Gå til innhold

Har du vært (og fortsatt å være) sammen med noen du ikke så en fremtid med?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

13 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Det er så trist å lese at folk holder sammen av frykt for å ikke finne en ny. Bare trist! 

Ja! Trist for den det gjelder, som frykter å være alene så mye. Men ikke minst trist for den personen som sitter på andre enden og går glipp av å virkelig bli elsket for den han/hun er fordi noen er så redd for å være alene at de kaster bort livet til den andre med å gjøre dem til "placeholder". Jeg tenker man skylder den andre ærlighet og åpenhet om dette, og man skylder å "sette dem fri" eller hva man skal si. 

Jeg er ikke redd for å være alene, og jeg er ikke redd for å ikke finne en ny. Begge de tingene er greit. Det som ikke er greit er at han ikke skal være i livet mitt lenger. 

ts

Anonymkode: ba529...c50

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke redd for å være alene, og jeg er ikke redd for å ikke finne en ny. Begge de tingene er greit. Det som ikke er greit er at han ikke skal være i livet mitt lenger. 

ts

Anonymkode: ba529...c50

Så den beste løsninga ville være om han kunne være i livet ditt fortsatt, bare ikke som kjæresten din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Virrevirrevapp skrev:

Så den beste løsninga ville være om han kunne være i livet ditt fortsatt, bare ikke som kjæresten din?

Hm, jeg tenker at den beste løsningen er om han er i livet mitt fortsatt som kjæresten min. 

Det hele er litt forvirrende. Jeg mener ikke at man skal bli med noen hvis det eneste som holder en sammen er en frykt for å miste, eller en frykt for å være alene, eller en frykt for å ikke finne noen å elske. Men det er jo heller ikke derfor. Men jeg har ofte lest her inne at om man tenker at man ikke har en fremtid med noen er det en god pekepinn på om man skal være sammen eller ikke. Jeg har ikke sett for meg at det ble jeg og samboeren min som endte opp sammen, men det er heller ikke noen andre jeg vil være med. Men jo mer jeg tenker på dette jo mer føler jeg at det handler om at jeg vil at han skal få det aller beste. Og så vil jeg jo si at "det er jo meg!", men kanskje jeg har en vedvarende tanke om at jeg ikke er det aller beste. 

ts

Anonymkode: ba529...c50

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

jo mer jeg tenker på dette jo mer føler jeg at det handler om at jeg vil at han skal få det aller beste. Og så vil jeg jo si at "det er jo meg!", men kanskje jeg har en vedvarende tanke om at jeg ikke er det aller beste. 

ts

Anonymkode: ba5er \\c50

Dette høres ut som en slags godhjerta bortforklaring på at du ikke vil ha ham selv. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette virket kjent ja...

Gikk nettop ut av et 5 år langt forhold, vi var samboere de siste 3 årene. Forholdet gikk ca. sånn

- Jeg var ikke spesielt interessert men kjedet meg og han var en ordentlig fyr, smart morsom, veldig empatisk og omsorgsfull, men sååå rolig og litt kjedelig, og så feiret han aldri noe! Det var aldri noe juhu eller jippi over noen ting. Men jeg så liksom ingen store grunner til å gjøre det slutt, så vi ble nå sammen

- Etter 2 uker vil jeg ikke mer og prøver å gjøre det slutt. Han får overtalt meg til å ikke gjøre det slutt, og jeg får håp

- Etter 4 måneder prøver jeg å gjøre det slutt igjen. Han får overtalt meg nok en gang.

- Etter dette sier jeg bare "fuck it, jeg får lene meg helt inn i dette forholdet da"

- Vi flytter sammen etter et år. Jeg får depresjon og spisevegring (ved ettertanke tror jeg det er kroppen min som reagerte på at jeg lente meg inn og følgte strømmen på noe jeg ikke hadde lyst til i utgangspunktet)

- Våre drømmer for fremtiden matcher ikke og vi har for lite å gjøre sammen da jeg hater hans hobbyer og han hater mine. Men vi blir fader meg sammen i 4 år til. Vi hadde det ok i lag - mye sex, mye kos, god mat, latter, emosjonell støtte - men jeg kjeedet meg sånn....

