Jeg overhører utleierne snakke stygt til barna sine

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

1) Jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere meg slik at det er umulig å vite hvem som meldte. Blir det en for generell og overfladisk beskrivelse, og i tillegg anonymt, 2) så har jo muligens ikke barnevernet nok "bevis" til å handle. 

Anonymkode: 1ed89...232

1) Kanskje noen her kan hjelpe deg med hvordan du kan formulere deg?

2) Barnevernet har plikt til å undersøke.

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

På den annen side, dersom barna opplever at foreldrene ikke oppfører seg akseptabelt har vi alle et ansvar for å varsle i fra, men da ikke på en lett gjenkjennelig måte på internett. Personvernet står sterkt, og enda sterkere når nye direktiver trer i kraft i EU og EØS land. Blir du i tillegg gjenkjent her, ts, og det du refererer er ordrett hva far i huset har hylt, så ligger du tynt an både som beboer og mht personvernet til utleieren din. 

Anonymkode: d2f62...e00

Nøyaktig hvordan er det brudd på personvernet å referere en samtale eller ytring anonymt på internett, mener du? Så lenge dette ikke er identifiserbart for utenforstående har ikke TS gjort noe som helst galt. Slutt med slike tulleskremsler.

Anonymkode: af8b0...227

[AnonymBruker]

Du kan jo når du varsler, si at du har vært vitne til psykisk mishandling av barnet i form av utskjelling, nedsettende kommentarer om barnet til barnet, straff osv.

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hører stadig vekk far og mor i huset rope og bråke mot hverandre og mot barna. Jeg har prøvd å ignorere det og tenkte at dette er vel normal atferd i noen småbarnsfamilier, men jeg har hatt en ekkel følelse av at dette kanskje er på grensen til mental mishandling, spesielt siden jeg har opplevd et voldelig hjem selv. 

I dag overhørte jeg enda mer gråting og brøling. Noe av det jeg overhørte var barnet som gråt og sa "Jeg klarer ikke.." Moren ropte strengt til han mens faren kom med høylytt verbal mishandling. "For hælvete, drikk for faen! Hvordan skal det gå med deg i livet? Du spyr jo hver jævla gang vi reiser, derfor må du ta piller! Hva er galt med deg? Nå har du saft på hendene, jævla svin. Gå på rommet ditt, jeg orker ikke se deg mer. Tørk de jævla tårene dine, det gidder jeg ikke se på. Når vi drar på ferie så skal du ta piller, jeg gidder ikke at du kaster opp på flyet og i bilen."

Dette var et lite utkast, sammen med noen smell jeg regner med var far som banker i bordet og diverse.

Det er ikke uvanlig at jeg hører lignende utsagn mot barnet fra faren. En gang tror jeg han kalte gutten en pingle da de kom fra fotballtrening, men kan ikke si 100% da jeg hørte det ut av kontekst. 

Faren virker generelt ganske sint og ustabil, men hører så klart at han har det bra med barna også. 

Jeg er nok redd for at jeg ikke har nok grunnlag, eller mot til, å varsle noen om dette. Jeg har engstelig personlighetsforstyrrelse og er livredd konfrontasjon da de ville visst det var meg som varslet siden ingen andre kan høre dem innenfra huset deres. 

Hva tenker dere om dette? Er det akseptabel oppførsel? 

Anonymkode: 1ed89...232

Det holder egentlig å formidle det uthevede til barnevernet, anonymt.

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du kan jo når du varsler, si at du har vært vitne til psykisk mishandling av barnet i form av utskjelling, nedsettende kommentarer om barnet til barnet, straff osv.

Anonymkode: 7ae87...9ca

TS her igjen.

Jeg vil jo så klart varsle, men jeg blir holdt sterkt tilbake av frykten for at foreldrene finner det ut og evt konsekvenser for meg i fremtiden, uansett om jeg flytter før jeg varsler. Hvem vet hva slags "hevn" de kan pønske ut som potensielt kan skade meg enda mer psykisk i fremtiden. Jeg er livredd konfrontasjon, og hadde nok rett og slett ikke kunnet taklet konsekvensene pga min psyke. Potensielt skader det ikke bare meg, men kan gå utover min familie om jeg varsler. 

