Jeg overhører utleierne snakke stygt til barna sine

[AnonymBruker]

Psykisk mishandling av barn er den mishandlingsformen som fører til flest psykiske skader,når disse barna blir voksne, så svært viktig at du melder til BV. Det er selvsagt veldig enkelt for meg å sitte bak en pc å gi beskjed om hva du bør gjøre, men jeg håper du gjør deg sterk og melder ifra.

Anonymkode: 6d392...687

[AnonymBruker]

17 minutter siden, vyzvyz skrev:

Først vil jeg bare påpeke at jeg blir glad av å lese tråder som dette. Det er et bevis på at det finnes mennesker som bryr seg der ute! En utopisk tanke, men hvis hvermannsen brydde seg litt mer og turte å stole på at de ulike instansene i samfunnet faktisk gjør jobben sin, så er jeg overbevist om at verden ville blitt et bedre sted. 

Det er jo klart at barn ikke skal oppleve det dine nabobarn opplever, og at det er en form for psykisk mishandling er også helt klart. Jeg tenker at du på ingen måte skal være redd for at du har gjengitt noe av det du har hørt, dessverre finnes det utallige barnefamilier der ute med utleiere, og utallige barnefamilier hvor en av foreldrene kjefter på barna i ny og ne. Dette forumet har hundretusener av tråder som ligner på din, og sjansen for at barnefar eller hvem det måtte være skal klare å google seg frem til at du har skrevet en tråd - den synes jeg er påfallende liten altså! Det innebærer at han må ha husket nøyaktig hva han har sagt selv, i den tidsperioden da du hørte på.. Nei, glem det. 

Sannsynligheten for at barna kan utvikle en personlighetsforstyrrelse, få lavt selvbilde og selvfølelse av å bli snakket til på denne måten er til stedet. Får veldig vondt av de barna, og enda mer vondt av at det er andre voksne i nærheten som observerer det som skjer, uten at noe blir gjort. 

Jeg tenker at jeg i første omgang ville forsøkt å komme i dialog med foreldrene, og kanskje barna også. I en naturlig setting som for eksempel ved postkassene eller i hagen. Det går an å lodde stemningen, og se om det er rom for å ta opp at man tilfeldigvis (og ikke til å unngå pga høylytt lyd!) har fått med seg at det snakkes veldig hardt og nedlatende til barna i familien. Man kan for eksempel starte med å si at "Det er jo så fint at dere er engasjerte foreldre at dere har meldt på gutten deres på fotball, og at dere er med på de aktivitetene i tillegg. Det virker som dere er en "fyll inn rosende ord" familie! Men jeg må bare få lov til å uttrykke litt bekymring for hvordan barna deres blir snakket til. Fordi det er så lytt mellom leiligheten min og deres, kan jeg ikke unngå å høre at det blir skriket til barnet og at de og de tingene blir sagt. Og da får jeg veldig vondt inni meg. Jeg skjønner jo at det er en prøvelse å være foreldre, og at man av og til kan eksplodere litt, men da tror jeg det er veldig viktig å si unnskuyld til barnet etterpå. Det er ofte man ikke selv klarer å se helt hvor stygt man faktisk snakker til barnet.." Dette er bare et eksempel altså, men hvis du hadde sagt noe sånt - og så trukket inn at du selv har hatt en oppvekst med verbal mishandling, og at du bærer preg av det den dag i dag. Og at det nettopp derfor er veldig viktig for deg å si dette. 

Jeg tror det er den aller beste tilnærmingen til problemet. Ofte gjør foreldre sånn uten at de er bevisste. Det er veldig mange foreldre der ute som rett og slett mangler kunnskap om både barneoppdragelse og psyken til barn. De overfører heller oppdragelsemetoden deres egne foreldre brukte. Ved å ta det opp, og si det til far eller mor på en fin måte, bevisstgjør du også handlingene deres. 

