Parforhold

[Bergensmann]

Hei!

Noen tips og råd?

Har du mye sinne og hat kan du la være å svare.

Vi er gift, har barn. Egentlig fungert som en bra familie har jeg trodd.

Oppgaver i hjemmet fordeles relativt likt og vi har hatt det veldig fint tidligere.

Hun har mistet følelsene i forholdet, men jeg vil jobbe for å holde det sammen. Både pga hvordan jeg vet vi kan ha det, samt for at barna skal ha en trygg og god oppvekst.

Gode tips for hvordan å vekke gnisten hos en som nå ikke hverken vil ha fysisk kontakt eller deler noe særlig med tanker og følelser?

[AnonymBruker]

Parterapi  ellers, en liten ferie/langhelg sammen bare dere to uten barn. 

Anonymkode: e782e...b52

[Trikken]

Har hun sagt noe om hvorfor hun tror gnisten har forsvunnet? 

Jeg opplevde dette tidligere, og det endte med et brudd. Hun mente gnisten var borte pga jeg hadde lagt på meg. Da jeg ble alene hev jeg meg rundt og trente og forandret kosthold, fysikken forandret seg raskt og jeg gikk inn i et nytt forhold. Eksen ble full av bitterhet, men jeg hadde allerede gådd videre da.

[Bergensmann]

2 minutter siden, Trikken skrev:

Har hun sagt noe om hvorfor hun tror gnisten har forsvunnet? 

Jeg opplevde dette tidligere, og det endte med et brudd. Hun mente gnisten var borte pga jeg hadde lagt på meg. Da jeg ble alene hev jeg meg rundt og trente og forandret kosthold, fysikken forandret seg raskt og jeg gikk inn i et nytt forhold. Eksen ble full av bitterhet, men jeg hadde allerede gådd videre da.

Er litt forskjellig som datt ned som en bombe, og en ikke kjenner seg helt igjen i. Er helt sikkert ikke perfekt, men blåbær til å ville risikere en familie for. Trener og ser bra ut, men bruker langt ifra overdrevent tid på det 4-5 timer i uken. Er positiv, omsorgsfull og vill de rundt meg det beste, så er egentlig et stort spørsmålstegn.

[Bergensmann]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Parterapi  ellers, en liten ferie/langhelg sammen bare dere to uten barn. 

Anonymkode: e782e...b52

Går nå i terapi, og hun vil ikke dra på noe over tid med meg. Får hun med på litt turer o.l men stopper der.

[Trikken]

8 minutter siden, Bergensmann skrev:

Er litt forskjellig som datt ned som en bombe, og en ikke kjenner seg helt igjen i. Er helt sikkert ikke perfekt, men blåbær til å ville risikere en familie for. Trener og ser bra ut, men bruker langt ifra overdrevent tid på det 4-5 timer i uken. Er positiv, omsorgsfull og vill de rundt meg det beste, så er egentlig et stort spørsmålstegn.

Kanskje hun trenger litt tid for seg selv for å finne ut hva hun vil. Om dere ikke kan snakke om problemene er det jo vanskelig.

[Bergensmann]

7 minutter siden, Trikken skrev:

Kanskje hun trenger litt tid for seg selv for å finne ut hva hun vil. Om dere ikke kan snakke om problemene er det jo vanskelig.

Er vel det jeg har forstått, men 2 mnd ? Hvor lang tid skal en bare være på vent.

[Trikken]

3 minutter siden, Bergensmann skrev:

Er vel det jeg har forstått, men 2 mnd ? Hvor lang tid skal en bare være på vent.

Nei si det, så lang tid det tar. Selv om 2 mnd høres ut som tortur. Hadde jeg vært deg hadde jeg startet forberede meg litt å ha fokus på meg selv. 

Sånn som du beskriver samlivet deres høres det ut som dere har hatt det bra sammen til nå. Men om du har en partner som kommuniserer dårlig, kan det ha vært ting som har skurret lenge. Dette er nok noe hun har gått å tenkt på å forberedt seg på, så kommer det som en sjokk på deg som ikke kan lese tankene hennes. Håper du har gode venner og familie du kan prate med.

