Gruer meg til å bli mor

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg sånn.. Føler man MÅ gjøre all oppdragelse 100%  likt, og at ingen unger skal få kjeft. Jeg har enda ikke blitt mor, men har sagt til meg selv at jeg ikke skø bli en sånn kosemose mor, hvis dete skjønner. At man skal kose og dulle når ungen ikke hører etter.

Da jeg var liten og ikke hørte etter, så tok foreldrene mine meg i øret hvis jeg gang på gang ikke hørte etter. IKKE at jeg planlegger å ta i barnet mitt, men at jeg er redd folk skal se på meg som en dårlig mor dersom jeg setter grenser og er «streng». Hva gjør dere? 

Anonymkode: 0f687...81c

[AnonymBruker]

Tror du har misforstått 

Anonymkode: 02231...e15

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du har misforstått 

Anonymkode: 02231...e15

Hvorfor?

Anonymkode: 0f687...81c

[AnonymBruker]

Tror ofte det er omvendt, at folk ser på dem som duller og ikke setter grenser som dårlige foreldre. Grenser er både bra og viktig. Det er stor forskjell på å være strengt og å være slem mot barna! Et ulydig barn bør få klar beskjed og konsekvenser, men selvfølgelig uten at man tar dem fysisk. Man skal vel helst også unngå kjefting, men jammen kan det være vanskelig å holde hodet kaldt, når avkommet ditt ligger på gulvet i butikken og raser fordi han ikke får is...

Anonymkode: 33031...325

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ofte det er omvendt, at folk ser på dem som duller og ikke setter grenser som dårlige foreldre. Grenser er både bra og viktig. Det er stor forskjell på å være strengt og å være slem mot barna! Et ulydig barn bør få klar beskjed og konsekvenser, men selvfølgelig uten at man tar dem fysisk. Man skal vel helst også unngå kjefting, men jammen kan det være vanskelig å holde hodet kaldt, når avkommet ditt ligger på gulvet i butikken og raser fordi han ikke får is...

Anonymkode: 33031...325

Føler mange er imot de som er konsekvente. Selvsagt vil man ikke være slem mot barna, overhodet ikke! Men jeg ser for meg at hvis ungen mitt OVERHODET ikke hører etter, så kommer jeg til å kjefte, og det føler jeg alle gjorde i min tid.. Jeg ser liksom ikke noe problem i å kjefte på en unge som absolutt ikke vil høre etter

Anonymkode: 0f687...81c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ofte det er omvendt, at folk ser på dem som duller og ikke setter grenser som dårlige foreldre. Grenser er både bra og viktig. Det er stor forskjell på å være strengt og å være slem mot barna! Et ulydig barn bør få klar beskjed og konsekvenser, men selvfølgelig uten at man tar dem fysisk. Man skal vel helst også unngå kjefting, men jammen kan det være vanskelig å holde hodet kaldt, når avkommet ditt ligger på gulvet i butikken og raser fordi han ikke får is...

Anonymkode: 33031...325

Ja sant, hva søren gjør man når man er på butikken/offentlig og barnet vræler og ikke hører etter? Har sett foreldre som drar barna etter seg. Vet om noen som tar ungen i armn og sier «da drar vi hjem siden du ikke hører etter». MEN noen mener det er mishandling. Jeg klarer ikke se for meg at jeg kan stå og dulle og tøyse for å få ungen til å høre etter..

Anonymkode: 0f687...81c

[AnonymBruker]

Kan anbefale Cos-kurs. Spør på helsestasjonen. 

Anonymkode: 7bf28...6fd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja sant, hva søren gjør man når man er på butikken/offentlig og barnet vræler og ikke hører etter? Har sett foreldre som drar barna etter seg. Vet om noen som tar ungen i armn og sier «da drar vi hjem siden du ikke hører etter». MEN noen mener det er mishandling. Jeg klarer ikke se for meg at jeg kan stå og dulle og tøyse for å få ungen til å høre etter..

Anonymkode: 0f687...81c

Syns ikke noe særlig om å dra i armen, hvis du mente det bokstavelig, for det kan dra armen ut av ledd og være smertefullt.

Men, å ta med ungen ut fordi den ikke oppfører seg syns jeg er helt innafor. Å være konsekvent er kjempeviktig. Men, jeg tror neppe du får noe særlig til barn som respekterer deg om du skal stå og kjefte. Kjefting er lite konstruktivt. Det å være streng og konsekvent kan man fint være uten å kjefte.

