Jeg vet man ikke skal kommentere andres vekt

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Å være overvektig er ikke ensbetydende med å ha lav IQ. Man skal være rimelig blåst for å ikke vite at overvekt er farlig i dag, så det er da ikke det det handler om. Overvektige har psykiske problemer med mat, de lider som regel ikke av uvitenhet og latskap slik mange ser ut til å anta av en eller annen grunn.

Jeg har en venninne som har utviklet spiseforstyrrelser/anoreksi på grunn av traumatiske hendelser i livet sitt. Det kunne ikke falt meg inn  å «fortelle» henne at hun burde gå opp i vekt, fordi det har ingenting med utvitenhet å gjøre. Jeg fokuserer på å være en god venninne ved å vise henne at jeg er der for henne, og er glad i henne uansett hva hun sliter med. Det har ført til at hun kan være åpen om alle følelser med meg, også når det gjelder problemet med mat.

Anonymkode: 5cfc7...d70

Hei, det er ikke jeg som er overvektig, det er i grunn samme faen for meg.

Min personlige erfaring av mennesker i min egen omgangskrets (så her kan du ikke ta meg på noe som helst) er dog at for mange er det latskap og giddalaushet. De gidder ikke bruke tid på å trene, de gidder ikke passe på hva slags mat de får i seg, de gidder ikke passe på mengdene osv., men likevel klager de på at de er overvektige. Så klart er det hardt å gjøre en livsstilsendring, når du ikke er vant til å spise lite, lage sunn og mager mat, trene osv. så vil det være en krevende omstilling. Det er krevende selv for meg som har drevet med det hele livet, men det er jo en vane. Jeg kunne latt være å trene og spise junk 24/7 i uhorvelige mengder, men jeg har ikke lyst til det. Så traumer ligger ikke bak all overvekt.

Anonymkode: 8165b...2b5

[AnonymBruker]

Herlighet dere: Er det ikke interessant at enhver idiot her inne som ikke er overvektig er klar over og messer om hvor usunt overvekt er.. og allikevel antar at overvektige selv ikke vet det?

Hadde du vært min venn, TS, og konfrontert meg slik du beskriver under en av mine vanskeligere perioder her i livet, så hadde du vært ute av livet mitt. Ikke med en gang, for det hadde jeg ikke vært sterk eller tøff nok til der og da, men vit at du hadde ødelagt vennskapet dersom du hadde vært min venn. Hvorfor i alle dager trengte du å vite vekta hennes? Hva skal du bruke den informasjonen til, annet enn å konfrontere en såkalt venninne om noe sårt? Går du rundt og spør venninner som har født om de har revna eller ikke?

Jeg er ikke overvektig selv, men har en nær venninne som er det. Og jeg ser hvor hardt hun har kjempet - lenge - for å gå ned. Folk som ikke kjenner henne så godt som jeg, vet ikke alt av tilleggsutfordringer hun har, som gjør det vanskelig. Det kan sikkert være noen som bare tenker at hun er lat eller dum, men det er i så fall de som er late og dumme og ikke evner å innse at folk er utdelt ulike kort her i livet. Min venninne er en av de sterkeste, mest utholdende menneskene jeg vet om, og hun har overvunnet utallige harde kamper mot sykdommer andre ikke er klar over. Hun har vært døden nær flere ganger. Men overvekten har hun ikke klart å bekjempe samtidig, den er kanskje snarere et resultat av hvordan hun har taklet denne årelange kampen. Fortjener hun virkelig at dere antar hun bare er lat???

Anonymkode: afc2b...524

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min personlige erfaring av mennesker i min egen omgangskrets (så her kan du ikke ta meg på noe som helst) er dog at for mange er det latskap og giddalaushet. De gidder ikke bruke tid på å trene, de gidder ikke passe på hva slags mat de får i seg, de gidder ikke passe på mengdene osv., men likevel klager de på at de er overvektige

Sier de at de ikke gidder, eller tenker du at de ikke gidder fordi du tror det er sånn det er?

Jeg trener ikke, men jeg passer på hva slags mat jeg får i meg og jeg passer på mengdene osv. Men, så klager jeg ikke på at jeg er overvektig heller. Jeg snakker ikke om det såsant jeg ikke snakker med ei venninne som driver med lavkarbo samme som meg. 

Og når du sier at de rundt deg klager på at de er overvektige så faller de allikevel utenfor det som er snakket om her; at overvektige liksom ikke skjønner at de er overvektige og derfor må de fortelles det.

Jeg mener at overvektige vet det like at de er overvektige som folk vet hvilken farge de har på håret sitt.

Jeg syns man skal slutte å snakke om kropp og vekt med overvektige så lenge de ikke tar initiativet til å snakke om det selv. Bare holde snavla og heller snakke om helse og trivsel. 

Anonymkode: e4ea3...3f3

[AnonymBruker]

Mange vil heller dø enn å konfrontere destruktive sider ved seg selv .

Anonymkode: f0523...91a

[AnonymBruker]

Når noen vi kjenner har blitt veldig tynne er det helt innafor å si noe sånt som "Oi, så tynn du har blitt, går det bra med deg?" "Nå må du begynne å spise mer, det er nesten ikke noe igjen av deg".