Jeg skal uansett definitivt tenke mer over dette og prøve å samle mot og/eller finne en måte å varsle uten konsekvenser. Jeg føler virkelig for barnet som sagt, og vet alt for godt hva slags skader det kan føre til å bli mentalt angrepet på den måten. 

 

Anonymkode: 1ed89...232

[Quadcore]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere meg slik at det er umulig å vite hvem som meldte. Blir det en for generell og overfladisk beskrivelse, og i tillegg anonymt, så har jo muligens ikke barnevernet nok "bevis" til å handle. 

Anonymkode: 1ed89...232

Med brevet du sender starter de jo forhåpentligvis prosessen med å finne disse bevisene. Det viktigste er bare at de trenger tips for å kunne starte denne prosessen.

Det hele starter nok med en samtale med familien, og under denne samtalen plukker sosionomene opp svært mange detaljer på barnet som for eksempel om barnet har tilknytningsforstyrrelser, unngår øyekontakt, osv.

Jeg har familie på begge sider i barnevernet, en som er barnevernkonsulent og en annen som har mistet omsorgsretten. Jeg er helt overbevist om at det eneste riktige å gjøre her er å melde fra tidligst mulig. Den type behandling dette barnet får av sine to viktigste personer i livet er svært skadelig, og vil påvirke hans mellommenskelige relasjon muligens resten av livet. Så står det egentlig opp til deg om tørr eller ikke..

Bare skriv; «Jeg ønsker ikke å utdype ytterligere ettersom jeg er redd for å bli gjenkjent av den ustabile faren, men det er svært svært viktig at barnevernet undersøker familien ***** og deres behandling av sønnen.»

Bare skriv noe slik at barnevernet får navnet deres på pulten, så er resten opp til dem. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS her igjen.

Jeg vil jo så klart varsle, men jeg blir holdt sterkt tilbake av frykten for at foreldrene finner det ut og evt konsekvenser for meg i fremtiden, uansett om jeg flytter før jeg varsler. Hvem vet hva slags "hevn" de kan pønske ut som potensielt kan skade meg enda mer psykisk i fremtiden. Jeg er livredd konfrontasjon, og hadde nok rett og slett ikke kunnet taklet konsekvensene pga min psyke. Potensielt skader det ikke bare meg, men kan gå utover min familie om jeg varsler. 

Jeg skal uansett definitivt tenke mer over dette og prøve å samle mot og/eller finne en måte å varsle uten konsekvenser. Jeg føler virkelig for barnet som sagt, og vet alt for godt hva slags skader det kan føre til å bli mentalt angrepet på den måten. 

 

Anonymkode: 1ed89...232

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Hva om det du formulerer om saken, som du formidler anonymt til barnevernet, er noe som kan ha blitt observert utendørs av hvem som helst og/ eller av flere (f.eks på vei til/ fra trening med barnet)? 

Du kan varsle om fars psykiske mishandling av barnet, uten å utbrodere noe mer.

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg. Hva om det du formulerer om saken, som du formidler anonymt til barnevernet, er noe som kan ha blitt observert utendørs av hvem som helst og/ eller av flere (f.eks på vei til/ fra trening med barnet)? 

Du kan varsle om fars psykiske mishandling av barnet, uten å utbrodere noe mer.

Anonymkode: 7ae87...9ca

Jeg vil vurdere det en stund etter at jeg har flyttet herifra. Et helt generelt og anonymt varsel burde jo kunne sendes uten alt for mye mistanke ovenfor meg som tidligere leieboer på det tidspunktet. Takk

Anonymkode: 1ed89...232

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg vil vurdere det en stund etter at jeg har flyttet herifra. Et helt generelt og anonymt varsel burde jo kunne sendes uten alt for mye mistanke ovenfor meg som tidligere leieboer på det tidspunktet. Takk

Anonymkode: 1ed89...232

TS igjen med en edit:

Allikevel må man jo vite navn og/eller adresse for å varsle da, det vil jo ikke en fremmed ha kunnskap om..?