[AnonymBruker]

Dette kom helt ut av det blå? Hun har ikke nevnt frustrasjoner tidligere, om enn forsiktig?

Jeg har sett denne situasjonen mange ganger.

Det er to mulige forklaringer:

1) Hun er forelsket i en annen (noe som kan ha sammenheng med neste punkt:)

2) Hun har over lang tid gått og vært usikker på dere. Det kan hende hun selv føler at hun har sagt tydelig fra, og hun nå er sliten og på vei til å miste motet

I denne situasjonen pleier menn å reagere veldig rasjonelt. De vil ha en oppskrift på hva de skal gjøre for å snu hele floka og få det slik det en gang var. De venter på en beskjed, for så å gjøre det, eller de får ingen beskjed, og da blir de stående forvirrede igjen. Jeg tror ikke noen av delene fungerer.

Hvis hun er forelsket i en annen, så er det fordi hun ikke klarer å se deg og huske hvem du er og dere var sammen. Og siden hun ikke har det klart for seg, virker heller ikke risikoen for stor.

Hvis hun føler at hun har sagt fra lenge uten at det har skjedd noen endring, så vil hun fortsatt være full av usikkerhet hvis du bare lydig gjør som du får beskjed om nå. For hvis det var så lett å endre, hvorfor gjorde du det ikke før? Vil du nå endre deg bare fordi familien ryker og din egen komfortable livssituasjon ryker, eller vil du gjøre det for henne? Kan hun stole på deg?

Det kontraintuitive svaret?

Du kjenner etter hva du selv føler i denne situasjonen, så tar du mot til deg og viser det. Er du lei deg for at dere har kommet i denne situasjonen? Vis det! Er du lei deg for at du har misset viktige signaler? Vis det! Er du sint, på henne, deg selv eller begge to? Vis det! Kjenn etter de følelsene. Er det sant, har du en kone som du har fått barn med og som du har delt mange år av livet med, og så vil hun ikke reise på tur med deg for å forsøke engang? Provoserer ikke det deg i det hele tatt?

Merk: Du skal ikke overkjøre henne med følelsene dine, og det skal være rom for hennes perspektiver her. Men du kan ikke la alt være opp til henne. Du må bli tydelig for henne.

Enten fører det til at hun skvetter litt og innser hva hun kan miste, eller så fører det til at det blir fortgang i bruddet. Det siste er ikke et så fælt alternativ som det høres ut. Alternativet er at dette trekker ut og blir en prosess som varer i evigheter, og som dere går utbrente ut av, begge to.

Anonymkode: 67a84...ac8

[AnonymBruker]

Hei! Ligner veldig på min situasjon. Gift, barn, hun sier følelsene er dabbet av. Jeg vet selv at jeg har vært en god far og elsker min kone. Samtidig er ikke jeg heller perfekt. Har vært noen diskusjoner rundt husarbeid etc. opp gjennom. Det jeg reagerer på nå, er at hun nå har fokusert veldig på de negative sidene og nærmest visker ut det positive. Virker som hun forsterker mine negative sider voldsomt for å rettferdiggjøre at hun er halvveis ute av døren. Jeg vil gjerne bidra til at disse tingene ikke skal skape irritasjon i fremtiden, og det har jeg allerede vist at jeg kan. Men da snakker hun bare om at hun er såret over fortiden da dette var et problem. 

Jeg viser stor vilje til å jobbe med forholdet, hun viser liten vilje. Hun har nå gått noen måneder og latt meg vente. Hvorfor gjør de det? Er vel bare to muligheter? Enten samlivsbrudd eller ta et valg om å jobbe med forholdet. Min kone sier hun ikke vil dra (enda), og sier hun er redd for å velge feil. Samtidig virker det som hun ikke har noe energi/vilje å bruke på at vi skal komme nærmere hverandre. Hun krever space og vi lever ikke som kjærester nå. Som hun bare vil kjøpe seg tid. Hva godt kommer ut av det? 

Alle tegn tyder på at løpet er kjørt. Samtidig klarer jeg ikke å gi opp håpet. 