Et annet forslag, for å bevisstgjøre foreldrene, kan være å opprette en falsk Facebook-profil og sende en lengre melding til far eller mor. Skrive at du i flere år har observert ditten og datten, og kanskje skrive det på en sånn måte at de utelukker at det er du som kan sende meldingen (Nevne at du har sett/hørt ting ute i det offentlige for eksempel. Regner ikke med at du er sammen de ute offentlig, men hvis far snakker sånn til barna på vei hjem fra en fotballkamp og hjemme i huset har han garantert gjort det ute og! 

Nå har jeg skrevet litt lengre enn jeg planla  Saken berører meg litt ekstra, fordi jeg en gang opplevde at en bestevenninne ble misbrukt av faren sin, hun og småsøskene hennes. Og at de hadde blitt misbrukt helt siden småbarnsalderen (jeg så noen bilder på en PC i tillegg til innrømmelser). Bestevenninnen min truet meg på livet dersom jeg fortalte det videre til barnevernet eller politiet. Hun truet meg med at hun skulle ødelegge livet mitt, så jeg holdt først kjeft. Både i redsel for at hennes trusler skulle vise seg å skje, samtidig som jeg var livredd for hva faren hennes ville gjøre. Men så, etter noen måneder trosset jeg all frykt og kontaktet politiet med en bekymringsmelding. Saken har fulgt meg i flere år, men jeg angrer ikke. Faren hadde jeg ingen grunn til å være redd for! Påtalemyndighetene og politiet tok seg av alt der, og i rettsaken turte han ikke en gang å se opp på meg. Jeg stirret på han, men han så rett ned på hendene sine hele tiden. Han viste seg å være mye mindre skummel, enn jeg hadde antatt. 

Altså, min historie er jo litt ekstrem i forhold til din, men der trosset jeg i hvertfall frykten min, og to barn kom seg ut av et hjem hvor det pågikk overgrep fra far. 

Takk for det du deler  I ts sitt tilfelle ville jeg ikke snakket med foreldrene eller skrevet til foreldrene, ettersom dette kan føre til at de fortsetter mishandlingen men blir flinkere til å skjule mishandlingen, i tillegg til at det vil gi ts redsel for hevn fra foreldrene.

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

11 minutter siden, vyzvyz skrev:

Først vil jeg bare påpeke at jeg blir glad av å lese tråder som dette. Det er et bevis på at det finnes mennesker som bryr seg der ute! En utopisk tanke, men hvis hvermannsen brydde seg litt mer og turte å stole på at de ulike instansene i samfunnet faktisk gjør jobben sin, så er jeg overbevist om at verden ville blitt et bedre sted. 

Det er jo klart at barn ikke skal oppleve det dine nabobarn opplever, og at det er en form for psykisk mishandling er også helt klart. Jeg tenker at du på ingen måte skal være redd for at du har gjengitt noe av det du har hørt, dessverre finnes det utallige barnefamilier der ute med utleiere, og utallige barnefamilier hvor en av foreldrene kjefter på barna i ny og ne. Dette forumet har hundretusener av tråder som ligner på din, og sjansen for at barnefar eller hvem det måtte være skal klare å google seg frem til at du har skrevet en tråd - den synes jeg er påfallende liten altså! Det innebærer at han må ha husket nøyaktig hva han har sagt selv, i den tidsperioden da du hørte på.. Nei, glem det. 

Sannsynligheten for at barna kan utvikle en personlighetsforstyrrelse, få lavt selvbilde og selvfølelse av å bli snakket til på denne måten er til stedet. Får veldig vondt av de barna, og enda mer vondt av at det er andre voksne i nærheten som observerer det som skjer, uten at noe blir gjort. 