Anonymkode: 1ed89...232

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil vurdere det en stund etter at jeg har flyttet herifra. Et helt generelt og anonymt varsel burde jo kunne sendes uten alt for mye mistanke ovenfor meg som tidligere leieboer på det tidspunktet. Takk

Anonymkode: 1ed89...232

Det er fint at du vil gjøre det    Quadcore kom med svært gode råd til deg, synes jeg. 

 

8 minutter siden, Quadcore skrev:

Med brevet du sender starter de jo forhåpentligvis prosessen med å finne disse bevisene. Det viktigste er bare at de trenger tips for å kunne starte denne prosessen.

Det hele starter nok med en samtale med familien, og under denne samtalen plukker sosionomene opp svært mange detaljer på barnet som for eksempel om barnet har tilknytningsforstyrrelser, unngår øyekontakt, osv.

Jeg har familie på begge sider i barnevernet, en som er barnevernkonsulent og en annen som har mistet omsorgsretten. Jeg er helt overbevist om at det eneste riktige å gjøre her er å melde fra tidligst mulig. Den type behandling dette barnet får av sine to viktigste personer i livet er svært skadelig, og vil påvirke hans mellommenskelige relasjon muligens resten av livet. Så står det egentlig opp til deg om tørr eller ikke..

Bare skriv; «Jeg ønsker ikke å utdype ytterligere ettersom jeg er redd for å bli gjenkjent av den ustabile faren, men det er svært svært viktig at barnevernet undersøker familien ***** og deres behandling av sønnen.»

Bare skriv noe slik at barnevernet får navnet deres på pulten, så er resten opp til dem. 

Takk for svært gode råd som du ga til trådstarter  

Anonymkode: 7ae87...9ca

[Tutte]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan umulig ha hørt så mye at det blir hele setninger, av det slik du gjengir i innlegget, fra en boenhet til en annen.

Du med din lidelse og din bakgrunn vil også automatisk fortolke andres oppførsel i negativ retning assosiert tilbake til dine egne opplevelser, det er psykologi. 

Skal du i tillegg varsle barnevernet om noe,  har du da psyke til å bo i samme his fortsatt og psyke til å forholde deg til utleier i fremtiden? Å varsle bv anonymt er skjelden eller aldri så anonymt som man selv tror. Det er aldri vanskelig for den det varsles mot å forstå hvem som varsler ut fra innholdet i varselet. 

På den annen side, dersom barna opplever at foreldrene ikke oppfører seg akseptabelt har vi alle et ansvar for å varsle i fra, men da ikke på en lett gjenkjennelig måte på internett. Personvernet står sterkt, og enda sterkere når nye direktiver trer i kraft i EU og EØS land. Blir du i tillegg gjenkjent her, ts, og det du refererer er ordrett hva far i huset har hylt, så ligger du tynt an både som beboer og mht personvernet til utleieren din. 

Anonymkode: d2f62...e00

Personvern? TS har ikke skrevet navnet hans eller noe, så det er ingen fare.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS igjen med en edit:

Allikevel må man jo vite navn og/eller adresse for å varsle da, det vil jo ikke en fremmed ha kunnskap om..?

Anonymkode: 1ed89...232

Noen på fotballtreningen, noen på butikken, på sfo eller andre steder kan vite farens navn. Du trenger ikke å si adressen. Du kan si farens navn, eller kun barnets navn (kanskje?).

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

Det beste er å varsle om både fars navn og barnets navn + navn på byen/ stedet der de bor, i tilfelle flere har samme navn i samme by/ sted.

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

Hva om du i meldingen opplyser om barnets navn og navnet på skolen som barnet går på (om du vet dette)?

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Quadcore skrev:

Med brevet du sender starter de jo forhåpentligvis prosessen med å finne disse bevisene. Det viktigste er bare at de trenger tips for å kunne starte denne prosessen.

Det hele starter nok med en samtale med familien, og under denne samtalen plukker sosionomene opp svært mange detaljer på barnet som for eksempel om barnet har tilknytningsforstyrrelser, unngår øyekontakt, osv.

