når vi bor på hver vår kant, men har tatt opp igjen nå. Hun har alltid vært litt større, men det har aldri vært noen problemer med henne før nå. Hun blir lei de korteste shopping turene, må sette seg ned hele tiden, utslitt av ingenting. Den voldsomme varmen er også et problem, hun klager over lårene som gnisser og svetter som bare det. Alt er en utfordring, med mindre noe skal spises. Hun spiser enorme porsjoner, og sier ting som at det passer med en is i denne varmen. Setter hun seg ned et sted, så må jeg ta initiativ på at vi skal komme oss videre, og da bare sukker hun. Problemet jeg opplever som venn er da selvsagt at hun nå er så stor og tung at det meste er en utfordring, og jeg blir virkelig bekymret også for helsen hennes. Jeg vet jeg høres ut som en bitch akkurat nå, men jeg blir så frustrert. Jeg kvier meg for å snakke om noe, og de eneste gangen hun kommenterer egen vekt så bare fleier hun om det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? 

Og hun er virkelig ekstremt overvektig. Vet bare ikke om jeg klarer se henne spise seg alvorlig syk. Hva hadde dere gjort i samme situasjon? Noen som har tilsvarende?

Anonymkode: dcf9f...ff0

Tror du ikke hun vet at hun er så stor? Hun får nok garantert høre det av andre. Spiseforstyrrelser om det er ene eller andre veien er ikke lett å styre ved. Hva skal du si som hun ikke allerede er svært klar over?

Anonymkode: 88d42...da9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg og det har jeg også skrevet tidligere her i tråden. Men jeg synes fortsatt det er er rart at noe som er helt ok ene veien er totalt forbudt andre veien. Omtanken og bekymringen er jo den samme når man ser en som har gått veldig ned i vekt og en som har gått veldig opp i vekt.

Anonymkode: 41fcb...1d3

Ok, en gang til. Å være tynn blir sett på som bra, det alle vil være. Å være overvektig blir sett på som stygt, ekkelt, fælt osv. Ingen vil være overvektige. Så når man da kommenterer andres overvekt så blir dette veldig negativt for den personen, skammen er stor. Å kommentere en som er tynn ses ikke på som negativt, da skal man være sykelig undervektig, ikke bare ha gått ned noen kilo. 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sykelig undervekt er ikke negativt? Forøvrig mange som ikke er sykelig undervektige også som skammer seg over kroppen sin...

Anonymkode: 8165b...2b5

Jeg, skrev tynn, ikke sykelig undervektig. Selvfølgelig er det negativt for kroppen å være sykelig undervektig. Samfunnet idealiserer tynne, å være tynn er bra. Og da snakker jeg ikke om sykelig undervektige, det er en annen ting. 

At noen skammer seg for kroppen sin er jo fryktelig synd, uansett hvordan man ser ut. 

Anonymkode: 5234f...c0d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedkommende du siterte refererte til personer som var så tynne at folk reagerte med at de måtte spise mer. Det er undervektige.

Og nei, samfunnet idealiserer ikke tynne lenger. Samfunnet idealiserer trente kropper og folk som investerer tid i kroppen og helsa si.

Anonymkode: 8165b...2b5

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herlighet dere: Er det ikke interessant at enhver idiot her inne som ikke er overvektig er klar over og messer om hvor usunt overvekt er.. og allikevel antar at overvektige selv ikke vet det?

Hadde du vært min venn, TS, og konfrontert meg slik du beskriver under en av mine vanskeligere perioder her i livet, så hadde du vært ute av livet mitt. Ikke med en gang, for det hadde jeg ikke vært sterk eller tøff nok til der og da, men vit at du hadde ødelagt vennskapet dersom du hadde vært min venn. Hvorfor i alle dager trengte du å vite vekta hennes? Hva skal du bruke den informasjonen til, annet enn å konfrontere en såkalt venninne om noe sårt? Går du rundt og spør venninner som har født om de har revna eller ikke?

