Følelser for ei annen dame, men er i forhold

[AnonymBruker]

1 time siden, RoH skrev:

Det kommer sikkert til og gå bra TS, og det er sikkert kona de sin skyld. 

Lær deg litt norsk først, herr kvinnehater

Anonymkode: 639b3...f6f

[Skorstein]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, så har det altså skjedd det som ikke skulle skje. Kom egentlig bardus på og var ikke planlagt. 

Saken er at jeg har fått følelser for ei annen dame etter en stund med dårlig forhold hjemme. 

Kort fortalt, vært samboer i 18 år og har de siste årene fadet mer og mer fra hverandre i takt med at ungene er blitt store. 

Sånn sakte men sikkert ble det sendt flere og flere meldinger mellom meg og hun andre jeg har fått følelser for (vi har en del felles interesser og aktiviteter). Det ble mer og mer tull og fjas, dette gikk over til flørt og nå sitter jeg her og aner ikke helt hva jeg skal gjøre. 

Føler dette er en klassiker etter mange års dødt forhold. Så spørsmålet er om en 5-6 måneders lang flørt skal bli til noe mer og jeg skal slå opp eller om jeg skal kutte all kontakt for å forsøke og redde mitt samboerskap. Ønsker egentlig begge deler, men vil ikke lengre leve på en løgn. 

Er det andre som har vært i tilsvarende situasjon som har noen gode råd?

Jeg trenger ikke høre fra de som fordømmer at jeg har fått følelser for noen andre. 

Anonymkode: 1b573...054

Er hun interessert i deg også ? Synes jeg du skal gå for henne. Ikke hør på de andre her inne som hele tiden sier at man må bare presse på og holde sammen og snakke sammen. Tull, det hjelper aldri å snakke sammen. Tro meg, man kan ikke forandre folk og det er en grunn til at ting forandrer seg og er ikke noe vits i å kjempe imot. Hvorfor bli i et forhold med en du ikke har følelser for ? Fordi alle her mener det er feil og skummelt å prøve noe nytt og at du er så fæl som dumper dama di ? Alle blir dumpet en gang og livet går videre. Tenk på deg selv i første omgang. Og det kan heller ikke gå noe galere om du satser på henne. Blir for dumt å bli i et forhold med en man ikke har følelser for, alle kan ikke gå rundt å tro at man eier en partner og forvente at man skal være sammen for alltid, for en dag så elsker ikke partneren deg lenger og alle gir faen og går videre. Sånn er livet....

[RoH]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lær deg litt norsk først, herr kvinnehater

Anonymkode: 639b3...f6f

Ironi funker dårlig på nett ser jeg. 

 

[Era Vulgaris]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ta kontakt og se om det blir noe. Dump da samboer om det nye er liv laga.

Anonymkode: d2c01...70d

Sånne svar...
Har du i det hele tatt noe grunnlag eller livserfaring som tilsier at du bør gi råd i en sånn situasjon? Man dumper ikke bare en samboer gjennom 18 år, som man attpå til har barn sammen med. Og man garderer seg ikke på den måten du foreslår. Det riktige og mest reale å gjøre er å snakke med samboeren sin. Gjøre et ærlig forsøk på å fikse det man har, til tross for at det virker vanskelig. 

Det er fort gjort å få følelser for andre etter et langt samliv når ting begynner å gå trått. I 99% av tilfellene blir det nye forholdet like trått etter en stund, eller man angrer og finner ut at man ikke hadde det så ille der man var allikevel. Ja, det er spennende og forfriskende med noe nytt når man er lei det gamle, men tro meg, etter en stund finner man ut at hverdagen kommer med den nye også.

[Hjertefisk]

Det jeg ville gjort, om jeg var deg, er å prate med din kone. Hun har sikkert også merket at følelsene har forsvunnet mer og mer og har sikkert noen tanker om det hele hun også. Hva vil hun? Vil hun kjempe for forholdet eller heller hun også mot å avslutte det? Man må være to om å vannet gresset, ikke bare en.

