Hvordan takle søskensjalusi?

[AnonymBruker]

Jeg blir så sliten og lei. 

Jeg er yngst av tre søsken. En attpåklatt. Mine søstre har fått mye hjelp hjemmefra. Boligkjøp og pengegaver. De flyttet ut av barndomshjemmet omtrent samtidig som meg. Da var jeg 16år. 

Jeg er annerledes enn de. Mer selvstendig og er for stolt til å ta imot hjelp. Jeg har hele tiden visst at så fort jeg trenger hjelp, så vil jeg også få økonomisk bistand hjemmefra. Derfor var jeg aldri sjalu på mine søstrene mine. 

Siden jeg flyttet hjemmefra som 16-åring, har jeg fullført videregående, utdannet meg og fått meg en jobb. I tillegg har jeg investert sparepengene mine på eiendom og har vært veldig heldig. 

Søstrene mine har sløst så fort de fikk penger mellom hendene. Tatt opp dyr forbruksgjeld og foreldrene har mang en gang reddet de fra økonomisk ruin. 

Problemet mitt er at jeg opplever at de fryser meg ut hver gang jeg gjør noe bra i livet mitt. Nå driver begge med silent treatment på dag 9 fordi jeg skal på en ferietur de ikke har råd til. Men dette er en årlig tur jeg har med vennene mine. De mener at jeg heller burde reise med de istedenfor vennene mine, men de har ikke råd. Siden jeg har så god råd, burde jeg spandert på dem en slik tur.

Det skal sies at vi har allerede bestilt en storbytur til Roma. De skal selv sørge for lommepenger, mens hotell og fly har jeg betalt Dette er dessverre ikke bra nok. 

Jeg har forklart hvor mye turen koster, men de mener selv at jeg burde ta meg råd til å spandere på dem.  De driver stadig med silent treatment og jeg vet aldri når det skjer. Da jeg kjøpte min første bolig før dem, verken så eller hørte jeg noe fra dem på 10måneder. Jeg får heller vite det via mamma siden hun får høre klagingen deres hver gang jeg gjør noe bra. Jeg jobber hardt for å ikke fortelle om hva som foregår i livet mitt, siden det utløser mye sinne og bråk i familien. Jeg holder meg unna familiesamlinger når de er sure for å unngå bråk. Går det f.eks dårlig med meg, er de ekstremt støttende. 

Jeg er glad i søstrene mine. Når de først er i godt humør så har vi det veldig bra. Men det tærer på når de driver på slikt. Jeg vet aldri hvor jeg har de. 

Da faren vår døde, ga jeg avkall på min del av arven, siden de slet med å betale forbrukslån og ba de heller betale gjelda deres enn at jeg skulle få pengene. Jeg mente det godt, men de ble fornærmet fordi de mente at det var nedverdigende å ta imot penger fra lillesøster. De skulle ikke ha sympatipenger fra lillesøster. De endte med å beholde pengene likevel, siden jeg sa at jeg ville gi pengene til Kreftforeningen. 

Oppførselen deres sliter meg ut, for jeg vet aldri hva jeg gjør feil. Har noen opplevd det samme? Hvordan har dere taklet det? Vi hadde aldri noen konflikter da vi vokste opp. Forskjellsbehandling var det, men av eget valg fra meg. 

Det er 10 og 12 år mellom meg og søstrene mine. 

Anonymkode: 2065c...963