Jeg er ikke overvektig selv, men har en nær venninne som er det. Og jeg ser hvor hardt hun har kjempet - lenge - for å gå ned. Folk som ikke kjenner henne så godt som jeg, vet ikke alt av tilleggsutfordringer hun har, som gjør det vanskelig. Det kan sikkert være noen som bare tenker at hun er lat eller dum, men det er i så fall de som er late og dumme og ikke evner å innse at folk er utdelt ulike kort her i livet. Min venninne er en av de sterkeste, mest utholdende menneskene jeg vet om, og hun har overvunnet utallige harde kamper mot sykdommer andre ikke er klar over. Hun har vært døden nær flere ganger. Men overvekten har hun ikke klart å bekjempe samtidig, den er kanskje snarere et resultat av hvordan hun har taklet denne årelange kampen. Fortjener hun virkelig at dere antar hun bare er lat???

Anonymkode: afc2b...524

Og jeg har vært overvektig (130 kg) og mener at man bør si fra! Altså, du går ikke å sier «du er lat og feit, beveg deg mer og spis mindre». Du legger frem på en ordentlig måte at du er bekymret og evt hjelper vennen din. Jeg sleit/sliter også med mye annet, men å droppe vennene mine fordi de er bekymret for meg er jo helt høl i hue. Å uttrykke at man er bekymret for noe sånt er jo kjærlighet! 

Morsomt at du som ikke er overvektig vet hva overvektige trenger. Jeg skulle så inderlig ønske i dag at noen hadde sagt fra til meg så jeg begynte før (veier i dag 68 kg). 

Man hjelper vennene sine, ikke overser problemene deres. Ja, kanskje du må begynne med psyken, men mye ordnes der også ved trening. Gå en tur med venninnen din isteden for å sitte i sofaen. 

Du sier vi antar at overvektige ikke vet det selv, jeg VET at mange overvektige ikke vet det selv. De lever i fornektelse, som jeg gjorde. Kroppspositivitet feks er jo mer at det er greit å være helseskadelig overvektig enn at alle kropper er fine. Vi skal ikke fremme helseskadelig overvekt, vi skal hjelpe de på samme måte som andre sykdommer! 

Og jeg snakker ikke om de som veier 5-15 kg ekstra, det et en annen sak. 

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, en gang til. Å være tynn blir sett på som bra, det alle vil være. Å være overvektig blir sett på som stygt, ekkelt, fælt osv. Ingen vil være overvektige. Så når man da kommenterer andres overvekt så blir dette veldig negativt for den personen, skammen er stor. Å kommentere en som er tynn ses ikke på som negativt, da skal man være sykelig undervektig, ikke bare ha gått ned noen kilo. 

Jeg, skrev tynn, ikke sykelig undervektig. Selvfølgelig er det negativt for kroppen å være sykelig undervektig. Samfunnet idealiserer tynne, å være tynn er bra. Og da snakker jeg ikke om sykelig undervektige, det er en annen ting. 

At noen skammer seg for kroppen sin er jo fryktelig synd, uansett hvordan man ser ut. 

Anonymkode: 5234f...c0d

Det er synd man skammer seg ja, man bør ikke skamme seg og ikke tørre å gå ut, men man bør få hjelp til å ta tak i sitt eget problem. Om ikke dine nærmeste kan hjelpe deg i fare for å fornærme deg, hvem f skal hjelpe deg da? De dreper seg selv med unnskyldningen at de koser seg. 

Dette er ikke en diskusjon om man skal bære tynn eller tjukk, ei heller om utseende, men om at man ikke vil at de man er glad i skal drepe seg selv. Man er jo egentlig ikke en god venn om man ikke sier fra om sånt. Vi sa fra da min onkel begynte å ta sitt eget liv med rusmidler, vi forsøkte alt, på samme måte som jeg kjemper for at min overvektige venninne skal komme seg ned til en sunn vekt. 

Det som er litt rart er at jeg får lov å si fra uten at folk blir fornærmet siden jeg har vært der selv.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vedkommende du siterte refererte til personer som var så tynne at folk reagerte med at de måtte spise mer. Det er undervektige.

