Jeg vet man ikke skal kommentere andres vekt

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon! Er hun nærtagende av seg? Hvis ikke så kan du kanskje foreslå at dere begynner å gå korte turer sammen, og kanskje du kan invitere henne på en sunn(og god) middag? Det er jo et hint til at ja, hun bør slanke seg, men det er kanskje en motovasjonsboost for henne om dere kan gjøre det sammen, og hun har deg til å støtte seg på. Det hjelpee ingen å be henne slanke seg direkte og uttrykke bekymring for helsa hennes, for det er hun nok smertelig klar over fra før. 

Anonymkode: 328d2...f22

[Gjest hind]

Jeg håper virkelig noen har guts til å ta det opp med meg hvis jeg eser ut og blir sliten av den minste anstrengelse. Det går an å gjøre det varsomt, som flere her har vært inne på. 

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med vekt. Det er vanskelig psykisk og dersomen venninne hadde påpekt det ville jeg sannsynligvis trukket meg unna og funnet på unnskyldninger for ikke å treffe henne.

Det kunne fungert om det var min aller beste venninne og hun hadde tilbudt meg noe jeg ville tenkt var positivt og jeg følte meg trygg på henne og at hun ville støtte meg over tid. Det kunne f.eks. vært at vi lager sunn mat sammen, går turer, trener mot et felles mål, deler kunnskap osv.

Dette er veldig personavhengig og derfor umulig å svare på. Det kommer an på henne, deg, hvordan du legger det frem, hvilket forhold dere har osv.

Anonymkode: 2aea9...6ad

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Regn said:

Tror du ikke hun vet det selv? Hun trenger ikke deg til å påpeke det. Du skal være en venn, ikke et moralsk kompass.

32 minutter siden, Regn said:

Nei, det kan faktisk gjøre så meget mer skade dersom du påpeker det.

Jeg undres om du ville ment det samme om det var noen som misbrukte andre ting enn mat, f.eks. alkohol? Det er mange former for misbruk som setter synlig preg på utseendet i tillegg til å skade helsa. Folk dør av bl.a. sykelig overvekt - skal man bare la dem holde på, og selv ikke si noe som helst da det kan såre følelsene deres?

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er uenig med de fleste her. Jeg var veldig overvektig før (har gått ned 30+kg) og når jeg ser tilbake skulle jeg ønske en nær venninne hadde tatt seg en prat med meg. Kanskje jeg ville blitt sint først, men det ville i såfall bare vært et forsvar. Når det er sagt virker det som TS er mer oppgitt enn bekymret. Du er lei av å ta hensyn og synes venninna di er lat og dum. Det er ikke et godt utgangspunkt for å ta denne praten.

Anonymkode: 08b83...8c0

Nettopp! Jeg er enig i det jeg markerte her; jeg har selv drevet med selvutslettende og selvdestruktiv atferd tidligere, og hadde ikke folk sagt noen ting til meg, ville jeg vært svært dårlig i dag, eller rett og slett død. Jeg er takknemlig for de som sa fra. Men jeg mener også at TS gir tydelig uttrykk for bekymring angående sin venninnes helse. At du greier å lese "lat og dum" inn i TS' innlegg, får du ta på egen regning.

Til TS: hadde jeg vært i din situasjon, hadde jeg snakket til venninnen. Rettet fokuset mot helseproblemene(orker lite, blir fort slliten og altfor varm): framfor å si noe om selve vekten - med mindre hun tok opp dét temaet selv. Og da ville jeg holdt fokus på de helsemessige konsekvensene av overvekt, framfor de utseendemessige.

En lege ber ikke sin overvektige pasient om å slanke seg p.g.a. utseendet - men p.g.a. helsa. Men hvis overvektige skal være så ømfintlige at de ikke tåler å høre noe fra andre om vekten, har de et alvorlig problem som bidrar til ytterligere helsefare.