Jeg har familie på begge sider i barnevernet, en som er barnevernkonsulent og en annen som har mistet omsorgsretten. Jeg er helt overbevist om at det eneste riktige å gjøre her er å melde fra tidligst mulig. Den type behandling dette barnet får av sine to viktigste personer i livet er svært skadelig, og vil påvirke hans mellommenskelige relasjon muligens resten av livet. Så står det egentlig opp til deg om tørr eller ikke..

Bare skriv; «Jeg ønsker ikke å utdype ytterligere ettersom jeg er redd for å bli gjenkjent av den ustabile faren, men det er svært svært viktig at barnevernet undersøker familien ***** og deres behandling av sønnen.»

Bare skriv noe slik at barnevernet får navnet deres på pulten, så er resten opp til dem. 

Gode råd. Men jeg ville utelatt " Jeg ønsker ikke å utdype ytterligere ettersom jeg er redd for å bli gjenkjent av den ustabile faren, men" og skrevet kun: "Det er svært svært viktig at barnevernet undersøker familien ***** og deres behandling av sønnen.»"

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

Høres ut som min far. Ingen god oppvekst med slik psykisk og verbal mishandling. Send en anonym bekymringsmelding til barnevernet. 

Anonymkode: 05860...a21

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS igjen med en edit:

Allikevel må man jo vite navn og/eller adresse for å varsle da, det vil jo ikke en fremmed ha kunnskap om..?

Anonymkode: 1ed89...232

Navn på barnet og/ eller foreldrene, kan foreldre til andre elever på barnets skole vite, personale (som vaktmester, renholdspersonell osv)  ved skolen kan vite det, butikkmedarbeidere kan vite det, foreldre til barn på samme trening som gutten går på kan vite det, osv.

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

Det beste både for barnet og deg ts, er å varsle så fort som mulig. Så sier du opp leilligheten senere, når det passer for deg å flytte. Det er mye mer påfallende å flytte først og varsle etterpå. 

Anonymkode: 7ae87...9ca

[AnonymBruker]

Du kan jo eventuelt prøve å gå en omvei, og prøve å finne ut hvilken skole barnet går på og ta kontakt med noen som jobber der. Drøft saken der, så kan de evt melde til barnevernet. Vet det høres komplisert ut, men da har du iallefall noen på laget ditt. Evt fotballtreneren til barnet.

Da slipper du å være «den store stygge ulven» av en leietaker, for da kan det være hvem som helst som har meldt.

Anonymkode: c308e...788

[vyzvyz]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg skal uansett definitivt tenke mer over dette og prøve å samle mot og/eller finne en måte å varsle uten konsekvenser. Jeg føler virkelig for barnet som sagt, og vet alt for godt hva slags skader det kan føre til å bli mentalt angrepet på den måten. 

 

Først vil jeg bare påpeke at jeg blir glad av å lese tråder som dette. Det er et bevis på at det finnes mennesker som bryr seg der ute! En utopisk tanke, men hvis hvermannsen brydde seg litt mer og turte å stole på at de ulike instansene i samfunnet faktisk gjør jobben sin, så er jeg overbevist om at verden ville blitt et bedre sted. 

Det er jo klart at barn ikke skal oppleve det dine nabobarn opplever, og at det er en form for psykisk mishandling er også helt klart. Jeg tenker at du på ingen måte skal være redd for at du har gjengitt noe av det du har hørt, dessverre finnes det utallige barnefamilier der ute med utleiere, og utallige barnefamilier hvor en av foreldrene kjefter på barna i ny og ne. Dette forumet har hundretusener av tråder som ligner på din, og sjansen for at barnefar eller hvem det måtte være skal klare å google seg frem til at du har skrevet en tråd - den synes jeg er påfallende liten altså! Det innebærer at han må ha husket nøyaktig hva han har sagt selv, i den tidsperioden da du hørte på.. Nei, glem det. 