Og nei, samfunnet idealiserer ikke tynne lenger. Samfunnet idealiserer trente kropper og folk som investerer tid i kroppen og helsa si.

Anonymkode: 8165b...2b5

Takk

Anonymkode: 41fcb...1d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 3.6.2018 den 12.07, AnonymBruker skrev:

To konkrete ting du gjøre:

Invitere henne med på aktiviteter som legger opp til litt fysisk aktivitet. Gå turer, sykle, etc. 

Invitere henne over på sunn og god mat. 

 

Dette er ting du kan gjøre uten å si noe som helst, og så er det bare å håpe at hun liker det så godt at hun fortsetter med det på egenhånd og. 

Anonymkode: c7814...732

Ja for det ville hun sikkert ikke ha gjennomskuet.... Hun er en smart dame, ikke en 10 åring. Bedre å si at man vil stille opp og hjelpe henne med å gå ned i vekt hvis hun ønsker det. Men å " lure" henne med tilfeldige aktiviteter og sunn mat? Alvorlig talt. Hun hadde sikkert bare blitt litt provosert, hun vet jo selvfølgelig selv hvilke grep hun må ta for å slanke seg, hun må bare bli klar for det. 

Anonymkode: 98208...64f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til alle som sier at hun ikke er et barn så hun vet nok at hun er overvektig. Er det ikke nettopp det å behandle folk som barn man gjør når man går rundt grøten og ikke forteller folk at det de gjør ikke er bra? Det er barn man er såpass forsiktige med, en voksen bør tåle å høre at man er helseskadelig overvektig.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Inwe said:

Og jeg har vært overvektig (130 kg) og mener at man bør si fra! Altså, du går ikke å sier «du er lat og feit, beveg deg mer og spis mindre». Du legger frem på en ordentlig måte at du er bekymret og evt hjelper vennen din. Jeg sleit/sliter også med mye annet, men å droppe vennene mine fordi de er bekymret for meg er jo helt høl i hue. Å uttrykke at man er bekymret for noe sånt er jo kjærlighet! 

Morsomt at du som ikke er overvektig vet hva overvektige trenger. Jeg skulle så inderlig ønske i dag at noen hadde sagt fra til meg så jeg begynte før (veier i dag 68 kg). 

Man hjelper vennene sine, ikke overser problemene deres. Ja, kanskje du må begynne med psyken, men mye ordnes der også ved trening. Gå en tur med venninnen din isteden for å sitte i sofaen. 

Du sier vi antar at overvektige ikke vet det selv, jeg VET at mange overvektige ikke vet det selv. De lever i fornektelse, som jeg gjorde. Kroppspositivitet feks er jo mer at det er greit å være helseskadelig overvektig enn at alle kropper er fine. Vi skal ikke fremme helseskadelig overvekt, vi skal hjelpe de på samme måte som andre sykdommer! 

Og jeg snakker ikke om de som veier 5-15 kg ekstra, det et en annen sak. 

Det er synd man skammer seg ja, man bør ikke skamme seg og ikke tørre å gå ut, men man bør få hjelp til å ta tak i sitt eget problem. Om ikke dine nærmeste kan hjelpe deg i fare for å fornærme deg, hvem f skal hjelpe deg da? De dreper seg selv med unnskyldningen at de koser seg. 

Dette er ikke en diskusjon om man skal bære tynn eller tjukk, ei heller om utseende, men om at man ikke vil at de man er glad i skal drepe seg selv. Man er jo egentlig ikke en god venn om man ikke sier fra om sånt. Vi sa fra da min onkel begynte å ta sitt eget liv med rusmidler, vi forsøkte alt, på samme måte som jeg kjemper for at min overvektige venninne skal komme seg ned til en sunn vekt. 

Det som er litt rart er at jeg får lov å si fra uten at folk blir fornærmet siden jeg har vært der selv.

Du aner ikke noe om jeg har vært overvektig eller ikke. Grunnen til at jeg poengterte at jeg ikke selv er overvektig (lenger), var for å vise at jeg ikke sier det jeg sier ene og alene i forsvar av min egen fornektelse for eksempel (slik enkelte har insinuert i tråden tidligere). 