Egentlig litt rart at det ikke er lov når det er snakk om overvekt. Det handler jo om å bry seg og ønske den andre vel.

Anonymkode: 41fcb...1d3

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mulig de vet at de er overvektige, men mange aner ikke hvor overvektige de er og hvor farlig det faktisk er for dem. 

 

Anonymkode: 8165b...2b5

Det er mulig, men hvorfor tror du at en påtvunget "heart-to-heart-samtale" om temaet vil gjøre noen forskjell?

TS prøvde nettopp det, og ble møtt med en forsvarsmekanisme (spøk), og det er er slik veldig mange vil møte de som tråkker over en intimgrense, uavhengig av hva det gjelder.
Jeg gjør nøyaktig det samme selv hvis noen tråkker over min intimgrense, og vil snakke med meg om noe jeg anser for å være svært privat.

Jeg tenker at hvis det er noe de vil snakke om, eller ha hjelp til, tar de det opp på egen hånd med den personen de tror vil være den rette for temaet, som de tror vil møte dem med kunnskap og forståelse.

Anonymkode: 2ca96...fa7

[AnonymBruker]

Hva liker hun å gjøre da? Kanskje hun hater shopping, men er høflig? Kanskje du heller kan invitere på lunch, varte opp med en god salat og jenteprat? Kanskje kan du spørre om dere skal rusle en tur? På folkemuseet, rundt ett vann med bading etterpå el? Litt sånne kose aktiviteter, om venninna de liker det. Berøm henne for hennes positive sider og den innsatsen hun tross alt gjør, type «nei, nå har vi streba rundt i 45 min i denne varmen, jeg syns vi skal unne oss et glass Pepsi max». Da er du etter mitt skjønn ei god venninne! Du forsøker da å påvirke uten å moralisere 

Anonymkode: 9bca9...f4a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, det er ikke jeg som er overvektig, det er i grunn samme faen for meg.

Min personlige erfaring av mennesker i min egen omgangskrets (så her kan du ikke ta meg på noe som helst) er dog at for mange er det latskap og giddalaushet. De gidder ikke bruke tid på å trene, de gidder ikke passe på hva slags mat de får i seg, de gidder ikke passe på mengdene osv., men likevel klager de på at de er overvektige.

Anonymkode: 8165b...2b5

Hvis de klager på at de er overvektige har de tatt opp temaet med deg, og har åpnet for en samtale om vekt der og da (ikke ved en senere anledning).  Da går det an å spørre hva de gjør for å gå ned i vekt, og komme med forslag.

Men erfaringsmessig har jeg sett at de forslagene som kommer ikke er så hjelpsomme, fordi den som kommer med forslaget automatisk antar at det ligger overspising og latskap bak overvekt.  De tar seg sjeldent bryet med å spørre om matinntak og aktivitetsnivå.

Et nært, overvektig, familiemedlem fikk en gang, uoppfordret, det veldig hjelpsomme rådet: "Trikset er å spise til du ikke er sulten lenger, du trenger ikke spise til du er mett".
Dette ble sagt til en person som levde på diett, som ikke hadde spist seg mett på flere år for å hindre ytterligere vektoppgang, og som senere fikk vite at hun slet med et helseproblem som hindret vektreduksjon, og som gjorde at hun la på seg, selv ved lavt kaloriinntak.

Da hun senere fikk hjelp fra helsevesenet, og begynte sakte men sikkert å gå ned i vekt, tok den personen som kom med det uønskede rådet det som en personlig "seier", han trodde at det var hans kommentar som var den utløsende faktor som fikk henne til å ta tak i kostholdet, og gå ned i vekt. 

 

Anonymkode: 2ca96...fa7

[AnonymBruker]

Ser mange sier at hun sikkert selv vet at hun er overvektig - det gjør hun nok, men hun kan også fortrenge hvor stort problemet har blitt. Dette skjedde meg - alltid vært litt stor og så ballet det sakte men sikkert på seg og jeg ble skikkelig stor! Merkelig nok innså jeg ikke selv hvor ille det faktisk var blitt. Veide meg ikke og så det heller ikke skikkelig i speilet. Det går så sakte og man ser seg selv hver dag. Heldigvis hadde jeg noen gode venner som uttrykte bekymring. Jeg var ikke spesielt glad for det der og da, men jammen hjalp det ikke! Jeg begynte å se meg selv og innså hvor stort problemet hadde blitt. Skjønte også at mine veldig snille venner på ingen måte VILLE si fra, men at de mannet og kvinnet seg opp for å hjelpe meg, vel forberedt på at jeg ikke nødvendigvis ville ta det pent. Ble en skikkelig vekker og jeg gjennomførte en livsstilsendring som har vart i 15 år. 

Anonymkode: e33a1...b88

[AnonymBruker]

Høres ut som en dårlig venn som bare bryr deg om hvordan hun ser ut og ikke hvordan hun er som person...

Anonymkode: adad9...193

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en dårlig venn som bare bryr deg om hvordan hun ser ut og ikke hvordan hun er som person...