- Så ble det slutt nå da, da vi aldri ble enige om fremtiden. Og nå har depresjonen min lettet noe sinnsykt.

5 år, folkens. 5. ÅR.Jeg har virkelig lært noe, da. Å lytte til egne behov og ønsker. Nå er jeg mer på det at jeg vil heller være fornøyd alene enn sammen med noen bare fordi de er der. 

Anonymkode: 7d531...b7f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Virrevirrevapp skrev:

Dette høres ut som en slags godhjerta bortforklaring på at du ikke vil ha ham selv. 

Ja, kanskje. Jeg tror ikke det. Jeg gleder meg til å snakke med ham i morgen den dag! Da jeg begynte denne tråden var jeg så redd for det, for hva om det jeg avslørte om det som er her inni meg av tanker og følelser ville få ham til å forlate meg, men nå merker jeg at han er jo den eneste jeg virkelig kan diskutere dette med og at det blir fruktbart. Å åpne meg for ham vil jo være å komme nærmere. Og så får jeg se hva han sier. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette virket kjent ja...

Gikk nettop ut av et 5 år langt forhold, vi var samboere de siste 3 årene. Forholdet gikk ca. sånn

- Jeg var ikke spesielt interessert men kjedet meg og han var en ordentlig fyr, smart morsom, veldig empatisk og omsorgsfull, men sååå rolig og litt kjedelig, og så feiret han aldri noe! Det var aldri noe juhu eller jippi over noen ting. Men jeg så liksom ingen store grunner til å gjøre det slutt, så vi ble nå sammen

- Etter 2 uker vil jeg ikke mer og prøver å gjøre det slutt. Han får overtalt meg til å ikke gjøre det slutt, og jeg får håp

- Etter 4 måneder prøver jeg å gjøre det slutt igjen. Han får overtalt meg nok en gang.

- Etter dette sier jeg bare "fuck it, jeg får lene meg helt inn i dette forholdet da"

- Vi flytter sammen etter et år. Jeg får depresjon og spisevegring (ved ettertanke tror jeg det er kroppen min som reagerte på at jeg lente meg inn og følgte strømmen på noe jeg ikke hadde lyst til i utgangspunktet)

- Våre drømmer for fremtiden matcher ikke og vi har for lite å gjøre sammen da jeg hater hans hobbyer og han hater mine. Men vi blir fader meg sammen i 4 år til. Vi hadde det ok i lag - mye sex, mye kos, god mat, latter, emosjonell støtte - men jeg kjeedet meg sånn....

- Så ble det slutt nå da, da vi aldri ble enige om fremtiden. Og nå har depresjonen min lettet noe sinnsykt.

5 år, folkens. 5. ÅR.Jeg har virkelig lært noe, da. Å lytte til egne behov og ønsker. Nå er jeg mer på det at jeg vil heller være fornøyd alene enn sammen med noen bare fordi de er der. 

Anonymkode: 7d531...b7f

Så bra at du kom deg ut av det! Det høres ikke noe bra ut for deg. En quote jeg liker er "Don't confuse being comfortable with being happy". Gjør han meg lykkelig, eller gjør han meg komfortabel? Men også hvor realistisk er det å gå rundt å være lykkelig hele tiden. Jeg tror det egentlig dette kan handle om en mer rutinepreget hverdag, og at det handlet om å våkne. Kanskje det å ikke føle seg god nok. For jeg tror ikke det er helt sånn som du beskriver jeg har det. Jeg kjeder meg, men det er ikke på grunn av HAM.

Å lytte til egne behov og ønsker er et godt råd! Jeg skal gjøre det! 

Og håper du blir bedre fremover med spisevegringen og depresjonen! Det er virkelig bedre å være alene, enn sammen med noen bare for å "ha noen". 

ts

Anonymkode: ba529...c50

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men altså blir ikke det veldig, veldig feil å være sammen med en flott mann BARE fordi "det er noe dritt å være singel"? Samboeren min fortjener så mye mer enn det liksom. Jeg tviler ikke på at det er noe dritt, eller at det er tøft å se alle andre ha den store kjærligheten, og jeg ville nok hatet meg selv for at jeg ga slipp på samboeren min om jeg er alene og alle andre er etablert. Men det er jo ikke riktig å BLI hvis det handler om frykten for å være alene!

