Gå til innhold

Verden og folk "der ute" betyr mer enn familien, er jeg rar?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er ikke glad sammen med familien, men lettere rastløs. Jeg er på besøk fordi det er familien. Det er mamma, og to yngre søsken. Eldste og meg har flyttet ut. Det er et sted det det er veldig øde, så må gjerne ha fri i litt lengre perioder når jeg først er der. Men jeg er kjeder meg. Jeg føler ikke jeg har det forholdet til familien som jeg ser mange har. 

Anonymkode: 60390...0a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er helt normalt å føle det sånn i perioder. Kanskje du føler det annerledes når du eller søsken får barn. Det binder ofte familien tettere sammen

Anonymkode: 67302...dcd

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt normalt å føle det sånn i perioder. Kanskje du føler det annerledes når du eller søsken får barn. Det binder ofte familien tettere sammen

Anonymkode: 67302...dcd

Det er en god stund til mine søsken får barn, da de er unge enda. Eldste har ikke planer om å få. 
Jeg har aldri gledet meg på å se familien :( og jeg føler meg så annerledes og rar. Familien er ikke de jeg gleder meg mest til og se. Men folk og verden derimot, er kjempe spennede. 

Anonymkode: 60390...0a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er en god stund til mine søsken får barn, da de er unge enda. Eldste har ikke planer om å få. 
Jeg har aldri gledet meg på å se familien :( og jeg føler meg så annerledes og rar. Familien er ikke de jeg gleder meg mest til og se. Men folk og verden derimot, er kjempe spennede. 

Anonymkode: 60390...0a8

Hvor gammel er du? Det hadde vært mer unaturlig om du i voksen alder var mer opptatt av moren din enn å danne deg et eget liv med sosiale relasjoner utenfor «kjernefamilien». :) 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, veggteppe skrev:

Hvor gammel er du? Det hadde vært mer unaturlig om du i voksen alder var mer opptatt av moren din enn å danne deg et eget liv med sosiale relasjoner utenfor «kjernefamilien». :) 

snart 30. 

Anonymkode: 60390...0a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

snart 30. 

Anonymkode: 60390...0a8

Da tenker jeg deg er fullstendig normalt at mye av nettverket ditt og nøkkelpersoner er utenfor mors skjørtekant 😜 

mange i den alderen har jo begynt å etablere egne familier, og endel av den prosessen er jo å være ute og møte nye mennesker.

Om du ikke er på utkikk etter det heller så handler det vel om hvem du er og hvilke preferanser og interesser som du har, som kanskje er at du er veldig sosial og glad i mennesker :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du er ikke rar, du er jevnalderorientert. Det er jo den nye normalen, så du lider av det samme som de fleste mennesker i den vestlige verden. Dårlig tilknytning i barndommen gir jevnalderorientering. Dette foredraget er veldig bra hvis du vil lære mer:

 

Anonymkode: daa0e...282

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke rar, du er jevnalderorientert. Det er jo den nye normalen, så du lider av det samme som de fleste mennesker i den vestlige verden. Dårlig tilknytning i barndommen gir jevnalderorientering. Dette foredraget er veldig bra hvis du vil lære mer:

 

Anonymkode: daa0e...282

Hva? Jeg måtte google "jevnalderorientert". Og jeg har hatt en svært sterk tilknytning til moren min jeg altså! Hun har nesten overbeskyttet meg. Hun holdt igjen på alt som kunne holdes igjen på i barndommen. Altså, har hun vært livredd for at jeg skulle forlate redet. Jeg fikk selvfølgelig lov til og ut altså, men hun har vært den som alltid vil vite om jeg har kommet meg hjem etter jobb eller en fest. Livredd for mine nye bekjente, som "kan putte dop i drinken eller voldta". Så båndet har vært sterkt, og jeg har kanskje blitt mer lei? Særlig selvstendig ble jeg ikke, fordi jeg er vant med at hun er der hele tiden. 

Anonymkode: 60390...0a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva? Jeg måtte google "jevnalderorientert". Og jeg har hatt en svært sterk tilknytning til moren min jeg altså! Hun har nesten overbeskyttet meg. Hun holdt igjen på alt som kunne holdes igjen på i barndommen. Altså, har hun vært livredd for at jeg skulle forlate redet. Jeg fikk selvfølgelig lov til og ut altså, men hun har vært den som alltid vil vite om jeg har kommet meg hjem etter jobb eller en fest. Livredd for mine nye bekjente, som "kan putte dop i drinken eller voldta". Så båndet har vært sterkt, og jeg har kanskje blitt mer lei? Særlig selvstendig ble jeg ikke, fordi jeg er vant med at hun er der hele tiden. 

Anonymkode: 60390...0a8

Tilknytning og overbeskyttelse er ikke det samme.

Anonymkode: daa0e...282

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boooom, en dag vil livet treffe deg midt i ansiktet, og du vil da innse at familien er de som alltid stiller opp, mens venner er noe som kommer og går.

Anonymkode: 8116d...0af

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...