Anonymkode: 9f8f1...791

[Yuumi]

Hun har nok speil hjemme, så hun vet vel selv hvor overvektig hun er. Det virker som et rimelig stort ansvar og skulle si ifra og tilby seg å trene sammen, nå mål osv osv. Vet strengt tatt ikke om jeg hadde orket det selv, og dere bor jo på hver deres kant så det blir jo litt styr. 
Du kan jo være litt frem med henne, og si at du er bekymret for helsen hennes. Kanskje hun kan begynne å trene litt smått hjemme først? Finnes jo masse videoer på youtube (f.eks 30 day shred) 

Også er det jo mange nettsider hun kan melde seg inn i der hun kan snakke med andre i samme situasjon (myfitnesspal f.eks) Kanskje hun kunne hatt godt av lavkarbo? Da kan hun jo spise mye god mat, og om hun er litt tålmodig så smaker sukkererstatning akkurat som vanlig sukker (tagatassee) og da i tillegg kan hun jo spise sukkerfri is, sjokolade og godt. Også kan hun jo selvfølgelig snakke med deg.

[Pringle]

Spise og bevege seg er noe man må gjøre selv, så beslutningen om å endre på hvordan man spiser og beveger seg, må komme innenfra. Jeg tviler på at din venninne trives med vekta, tar "lett" på den, ikke vet at hun er overvektig, ikke vet at hun må spise mindre og bevege seg mer. Men det er det å gjøre det, og fortsette å gjøre det, som er vanskelig. Det klikker når, eller hvis, man blir klar. Jeg tror ikke det er noe du kan gjøre utover å være en venn. 

[AnonymBruker]

Jeg ser mange nevner utseende, det er jo ikke det som er saken. Det er jo at hun ikke kan gå lange veien før hun er helt utslitt, velger å sitte mesteparten av tiden og spiser store porsjoner til alle måltid. Hun vet hun er stor, men det virker som om hun bagatelliserer fedmen sin. For det er virkelig snakk om fedme, ikke overvekt. Jeg vet ikke hvordan det er med folk som veier mer en dobbelt så mye som de burde, men jeg kan tenke meg det er ganske alvorlig da... blir bekymret.

Anonymkode: dcf9f...ff0

[wintergirl]

Syns du på en mild måte kan si ifra ts. Ikke Sikkert hun er klar over hvor stor hun er selv nei, selv om hun har speil. Noen innser det ikke før de blir filmet og da ser hvor store de er. 

Skjønner at du er bekymret når hun sliter så mye som du skriver om her. Overspisingen hennes kan være en slags trøst for henne, men det er jo livsfarlig og noen må si det til henne. Ikke pass dine egne saker her. Det er venninna di og hun trenger hjelp. Vis at du bryr deg, selv om det kanskje vil gjøre henne opprørt først. 

[Gjest Sansol]

For all del, du kan si ifra, men da synes jeg du burde ta del i å hjelpe henne til å bli bedre. Jeg nekter å tro at hun ikke vet selv at hun er overvektig. Og overvekt er et sammensatt problem, det er ikke bare kalorier inn/kalorier ut, som noen liker å preke. Mange overvektige sliter med underliggende problemer og overspisingen er bare et symptom på dette. Så med mindre du er villig/kapabel til å gi henne mer innsikt i seg selv og hvor det er skoen trykker, så synes jeg du skal være meget forsiktig med å påpeke overvekten/overspisingen. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør hun nok sikkert. Likevel så er det noen som trenger et spark i rævva for å si det sånn. 

Anonymkode: 6b0a4...b30

Greia er vel å finne ut hvordan man sparker, for noen kan sparket føles som et spark opp og videre, men for andre kan det sparket føles som å bli sparket ned. 

Anonymkode: e4ea3...3f3

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er uenig med de fleste her. Jeg var veldig overvektig før (har gått ned 30+kg) og når jeg ser tilbake skulle jeg ønske en nær venninne hadde tatt seg en prat med meg. Kanskje jeg ville blitt sint først, men det ville i såfall bare vært et forsvar. Når det er sagt virker det som TS er mer oppgitt enn bekymret. Du er lei av å ta hensyn og synes venninna di er lat og dum. Det er ikke et godt utgangspunkt for å ta denne praten.

