Forbannet over at foreldrene mine ikke hjelper meg inn på boligmarkedet

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke hvordan noen ikke klarer å spare opp et par hundre tusen på 53 år? Det er Jo ikke for sent, det er i alderdommen det er godt med stabilt og trygt bosted ☺

Anonymkode: b43f7...4c8

Det var dagens kommentar...

Anonymkode: fea53...a7b

[Gjest Mango_Papaya]

Jeg synes de kunne hjulpet deg med egenandelen på en ny bolig. Det bør de kunne avse, som et forskudd på arv. 15% kan utgjøre en god del av feks 3 mill.

[AnonymBruker]

Jeg har også 68-foreldere, og skjønner godt hvofor de ønsker at jeg skulle klare dette alene. For min generasjon, som alle har 68-foreldre, er det ikke vanlig at foreldrene kjøper leilighet til dem. For min del er det mye bedre at de setter av de pengene til å være aktive pensjonister, det er mer enn vi kan gjøre

Anonymkode: 4c298...c71

[Anonym90059005]

Jeg har aldri skjønt meg på familier hvor den eldre generasjonen skal sitte og gnu på millionene i banken til de dør, så skal barna arve. For meg vil det være det naturligste i verden å hjelpe mine barn inn på boligmarkedet, akkurat som mine foreldre/besteforeldre hjalp meg. 

Har og har alltid hatt et sunt forhold til penger og jobb allikevel. Ikke noe bortskjemt og skjødesløs med penger av den grunn. Skatteplanlegging og forskudd på arv ha alltid vært naturlige samtaleemner i familien. Økonomisk lurt å hjelpe barn, framfor at de skal leie til dyre dommer i tiår f.eks.

 

[AnonymBruker]

Jeg skjøner at det er mange bitre folk her som ikke har vokst opp med penger i et miljø hvor alle andre har penger. Jeg synes faktisk ikke det er helt greit hvis foreldre oppdrar ungene sine og skjemmer dem bort med dyre ting, store hus, mange ferier, dyre hobbyer osv. og deretter bare slipper de ut og sier nå må du klare deg selv på sin 450k lønn, får håpe du klarer å kjøpe leilighet om 15 år.

Jeg skjønner ikke hvorfor man alltid insisterer på at foreldre ikke har ansvar for å hjelpe barna man SELV HAR VALGT å sette til verden når de er unge voksne, spesielt hvis man har god råd. Men som sagt, de som sier sånt har gjerne ikke vokst opp i mer velstående familier, så de vet strengt talt ikke hvordan det er.

TS, jeg tror det vil være med effektivt hvis du setter opp budskjett, begynner å spare, ser an hvor mye en 40 kvm leilighet koster i ønsket område og forteller foreldrene dine hvor lenge du må spare før du får råd til det. Med mindre de klarer å bruke opp alle pengene får du jo penger om si.. 15-20 år. Det er nå du har mest bruk for pengene. Men sett det allikevel opp som er forslag og forklar med tall hvorfor du trenger deres hjelp. Kom med en litt mer ydmyk holdning.

Anonymkode: ccfdc...588

[AnonymBruker]

68-erne er normalt sett ikke foreldre til noen på 25 år.
De yngste av 68-erne er 67 år i år, de eldste er 74, og de fleste av dem er besteforeldre til noen på denne alderen.
Derfor tror jeg ikke på denne tråden i det hele tatt.

Anonymkode: 2f4ff...50a

[Limbo 2014]

4 hours ago, AnonymBruker said:

De er ikke kjipe, det er deres penger.

Anonymkode: 8178f...35e

 

4 hours ago, AnonymBruker said:

Du er kjip. 

Anonymkode: 6e5ff...0b2

Uenig. Holdninger som deres er typisk for folk uten særlig gode relasjoner. Dere er så firkantet og forholder dere stort sett til lover og regler, men ikke etikk. Og glemmer at foreldre/barn ikke er en symmetrisk relasjon; barnet er avhengig av foreldrene i starten, mot slutten er det ofte omvendt. Dere mener vel at gamle mennesker ikke kan forvente at ungene besøker dem på gamlehjem. «Det er deres tid». Jeg mener familie og venner ble hjelpe hverandre og da særlig foreldre hjelpe sine barn da de skapte dem. 

«Det er deres penger». Ja, nettopp. Og så vil de heller la pengene ligge der fremfor å hjelpe eget avkom? 