Anonymkode: 18380...739

[RoH]

Tror du at ved og forstå henne så plutselig ser hun deg som supermann igjen? 

Bli sint mann og krev din plass. Den beste måten du kan gjøre det på er og slutte og forstå henne i hjel. 

 

  

 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Ligner veldig på min situasjon. Gift, barn, hun sier følelsene er dabbet av. Jeg vet selv at jeg har vært en god far og elsker min kone. Samtidig er ikke jeg heller perfekt. Har vært noen diskusjoner rundt husarbeid etc. opp gjennom. Det jeg reagerer på nå, er at hun nå har fokusert veldig på de negative sidene og nærmest visker ut det positive. Virker som hun forsterker mine negative sider voldsomt for å rettferdiggjøre at hun er halvveis ute av døren. Jeg vil gjerne bidra til at disse tingene ikke skal skape irritasjon i fremtiden, og det har jeg allerede vist at jeg kan. Men da snakker hun bare om at hun er såret over fortiden da dette var et problem. 

Jeg viser stor vilje til å jobbe med forholdet, hun viser liten vilje. Hun har nå gått noen måneder og latt meg vente. Hvorfor gjør de det? Er vel bare to muligheter? Enten samlivsbrudd eller ta et valg om å jobbe med forholdet. Min kone sier hun ikke vil dra (enda), og sier hun er redd for å velge feil. Samtidig virker det som hun ikke har noe energi/vilje å bruke på at vi skal komme nærmere hverandre. Hun krever space og vi lever ikke som kjærester nå. Som hun bare vil kjøpe seg tid. Hva godt kommer ut av det? 

Alle tegn tyder på at løpet er kjørt. Samtidig klarer jeg ikke å gi opp håpet. 

Anonymkode: 18380...739

Jeg vil gi deg samme råd som jeg ga til TS.

Din kone oppfører seg som om hun vil ut av forholdet, hun tør bare ikke å ta skrittet. Hun ser ikke for seg hvordan hun skal klare å bli, og hun ser ikke for seg hvordan hun skal klare å gå.

Anonymkode: 67a84...ac8

[Trikken]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Ligner veldig på min situasjon. Gift, barn, hun sier følelsene er dabbet av. Jeg vet selv at jeg har vært en god far og elsker min kone. Samtidig er ikke jeg heller perfekt. Har vært noen diskusjoner rundt husarbeid etc. opp gjennom. Det jeg reagerer på nå, er at hun nå har fokusert veldig på de negative sidene og nærmest visker ut det positive. Virker som hun forsterker mine negative sider voldsomt for å rettferdiggjøre at hun er halvveis ute av døren. Jeg vil gjerne bidra til at disse tingene ikke skal skape irritasjon i fremtiden, og det har jeg allerede vist at jeg kan. Men da snakker hun bare om at hun er såret over fortiden da dette var et problem. 

Jeg viser stor vilje til å jobbe med forholdet, hun viser liten vilje. Hun har nå gått noen måneder og latt meg vente. Hvorfor gjør de det? Er vel bare to muligheter? Enten samlivsbrudd eller ta et valg om å jobbe med forholdet. Min kone sier hun ikke vil dra (enda), og sier hun er redd for å velge feil. Samtidig virker det som hun ikke har noe energi/vilje å bruke på at vi skal komme nærmere hverandre. Hun krever space og vi lever ikke som kjærester nå. Som hun bare vil kjøpe seg tid. Hva godt kommer ut av det? 

Alle tegn tyder på at løpet er kjørt. Samtidig klarer jeg ikke å gi opp håpet. 

Anonymkode: 18380...739

Da får hun tid til å kjenne på hva hun føler, hvordan hverdagen og livet er uten deg. Følelser er vanskelig å sortere før man får avstand, ro og tiden til det. Når det er sagt kan det ikke dra ut i det evige. Men hun vet nok at avslutter hun så er det gjort, og det er en stor livsforandring.

Nå er ikke forhold en for og imot liste i det vanlige livet. Hun fokuserer nok på de negative sidene for det er de som gjør at hun vurderer å gå. Når hun først har brutt ut og sier hun vil ha tid. Burde hun få det, det er da ikke tid for å starte kjempe. Det skulle da vært gjort før hun dro, og er nå aktuelt om hun velger å komme tilbake. 