Anonymkode: 08b83...8c0

Helt enig! Jeg har også vært kraftig overvektig, og opplevde at ingen, absolutt ingen kommenterte det. Men når jeg har klart å gå ned i vekt (har fortsatt en del igjen), så kommer venner og familie til meg og sier de var bekymret, men var redde for å si noe. Jeg syns de er så feige som ikke turde ta det opp med meg på en fin måte. Vekten min var en fysisk og psykisk belastning, jeg hadde det ikke godt, og ingen prøvde å snakke med meg om det 😞

Er så lei av kommentarer som "tror du ikke hun vet det selv" når det er snakk om overvekt. Nei, du skal ikke si "å så feit du er", men hva med å være en god venn og slutte å late som om alt er bra og tørre å ta den litt ubehagelige samtalen "har du det bra? Jeg er litt bekymret for deg".  Det er ikke snakk om å være moralistisk, men å være en god venn. 

Ta det opp med henne, TS. Vis at du bryr deg.

 

Anonymkode: 47163...1af

[AnonymBruker]

4 timer siden, Regn skrev:

Tror du ikke hun vet det selv? Hun trenger ikke deg til å påpeke det. Du skal være en venn, ikke et moralsk kompass.

Det er jo endel av det å være en venn å kunne uttrykke bekymring for vennene sine! Hadde en venninne vært i et voldelig forhold eller misbrukt alkohol eller gjort andre ting som hadde gjort meg bekymret for hennes helse hadde jeg ikke latt være å snakke med henne om det fordi «det vet hun sikkert selv». Det handler om å bry seg om de man er glad i. Hadde du svart Ts på samme måte hvis venninnen hennes feks ble tynnere og tynnere og ble farlig undervektig? 

Anonymkode: 21372...7fe

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig! Jeg har også vært kraftig overvektig, og opplevde at ingen, absolutt ingen kommenterte det. Men når jeg har klart å gå ned i vekt (har fortsatt en del igjen), så kommer venner og familie til meg og sier de var bekymret, men var redde for å si noe. Jeg syns de er så feige som ikke turde ta det opp med meg på en fin måte. Vekten min var en fysisk og psykisk belastning, jeg hadde det ikke godt, og ingen prøvde å snakke med meg om det 😞

Er så lei av kommentarer som "tror du ikke hun vet det selv" når det er snakk om overvekt. Nei, du skal ikke si "å så feit du er", men hva med å være en god venn og slutte å late som om alt er bra og tørre å ta den litt ubehagelige samtalen "har du det bra? Jeg er litt bekymret for deg".  Det er ikke snakk om å være moralistisk, men å være en god venn. 

Ta det opp med henne, TS. Vis at du bryr deg.

 

Anonymkode: 47163...1af

Du ønsket at noen skulle prøvd å snakke med deg om vekten din? Hvorfor tok du det ikke opp selv?

I en slik situasjon vil det være mye enklere for begge parter om den overvektige som ønsker støtte/hjelp tar det opp. Da er det fordi den overvektige nå vil gjøre noe med vekta og trenger støtte og hjelp til det fra vennene sine. 

Jeg synes ikke det skal gå andre vegen, det er ufint og hjelper null om ikke personen er akkurat der hvor han/hun vil ta fatt i en livsstilendring. 

 

Anonymkode: f4771...cdb

[visp]

Dere har jo ikke hatt kontakt på en stund, så du er kanskje ikke den rette til å ta det opp. Hun har jo sikkert beklaget seg til venner hun har jevnlig kontakt med og er kanskje flau, og derfor later som ingenting, overfor deg. Man må jo kjenne noen godt nok til å vite reaksjonen på forhånd før man kan begynne å ta opp noe sånt.

Vær du helt sikker: hun vet hvilken tilstand hun er i. Kan hende et spark bak gjør vondt verre.