Jeg frykter ikke det egentlig. Tror jeg. Ganske sikkert. Men jeg frykter å ikke ha HAM i livet mitt. 

ts

Anonymkode: ba529...c50

Dette kan bli bedre,det høres ut som du bare er i en litt vaklende perioder,og de kan komme og gå.hilsen gift i tjue år,som usikker,sikker,usikker,sikker...vi har så mye følelser i oss vi mennesker.. Gi det tid 

Anonymkode: ff497...245

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette virket kjent ja...

Gikk nettop ut av et 5 år langt forhold, vi var samboere de siste 3 årene. Forholdet gikk ca. sånn

- Jeg var ikke spesielt interessert men kjedet meg og han var en ordentlig fyr, smart morsom, veldig empatisk og omsorgsfull, men sååå rolig og litt kjedelig, og så feiret han aldri noe! Det var aldri noe juhu eller jippi over noen ting. Men jeg så liksom ingen store grunner til å gjøre det slutt, så vi ble nå sammen

- Etter 2 uker vil jeg ikke mer og prøver å gjøre det slutt. Han får overtalt meg til å ikke gjøre det slutt, og jeg får håp

- Etter 4 måneder prøver jeg å gjøre det slutt igjen. Han får overtalt meg nok en gang.

- Etter dette sier jeg bare "fuck it, jeg får lene meg helt inn i dette forholdet da"

- Vi flytter sammen etter et år. Jeg får depresjon og spisevegring (ved ettertanke tror jeg det er kroppen min som reagerte på at jeg lente meg inn og følgte strømmen på noe jeg ikke hadde lyst til i utgangspunktet)

- Våre drømmer for fremtiden matcher ikke og vi har for lite å gjøre sammen da jeg hater hans hobbyer og han hater mine. Men vi blir fader meg sammen i 4 år til. Vi hadde det ok i lag - mye sex, mye kos, god mat, latter, emosjonell støtte - men jeg kjeedet meg sånn....

- Så ble det slutt nå da, da vi aldri ble enige om fremtiden. Og nå har depresjonen min lettet noe sinnsykt.

5 år, folkens. 5. ÅR.Jeg har virkelig lært noe, da. Å lytte til egne behov og ønsker. Nå er jeg mer på det at jeg vil heller være fornøyd alene enn sammen med noen bare fordi de er der. 

Anonymkode: 7d531...b7f

Dette var nok rett for deg ja,men høres ut som ts situasjon er litt annerledes.. 

Anonymkode: ff497...245

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Virrevirrevapp said:

Dette høres ut som en slags godhjerta bortforklaring på at du ikke vil ha ham selv. 

Så enig med deg! 

Jeg har blitt dumpa med omtrent akkurat det samme som ts sier. "Du er så fantastisk, jeg er så glad i deg, har aldri hatt det så bra som med deg, men du fortjener noen som ser for seg alderdommen med deg". 

Det er lov å dumpe. Men ikke legg skylda over på ham! Dette handler om deg og dine følelser ts! Det handler ikke om ham, men om deg. 

Og om du bestemmer deg for å dumpe, ikke gå for den talen ser du ramser opp hvor bra alt er, og hvor fantastisk han er, men... Og ikke gjør som jeg opplever, fortsett å ta kontakt og si "skulle ønske du var sammen med meg, men jeg gjør dette for deg". 

Da får man aldri closure. 

Anonymkode: 0956b...0da

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.5.2018 den 9.08, AnonymBruker skrev:

Så enig med deg! 

Jeg har blitt dumpa med omtrent akkurat det samme som ts sier. "Du er så fantastisk, jeg er så glad i deg, har aldri hatt det så bra som med deg, men du fortjener noen som ser for seg alderdommen med deg". 

Det er lov å dumpe. Men ikke legg skylda over på ham! Dette handler om deg og dine følelser ts! Det handler ikke om ham, men om deg. 

