Gå til innhold

Småbarnslivet kveler meg


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er glad i ungene. Starter med å si det. Men dette livet er så utrolig slitsomt, og jeg passer ikke til det. Føler meg kvalt. Vi har ingen avlastning, får ikke til å være kjærester mer. Begge vi foreldre er helt utslitte etter jobb, hus og unger, det er ikke rom for annet. Jeg får null energi av å være med ungene, og trenger desperat tid for meg selv. Jeg orker ikke å gå ut eller finne på noe. Ligger bare på sofaen kveld etter kveld. Har resignert litt. Mannen er flink til å ta sin del, men ungene krever alt av oss. Jeg vet at om jeg har litt tid for meg selv så går det utover han. Da har jeg alltid litt dårlig samvittighet og greier ikke å slappe av helt. En time eller to for seg selv hjelper ikke. Jeg drømmer om en hel helg, ofte! Bare det å kunne lese en bok og spise en god frokost i fred virker som himmelen. Innser at det ikke skjer på 18 år liksom. 

Svartmaler litt nå kanskje. Men jeg er bare så utrolig lei av denne tilværelsen. 

Anonymkode: 1843d...aa1

  • Liker 6
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Huff det der kan ikke være lett. Har dere mulighet til å be familie eller venner om å ha ungene en natt slik at dere kan pleie forholdet? Husk at det er ikke 18 år. Når ungene blir eldre og mer selvstendige så blir de mye mer selvgående og kan klare seg mer på egenhånd. De kan være hos venner og etterhvert så foretrekker de å sitte på rommet sitt og være for seg selv/med venner. Det kommer ikke til å være sånn for alltid. Barna blir eldre heldigvis. Er det noen du kan snakke med om dette? 

  • Liker 8
Skrevet

I en periode; hvorfor ikke reise bort en hel helg og være alene, så bytter dere på dette. Da får dere begge litt pause og får kjent litt på savnet etter både hverandre og barna. 

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Tror veldig mange småbarnsforeldre kjenner seg igjen. Det er vel litt sånn det er for mange en periode? Men så blir de mer selvstendig, besøker venner, vil være i fred på rommet osv og med det litt større ro for foreldrene. 

Ikke ha dårlig samvittighet for litt alenetid, hva om dere bytter på? En helg hver? Det klarer dere jo. Og tving dere selv til å sette av en kveld regelmessig til å pleie hverandre, lag god mat hjemme feks. Selv om man er dritsliten og har mest lyst til å ligge rett ut på sofaen når barn sover, så er det veldig verdt det når man først har tatt seg bryet er min erfaring :) 

Anonymkode: 9a45b...3df

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Helt enig med enig med deg ts. Jeg er helt utslitt etter jobb og deretter barn. Huset ser ikke ut, kan ikke vaske og rydde med barna. Alenetid finnes ikke.  Alt dreier seg om barna. Jeg er veldig glad i dem men det er utrolig slitsomt.

Kjærester har vi ikke vært på lenge. Jeg vet vi kan spørre foreldre til venner av barna i barnehagen om henting og barnevakt men da føler jeg at vi må gjengjelde ved å passe deres barn og det frister ikke. 

Om ca 16 år så kan jeg nyte en god frokost alene.

Anonymkode: e3054...b57

  • Liker 6
Gjest BearMama
Skrevet (endret)

Dere kan da lage en avtale mellom dere at dere en gang i blandt kan ha en helg for dere selv? 

Hvorfor skal ikke det skje før ungene er 18?

Endret av BearMama
Skrevet

Når legger disse barna seg da? Har dere struktur hjemme? 

Gjest Ingrid78
Skrevet

Dette tror jeg er klassisk nesten for småbarnsforeldre, så sant de ikke har veldig mye avlasting av besteforeldre eller barnevakt. Men det blir bedre altså! Lenge før de fyller 18. Det er ikke mange årene før de forsvinner til venner, og man knapt ser dem fra morgen til kveld. 

Gjest Mango_Papaya
Skrevet

Mange late og selvsentrerte besteforeldre der ute som burde bidratt mer. Vi har nå skolebarn og de er endel sammen med venner både her og hos vennene. Det gir oss litt space også bruker vi besteforeldre for en natt overnatting i ny og ne. Om vi skal få pass en helg må vi bestille en helg på spa eller noe, det blir vel litt mer forpliktnende for besteforeldre da. Nå skal man ikke få flere barn enn man orker å håndtere, det er stas med babyer men ikke like festlig når den ene har ADHD og den andre blir mobbet, for å ta et eksempel. Barns problemer sliter foreldrene ut. Så såfremt det ikke er noe spesielt med ungene, så blir det lettere jo eldre de blir. Det er jo en trøst. Og få de sløve besteforeldrene opp av sofaen!

AnonymBruker
Skrevet
56 minutter siden, altflyter skrev:

Huff det der kan ikke være lett. Har dere mulighet til å be familie eller venner om å ha ungene en natt slik at dere kan pleie forholdet? Husk at det er ikke 18 år. Når ungene blir eldre og mer selvstendige så blir de mye mer selvgående og kan klare seg mer på egenhånd. De kan være hos venner og etterhvert så foretrekker de å sitte på rommet sitt og være for seg selv/med venner. Det kommer ikke til å være sånn for alltid. Barna blir eldre heldigvis. Er det noen du kan snakke med om dette? 

Nei, vi har dessverre ikke mulighet til å få hjelp. Ikke sånn til hverdags. 

Anonymkode: 1843d...aa1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
44 minutter siden, BearMama skrev:

Dere kan da lage en avtale mellom dere at dere en gang i blandt kan ha en helg for dere selv? 