Så tror jeg du bør legge flørten din på is. Dra det ihvertfall ikke noe lengre. Da blir det bare enda mer rot og kaos. Du får ikke rom i hjerne & hjerte til å kjenne på hvordan du faktisk har det sammen med din kone. Tankene dine er jo hos en annen person. Du burde avslutte flørten, så la det gå tid. Kjenn etter: Er det virkelig helt tomt og grått og ikke noe håp? Eller er det faktisk noe fint her som du ikke vil miste? Sånne ting er umulig å kjenne på dersom en tredje person er inne i bildet og får deg til å føle visse følelser.

Jeg er i samme situasjon og det er det jeg forsøker å gjøre nå. Mitt største problem er at jeg har blitt døds-glad i tredjepersonen. Det gikk så langt at jeg vurderte å gjøre det slutt med mannen min og hoppe rett inn i et forhold med den nye mannen. Når man står i denne situasjonen (som du kommer til å gjøre om du drar det noe særlig lengre) så oppdager man hvor feil det er. Man kan ikke bare hoppe rett inn i noe nytt. Det blir et emosjonellt kaos. Man må først avslutte forholdet, så bør man bearbeide bruddet og omstille seg. Så bør man helst være singel ei god nok stund til at man klarer seg selv. SÅ kan man starte noe nytt.

Om du og flørten din er "meant to be" så venter hun på deg til du har blitt singel.
Men det som også KAN skje, er jo at hun ikke vil ha deg allikevel, og da ender du opp singel. Kanskje lenge lenge. Hadde det vært okei? Ville du syntes det hadde vært helt greit å være fri og frank og stå på egne bein? Helt alene?

Du må gjøre det slutt med din kone fordi du mistrives med henne. Ikke pga at du har lyst til å rote rundt med ei annen. For det som kan skje er at det ikke funker med deg og hun nye . Da kan det hende at du angrer på at du lot deg friste av noe nytt og spennende og dermed ønsker din kone tilbake igjen. Da kan det hende at hun ikke vil ha deg tilbake og at du har du mistet henne for godt. Dette er tanker du bør tenke på framover. Og du bør helst tenke over dette uten at flørten din er innvolvert.

Hva er det som har gjort at følelsene har forsvunnet? Om det er pga kjedsomhet, hverdags-sjas og mangel på oppmerksomhet fra hverandre, så kan det absolutt reddes om dere begge vil!
Jeg har det vanskeligere i mitt forhold. Her er det flere vonde opplevelser som har satt dype sår. Jeg ønsker fortsatt å gi det én sjangse til før jeg gir opp. Det er viktig for min del: Å vite at jeg ihvertfall gjorde alt jeg kunne for forholdet, før jeg avsluttet det. Romansen jeg hadde med tredjepersonen har jeg avsluttet. Selv om det var utrolig tungt.

[AnonymBruker]

Uansett hva du gjør så kutt kontakten med hu nye. Du vil ikke klare å ta noen ærlig avgjørelse eller legge inn jobb i ditt nåværende forhold om du har "noe nytt og spennende" på gang. Man ser ikke virkeligheten igjennom rosa briller.

Hvordan tror du barna dine vil reagere om du løser opp familien og dumper moren deres, din samboer igjennom 20 år, for en flørt på noen få måneder? Hvordan forhold tror du dere får etterpå? Hvilken innvirkning vil det ha på deres fremtidige forhold? 

Ta av deg brillene nå, unngå denne damen og se virkeligheten. Ta kontakt med ekteskapsrådgiver og prøv først å redd forholdet du er i.