Og om du bestemmer deg for å dumpe, ikke gå for den talen ser du ramser opp hvor bra alt er, og hvor fantastisk han er, men... Og ikke gjør som jeg opplever, fortsett å ta kontakt og si "skulle ønske du var sammen med meg, men jeg gjør dette for deg". 

Da får man aldri closure. 

Anonymkode: 0956b...0da

Ja. Jeg tror det er et misforstått forsøk på å sette pris på eksen og det man hadde sammen, men det blir jo bare mer forvirrende. "Hvis jeg er så fantastisk, hvorfor vil du ikke ha meg da?" Det virker falskt. Man går jo fordi man ikke synes kjæresten er så flott lenger, og så kommer man med sukkersøte taler! 

Og ikke gjør sånn som eksen min, å prøve å få meg til å være "enig" i bruddet. "Det var det beste for oss begge". Man trenger ikke synes at brudd er rett for seg, så lenge man ikke hindrer den andre i å gå... Etter noen måneder med vond kjærlighetssorg var jeg derimot "enig" i bruddet, som i at jeg aldri vil ha ham tilbake, men da ble eksen forvirra over hvorfor jeg ikke liker å mimre med ham over gamle dager :lillesky2: La folk ha de følelsene de har, uansett hva de er. 

Endret av Virrevirrevapp
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Virrevirrevapp said:

Ja. Jeg tror det er et misforstått forsøk på å sette pris på eksen og det man hadde sammen, men det blir jo bare mer forvirrende. "Hvis jeg er så fantastisk, hvorfor vil du ikke ha meg da?" Det virker falskt. Man går jo fordi man ikke synes kjæresten er så flott lenger, og så kommer man med sukkersøte taler! 

Og ikke gjør sånn som eksen min, å prøve å få meg til å være "enig" i bruddet. "Det var det beste for oss begge". Man trenger ikke synes at brudd er rett for seg, så lenge man ikke hindrer den andre i å gå... Etter noen måneder med vond kjærlighetssorg var jeg derimot "enig" i bruddet, som i at jeg aldri vil ha ham tilbake, men da ble eksen forvirra over hvorfor jeg ikke liker å mimre med ham over gamle dager :lillesky2: La folk ha de følelsene de har, uansett hva de er. 

Ja, det er falskt. 

Det må jo være NOE som ikke fungerer. Hva det er i ts sitt tilfelle vet kun ts. Men vær så ærlig at du sier det som det er. 

Anonymkode: 0956b...0da

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i et forhold som er ganske ok. Vi er beste venner . Og kjærlige mot hverandre. Men vi bor ikke sammen . Og typen synes det er bra . Han vil ikke mere enn dette. For han holder det å sees i helger og ferier.  Vi har lite sex ( ikke mitt valg dette) .  Hvorfor vi forsatt er sammen.  Er litt at vi er redde for å bli alene. Men trives godt hjemme alene  . Jeg skulle ønske mere . Jeg ville hatt en som jeg kunne levd sammen med . Men det er ikke han jeg kunne det med. Det ser jeg . Men orker ikke å lete etter noe nytt . Jeg kanskje aldri får  en så snill kjæreste.  Jeg elsker han men ikke altoppslukende kjærlighet.  Tror han elsker meg men ikke nok egentlig.

Anonymkode: b76e1...58e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Virrevirrevapp skrev:

Ja. Jeg tror det er et misforstått forsøk på å sette pris på eksen og det man hadde sammen, men det blir jo bare mer forvirrende. "Hvis jeg er så fantastisk, hvorfor vil du ikke ha meg da?" Det virker falskt. Man går jo fordi man ikke synes kjæresten er så flott lenger, og så kommer man med sukkersøte taler! 

Og ikke gjør sånn som eksen min, å prøve å få meg til å være "enig" i bruddet. "Det var det beste for oss begge". Man trenger ikke synes at brudd er rett for seg, så lenge man ikke hindrer den andre i å gå... Etter noen måneder med vond kjærlighetssorg var jeg derimot "enig" i bruddet, som i at jeg aldri vil ha ham tilbake, men da ble eksen forvirra over hvorfor jeg ikke liker å mimre med ham over gamle dager :lillesky2: La folk ha de følelsene de har, uansett hva de er. 