Vi kan godt være uenige i hvorvidt de fleste overvektige er klar over egen kroppsfasong. Og du kan godt synes at jeg er "høl i hue" som ville droppet en venninne som tråkket over en av mine såreste grenser. Deg om deg. Jeg mener fortsatt at TS gikk frem på en lite fin måte, som trolig såret mer enn det hjalp venninnen hennes. Jeg forsøker å vise hvordan jeg ville reagert om jeg var i venninnen til TS sin posisjon, og vil samtidig dra frem min egen venninne for å vise at det ikke alltid er så rett frem som at noen er store bare fordi de ikke vet forskjell på spinat og melkesjokolade. 

Anonymkode: afc2b...524

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var mye større enn hva jeg er nå var det venninner som prøvde å få meg med på trening, men jeg takket nei hver gang. Nå i dag angrer jeg på at jeg var så sta og sa nei, istedenfor å bli med tidligere. Og jeg er veldig glad i dag, for at de ønsket mer for meg enn at jeg skulle bli tjukkere og tjukkere. 

Anonymkode: 9b48a...aa7

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du aner ikke noe om jeg har vært overvektig eller ikke. Grunnen til at jeg poengterte at jeg ikke selv er overvektig (lenger), var for å vise at jeg ikke sier det jeg sier ene og alene i forsvar av min egen fornektelse for eksempel (slik enkelte har insinuert i tråden tidligere). 

Vi kan godt være uenige i hvorvidt de fleste overvektige er klar over egen kroppsfasong. Og du kan godt synes at jeg er "høl i hue" som ville droppet en venninne som tråkket over en av mine såreste grenser. Deg om deg. Jeg mener fortsatt at TS gikk frem på en lite fin måte, som trolig såret mer enn det hjalp venninnen hennes. Jeg forsøker å vise hvordan jeg ville reagert om jeg var i venninnen til TS sin posisjon, og vil samtidig dra frem min egen venninne for å vise at det ikke alltid er så rett frem som at noen er store bare fordi de ikke vet forskjell på spinat og melkesjokolade. 

Anonymkode: afc2b...524

Beklager at jeg antok at du ikke har vært overvektig, det er selvsagt ikke noe jeg skal anta. Jeg er heller ikke sur eller krass, eller mener du er høl i hue. Jeg liker å diskutere og synes det er interessant at det er så forskjellige meninger om dette, jeg trodde faktisk helt ærlig at det var hyggelig å hjelpe folk å ta tak i et slikt problem. Må understreke igjen at jeg mener de som er helseskadelig overvektige, utseende til mine venninner er et fett for min del.

Hvordan ts gikk frem skal jeg ikke legge meg bort i da jeg ikke kjenner venninnen og hva hun tåler. Til meg kunne man ikke sagt du er feit, skjerp deg, men jeg har ei venninne som foretrekker å bli snakket til dønn ærlig. Men hva med de som faktisk ikke selv ser hvor overvektige de er (som jeg, det er nemlig ikke uenighet det er snakk om, alle overvektige vet det ikke selv)? Er det ikke bedre at man da sier i fra (på en fin måte) enn å la personen man er glad i fortsette i dette destruktive sporet. Og jeg synes også det er merkelig at det er så sårt å høre at man er overvektig, til tross for at jeg synes det var sårt selv. Om man er klar over det bør det jo egentlig ikke være sårt, selvom det er det for de aller fleste av oss. Jeg tror om man tar tak i det på en annen måte, får frem at man ikke synes personen er mislykket eller stygg så vil man kunne hjelpe folk uten at de blir fornærmet. 

Endret av Inwe
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tydeligvis truffet en nerve hos folket her inne... det var ikke meningen. Jeg er bare litt bekymret for venninnen min, og for at hun nå er mye mer i livet mitt igjen.