Selvfølgelig tenker ikke alle kvinner slik, men veldig mange av min erfaring. I og med at jeg er en selv, og forholder meg til dem i forhold.

[AnonymBruker]

1 time siden, Bergensmann skrev:

Er litt forskjellig som datt ned som en bombe, og en ikke kjenner seg helt igjen i. Er helt sikkert ikke perfekt, men blåbær til å ville risikere en familie for. Trener og ser bra ut, men bruker langt ifra overdrevent tid på det 4-5 timer i uken. Er positiv, omsorgsfull og vill de rundt meg det beste, så er egentlig et stort spørsmålstegn.

Blåbær for deg, men tydeligvis viktig for henne. Det er nok nettopp her problemet ligger, i den veldig ulike virkelighetsforståelsen dere har.

Anonymkode: 805a9...728

[AnonymBruker]

6 timer siden, Trikken skrev:

Har hun sagt noe om hvorfor hun tror gnisten har forsvunnet? 

Jeg opplevde dette tidligere, og det endte med et brudd. Hun mente gnisten var borte pga jeg hadde lagt på meg. Da jeg ble alene hev jeg meg rundt og trente og forandret kosthold, fysikken forandret seg raskt og jeg gikk inn i et nytt forhold. Eksen ble full av bitterhet, men jeg hadde allerede gådd videre da.

Skjønner godt at hun ble bitter over at du tok grep først etter at hun hadde dumpet deg. Da demonstrerte du jo tydelig at du ikke syntes at hun var verdt å gå ned i vekt for. Du hadde det altså i deg, men gadd ikke gjøre det for å beholde henne. Din nye kjæreste hadde antakelig ikke blitt sammen med deg om du fortsatt hadde vært en feit faen. Så du kan ikke akkurat anklage eksen din for å være overflatisk heller. I alle fall ikke  noe mer enn din nye.

Anonymkode: 8fd8e...4c9

[Trikken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner godt at hun ble bitter over at du tok grep først etter at hun hadde dumpet deg. Da demonstrerte du jo tydelig at du ikke syntes at hun var verdt å gå ned i vekt for. Du hadde det altså i deg, men gadd ikke gjøre det for å beholde henne. Din nye kjæreste hadde antakelig ikke blitt sammen med deg om du fortsatt hadde vært en feit faen. Så du kan ikke akkurat anklage eksen din for å være overflatisk heller. I alle fall ikke  noe mer enn din nye.

Anonymkode: 8fd8e...4c9

Wow

Du vet lite om livet.

[Bergensmann]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blåbær for deg, men tydeligvis viktig for henne. Det er nok nettopp her problemet ligger, i den veldig ulike virkelighetsforståelsen dere har.

Anonymkode: 805a9...728

Blåbær var kanskje flåsete, men setting som: jeg spør hvordan dagen har vært kan være negativt f.eks 

Helt enkle hverdagslige spørsmål som kan få igang en prat.

Det var det jeg mente som blåbær.

[Gjest Ingrid78]

Det er ikke sjeldent at sånne ting kommer som bomber på mannfolk, mens det har bygget seg opp over lang tid hos kvinner. Menn er nok oftere fornøyd med hvordan ting er, nesten uansett så lenge ting er ok. Mens vi gjerne vil ha det sånn og slik og ditt og datt. Det er heller ikke unormalt at følelsene dabber av litt etter noen år sammen. Man går ikke rundt og er like nyforelska hele tida. Selv om noen dessverre tror at man skal være konstant forelsket, og hopper ut av forhold så fort det dabber litt. Hvis hun er der at hun irriterer seg over småting som at du spør hvordan dagen hennes er, da har hun nok kommet veldig langt i prosessen på å gå. Sånn helt på slutten før hun klarer ta steget fullt ut. Og så lenge hun ikke er villig til å jobbe med forholdet eller jobbe for å få igjen gnisten, så tror jeg dessverre ikke det er noe du kan gjøre heller.