En som tuller med fobien min

[Ichiko]

@Sphynx Jeg kjenner ei jente som har det på samme måten med snegler. Som barn måtte hun bæres hvis det var snegler på stien; som voksen syns hun fortsatt de er kjempeekle.

At du løp din vei var ikke i nærheten så barnslig som det den fyren gjorde mot deg. For en dust! Akkurat som han som driver og skremmer deg, TS.

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Dersom en fobi kommer av traumer (det høres nesten sånn ut i ts sitt tilfelle?) fungerer eksponeringsterapi ofte veldig dårlig. Det er dessuten stor fare for retraumatisering; jobbing med det underliggende traumet er det eneste som hjelper. 

Å skremme noen med en fobi med vilje er ondskapsfullt og slemt og kan i verste fall rettaumatisere personen. Mennesker som driver med sånt hadde jeg holdt så langt unna meg som mulig - og aldri mer kunnet stole på.

Voksne mennesker  som fryder seg over og nyter andres skrekk er ikke normalt utrustet på empatifronten og det er rett og slett like greit å holde god avstand til dem. 

Anonymkode: 92e92...c1e

Fullstendig enig.

Endret 25. mai 2018 av Ichiko

[SunnivaOslo]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Norske edderkopper er da ikke farlige

Anonymkode: 58011...f2c

Det er ikke poenget. Vet du hva en fobi er?

Det er egentlig en helt tullete greie og det vet jeg,det er irrasjonellt,men allikavel noe jeg ikke får gjort noe med. Jeg klarer ikke (har prøvd).

[AnonymBruker]

Akkurat nå, SunnivaOslo skrev:

Det er ikke poenget. Vet du hva en fobi er?

Det er egentlig en helt tullete greie og det vet jeg,det er irrasjonellt,men allikavel noe jeg ikke får gjort noe med. Jeg klarer ikke (har prøvd).

En god psykolog som er spesialist på fobier, kan kanskje hjelpe deg?

Anonymkode: 58011...f2c

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Norske edderkopper er da ikke farlige

Anonymkode: 58011...f2c

Det er så typisk at folk tror at fobier handler om farlighet. Det gjør jo som oftest ikke det. Selv er jeg livredd for omtrent alt av insekter, unntagen mindre insekter som mygg, knott og husfluer.(De er plagsomme, men jeg er ikke redd dem). Selv et bilde av en veps, får meg til å stivne og få ståpels. Og kommer en veps eller humle for nær, skriker jeg og løper som en gal, samtidig som jeg snubler over møbler og inventar, som da velter over ende. Det blir et drama uten like. Jeg vet jo at veps og humler ikke er farlige for folk flest. Men det er ikke der frykten ligger. Det er lyden og utseendet på dyret som trigger et eller annet i meg. Denne fobien har jeg hatt siden jeg var et lite barn, så denne frykten vil jeg nærmest påstå er medfødt. 

Anonymkode: b04d2...08b

[SunnivaOslo]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En god psykolog som er spesialist på fobier, kan kanskje hjelpe deg?

Anonymkode: 58011...f2c

Ja jeg kontakter spiderman imorgen😊

[Gjest Jegskulleønskeat]

Orghh.. Det er så mange som ikke forstår seg på at noen kan være redd for noe som ikke er farlig. Argumentet er alltid, "Det er ikke farlig", "Skjerp deg", "Såpass må du tåle", "Det er så dumt og barnslig å reagere sånn". Men en fobi er en IRRASJONELL frykt, og det hjelper ikke å tenke positivt eller at det ikke er farlig. Jeg er redd for veps selvom jeg vet at de ikke er farlige. Jeg kan jobbe med meg selv- å ikke skrike eller løpe- men, jeg kan ikke bare trykke på en knapp og så slutte å være redd for dem. 