Til de som tror jeg tenker på utseendet hennes.... fuck you. Sorry, men det er sannheten. Om hun er 40, 80 eller faktiske 140 kilo er likegyldig. Det er de andre aspektene jeg har fokusert på, med sliten, svett og store porsjoner jeg har bekymret meg for. Hun får jo masse oppmerksomhet fra gutter, og stråler selvtillit, med godt humør, og har en god jobb med god utdanning.

Jeg ville bare ha noen råd i forhold til å komme inn på hva det gjaldt bekymringer i forhold til de problemene som kommer av å være overvektig, ikke det å se overvektig ut.

Anonymkode: dcf9f...ff0

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tydeligvis truffet en nerve hos folket her inne... det var ikke meningen. Jeg er bare litt bekymret for venninnen min, og for at hun nå er mye mer i livet mitt igjen.

Til de som tror jeg tenker på utseendet hennes.... fuck you. Sorry, men det er sannheten. Om hun er 40, 80 eller faktiske 140 kilo er likegyldig. Det er de andre aspektene jeg har fokusert på, med sliten, svett og store porsjoner jeg har bekymret meg for. Hun får jo masse oppmerksomhet fra gutter, og stråler selvtillit, med godt humør, og har en god jobb med god utdanning.

Jeg ville bare ha noen råd i forhold til å komme inn på hva det gjaldt bekymringer i forhold til de problemene som kommer av å være overvektig, ikke det å se overvektig ut.

Anonymkode: dcf9f...ff0

For meg skinner det gjennom at du har gode hensikter. Selvfølgelig skal man ikke gjøre vekten et tema hos venner dersom det er snakk om, si 20 kg overvekt. Men det du beskriver er alvorlig, skadelig, destruktiv overvekt. Hun må spise store mengder for å ha en BMI på rundt 50. Og mest sannsynlig misbruker hun mat som et uttrykk for psykiske problemer. Hun kan umulig ha det godt med seg selv, selv om hun "spøker det bort", og jeg syns du er en god venn som tar dette på alvor. 

Men nå har du tatt det opp, og bør ikke pushe mer. Det beste du kan gjøre er å bare være der for henne til hun velger å åpne seg. 

Anonymkode: 47163...1af

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når noen vi kjenner har blitt veldig tynne er det helt innafor å si noe sånt som "Oi, så tynn du har blitt, går det bra med deg?" "Nå må du begynne å spise mer, det er nesten ikke noe igjen av deg".

Egentlig litt rart at det ikke er lov når det er snakk om overvekt. Det handler jo om å bry seg og ønske den andre vel.

Anonymkode: 41fcb...1d3

Det er jo ikke greit noen av delene. Folk er jo utrolig frekke av seg uansett om det gjelder tynne eller overvektige. 
Jeg var tynn helt til jeg bikket 35 og fikk en stoffskiftesykdom.

Som tynn fikk jeg hele tiden høre det, men taklet det når jeg var frisk og rask. Men så ble jeg dårlig i en periode og hadde akkurat stable meg på beina, men den allerede tynne kroppen min var enda tynnere og jeg skulle ta min første bytur etter sykdommen.

Jeg sminket meg, tok på meg noe jeg synes var fint og dro til byen. Der møter jeg som første menneske en bekjent som ser på meg med medlidende øyne og utbryter. Herregud så tynn du er, nå må du jammen se til å spise. Du er jo skikkelig sjuk ut, ja rent utmagret. 
Jeg dro rett hjem, og der ble jeg en god stund. Ble kjempe lei meg. 

Vel nå har jeg litt for mange kg, og er fritt vilt for resten av verden. Og uansett hvor ubehagelig jeg synes alle kommentarene var når jeg var tynn, er det ingen ting mot fordommene og alle bedreviterne jeg opplever nå. Det er så tabu å være overvektig, vi er bare late, skjønner ikke selv hvor tykke vi er. ( jo jeg gjør det, jeg har vekt) Og sånn holdes det på.

Ts, jeg synes du var frekk, og dette var totalt unødvendig. Hun kommer ikke til å forandre noe bare fordi du fortalte henne noe hun allerede vet. Hva får deg til å tro at du vet bedre enn henne? At hun straks du forteller henne dette går i gang med en massiv slankekur. 
Du hadde neppe vært min venn etter noe sånt. 