 

På 21.5.2018 den 9.08, AnonymBruker skrev:

Så enig med deg! 

Jeg har blitt dumpa med omtrent akkurat det samme som ts sier. "Du er så fantastisk, jeg er så glad i deg, har aldri hatt det så bra som med deg, men du fortjener noen som ser for seg alderdommen med deg". 

Det er lov å dumpe. Men ikke legg skylda over på ham! Dette handler om deg og dine følelser ts! Det handler ikke om ham, men om deg. 

Og om du bestemmer deg for å dumpe, ikke gå for den talen ser du ramser opp hvor bra alt er, og hvor fantastisk han er, men... Og ikke gjør som jeg opplever, fortsett å ta kontakt og si "skulle ønske du var sammen med meg, men jeg gjør dette for deg". 

Da får man aldri closure. 

Anonymkode: 0956b...0da

Jeg ønsker ikke å slå opp. Jeg tenker at som voksne mennesker må man få bestemme selv hva man ønsker. Så at JEG skal ta et valg for HAM angående hvem han vil være med blir helt feil. Det er jo å behandle ham som et barn. Men det er viktig å være åpne om hva man tenker. Jeg lurer jo på om det er urettferdig at vi er sammen hvis jeg ikke ser for meg en fremtid. Men det må han nesten bestemme selv. 

Jeg har vel heller ikke sagt at jeg ser for meg å være med noen annen, men det er at jeg ikke ser for meg å være med ham fordi det virker feil. Ikke fordi jeg ikke vil ha ham men kanskje et slags mindreverdskompleks.  At jeg ikke våger å drømme om en fremtid fordi da blir fallhøyden for stor. Jeg vet at kjærlighet handler om å våge. 

Jeg prøvde å snakke med ham på mandag, men jeg var så redd for at han skulle se annerledes på meg og at dette ikke var godt nok/nok for ham så jeg feiga ut, men vi snakket en del da om lignende ting. Og det ga meg bare enda mer følelsen av at jeg ikke vil være uten ham. Jeg fant en quote da om at kjærlighet ikke handler om å ønske å få noe av den andre, ergo at jeg vil ha ham i livet mitt, men at det handler om hva man kan gi den andre, ergo at jeg vil være i livet hans for å gjøre det bedre. Men når jeg da ikke tror jeg er den beste for ham fordi jeg ikke har troen på meg, så kan jeg enten fokusere på det eller bli bedre og vise ham mer. Bruke hver dag til å gjøre ham til den lykkeligste/heldigste mannen i verden. Jeg vet ikke. Man kommer inn i disse rutinene og innser at man tar hverandre og hverdagen for gitt. Jeg fikk skikkelig øyeåpner på lørdag.

ts

Anonymkode: ba529...c50

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En god venninne lagde skandale for noen år tilbake, der hun ble fersket med en god, men ganske ny, felles venn av dem. Det ble naturlig nok en stor skandale, og mannen hennes var knust da hun flyttet. All sympati gikk selvsagt til ham, naturlig nok, det var jo et svik. Nå har det gått noen år. Hun er gift med den nye, og vi har nettopp endelig snakket skikkelig sammen. Hun kunne fortelle at hun hadde visst i 15 år at det var galt å stifte familie med sin mann. En kjernekar på alle mulige måter, men da det ble snakk om barn og hjem, så kjente hun på hele seg at dette var feil. Likevel ble hun, fordi hun hadde ingen gode argument for å dra, ønsket seg barn, og det var jo strengt tatt ingenting i veien med ham. Da den andre kom, falt alt på plass. Hun ville selvsagt aldri vært barna sine foruten, men er ganske tydelig på at hun burde gått den gangen, hvis en ikke ser for seg en fremtid, så er det kanskje ingen fremtid, men prisen er å miste sin gode venn.