Jeg tenker at jeg i første omgang ville forsøkt å komme i dialog med foreldrene, og kanskje barna også. I en naturlig setting som for eksempel ved postkassene eller i hagen. Det går an å lodde stemningen, og se om det er rom for å ta opp at man tilfeldigvis (og ikke til å unngå pga høylytt lyd!) har fått med seg at det snakkes veldig hardt og nedlatende til barna i familien. Man kan for eksempel starte med å si at "Det er jo så fint at dere er engasjerte foreldre at dere har meldt på gutten deres på fotball, og at dere er med på de aktivitetene i tillegg. Det virker som dere er en "fyll inn rosende ord" familie! Men jeg må bare få lov til å uttrykke litt bekymring for hvordan barna deres blir snakket til. Fordi det er så lytt mellom leiligheten min og deres, kan jeg ikke unngå å høre at det blir skriket til barnet og at de og de tingene blir sagt. Og da får jeg veldig vondt inni meg. Jeg skjønner jo at det er en prøvelse å være foreldre, og at man av og til kan eksplodere litt, men da tror jeg det er veldig viktig å si unnskuyld til barnet etterpå. Det er ofte man ikke selv klarer å se helt hvor stygt man faktisk snakker til barnet.." Dette er bare et eksempel altså, men hvis du hadde sagt noe sånt - og så trukket inn at du selv har hatt en oppvekst med verbal mishandling, og at du bærer preg av det den dag i dag. Og at det nettopp derfor er veldig viktig for deg å si dette. 

Jeg tror det er den aller beste tilnærmingen til problemet. Ofte gjør foreldre sånn uten at de er bevisste. Det er veldig mange foreldre der ute som rett og slett mangler kunnskap om både barneoppdragelse og psyken til barn. De overfører heller oppdragelsemetoden deres egne foreldre brukte. Ved å ta det opp, og si det til far eller mor på en fin måte, bevisstgjør du også handlingene deres. 

Et annet forslag, for å bevisstgjøre foreldrene, kan være å opprette en falsk Facebook-profil og sende en lengre melding til far eller mor. Skrive at du i flere år har observert ditten og datten, og kanskje skrive det på en sånn måte at de utelukker at det er du som kan sende meldingen (Nevne at du har sett/hørt ting ute i det offentlige for eksempel. Regner ikke med at du er sammen de ute offentlig, men hvis far snakker sånn til barna på vei hjem fra en fotballkamp og hjemme i huset har han garantert gjort det ute og! 

Nå har jeg skrevet litt lengre enn jeg planla  Saken berører meg litt ekstra, fordi jeg en gang opplevde at en bestevenninne ble misbrukt av faren sin, hun og småsøskene hennes. Og at de hadde blitt misbrukt helt siden småbarnsalderen (jeg så noen bilder på en PC i tillegg til innrømmelser). Bestevenninnen min truet meg på livet dersom jeg fortalte det videre til barnevernet eller politiet. Hun truet meg med at hun skulle ødelegge livet mitt, så jeg holdt først kjeft. Både i redsel for at hennes trusler skulle vise seg å skje, samtidig som jeg var livredd for hva faren hennes ville gjøre. Men så, etter noen måneder trosset jeg all frykt og kontaktet politiet med en bekymringsmelding. Saken har fulgt meg i flere år, men jeg angrer ikke. Faren hadde jeg ingen grunn til å være redd for! Påtalemyndighetene og politiet tok seg av alt der, og i rettsaken turte han ikke en gang å se opp på meg. Jeg stirret på han, men han så rett ned på hendene sine hele tiden. Han viste seg å være mye mindre skummel, enn jeg hadde antatt. 

Altså, min historie er jo litt ekstrem i forhold til din, men der trosset jeg i hvertfall frykten min, og to barn kom seg ut av et hjem hvor det pågikk overgrep fra far. 

Dette blir helt feil. Hvis man har en åpenlys barnevernssak, går man ikke til foreldrene først. Det er ikke slik at personligheten til foreldrene endrer seg ved at en nabo kommer med en mild irettesettelse, det som mest sannsynlig skjer da,er at foreldrene skjuler mishandlingen bedre. Du tar også utgangspunkt i at disse foreldrene er helt vanlige foreldre som gjør sine feil i barneoppdragelsen som alle andre, men da glemmer du at det slett ikke er normalt at foreldre skjeller ut sine barn på en slik dramatisk måte.Ordene dette barnet får høre er knusende for selvfølelsen, og når man også tenker på forskjellen i størrelse mellom far og barn så blir det jo enda mer skremmende med høye stemmer,knyttnever som smelles i bordet etc.