Anonymkode: 6df6a...2c1

[AnonymBruker]

Ting blir dårlig når man lar seg begeistre for andre og mater interessen slik du har gjort.  Det var da du skulle tenkt over dette og skjønt hva du faktisk gjorde.  Som andre sier så er gresset grønnest der man vanner det.  Kutt all kontakt med hun andre.  Snakk med samboeren din og fortell hva du har gjort.  Så får dere sammen finne ut hva dere skal gjøre videre.  Blir det til at dere vil satse videre så må du glemme hun andre helt og ikke gjøre samme feil på nytt. Bryter dere så er du fri til å gjøre hvadu vil.  Voks opp 

Anonymkode: 42762...a11

[Drakan]

Hva om dere begynner med parterapi? 
Du og kona/samboer burde ta en runde for å se om det kan ordnes. 
Si det ut som det er, du tror du har følelser for andre. Dere har sannsynligvis ikke snakket ut om problemer som har oppstått, så derfor, i stede for å være utro eller skille seg uten forklaring, gi det en sjanse. Dere har tross alt barn. 
Dama de fortjener sannhet etter så lang tid, og kanskje hun føler det samme? Kanskje tiden er inne for begge å se seg om etter noe nytt? Eller kanskje det er slik at hun ikke har merket hvor fraskilt dere er. Du burde likevel gjøre et forsøk for å se om dere enda har en gnist et sted.  

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, så har det altså skjedd det som ikke skulle skje. Kom egentlig bardus på og var ikke planlagt. 

Saken er at jeg har fått følelser for ei annen dame etter en stund med dårlig forhold hjemme. 

Kort fortalt, vært samboer i 18 år og har de siste årene fadet mer og mer fra hverandre i takt med at ungene er blitt store. 

Sånn sakte men sikkert ble det sendt flere og flere meldinger mellom meg og hun andre jeg har fått følelser for (vi har en del felles interesser og aktiviteter). Det ble mer og mer tull og fjas, dette gikk over til flørt og nå sitter jeg her og aner ikke helt hva jeg skal gjøre. 

Føler dette er en klassiker etter mange års dødt forhold. Så spørsmålet er om en 5-6 måneders lang flørt skal bli til noe mer og jeg skal slå opp eller om jeg skal kutte all kontakt for å forsøke og redde mitt samboerskap. Ønsker egentlig begge deler, men vil ikke lengre leve på en løgn. 

Er det andre som har vært i tilsvarende situasjon som har noen gode råd?

Jeg trenger ikke høre fra de som fordømmer at jeg har fått følelser for noen andre. 

Anonymkode: 1b573...054

Sikker på at gresset er grønnere, på andre siden? Tenk over, om du er forelsket i forelskelsen? 

Nytt forhold, mye sex, blir sett på en ny måte... Du er på en rosa sky... En dag kommer hverdagen, der også. Var det verdt å gi samboer på båten? Tenk over... 

Anonymkode: 97fd2...635

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst synes jeg du fordømmer meg ganske mye her. Jeg har ikke vært fysisk utro. Hvis du har tatt deg bryet med å lese noe av det jeg har skrevet her så forstår du at jeg ikke alene er årsaken til at vi ikke har det noe bra sammen mer. 

Ellers er det fornuftig det du sier med å kutte kontakt, det er vel strengt tatt det eneste fornuftige du hadde å bidra med

Anonymkode: 1b573...054

Sex og kyssing er ikke det eneste som er utroskap.. I mine øyne er du utro, men kommer jo ann på grensene deres. For meg og kona er alt man ikke hadde gjort forran den andre, utroskap, og alt du føler hadde såret dem, om de visste. 

Og nei jeg fordømmer deg ikke for mye, jeg fordømmer utroskap og slik respektløshet ovenfor familie, livspartner og barn. Hadde jeg oppført meg slik, så hadde jeg gitt reint faen i familien min - bryr man seg et lite snugg, så respekterer man de nok til å ikke oppføre seg slik. Du krysset grensen det øyeblikket du tok kotnakt med den dama når du skjønnte det var følelser der. 

Anonymkode: bbffa...851

[Vera]

Kort fortalt; klassisk klisjé. 

Hvorfor forlate noe du vet har fungert i så mange år, men trenger litt reparasjoner akkurat nå (som du har 50% ansvar for) til fordel for noe du ikke aner hva er. Jeg tror du vil angre. Og jeg tror du har en midtlivskrise.