Hvorfor skal ikke det skje før ungene er 18?

Tror kanskje det har noe med at hverdagen spiser oss opp. Det er ikke ork til å planlegge noe. Og at vi ikke har noe sted å dra, om vi ikke skal betale for hotell, for eksempel. Det har vi ikke råd til. Og jeg personlig ønsker å være hjemme alene. Altså få mann og barn ut av huset, så jeg kan få vært alene. 

Anonymkode: 1843d...aa1

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
46 minutter siden, Mass skrev:

Når legger disse barna seg da? Har dere struktur hjemme? 

Mellom 7-8 et sted. Eldste har en tendens til å holde det gående litt utover kvelden.

Anonymkode: 1843d...aa1

AnonymBruker
Skrevet

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: a113f...c21

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror veldig mange småbarnsforeldre kjenner seg igjen. Det er vel litt sånn det er for mange en periode? Men så blir de mer selvstendig, besøker venner, vil være i fred på rommet osv og med det litt større ro for foreldrene. 

Ikke ha dårlig samvittighet for litt alenetid, hva om dere bytter på? En helg hver? Det klarer dere jo. Og tving dere selv til å sette av en kveld regelmessig til å pleie hverandre, lag god mat hjemme feks. Selv om man er dritsliten og har mest lyst til å ligge rett ut på sofaen når barn sover, så er det veldig verdt det når man først har tatt seg bryet er min erfaring :) 

Anonymkode: 9a45b...3df

Akkurat nå er vi drittlei av hverandre. Frister lite å lage mat i rotekjøkkenet. Og det er så mye annet vi må prioritere at det har vokst over meg/oss. 

Anonymkode: 1843d...aa1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet så godt hvordan du har det, og jeg holder på å bli SPRØ! Huset er rotete fra topp til bunn, minste er bare 1,5år. Får aldri fullført noe jeg holder på med før en eller annen maser om ett eller annet de trenger hjelp til.. (mannen er verst)

Jeg vet at det blir bedre (har eldre barn og), vi har selvsagt rutiner og struktur, men det handler mer om å faktisk bare gjøre det man vil, og ikke alltid gjøre ting for andre. I tillegg er vi aldri oss, eller kjærester, kun foreldre. 

Vi har ikke mulighet for avlastning av besteforeldre, noe vi visste før vi fikk barn, så er vår egen skyld, men det er lov å kjenne at man er sliten og lei innimellom for det om. I tillegg syns jeg ikke det er så avslappende med barnevakt en kveld for eksempel, det hjelper jo ikke. Har heller ikke mulighet for å reise vekk en tur alene. (Ikke økonomi til det, heller ikke venninner å reise med). I tillegg vil man jo helst være alene i eget hus å slappe av, noe som er umulig. 

Og ja, man skal ikke få flere enn man klarer, men det betyr ikke at man ikke kan være litt lei av hverdag, mas og ork.. 

Anonymkode: 03b41...ed2

  • Liker 11
AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er barna?

Anonymkode: a113f...c21

2 og 5

Anonymkode: 1843d...aa1

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet så godt hvordan du har det, og jeg holder på å bli SPRØ! Huset er rotete fra topp til bunn, minste er bare 1,5år. Får aldri fullført noe jeg holder på med før en eller annen maser om ett eller annet de trenger hjelp til.. (mannen er verst)

Jeg vet at det blir bedre (har eldre barn og), vi har selvsagt rutiner og struktur, men det handler mer om å faktisk bare gjøre det man vil, og ikke alltid gjøre ting for andre. I tillegg er vi aldri oss, eller kjærester, kun foreldre. 

Vi har ikke mulighet for avlastning av besteforeldre, noe vi visste før vi fikk barn, så er vår egen skyld, men det er lov å kjenne at man er sliten og lei innimellom for det om. I tillegg syns jeg ikke det er så avslappende med barnevakt en kveld for eksempel, det hjelper jo ikke. Har heller ikke mulighet for å reise vekk en tur alene. (Ikke økonomi til det, heller ikke venninner å reise med). I tillegg vil man jo helst være alene i eget hus å slappe av, noe som er umulig. 

Og ja, man skal ikke få flere enn man klarer, men det betyr ikke at man ikke kan være litt lei av hverdag, mas og ork.. 

Anonymkode: 03b41...ed2

Akkurat dette jeg kjenner på også!

Anonymkode: 1843d...aa1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sjekk om det er Home-Start der dere bor https://home-start-norge.no/til-foreldre/

Anonymkode: f319f...80d

Vi har vært i kontakt med dem, og får muligens litt hjelp til høsten. Er litt skeptisk. For det siste jeg gidder akkurat nå er besøk. Og det er jo barnevakt og avlastning med ungene vi trenger. Ikke noen som skal besøke hele familien. Men er villig til å prøve en periode. 

Anonymkode: 1843d...aa1

Skrevet

Det blir bedre lenge før de er 18. Mine er 5, 7 og 9 og jeg har masse tid til meg selv. De leker selv eller med venner og har ikke tid til å henge rundt meg. De to eldste kan være alene hjemme på dagtid/ettermiddag og fra neste år får minste også være hjemme med dem i kortere perioder og det gir jo en del muligheter. Vi har heller ingen som helst avlastning eller barnevakt så jeg skjønner jo hvordan det er, men jeg synes det handler en del om innstilling også og hvorvidt man velger å fokusere på det positive eller henge seg opp i hvor slitsomt det er. Du er i den mest slitsomme perioden nå, og det blir bare bedre herfra. :) 

  • Liker 7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...