Mine foreldre sitter ikke like godt i det, men hjalp meg og min bror med rentefritt lån og som kausjonister. Lånet jeg fikk ble tilbakebetalt i løpet sv to år, samme med lånet de kausjonerte for for broderen K(topplån da han ikke hadde nok egenkapital), men nettopp denne midlertidig hjelpen gjorde at vi fikk inngangsbilletten til markedet. Vi hadde begge spart, tatt gode utdannelser og jobbet ved siden av studiene, bortskjemte er vi ikke.

Nå som jeg selv har barn, føler jeg at det mest meningsfylte jeg kan bruke penger på, er å hjelpe folk jeg bryr meg om. Som barna mine. Det går an å gjøre det uten å skjemme dem bort.

Det minst meningsfylte jeg kan gjøre med pengene, er å sitte på dem. Som Ts foreldre gjør. Likskjorten har ikke lommer, men mye kjekkere å se midlene gjøre nytte mens man lever. Ts foreldre er kjipe.

Synes Ts foreldre er kjipe og selvsentrerte, som mange 68-ere. De fortjener ikle veldig mye besøk som gamliser.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

68-erne er normalt sett ikke foreldre til noen på 25 år.
De yngste av 68-erne er 67 år i år, de eldste er 74, og de fleste av dem er besteforeldre til noen på denne alderen.
Derfor tror jeg ikke på denne tråden i det hele tatt.

Anonymkode: 2f4ff...50a

Nå må du ikke henge deg opp i definisjoner. De som kjøpte på bunn 93-95 er som du påpeker litt yngre. Så mange like etter 68-erne har fått med seg hele den fantastiske velstandsøkningen, riktignok også knekken på slutten av 80-tallet, men senere veksten i eiendomsprisene og gode pensjonsordninger og har barn på 25 i dag. Så Ts sin sit kan være helt reell bare at det ikke er helt riktig å kalle dem 68-ere.

Anonymkode: 5c449...8ff

[AnonymBruker]

Kan forstå frustrasjonen, særlig om foreldra dine har samme holdninger som mine. Er selv 25 og får stadig høre at når de var den alderen hadde allerede egen bolig og greier, og trengte man litt ekstra penger var det bare å jobbe litt overtid. Det skjønner tydeligvis ikke at det er andre tider nå. De kjøpte enebolig i tidlig tyveårene med ufaglærte jobber(Ingen av dem har høyere utdanning) 

Jobber selv 100% mens jeg studerer, rett over 300,000 i årslønn, var i banken for å høre om lån. Fikk tilbud om 400,000 maks. Men fortsatt mener de at problemet er at dagens unge er late, istedet for å skjønne hvor mye vanskeligere det har blitt å få kjøpt noe i dag som ung.

Anonymkode: 868ac...a14

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn på 25 år, og min tanke har alltid vært å hjelpe barna inn på boligmarkedet, men denne sønnen får ikke krone av meg. Ikke ennå iallefall! I fjor hadde han et friår, fikk nattjobb via familie, og tjente det samme som jeg forsørger hans to yngre søsken og meg selv med. Han bodde gratis hos sin far.

Hvor mye sparte han? Ikke EN krone! ALT gikk til tekniske leketøy og sløsing. 

Jeg kunne betalt hans 15% egenkapital til bolig i morgen, men NEI!!!!! Før han selv viser at han er voksen og ansvarlig får han nøyaktig 0 kr! Tar han etter sin far økonomisk, som det ser ut som så langt, så kan det godt hende at han aldri får de pengene. Jeg har jobbet hardt for de pengene, og ikke tale om at jeg gir dem fra meg før jeg vet at han evner å forvalte dem bra!

Anonymkode: 5d295...546

[kjøttkaker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjøner at det er mange bitre folk her som ikke har vokst opp med penger i et miljø hvor alle andre har penger. Jeg synes faktisk ikke det er helt greit hvis foreldre oppdrar ungene sine og skjemmer dem bort med dyre ting, store hus, mange ferier, dyre hobbyer osv. og deretter bare slipper de ut og sier nå må du klare deg selv på sin 450k lønn, får håpe du klarer å kjøpe leilighet om 15 år.