[McMary]

Er ikke helt i samme situasjon da den jeg er betatt av ikke har slike følelser for meg, men et godt råd er allikevel: Fortell det til samboeren din. Det vil være en skikkelig vekker som vil få forholdet deres inn i en ny fase, og det trenger dere. Enten vil det gi ny giv på sikt, eller dere konkluderer med å gå fra hverandre. Du kan uansett ikke løse dette alene. Dere har latt det skure og gå lenge og hun har sikkert lurt litt på om dere burde gå hver til dere hun også. Alle forhold kan ikke vare evig, men det er verdt forsøket, det vil være skikkelig dårlig gjort om du plutselig en dag står der med kofferten uten å ha sagt noe! Å ha en slik hemmelighet merker hun på en eller annen måte uansett. Snakk ut og ta det som kommer. Du har ikke gjort noe veldig galt eller unormalt. Jeg ville tilgitt min mann det i hvert fall, og vært glad for at han kom til meg med sin frustrasjon før han ga meg opp. 

Dere som er så opptatt av frasen "gresset er grønt der du vanner det". Det må i så fall vannes av begge to og allikevel er det ikke sikkert det er nok til å holde kjærlighet og begjær i gang. Selv om et forhold fungerer fint, skal man ikke dermed tenke at jeg får klare meg med det. Jeg synes det er helt feil å leve livet sammen en som "kun" føles som en veldig god venn. Hvis den seksuelle spenningen er helt vekk og umulig å vekke er det bedre å gå hver til sitt og kunne få mulighet til å oppleve den igjen. Ellers vil man oppleve å stadig bli betatt av andre med den frustrasjonen og dårlige samvittigheten det innebærer.

 

Endret 22. mai 2018 av McMary

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er voksne og barna på vei ut. Og ja, hun andre har barn, men er ikke i noe forhold. Er usikker på fremtiden der jeg er nå. Skal man gå hele livet med lite følelser for hun jeg bor sammen med, eller er det på tide å ta sats? Tror egentlig at vi kunne fått det bedre med at vi går fra hverandre. 

Det er trygt og godt der jeg befinner meg nå, men føler at forholdet er dødt. Familien drives rundt da, så det er bra. 

Anonymkode: 1b573...054

Det var en her inne som en gang sa. Når jeg tenkte på om jeg ville bo med mine egne barn eller noen andre sine så var valget enkelt.
Hvis du velger å gå fra din nåværende samboer og inn i et forhold med en helt ny familie bør du tenke deg godt om. Du velger ikke bare henne, du velger en familie, og du velger bort din egen.

Så lenge du sier at du ønsker begge deler, er det håp for din samboer og deg føler jeg. 

Til sist. Du burde har stoppet dette for lenge siden. 

Anonymkode: a7c7f...2fd

[Kontorotta]

Alle forhold kan ikke leve evig, men de bør avsluttes riktig.

Jeg har selv vært der jeg har fått følelser for andre. Det er ganske så vanlig. Ting føles kjedelig og dødt hjemme. Som du selv sier, der det tidligere var ros å få, blir det lett snerring og sure svar. Kjenner meg utrolig godt igjen. Og ser selv at jeg og min samboer må ta en alvorsprat. Få snudd tendensen vi er inne i nå.

Men det viktigste, er å ta praten med din samboer. Hør hvordan hun har det i forholdet. Hvordan ser dere på fremtiden?

Se på mulighetene nå som barna er på vei ut. Tenk på alt dere nå kan gjøre, som dere ikke kunne med barn rundt bena hele tiden. Sex hvor som helst i huset, når som helst. Reiser. Spontane innfall. Dyrke hobbyer sammen. Lære noe nytt sammen.

Viser samboeren liten interesse for å finne på noe sammen med deg, liten interesse for å endre seg, så bør dere snakke om å bryte.

Bryter dere, vil jeg foreslå å at lærer deg selv å kjenne som singel. Bo for deg selv. Ikke flytt rett inn i et nytt hjem med dame og barn.

Og når det gjelder hun du har fått følelser for. Husk at hun også har barn. Kanskje yngre enn dine. Du skal gjennom det samme med dem, som du har vært gjennom med dine. Er du klar for det? Klar for å sette deler av livet ditt til side, mens hennes barn vokser opp?