Om jeg ser en voksen som kjefter på et barn i butikker eller andre steder så syns jeg det er skikkelig ubehagelig, men så har jeg blitt kjeftet på hele livet og opplevd mye sinne og fæle ord. Det gjorde meg bare utrygg og redd for å gjøre feil. Jeg fikk aldri vite hva det var jeg gjorde feil heller, ble bare skreket til. Tror ikke jeg er den eneste som har blitt utrygg og redd for å gjøre feil som har opplevd sinna foreldre som kjefter. 

Jeg kjefter fryktelig sjelden. Jeg kjefter aldri ute. Jeg har respekt for ungene mine, så det gjør jeg ikke. Ydmyke barn ved å stå og kjefte på dem... nei. 

Men, så har jeg heller aldri vært nødt til å kjefte på dem heller. Jeg har tre barn og i løpet av de nesten 30 årene jeg har vært mor så kan jeg ikke huske en eneste gang jeg har hatt noen grunn til å kjefte på ungene mine i butikker eller ute blant folk. De er ikke englebarn og det har nok hendt at de har prøvd seg på ting, men da har jeg stille sagt at sånt kan de bare glemme eller så drar vi hjem. Og det har vært nok, fordi de har alltid visst at jeg gjør som jeg sier. Jeg kommer aldri med tomme trusler. 

Anonymkode: 78e95...eac

[AnonymBruker]

Hæ? Har du noen form for krise akkurat nå? Du kommer til å kjefte, mase og sette grenser for ditt framtidige avkom akkurat som de fleste andre.

Anonymkode: a47cc...a8f

[Parasoll]

Vent til du får barn. Det er faktisk lettere å være kosemose, enn streng. Men, du har jo ikke barn, så hva aner du?

[Parasoll]

....og når du allerede her er så usikker på din morsrolle, at du gruer det,.?

[AnonymBruker]

Det hemmelige trikset er å ha et arsenal av konsekvenser opp i ermet, og alltid gjennomføre det du sier. Da blir barna vant til å høre etter, for de vet at mamma alltid gjennomfører. Mine barn har aldri skreket på gulvet i butikken, de aksepterer nei fra sin mor. Begynner de å skape seg, blir det nei på alt de spør om. De har aldri noensinne trumfet gjennom viljen sin ved å vræle.

Anonymkode: 5b3b8...03f

[AnonymBruker]

Alle barn er forskjellige, og jeg tror alle foreldre tilpasser oppdragelse etter hva som passer/fungerer for det enkelte barn. Man må prøve seg fram. 

Jeg har ikke hørt om at noen foreldre bevisst velger å ikke være konsekvente, men jeg tror mange velger sine kamper sett i sammenheng med hvor mye positiv/negativ tilbakemelding barnet har fått før den dagen. Jeg tror det er viktig å uansett ha overvekt av det positive. For eksempel hvis jeg og sønnen er i butikken, vil jeg aldri la han gå å plukke på alt han ser, eller løpe med handlevogna. Men hvis vi akkurat har hatt en slik butikktur der jeg har vært streng på slike ting, så kommer vi hjem og han velger å bruke bordet som sjørøverskute vil jeg prøve å late som jeg ikke ser det. Det er for meg ikke viktig. Det er viktigere å få snudd kommunikasjon vår til noe positivt. Merk at barnet da ikke må få opplevelsen av at jeg overser, men at han tror jeg ikke legger merke til det. Hvis han ser at han får lov en gang, at han skjønner at jeg velger bort den kampen, da har jeg tapt, da har jeg ikke vært konsekvent. Det er ikke alltid det er behov for å overse, men i perioder der han er mer grensetestende enn andre, tror jeg det er nødvendig, iallefall for min sønn. 

Tror du finner ut av dette når du blir mor, da faller det naturlig hva som fungerer i din situasjon.  

Anonymkode: bbced...ee3

[Gjest BearMama]

Jeg har ingen problem med å være streng og si ifra til verken mitt eller andres barn om de tråkker over grenser. 

Jeg er konsekvent og setter klare grenser.

Barn trenge det for å vokse opp som trygge barn. 

Synes det er for mange foreldre som lar barna styre på uten noen som helst irettesettelse selv om barna oppfører seg ufordragelig.

[AnonymBruker]

Hvis du gruer deg sånn, hvorfor må du absolutt ha barn da? 