Jeg skjønner ikke hvorfor man alltid insisterer på at foreldre ikke har ansvar for å hjelpe barna man SELV HAR VALGT å sette til verden når de er unge voksne, spesielt hvis man har god råd. Men som sagt, de som sier sånt har gjerne ikke vokst opp i mer velstående familier, så de vet strengt talt ikke hvordan det er.

TS, jeg tror det vil være med effektivt hvis du setter opp budskjett, begynner å spare, ser an hvor mye en 40 kvm leilighet koster i ønsket område og forteller foreldrene dine hvor lenge du må spare før du får råd til det. Med mindre de klarer å bruke opp alle pengene får du jo penger om si.. 15-20 år. Det er nå du har mest bruk for pengene. Men sett det allikevel opp som er forslag og forklar med tall hvorfor du trenger deres hjelp. Kom med en litt mer ydmyk holdning.

Anonymkode: ccfdc...588

Så enig!

[AnonymBruker]

Jeg har planer om å hjelpe barna med ek når de bli voksne men:

Jeg kommer ikke til å si dette til barna og de får ikke vite noe eller får penger av meg før jeg ser at de står trygt på egne ben og at de klarer å forvalte egne penger. Tror jeg vil gjøre de en bjørnetjeneste dersom jeg overfører midler før de er modne for det. 

Holdningen til TS sier meg at denne kanskje ikke er moden enda. 

Anonymkode: f61f7...33a

[Vera]

Jeg skjønner meg ikke på mennesker som tar det som en selvfølge at foreldrene skal hjelpe dem ut av økonomisk uføre, hjelpe dem til velstand, sitter å kalkulerer arven de en gang skal få, sutrer over at foreldrene deres har mer enn dem, sutrer over at de ikke kan starte rett på boliger i 12 millioners klassen..det er så smålig og barnslig. Eier dere ikke stolthet? Jeg ville eie min egen bolig, ikke føle at jeg står i gjeld til noen, og at noen som ikke bor i huset mitt eier det..nå er jeg på mitt 4 hus, og har fortsatt aldri fått økonomisk hjelp fra mine foreldre - selv om de hadde hatt muligheten til det. Start med en leilighet du vet du har råd til å ha, selg den når du begynner å gå med overskudd, og jobb deg oppover i boligmarkedet til du sitter med akkurat det huset du vil ha. Suksessen smaker mye bedre når man har oppnådd den selv. 

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 22 og venter bare på at drømmeboligen skal bli lagt ut for salg. 

Verken mine foreldre eller samboerens hjelper oss. Ikke engang som kausjoniser. Vi har bodd billig i flere år og spart. Ikke umulig hvis man virkelig vil og begynner tidlig. 

Anonymkode: 96405...554

Men dere er to! Dere får jo boligen til halv pris i forhold til ts som er alene. 

Da jeg gikk på visninger og skulle kjøpe leilighet, føltes det litt urettferdig å se alle parene som kom på visning....tenkte på at de trengte bare å betale halv pris av meg som var alene. Dette er ca 15 år siden.

Prisene her i strøket er bortimot tre ganger så høye nå, lønningene har derimot ikke tredoblet seg. For single i Oslo-området er det utrolig vanskelig å komme inn på boligmarkedet.

Anonymkode: fc013...982

[Sheltay Retrac]

Man må ikke bo i Oslo.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en sønn på 25 år, og min tanke har alltid vært å hjelpe barna inn på boligmarkedet, men denne sønnen får ikke krone av meg. Ikke ennå iallefall! I fjor hadde han et friår, fikk nattjobb via familie, og tjente det samme som jeg forsørger hans to yngre søsken og meg selv med. Han bodde gratis hos sin far.

Hvor mye sparte han? Ikke EN krone! ALT gikk til tekniske leketøy og sløsing. 

Jeg kunne betalt hans 15% egenkapital til bolig i morgen, men NEI!!!!! Før han selv viser at han er voksen og ansvarlig får han nøyaktig 0 kr! Tar han etter sin far økonomisk, som det ser ut som så langt, så kan det godt hende at han aldri får de pengene. Jeg har jobbet hardt for de pengene, og ikke tale om at jeg gir dem fra meg før jeg vet at han evner å forvalte dem bra!

Anonymkode: 5d295...546

Hva har det med TS å gjøre? 