 

 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, McMary skrev:

Er ikke helt i samme situasjon da den jeg er betatt av ikke har slike følelser for meg, men et godt råd er allikevel: Fortell det til samboeren din. Det vil være en skikkelig vekker som vil få forholdet deres inn i en ny fase, og det trenger dere. Enten vil det gi ny giv på sikt, eller dere konkluderer med å gå fra hverandre. Du kan uansett ikke løse dette alene. Dere har latt det skure og gå lenge og hun har sikkert lurt litt på om dere burde gå hver til dere hun også. Alle forhold kan ikke vare evig, men det er verdt forsøket, det vil være skikkelig dårlig gjort om du plutselig en dag står der med kofferten uten å ha sagt noe! Å ha en slik hemmelighet merker hun på en eller annen måte uansett. Snakk ut og ta det som kommer. Du har ikke gjort noe veldig galt eller unormalt. Jeg ville tilgitt min mann det i hvert fall, og vært glad for at han kom til meg med sin frustrasjon før han ga meg opp. 

Dere som er så opptatt av frasen "gresset er grønt der du vanner det". Det må i så fall vannes av begge to og allikevel er det ikke sikkert det er nok til å holde kjærlighet og begjær i gang. Selv om et forhold fungerer fint, skal man ikke dermed tenke at jeg får klare meg med det. Jeg synes det er helt feil å leve livet sammen en som "kun" føles som en veldig god venn. Hvis den seksuelle spenningen er helt vekk og umulig å vekke er det bedre å gå hver til sitt og kunne få mulighet til å oppleve den igjen. Ellers vil man oppleve å stadig bli betatt av andre med den frustrasjonen og dårlige samvittigheten det innebærer.

 

Sexuell spenning = null og det betyr at man må gå hvert til sitt?  Sex er ikke alt i et forhold. Et forhold er så mye mer . Sexlivet kan man jobbe med.  Hvis man ikke ønsker å være i forholdet lenger så er det ikke noe å jobbe med. Trenger man spenning i livet og forholdet og ønsker være ilag så jobber man med det.  Spørsmålet er om om de begge ønsker å leve sammen og ikke ønsker å leve uten hverandre. Og hva kan de gjøre for å få det bedre sammen?

Anonymkode: 42762...a11

[Mysticgirl]

15 timer siden, miss summers skrev:

Folk med mange forhold gir ofte inntrykk av å være «her og nå» interesserte. Det fremstår litt useriøst. Er ingenting verdt å jobbe for? 

Folk med mange forhold? Var det hintet til meg eller? Jeg gav TS et råd, og det står jeg for. Forholdet har vært dødt i flere år, ingen vits i å prøve i det uendelige er min mening.

[FluffyJuggernaut]

Jeg syns du og kona skylder hverandre ett forsøk til å finne tilbake til hverandre. Dere har 18 år sammen, og det er jo enda følelser der etter som jeg forstår. Begge har glemt hverandre i hverdagen, men det virker som det enda er håp. Så syns du skal legge alle kortene på bordet og høre med kona om dere kan prøve få liv i flammen igjen. 

Men du kan ikke ha kontakt med hun nye, du kan bare gi oppmerksomheten til én i gangen. Om du ikke vil gjøre det, så vet du egentlig hva du vil gjøre. Men hvordan kan dere satse på hverandre uten å være sikker på at ekteskapet er ferdig. Når du skal se barna dine i øynene, er det ikke greit å kunne si at du og konen din prøvde alt for dere ga opp?

 

[miss summers]

46 minutter siden, Mysticgirl skrev:

Folk med mange forhold? Var det hintet til meg eller? Jeg gav TS et råd, og det står jeg for. Forholdet har vært dødt i flere år, ingen vits i å prøve i det uendelige er min mening.

Om skoen passer.... 