Dumt med folk som tuller med andres redsel/fobi. Det viser mangel på empati. Til TS- si at du faktisk har en sterk fobi, og at de må ta det på alvor. Prøv å finne noe de er redd for. Da kan du høre om de synes det hadde vært gøy om du hadde tullet eller latterliggjort det.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har edderkopp fobi. Det verste med fobien er at jeg får bilder i hodet, mareritt som aldri glemmes og er konstant på vakt. Ser jeg en så brenner den seg fast på netthinnen og jeg klarer ikke å glemme det. Det er spesielt en som synes det er gøy å sende meg bilder og gå etter meg med en fordi jeg får panikk og løper. Jeg hopper ut vinduet om jeg ikke får kommet meg ut på andre måter når noen kommer etter meg med en. Jeg klarer å drepe en om jeg må, men det er forferdelig og bildene av den forsvinner ikke fra hodet mitt. 

Til svar får jeg at jeg må tåle det og skjerpe meg. Det er ikke helt sånn det fungerer.. Jeg har prøvd å gjøre noe med det, og det ble faktisk litt bedre i et års tid, før det kom tilbake, bare enda verre. 

Hvordan si i fra så det faktisk blir forstått?

Anonymkode: da29b...c24

Denne vennen hadde jeg ikke klart og være med! Jeg har selv fobi, men for et annet innsekt. Jeg holder alltid fobien min sjult( så godt det lar seg gjøre) for barn nettopp fordi jeg er redd de skal holde på sånn som vennen din. Men trodde ikke voksne folk holdt på slik (eller er han/hun voksen?). Dette vil kun gjøre fobien di verre. Eksponeringsterapi kan derimot kanskje hjelpe, men da går man rolig frem og hele poenget er at du skal tåle og klare og kontrollere angsten når den slår inn. Vennen din bidrar kun til å øke angsten, du har ikke sjangs til å holde ut angsten uten å få panikk når du blir utsatt for fobien uten å selv styre det.

Anonymkode: 72aab...27f

[AnonymBruker]

På 25.5.2018 den 15.23, AnonymBruker skrev:

Et det en ting man ikke skal tulle med er det andres skrekk. De fleste er redd for noe, enten det er innsekter, sprøyter eller tannlegen. Noen lider med ekstrem angst for det de er redd for og det blir ikke bedre av at andre skal fortelle hvordan man blir kvitt den. 

Har prøvd å fortelle om hvordan skrekken utarter seg, til og med til lege ( sprøyteskrekk( å ja, det gjør ikke vondt, så hjelper ikke å si det er kun 2sek)) men er ikke forståelse å få. Eneste å gjøre er å prøve og forklare. Har personen selv en redsel for noe, så kan det tenkes de vil forstå. Siste utvei er å si til vennen at du ikke klarer å være sammen med h*n grunnet du er redd "tullingen".

Anonymkode: 30c9d...e94

Er ikke redd for noe, annet enn å bli drept i trafikken

Anonymkode: 58011...f2c

[AnonymBruker]

På 26.5.2018 den 1.03, Jegskulleønskeat skrev:

Orghh.. Det er så mange som ikke forstår seg på at noen kan være redd for noe som ikke er farlig. Argumentet er alltid, "Det er ikke farlig", "Skjerp deg", "Såpass må du tåle", "Det er så dumt og barnslig å reagere sånn". Men en fobi er en IRRASJONELL frykt, og det hjelper ikke å tenke positivt eller at det ikke er farlig. Jeg er redd for veps selvom jeg vet at de ikke er farlige. Jeg kan jobbe med meg selv- å ikke skrike eller løpe- men, jeg kan ikke bare trykke på en knapp og så slutte å være redd for dem. 

Dumt med folk som tuller med andres redsel/fobi. Det viser mangel på empati. Til TS- si at du faktisk har en sterk fobi, og at de må ta det på alvor. Prøv å finne noe de er redd for. Da kan du høre om de synes det hadde vært gøy om du hadde tullet eller latterliggjort det.

Hvis du vet at frykten din er irrasjonell, kan du jo gjøre noe med den

Anonymkode: 58011...f2c