Jeg har gitt en venninne et spart bak pga farlig økende vekt, men jeg visste jo hvordan historien videre ville gå. Hun ble sint og freste, men tok seg en brødskive mindre enn vanlig samme kveld, så en eller annen prosess startet iallefall.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig greit hvis den overvektige selv snakker om vekt og mat, f.eks. "uff, nå har jeg lagt på meg i det siste" eller "jeg skulle ha spist mindre/annerledes". For det tenker jeg er en inngangsport til å snakke mer om det. Er det snakk om en overvektig som aldri snakker og mat eller vekt, eller som "tuller" litt med det og sånn tenker jeg det er verre å ta opp. For da aner man ikke om personen ønsker å snakke om det eller gjøre noe med det.

Anonymkode: 41fcb...1d3

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det kan faktisk gjøre såpass stor skade at hun tar seg selv i nakken og gjør noe med det.

Anonymkode: c7843...9f4

Det kan vel hende at hun allerede gjør noe for å gå ned i vekt. Er ikke alle som annonserer for gudoghvermansen at man er på slankern.

Kanskje hun rett og slett ikke vil slanke seg. Kanskje hun har det bra som hun har det. Det er jo ikke andre som skal avgjøre for en person om den skal slanke seg eller ikke. Personen må se det og ville det selv. 

Anonymkode: 83271...bd3

[chouette]

Å fleipe det bort er jo en forsvarsmekanisme. Så ubehagelig for henne det må være å stadig få disse kommentarene. Hun vet det GARANTERT selv.

[Peaches]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det kan faktisk gjøre såpass stor skade at hun tar seg selv i nakken og gjør noe med det.

Anonymkode: c7843...9f4

Helt enig. Det kan fungere som en oppvekker. Ikke alle feite folk som faktisk er klar over hvor feite dem er.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Peaches skrev:

Helt enig. Det kan fungere som en oppvekker. Ikke alle feite folk som faktisk er klar over hvor feite dem er.

Enig. Det er ikke alltid man er klar over hvor stor man er, eller tenker over at man må sette seg ned å hvile hele tiden. Jeg har selv blitt overrasket over hvor stor jeg er når jeg har sett filmsnutter eller bilder av meg selv i f.eks. bikini på ferie. Nå har jeg nylig gått ned noen kilo, og det er først nå jeg faktisk skjønner at jeg var overvektig, selv tenkte jeg på meg selv som normalvektig. 

Ts kan f.eks. spørre om venninnen vet hvor mye hun veier. Noe av det første som skjer når man går opp i vekt, er at man slutter å veie seg for å slippe og forholde seg til vekta. Om det viser seg at venninnen har høy bmi kan ts foreslå at hun henvender seg til fastlegen som kan hjelpe henne med å lage et opplegg. Det kan godt hende at venninnen blir sur, det må ts være forberedt på. Tenker at det likevel er det riktige å gjøre. 

Anonymkode: c8e3d...8d1

[AnonymBruker]

Hvis du vil henne vel synes jeg ikke du skal kommentere på størrelsen hennes. Folk flest er klar over hvor store de er, og med mindre man selv har masse erfaring med egen og andres velykkede vekttap, så kan man spare seg for bastante meninger i denne diskusjonen. De fleste som har hatt noen gram for mye er også klar over "kalorier inn, kalorier ut", det er ikke kjernefysikk. Allikevel: hadde det vært LETT å gå ned i vekt hadde vi ikke stått oppi en enorm fedmeepidemi nå.

Hvis du abosolutt vil ta opp helsa hennes med henne, så foreslår jeg at du fokuserer på nettopp det - helsa. Hun orker lite, klager mye, svetter og har ikke energi. Har hun vært hos legen nylig? Går det egentlig bra? Hvordan sover hun? Er hun aktiv? Sosial? Jeg ville heller sagt noe sånt som "det her likner ikke deg, du pleier jo å ha mer energi enn dette - går det egentlig bra med deg?" og innledet samtalen derfra. Dersom hun avviser forsøk på å snakke om dette, så kan det faktisk være at du må respektere det.

Anonymkode: afc2b...524