TS har ikke gitt sterkt inntrykk av at de har prøvd i det «uendelige». Men det er klart lett å si at 18 år kan kastes på båten fordi man har blitt betatt av en ny, å gjøre det er noe annet. Du får det til å høres veldig «meh» ut, og enkelt. Så for meg fremstår du da fort som en som tar lett på forhold og muligens har mange bak deg. Det er mitt inntrykk. 

[AnonymBruker]

Morsomt å se hvor annerledes svarene er i denne tråden i forhold til tråder hvor kvinner i forhold sier de har fått følelser for en annen mann.

Anonymkode: 15600...171

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, så har det altså skjedd det som ikke skulle skje. Kom egentlig bardus på og var ikke planlagt. 

Saken er at jeg har fått følelser for ei annen dame etter en stund med dårlig forhold hjemme. 

Kort fortalt, vært samboer i 18 år og har de siste årene fadet mer og mer fra hverandre i takt med at ungene er blitt store. 

Sånn sakte men sikkert ble det sendt flere og flere meldinger mellom meg og hun andre jeg har fått følelser for (vi har en del felles interesser og aktiviteter). Det ble mer og mer tull og fjas, dette gikk over til flørt og nå sitter jeg her og aner ikke helt hva jeg skal gjøre. 

Føler dette er en klassiker etter mange års dødt forhold. Så spørsmålet er om en 5-6 måneders lang flørt skal bli til noe mer og jeg skal slå opp eller om jeg skal kutte all kontakt for å forsøke og redde mitt samboerskap. Ønsker egentlig begge deler, men vil ikke lengre leve på en løgn. 

Er det andre som har vært i tilsvarende situasjon som har noen gode råd?

Jeg trenger ikke høre fra de som fordømmer at jeg har fått følelser for noen andre. 

Anonymkode: 1b573...054

Ingen fordømmer følelser, men mange mener det er kritikkverdig å gå bak ryggen på andre, og ikke minst når det pågår over tid.

I og med at du i følge deg selv har 50 prosent skyld i at det ikke er bra mellom deg og kona, lurer jeg på hvorfor du tror at du skal klare å være 100 prosent dedikert i samlivet med hun du flørter med (er emosjonelt utro med) nå? Er det de felles aktivitetene som er så viktige for deg at du er villig til å ofre alt du har med din kone? Er det kanskje at du har prioritert aktivitetene dine som har gått på bekostning av kona og gjort at dere glir fra hverandre, og du tenker at livet med felles aktiviteter gjør det verdt å snu livet på hodet for deg selv og familien din?

Hva om flørten din eller du blir rammet av sykdom og ikke kan være så aktive som før, det skjer faktisk ikke så sjelden at selv den friskeste blir syk, har dere nok felles til å ha et godt liv selv uten de felles aktivitetene? Vil det ende med at du savner livet med din kone, og et ukomplisert liv med barn og barnebarn? Du må ta innover deg at det kan skje og at forholdet mellom deg og flørten ikke nødvendigvis vil bli aktivt og interessant livet ut.

Faktum er at hverdagen vil innhente deg i det eventuelt nye forholdet også. Dere kan ikke leve som ungdomskjærester med blanke ark og bare drive med de morsomme aktivitetene dere har felles, hun har barn og du vil få både dem og evt deres barnebarn og forholde deg til. Du må i tillegg klare å balansere forholdet ditt til dine egne barn og barnebarn.

Det er din kone som først og fremst bør få en mulighet til å velge om hun vil satse på deg og ekteskapet, eller om hun mener det beste er om du flytter fra henne, situasjonen tatt i betraktning. Når du forteller din kone om at du har hatt kontakt med en annen kvinne i et halvt års tid er det ikke du som kontrollerer situasjonen. Kanskje din kone egentlig er så drittlei deg og ekteskapet at hun mest ser fordeler med et brudd? Uansett vil hun føle seg tråkket på og krenket over sviket ditt. For kvinner er emosjonell utroskap vanskelig å takle, selv om du antakelig ikke føler at det er så alt for galt det du driver med nå. Hvis hun likevel ønsker å jobbe med at dere finner tilbake til noe dere har mistet kan du vurdere hvordan du føler det da.

Anonymkode: eeaa5...039