Anonymkode: 6d392...687

[AnonymBruker]

http://www.determittvalg.no/blog/psykisk-vold-er-enda-mer-skadelig-enn-fysisk/

TS les dette.

Anonymkode: 6d392...687

[nirvania]

Jeg synes du bør tenke litt sånn at... Her har du faktisk muligheten til å "redde" psyken til et barn, så det ikke kommer til å slite resten av livet. Fyf jeg fikk helt vondt inni meg av å lese det du skrev hva faren sa. Hva er viktigst egentlig, at du KANSKJE kan få rykter spredd, eller at et barn som blir psykisk mishandlet får hjelp? Jeg hadde ikke tvilt. Jeg hadde tatt på imot all dritt i hele verden om jeg fikk reddet ett barn fra psykisk terror. Jeg forstår du er redd, men tenk deg hva dette barnet går gjennom. Tenk om det var deg, da du var liten? Og ingen turde å si ifra, fordi voksne mennesker "skal holde seg unna andres saker". Det er så trist. 

[AnonymBruker]

Hva konkret kan barnevernet gjøre i en slik situasjon, som vil få best utfall for familien det gjelder?

 

Anonymkode: 0255f...b40

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva konkret kan barnevernet gjøre i en slik situasjon, som vil få best utfall for familien det gjelder?

 

Anonymkode: 0255f...b40

Man bør tenke på hva som får best utfall for barnet!

I noen tilfeller holder det med veiledning for foreldrene m.m., i andre tilfeller må barnet tas ut av hjemmet.

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva konkret kan barnevernet gjøre i en slik situasjon, som vil få best utfall for familien det gjelder?

 

Anonymkode: 0255f...b40

Foreldre har ikke lov til å bruke vold mot sine barn,så BV vil selvsagt kreve at volden stopper.Noen ganger er det nok med veiledning,men i andre tilfeller hvor for eksempel foreldrene lider av alvorlige personlighetsforstyrrelser og det er årsaken til volden,må barnet flyttes ut av hjemmet.

Anonymkode: 6d392...687

[AnonymBruker]

En mishandler slutter sjelden med å mishandle selv om han/ hun går på sinnemestringskurs o.l.

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir du i tillegg gjenkjent her, ts, og det du refererer er ordrett hva far i huset har hylt, så ligger du tynt an både som beboer

Jeg er sikker på at trådstarter har skrevet om på detaljene, slik at menneskene som omtales ikke er gjenkjennbare  Alle gjør jo det, når de skriver tråder om personer som man ikke vil at skal kunne  kjennes igjen.

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

Hva med i mail:

"Hei, jobbet i rnatbutikk på "sett inn.. typ Kløfta". Jeg har lagt merke til en familie og jobbet med det og funnet ut hvem de er, Dette fordi jeg blir urolig når jeg hører de voksnes håntering av barnet til tider.. Det er slik at det skjærer meg i hjerte hvordan far snakker til sønnen (utbrober en hendelse.. fiktiv hendelse Kjefting , grovt språk. Samme om far kan benekte episoden siden. Du får Bvs oppmerksomhet) Tenker det er bedre å si fra en gang for mye enn for lite og hadde vært fint om dere sjekket ut om alt står bra til med barnet i denne familien. "

Vet ikke om det kan duge ?

Anonymkode: a0704...920

[AnonymBruker]

En jeg kjenner holder også på med noe lignende mot sin wgen datter. Datteren hennes er atten / nitten år gammel, og sliter en del med vekten sin. For en stund siden trakk moren hennes faktisk paralell til Erna Solberg. Det var visst veldig "ekkelt" å se folk som var så overvektige som Solberg, og det var liksom ikke måte på hvor stygt det ser ut med slike blubbe folk... 