Anonymkode: 89b7f...56b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Jeg ønsker ikke å slå opp. Jeg tenker at som voksne mennesker må man få bestemme selv hva man ønsker. Så at JEG skal ta et valg for HAM angående hvem han vil være med blir helt feil. Det er jo å behandle ham som et barn. Men det er viktig å være åpne om hva man tenker. Jeg lurer jo på om det er urettferdig at vi er sammen hvis jeg ikke ser for meg en fremtid. Men det må han nesten bestemme selv. 

Jeg har vel heller ikke sagt at jeg ser for meg å være med noen annen, men det er at jeg ikke ser for meg å være med ham fordi det virker feil. Ikke fordi jeg ikke vil ha ham men kanskje et slags mindreverdskompleks.  At jeg ikke våger å drømme om en fremtid fordi da blir fallhøyden for stor. Jeg vet at kjærlighet handler om å våge. 

Jeg prøvde å snakke med ham på mandag, men jeg var så redd for at han skulle se annerledes på meg og at dette ikke var godt nok/nok for ham så jeg feiga ut, men vi snakket en del da om lignende ting. Og det ga meg bare enda mer følelsen av at jeg ikke vil være uten ham. Jeg fant en quote da om at kjærlighet ikke handler om å ønske å få noe av den andre, ergo at jeg vil ha ham i livet mitt, men at det handler om hva man kan gi den andre, ergo at jeg vil være i livet hans for å gjøre det bedre. Men når jeg da ikke tror jeg er den beste for ham fordi jeg ikke har troen på meg, så kan jeg enten fokusere på det eller bli bedre og vise ham mer. Bruke hver dag til å gjøre ham til den lykkeligste/heldigste mannen i verden. Jeg vet ikke. Man kommer inn i disse rutinene og innser at man tar hverandre og hverdagen for gitt. Jeg fikk skikkelig øyeåpner på lørdag.

ts

Anonymkode: ba529...c50

Det er vel opp til ham å avgjøre? 

Anonymkode: 0956b...0da

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg ønsker ikke å slå opp. Jeg tenker at som voksne mennesker må man få bestemme selv hva man ønsker. Så at JEG skal ta et valg for HAM angående hvem han vil være med blir helt feil. Det er jo å behandle ham som et barn. Men det er viktig å være åpne om hva man tenker. Jeg lurer jo på om det er urettferdig at vi er sammen hvis jeg ikke ser for meg en fremtid. Men det må han nesten bestemme selv. 

Jeg har vel heller ikke sagt at jeg ser for meg å være med noen annen, men det er at jeg ikke ser for meg å være med ham fordi det virker feil. Ikke fordi jeg ikke vil ha ham men kanskje et slags mindreverdskompleks.  At jeg ikke våger å drømme om en fremtid fordi da blir fallhøyden for stor. Jeg vet at kjærlighet handler om å våge. 

Jeg prøvde å snakke med ham på mandag, men jeg var så redd for at han skulle se annerledes på meg og at dette ikke var godt nok/nok for ham så jeg feiga ut, men vi snakket en del da om lignende ting. Og det ga meg bare enda mer følelsen av at jeg ikke vil være uten ham. Jeg fant en quote da om at kjærlighet ikke handler om å ønske å få noe av den andre, ergo at jeg vil ha ham i livet mitt, men at det handler om hva man kan gi den andre, ergo at jeg vil være i livet hans for å gjøre det bedre. Men når jeg da ikke tror jeg er den beste for ham fordi jeg ikke har troen på meg, så kan jeg enten fokusere på det eller bli bedre og vise ham mer. Bruke hver dag til å gjøre ham til den lykkeligste/heldigste mannen i verden. Jeg vet ikke. Man kommer inn i disse rutinene og innser at man tar hverandre og hverdagen for gitt. Jeg fikk skikkelig øyeåpner på lørdag.

ts

Anonymkode: ba529...c50

Her tenker jeg at forskjellen er hvorvidt han er KLAR OVER at du er i tvil om at du ønsker ei framtid med ham, og at du har invitert ham med inn i tankene dine. Er han klar over det, og velger å være sammen med deg, er det hans sjanse å ta. Det høres ikke ut som du egentlig har delt dette med ham, men heller beroliger deg selv med at du vil velge ham. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...