En venn hadde ventet til venninnen hadde villet snakke om det selv, eller bedt om hjelp. 

 

Anonymkode: d80f6...e0c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva jeg mener om dette. Har slitt med 10-20 kg for mye i voksen alder, og er nå på vei nedover fra høyeste noen gang. Jeg har alltid hatt dårlig selvfølelse, og spist for å undertrykke vonde følelser. Jeg klarer ikke å stoppe før det er tomt av mat eller godis. Vet meget godt hva som skal til for å gå ned, har gjort det før. 

 

Hadde noen påpekt hvor stor jeg er, så hadde jeg blitt skikkelig lei meg og følt de så ned på meg. Jeg vet det sjøl og ser ned på meg sjøl for å være så svak. Men ser at det kan være forskjell på å være 20 kg og 40 kg overvektig, altså. 

Anonymkode: c8de7...b59

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde noen påpekt hvor stor jeg er, så hadde jeg blitt skikkelig lei meg og følt de så ned på meg. Jeg vet det sjøl og ser ned på meg sjøl for å være så svak. Men ser at det kan være forskjell på å være 20 kg og 40 kg overvektig, altså. 

Anonymkode: c8de7...b59

Det ts skisserer er snarere 80 kg overvekt. Så ja, stor forskjell der. Hva slags livskvalitet tror du denne personen har? Man kan ikke som en nær venn gå rundt og late som om det ikke er et problem.

Anonymkode: 47163...1af

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ts skisserer er snarere 80 kg overvekt. Så ja, stor forskjell der. Hva slags livskvalitet tror du denne personen har? Man kan ikke som en nær venn gå rundt og late som om det ikke er et problem.

Anonymkode: 47163...1af

Så du mener at det bare er å gni det inn? Som venn skal man være temmelig sikker på hvordan et slikt budskap blir oppfattet. Vekt er personlig, og gode venner vet når de skal si noe og når de skal tie.

Anonymkode: d80f6...e0c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener at det bare er å gni det inn? Som venn skal man være temmelig sikker på hvordan et slikt budskap blir oppfattet. Vekt er personlig, og gode venner vet når de skal si noe og når de skal tie.

Anonymkode: d80f6...e0c

Det handler ikke om å "gni det inn", men å uttrykke bekymring. Enig i det siste du sier, og jeg mener at i dette tilfellet bør en god venn "si noe". 

Anonymkode: 47163...1af

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke om å "gni det inn", men å uttrykke bekymring. Enig i det siste du sier, og jeg mener at i dette tilfellet bør en god venn "si noe". 

Anonymkode: 47163...1af

Og at en god venn "sier noe" det skal altså sette i gang en skikkelig livsstilsendring hos venninnen? Jeg tviler sterkt på det. Og dere som sier at overvektige ikke vet hvor fete de er? Seriøst?  Om man ikke har vekt, så er det speil, vinduer man speiles i, man dusjer naken, man opplever at klær ikke passer lenger, nye klær i større størrelser må kjøpes. Så hvordan unngår man å vite at vekten har økt mye? 

Anonymkode: f4771...cdb

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og at en god venn "sier noe" det skal altså sette i gang en skikkelig livsstilsendring hos venninnen? Jeg tviler sterkt på det. Og dere som sier at overvektige ikke vet hvor fete de er? Seriøst?  Om man ikke har vekt, så er det speil, vinduer man speiles i, man dusjer naken, man opplever at klær ikke passer lenger, nye klær i større størrelser må kjøpes. Så hvordan unngår man å vite at vekten har økt mye? 

Anonymkode: f4771...cdb

Nei, det stemmer ikke. Veldig mange overvektige, og det ser du om du leser hele tråden med innspill fra folk som har vært kraftig overvektige, ser seg blind på sin egen overvekt. Self denial (beklager, fant ikke en god norsk betegnelse her) er reelt. Det gjelder spiseforstyrrelser den ene eller andre veien. 

Anonymkode: 97546...f4e

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...