Kjøresten min vet ikke om min fortid...

[a l'orange]

På 21.5.2018 den 16.35, AnonymBruker skrev:

TS her.

takk for langt svar. Det er akkurat dette jeg er redd for å bli oppfattet som.. Jeg kan vel også si at jeg ikke liker den "stakkarslige" meg, hun som har ting hun sliter med. Jeg er for stolt til å innrømme det ovenfor noen. Spesielt til min kjæreste.

Anonymkode: a1849...d1a

Det er nokså urettferdig, ikke sant?

Først opplever man vonde ting. Og så må man attpåtil gå gjennom de vonde tingene på nytt, hver gang man forteller noen om de. 

Det føles skamfullt. Det er bare jeg som har opplevd noe vondt. Det må være noe galt med meg, som gjør at jeg opplevde dette. 

Kjenner til det! 

Likevel, jeg ser dessverre ikke for meg at et forhold kan fungere i lengden, uten at man kjenner hverandre GODT. Og det gjelder ALLE. Så når jeg leser om folk som holder ting hemmelig for partner, selv om det er tilsynelatende helt normale, vanlige saker, så tenker jeg "Jaja, før eller siden smeller det tilbake på de!" Det å fortelle, det gjør at man er to om ting. 

Og du vett, det vonde, det hører fortiden til. Resten av livet er lengre enn det. Jeg synes bare det blir bedre og bedre og bedre.

Det er fordelen vi har, tenker jeg, vi som hadde alt trøbbelet i begynnelsen av livet  

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men jeg tenker du er nokså ung? Du har en bra kjæreste. Tenk på alle som ikke har det! Og hvis du klarer å åpne opp til han, hvis du klarer å få til et godt forhold allerede i fra tidlig voksen alder, så tar du innersvingen på de fleste her i Norge, hvor alle bruker tyve år på å suse rundt, enten ved å skjule helt banale ting, krangle, eller aldri en gang tørre å prøve å nærme seg et annet menneske. Du har muligheten! Jeg tror du klarer det!

Da kan ingen komme der og tenke at du er stakkarslig.

Ikke en gang du selv!  

[AnonymBruker]

52 minutter siden, a l'orange skrev:

Ikke en gang du selv!  

Tusen takk igjen l'orange. Du skriver så bra, og snakker meg til fornuft.
Takknemlig for alle meninger og svar i denne tråden, takk alle sammen.

Jeg har bestemt meg for å si det til han. Jeg tror han kommer til å forstå, og han kommer til å være like glad i meg.
Har tenkt litt, og jeg hadde vært like glad i han om han skulle ha fortalt om en slik fortid til meg. Jeg tror faktisk at jeg hadde kommet til å bli enda mer glad i han.

TS

Anonymkode: a1849...d1a

[a l'orange]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bestemt meg for å si det til han

Så bra! Lykke til! Fortell gjerne åssen det går, om du har lyst!

 

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror faktisk at jeg hadde kommet til å bli enda mer glad i han.

Ikke sant!