Anonymkode: de961...8dc

[AnonymBruker]

fikk ikke noe hjelp av foreldre. Kjøpte hus med samboer når jeg var 23 år, og hadde et halvt år igjen på sykepleien. Huset kostet 2.5 millioner, vi eier halve hver. Jeg fikk lån på 1 million, og hadde 250.000 på sparekonto. Spart opp fra sommerjobb, konfirmasjonspengene, bursdagsgaver og tatt opp fullt lån i lånekassa men spart mye av det. Hadde fått kontrakt på 100% fast sykepleiestilling når studiet var over. Vi valgte å kjøpe "på bygda", 30 min til en større by (hvor jeg studerte). Har bil begge to, så kjører heller litt lenger mot billigere hus. Selvfølgelig en fordel at vi er to, og st vi ikke ønsker i bo i Oslo. Har likevel bare en times kjøring til Oslo om vi ønsker å ta en tur dit. 

Anonymkode: 2183b...e92

[JaVel]

1 time siden, kjøttkaker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor man alltid insisterer på at foreldre ikke har ansvar for å hjelpe barna man SELV HAR VALGT å sette til verden når de er unge voksne, spesielt hvis man har god råd.

Høres ut som sponsing av leilighet etc er en nødvendig del av foreldrerollen? Hvis ikke kan " barna" klage over at "det var DERE som satte meg til verden, og nå vil DERE at jeg skal vansmekte i en leid bolig til jeg blir 30?? " . Bu hu for en lidelse livet er når man ikke eier egen bolig når man er 25"  .

[AnonymBruker]

Mange  i Norge er fortsatt av den oppfatning at en plass i boligmakedet er et luksusgode barna selv må jobbe seg til. Dette er ikke tilfellet. All historisk statistikk og politiske føringer viser at bolig i Norge er en garanti mot fattigdom og utenforskap, ikke et luksusgode. Å ha en jobb er heller ikke et luksusgode, det er en nødvnedighet mot utenforskap og fattigdom. Derfor bruker staten så enorme ressurser på å skaffe befolkningen jobb.

Foreldre som ikke innser dette sender barna sine ut i verden med et handicap.

Slik boligmarkedet fungerer i Norge må det sammenlignes med college-utdanning i USA. Ingen forledre i USA "skryter" av de lar barna finansere utdanningen selv, selv om de har råd til hjelpe. Foreldre som ikke har råd til å sende barna på college vet at barna mest sannsynlig vil ende som fattige.

I Norge er mennesker utenfor boligmarkedet fattige relativt sett. Og jo lengre de er utenfor, desto mer verdier går de glipp av.

Anonymkode: fd4a2...73f

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg TS. Selv har jeg 68-foreldre som sitter på diverse formuer i aksjer, eiendom og har over gjennomsnittlig inntekt. Hele barndommen så skulle det spares og jobbes, som igjen gjorde at jeg sjeldent så foreldrene mine under høytider og i løpet av hverdagen. Fikk absolutt ikke hva jeg pekte på, men 5 kr uka (dette er tidlig på 2000-tallet) som enten kunne spares eller brukes til godteri. Ellers sokker og regntøy til jul og bursdag. 

Miljøet foreldrene mine og dermed jeg henger i er med folk som dermed tjener noe mer enn gjennomsnittet, ikke steinrike, men over gjennomsnittet. Det gjør vondt når foreldrene mine ler av hvor utfordrende boligmarkedet kan være, når de forteller meg at *venn* har kjøpt bolig x kan bo i mens h*n studerer, eller spyttet inn EK og kausjonert på y. At samtlige at brødrene og søstrene til mamma og pappa har hjulpet barna dems inn på boligmarkedet og at jeg får (dumme) spørsmål under familiemiddager om når jeg skal skaffe meg bolig. Det både stikker og gjør vondt. 

De er også strengt imot forskudd på arv og mener at arven skal komme når man dør. Joda, det er greit, men får man forskudd på arv og bruker denne til å komme inn på boligmarkedet så vil man ha det lettere, spare mer og nå en større gevinst. Foreldrene dems kausjonerte og hjalp dem ikke inn på boligmarkedet, derfor skal de heller ikke hjelpe meg. 

Hadde argumentasjonen deres basert seg på sosiale forskjeller i samfunnet, pressing av boligpriser, eller at de sparte til noe spesifikt selv så ville jeg akseptert det, men når det kun dreier seg om "jeg fikk ikke hjelp, så da får ikke du det heller" gjør det direkte vondt. 

Anonymkode: c26cd...796