Anonymkode: adad9...193

Ja huff, hvilken dårlig venn man er når man bryr seg om helsa til vennene sine. Man vil jo helst at vennene sine skal dø så fort som mulig! 👊

Anonymkode: 8165b...2b5

[Uten navn]

Uff, slike samtaler er vanskelig å ta stilling til da enhver overvektig person vil reagere ulikt da det er et sårt tema.

Jeg er overvektig selv... veldig overvektig.. Men er ikke klar til å ta tak i problemet enda. Jeg har ikke motivasjonen og det er ting i livet som gjør at energien min blir brukt opp andre steder. Jeg føler jeg har nok å holde fokus på enn å presse inn trening og telle kalorier. Allike vel er jeg veldig klar over at på sikt må noe gjøres. 

Jeg har familiemedlemmer som prøver å komme med gode råd og påpeke at jeg må ta tak, helt ut av det blå. På meg funker det heller motsatt. Jeg er ikke åpen for hjelp nå. Jeg spør om hjelp når tiden er riktig. I tillegg er jeg veldig redd for at om jeg tar tak etter et råd og kommentarer, at noen andre skal ta æren for mitt harde arbeid og innsats til å komme meg i form.

"Ja, jeg tok en samtale med "uten navn" og nå har hun endelig takk tak altså. Glad JEG hjelpe henne ut av dette, ellers veit vi jo ikke hvor ille det kunne ha blitt." 

Veit det er barnslig. Men når jeg en dag blir klar, vil jeg at det skal være for meg ikke noen andre. 

Men dette er veldig individuelt. Så trå varsomt

[AnonymBruker]

 

4 minutter siden, Uten navn skrev:

Men dette er veldig individuelt. Så trå varsomt

Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det. Du sier du har nok å holde fokus på, hva er det som er viktigere enn helsa di egentlig?

Anonymkode: 8165b...2b5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når noen vi kjenner har blitt veldig tynne er det helt innafor å si noe sånt som "Oi, så tynn du har blitt, går det bra med deg?" "Nå må du begynne å spise mer, det er nesten ikke noe igjen av deg".

Egentlig litt rart at det ikke er lov når det er snakk om overvekt. Det handler jo om å bry seg og ønske den andre vel.

Anonymkode: 41fcb...1d3

Synes du virkelig det er rart? Overvekt er negativt, veldig mange overvektige skammer seg. Alle vil være slanke, det er ikke negativt å være tynn som det er negativt å være tykk. 

Man må være skikkelig motivert for å endre livet sitt, for man må faktisk endre hele seg. Ikke bare hva man spiser og hvor mye man beveger seg, men også tankemåten. For her ligger veldig mye, psykisk. Mat er trøst, og mange er faktisk ikke klar over det.

Anonymkode: 5234f...c0d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja huff, hvilken dårlig venn man er når man bryr seg om helsa til vennene sine. Man vil jo helst at vennene sine skal dø så fort som mulig! 👊

Anonymkode: 8165b...2b5

 

Anonymkode: adad9...193

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes du virkelig det er rart? Overvekt er negativt, veldig mange overvektige skammer seg. Alle vil være slanke, det er ikke negativt å være tynn som det er negativt å være tykk. 

Man må være skikkelig motivert for å endre livet sitt, for man må faktisk endre hele seg. Ikke bare hva man spiser og hvor mye man beveger seg, men også tankemåten. For her ligger veldig mye, psykisk. Mat er trøst, og mange er faktisk ikke klar over det.

Anonymkode: 5234f...c0d

Det vet jeg og det har jeg også skrevet tidligere her i tråden. Men jeg synes fortsatt det er er rart at noe som er helt ok ene veien er totalt forbudt andre veien. Omtanken og bekymringen er jo den samme når man ser en som har gått veldig ned i vekt og en som har gått veldig opp i vekt.

Anonymkode: 41fcb...1d3

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jo lenger du venter, desto vanskeligere blir det. Du sier du har nok å holde fokus på, hva er det som er viktigere enn helsa di egentlig?

Anonymkode: 8165b...2b5

Tja, helsa hennes, kanskje? Har du tenkt på at mange kanskje har så store helseproblemer at vekt og vektreduksjon kommer langt bak i køa for hva som bør prioriteres? 

Anonymkode: 4d38b...bd6

[AnonymBruker]

På 5.6.2018 den 21.36, AnonymBruker skrev:

Døden er et tema når det kommer til rus. Det gir heller ikke mennesket mer godt enn vondt...

Anonymkode: 8165b...2b5

Va vet vel du om hvordan mennesker med et rusproblem egentlig har det? Hva som ligger bak? Mennesker kan oppleve og slite med ting som er langt mer skremmende enn døden. 

Anonymkode: 4d38b...bd6

[AnonymBruker]

Anonymkode: adad9...193

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Overvekt er negativt, veldig mange overvektige skammer seg.

Sykelig undervekt er ikke negativt? Forøvrig mange som ikke er sykelig undervektige også som skammer seg over kroppen sin...

Anonymkode: 8165b...2b5