Sannsynligheten for at barna kan utvikle en personlighetsforstyrrelse, få lavt selvbilde og selvfølelse av å bli snakket til på denne måten er til stedet. Får veldig vondt av de barna, og enda mer vondt av at det er andre voksne i nærheten som observerer det som skjer, uten at noe blir gjort. 

Jeg tenker at jeg i første omgang ville forsøkt å komme i dialog med foreldrene, og kanskje barna også. I en naturlig setting som for eksempel ved postkassene eller i hagen. Det går an å lodde stemningen, og se om det er rom for å ta opp at man tilfeldigvis (og ikke til å unngå pga høylytt lyd!) har fått med seg at det snakkes veldig hardt og nedlatende til barna i familien. Man kan for eksempel starte med å si at "Det er jo så fint at dere er engasjerte foreldre at dere har meldt på gutten deres på fotball, og at dere er med på de aktivitetene i tillegg. Det virker som dere er en "fyll inn rosende ord" familie! Men jeg må bare få lov til å uttrykke litt bekymring for hvordan barna deres blir snakket til. Fordi det er så lytt mellom leiligheten min og deres, kan jeg ikke unngå å høre at det blir skriket til barnet og at de og de tingene blir sagt. Og da får jeg veldig vondt inni meg. Jeg skjønner jo at det er en prøvelse å være foreldre, og at man av og til kan eksplodere litt, men da tror jeg det er veldig viktig å si unnskuyld til barnet etterpå. Det er ofte man ikke selv klarer å se helt hvor stygt man faktisk snakker til barnet.." Dette er bare et eksempel altså, men hvis du hadde sagt noe sånt - og så trukket inn at du selv har hatt en oppvekst med verbal mishandling, og at du bærer preg av det den dag i dag. Og at det nettopp derfor er veldig viktig for deg å si dette. 

Jeg tror det er den aller beste tilnærmingen til problemet. Ofte gjør foreldre sånn uten at de er bevisste. Det er veldig mange foreldre der ute som rett og slett mangler kunnskap om både barneoppdragelse og psyken til barn. De overfører heller oppdragelsemetoden deres egne foreldre brukte. Ved å ta det opp, og si det til far eller mor på en fin måte, bevisstgjør du også handlingene deres. 

Et annet forslag, for å bevisstgjøre foreldrene, kan være å opprette en falsk Facebook-profil og sende en lengre melding til far eller mor. Skrive at du i flere år har observert ditten og datten, og kanskje skrive det på en sånn måte at de utelukker at det er du som kan sende meldingen (Nevne at du har sett/hørt ting ute i det offentlige for eksempel. Regner ikke med at du er sammen de ute offentlig, men hvis far snakker sånn til barna på vei hjem fra en fotballkamp og hjemme i huset har han garantert gjort det ute og! 

Nå har jeg skrevet litt lengre enn jeg planla  Saken berører meg litt ekstra, fordi jeg en gang opplevde at en bestevenninne ble misbrukt av faren sin, hun og småsøskene hennes. Og at de hadde blitt misbrukt helt siden småbarnsalderen (jeg så noen bilder på en PC i tillegg til innrømmelser). Bestevenninnen min truet meg på livet dersom jeg fortalte det videre til barnevernet eller politiet. Hun truet meg med at hun skulle ødelegge livet mitt, så jeg holdt først kjeft. Både i redsel for at hennes trusler skulle vise seg å skje, samtidig som jeg var livredd for hva faren hennes ville gjøre. Men så, etter noen måneder trosset jeg all frykt og kontaktet politiet med en bekymringsmelding. Saken har fulgt meg i flere år, men jeg angrer ikke. Faren hadde jeg ingen grunn til å være redd for! Påtalemyndighetene og politiet tok seg av alt der, og i rettsaken turte han ikke en gang å se opp på meg. Jeg stirret på han, men han så rett ned på hendene sine hele tiden. Han viste seg å være mye mindre skummel, enn jeg hadde antatt. 

Altså, min historie er jo litt ekstrem i forhold til din, men der trosset jeg i hvertfall frykten min, og to barn kom seg ut av et hjem hvor det pågikk overgrep fra far.