Så nevner hun at det er jo ikke bare statsminister-familien som består av slike "late og giddalause" folk, som aldri gidder å gjøre noe med vekten sin. Så det blir en del veldig tydelige hint om at hun syns datteren sin er både feit og lat. 

Anonymkode: ecb9d...ed5

[AnonymBruker]

12 timer siden, Apekatten skrev:

Det er absolutt ikke akseptabelt å snakke slik til folk, i hvertfall ikke barn! Jeg har dessverre ingen råd om hva som er best å gjøre i din situasjon. Stakkars barn! 😔

Vel det beste må jo være å reagere, ikke bare å syte på kg om det. 

Anonymkode: 582be...854

[AnonymBruker]

Høres ut som mishandling. Håper du melder det til barnevernet.

Anonymkode: 57a5f...ab3

[Dame86]

Kjære TS! 

Dette er mishandling av barnet! Ingen barn skal ha det slik i sitt eget, eneste hjem! Det var vondt å lese. Forstår at du lider av engstelig personlighetsforstyrrelse, og det er ikke optimalt at jobben med å hjelpe dette barnet har falt på deg. Men nå har det det. Du må melde. Du må finne mot i deg, jeg vet du har motet som skal til! 

Kanskje du kan prøve å kontakte barnevernet, fortell din relasjon (leietaker) og om din forstyrrelse og presisere at grunnet dette er det viktig at du forblir Anonym. Si at du ikke kan gå i detalj på hva som blir sagt og gjort. Siden du må verne om deg selv må du gjøre meldingen så, generell som mulig (bare si det, var ærlig om at du føler du må beskytte deg selv også i denne situasjonen). Men si at de må stole på deg, familien trenger hjelp, og barnet blir utsatt for grov psykisk Mishandling og en ustabil far. Si det. Vær tydelig i mail eller på telefon om at du trenger å beskytte deg selv, men hva dette barnet blir utsatt for er så alvorlig at barnevernet må bistå med en løsning hvor de kan gå inn i hjemmet uten å avsløre deg. Ring i morgen. Vær så snill, du vet det er det rette! 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

Ynkelige mennesker som øser ut sin frustrasjon og mishandler en forsvarsløs liten gutt. Hadde prøvd å ta opp mishandlingen på telefonen om det var høyt nok til å fanges opp og sendt bekymringsmelding snarest. Moren er like skyldig som faren fordi hun ikke gjør noe for å endre situasjonen, men lar det fortsette. Blir forbannet på sånne idioter av noen foreldre.

Anonymkode: 4ea17...f97

[AnonymBruker]

Nå i disse varme dager hører jeg mye.En familie fra Asia har en sånn på 5 år hun ringte til moren sin i Asia så bråkte gutten. Hun sier ,nå får du hevn i morgen blir det lue votter og vinter jakke på deg i denne varmen. Hører folk som krangler osv.

Anonymkode: 3a323...41d

[waco]

På 26.5.2018 den 11.21, AnonymBruker skrev:

Jeg hører stadig vekk far og mor i huset rope og bråke mot hverandre og mot barna. Jeg har prøvd å ignorere det og tenkte at dette er vel normal atferd i noen småbarnsfamilier, men jeg har hatt en ekkel følelse av at dette kanskje er på grensen til mental mishandling, spesielt siden jeg har opplevd et voldelig hjem selv. 

I dag overhørte jeg enda mer gråting og brøling. Noe av det jeg overhørte var barnet som gråt og sa "Jeg klarer ikke.." Moren ropte strengt til han mens faren kom med høylytt verbal mishandling. "For hælvete, drikk for faen! Hvordan skal det gå med deg i livet? Du spyr jo hver jævla gang vi reiser, derfor må du ta piller! Hva er galt med deg? Nå har du saft på hendene, jævla svin. Gå på rommet ditt, jeg orker ikke se deg mer. Tørk de jævla tårene dine, det gidder jeg ikke se på. Når vi drar på ferie så skal du ta piller, jeg gidder ikke at du kaster opp på flyet og i bilen."