Anonymkode: 2304b...640

[AnonymBruker]

Dette avhenger like mye av barnet, og barnets personlighet, reaksjonsmønster, følelser, modenhet/utvikling til en hver tid, faser, form (sykdom, sårbarhet fysisk og psykisk, søvn, ernæring, slitenhet, energi), utholdenhet, stahet, temperament, tålmodighet, dagsform osv,; og din *alt dette*, og farens, og andres og andre forhold (søsken, familie, barnehage, livssituasjon) osv i det uendelige. Når du ser noen være konsekvente eller "kose-mose-dullete", vet du ingen ting om bakgrunnen for det der og da. Det går seg til, og forandrer seg kontinuerlig. Man kan godt ha en formening om oppdragerstil, men praksis går seg til underveis. 

Anonymkode: fa9ff...2aa

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns ikke noe særlig om å dra i armen, hvis du mente det bokstavelig, for det kan dra armen ut av ledd og være smertefullt.

Men, å ta med ungen ut fordi den ikke oppfører seg syns jeg er helt innafor. Å være konsekvent er kjempeviktig. Men, jeg tror neppe du får noe særlig til barn som respekterer deg om du skal stå og kjefte. Kjefting er lite konstruktivt. Det å være streng og konsekvent kan man fint være uten å kjefte.

Om jeg ser en voksen som kjefter på et barn i butikker eller andre steder så syns jeg det er skikkelig ubehagelig, men så har jeg blitt kjeftet på hele livet og opplevd mye sinne og fæle ord. Det gjorde meg bare utrygg og redd for å gjøre feil. Jeg fikk aldri vite hva det var jeg gjorde feil heller, ble bare skreket til. Tror ikke jeg er den eneste som har blitt utrygg og redd for å gjøre feil som har opplevd sinna foreldre som kjefter. 

Jeg kjefter fryktelig sjelden. Jeg kjefter aldri ute. Jeg har respekt for ungene mine, så det gjør jeg ikke. Ydmyke barn ved å stå og kjefte på dem... nei. 

Men, så har jeg heller aldri vært nødt til å kjefte på dem heller. Jeg har tre barn og i løpet av de nesten 30 årene jeg har vært mor så kan jeg ikke huske en eneste gang jeg har hatt noen grunn til å kjefte på ungene mine i butikker eller ute blant folk. De er ikke englebarn og det har nok hendt at de har prøvd seg på ting, men da har jeg stille sagt at sånt kan de bare glemme eller så drar vi hjem. Og det har vært nok, fordi de har alltid visst at jeg gjør som jeg sier. Jeg kommer aldri med tomme trusler. 

Anonymkode: 78e95...eac

Snakker ikke om å dra så hardt i armen, snakker om å ta tak i overarmen og få ungen med deg.

Anonymkode: 0f687...81c

[Ulrikke]

Jeg har null problemer med å være streng med eget barn. Hun får mye nærhet og bekreftelse, men fortsetter ufin oppførsel etter en tydelig beskjed, så er det ikke kosing her, nei!

Vet ikke om du tenker på at du har sett foreldre som ikke klarer å være konsekvente i grensesettingen med sine barn? Det betyr ikke at du blir sett rart på om du gjør det med dine! Tvert i mot! Jeg applauderer heller inni meg den forelderen som bærer med seg en ufordragelig unge som ikke hører ut av butikken, enn den 5-6-åringen jeg så i butikken som maste og maste og maste om et blad, mor sa nei ørten ganger, til slutt kalte han mora si både det ene og det andre (ord som jeg ikke vil si selv, engang) og da fikk han bladet, sikkert for at han skulle ti still.... Nei, ta heller med deg ungen ut og avslutt handleturen!

Og etter hvert som ungen gror til går det an å lære bort forskjell på å alltid elske barnet, men å ikke alltid elske handlinger og oppførsel, og å snakke om ting både før de oppstår og i etterkant. Å lære ungene å oppføre seg mot andre mennesker gjør jo at barnet er enklere å like, noe som vil være til fordel for dem selv. Unger som turer fram og er vant til å få vilja si i ett og alt er ikke enkle lekekamerater bestandig...

Jeg har vært bestemt hele veien, fra hun var stor nok til å forstå noe av det.... Og jeg ville gjort det igjen! Har ikke fått rare blikk, og hadde jeg fått det fikk de bare glo  

[AnonymBruker]

Tror du overtenker dette ts. Barnet er ikke født ennå. Alt du har sett for deg og har planlagt kommer til å gå i vasken. 

Anonymkode: cb06d...dad