Dette var et lite utkast, sammen med noen smell jeg regner med var far som banker i bordet og diverse.

Det er ikke uvanlig at jeg hører lignende utsagn mot barnet fra faren. En gang tror jeg han kalte gutten en pingle da de kom fra fotballtrening, men kan ikke si 100% da jeg hørte det ut av kontekst. 

Faren virker generelt ganske sint og ustabil, men hører så klart at han har det bra med barna også. 

Jeg er nok redd for at jeg ikke har nok grunnlag, eller mot til, å varsle noen om dette. Jeg har engstelig personlighetsforstyrrelse og er livredd konfrontasjon da de ville visst det var meg som varslet siden ingen andre kan høre dem innenfra huset deres. 

Hva tenker dere om dette? Er det akseptabel oppførsel? 

Anonymkode: 1ed89...232

Du har vel gått til utleieren og spurt?

[AnonymBruker]

På 26.5.2018 den 11.21, AnonymBruker skrev:

Jeg hører stadig vekk far og mor i huset rope og bråke mot hverandre og mot barna. Jeg har prøvd å ignorere det og tenkte at dette er vel normal atferd i noen småbarnsfamilier, men jeg har hatt en ekkel følelse av at dette kanskje er på grensen til mental mishandling, spesielt siden jeg har opplevd et voldelig hjem selv. 

I dag overhørte jeg enda mer gråting og brøling. Noe av det jeg overhørte var barnet som gråt og sa "Jeg klarer ikke.." Moren ropte strengt til han mens faren kom med høylytt verbal mishandling. "For hælvete, drikk for faen! Hvordan skal det gå med deg i livet? Du spyr jo hver jævla gang vi reiser, derfor må du ta piller! Hva er galt med deg? Nå har du saft på hendene, jævla svin. Gå på rommet ditt, jeg orker ikke se deg mer. Tørk de jævla tårene dine, det gidder jeg ikke se på. Når vi drar på ferie så skal du ta piller, jeg gidder ikke at du kaster opp på flyet og i bilen."

Dette var et lite utkast, sammen med noen smell jeg regner med var far som banker i bordet og diverse.

Det er ikke uvanlig at jeg hører lignende utsagn mot barnet fra faren. En gang tror jeg han kalte gutten en pingle da de kom fra fotballtrening, men kan ikke si 100% da jeg hørte det ut av kontekst. 

Faren virker generelt ganske sint og ustabil, men hører så klart at han har det bra med barna også. 

Jeg er nok redd for at jeg ikke har nok grunnlag, eller mot til, å varsle noen om dette. Jeg har engstelig personlighetsforstyrrelse og er livredd konfrontasjon da de ville visst det var meg som varslet siden ingen andre kan høre dem innenfra huset deres. 

Hva tenker dere om dette? Er det akseptabel oppførsel? 

Anonymkode: 1ed89...232

Oi...😢 Jeg fikk vondt da jeg leste dette. Jeg synes oppriktig talt at du nå sender snarlig en anonym bekymringsmelding til deres lokale Barnevern. 

Dette er mental mishandling og det er grov omsorgssvikt.

Stakkars barna...😲😳

Anonymkode: 41c40...37b

[AnonymBruker]

Obligatorisk kurs for alle foreldre 1 gang pr år bør innføres. Det er mye mørketall her. Det er kø hos bup. De kaller det adhd, men jeg tror mange barn sliter hjemme med sinte og uegnede foreldre. Det skjærer meg i hjertet at barn lider slik. De får ofte samme symptomene som adhd. Barn som  blir slått, brølt til og psykisk mishandlet hver dag. Her må alle instanser våkne. Det finnes mange drittforeldre der ute!

Anonymkode: c65ae...50c