...

[AnonymBruker]

2 timer siden, Elena87 skrev:

Så fordet om han har følt søsken kjærlighet, skal jeg ha daglig besøk av lillesøsteren? + overnatting. Hadde han hatt søskenkjærlighet, hadde han vel tatt mer intiativ med å være med de selv. Da kunne de reist til henne. 

Nei.....det er det vel ingen som har sagt.

Nå synes jeg du svarer veldig barnslig.

Anonymkode: 2c3f5...07c

[AnonymBruker]

3 timer siden, Elena87 skrev:

 hun sitter noen ganger å googler om forskjellig hunderaser og spør meg om alt, selvom jeg ikke har peiling på annet en katter. Jeg må jo svare henne, og ikke overse henne. Så da blir jeg jo stadig avbrutt i rydding evt. 

Nå begynner jeg å tro at du troller.

Liksom, hæ???

Anonymkode: 2c3f5...07c

[Honey Dew]

På 20.5.2018 den 17.29, Elena87 skrev:

Jenta sitter jo stortsett på ipaden sin... jeg spørr om hjelp, hun sier ja og når jeg kommer tilbake etter dusjen sitter hun på ipaden sin mens datra mi ligger på lekematta å gråter... 

Da må du jo sette deg ned og snakke med henne og fortelle at babyen trenger henne. Hun er jo tanten 

[AnonymBruker]

Dersom mannen ikke er villig til å snakke med foreldrene sine så hadde jeg faktisk gjort det selv i denne situasjonen! Og jeg hadde blåst lang vei i om de hadde blitt fornærmet, for her kommer faktisk hensynet til nor og barn først. 

Du bør også forklare at babyen ikke er som alle andre babyer, og at du og babyen behøver ro og kun orker besøk en gang (f. eks) i uken. 

Anonymkode: f39dd...6fa

[Elena87]

På 24.5.2018 den 15.48, Carrot skrev:

Skrev ikke du at hun gikk ut og inn FØR dere fikk barn?  Og når ble det 5 barn? 

Problemet med samboeren er jo ett du må ta tak i. 

 

Jeg har 3 egne barn, vi har også fosterbarn - så joda, jeg vet godt hvordan det er å ha barn også de som trenger ekstra oppfølging.

Så problemet ditt er søsteren, ikke situasjonen?

Med 5 barn mener jeg hun å søskna hennes... 

[mjauritz]

Jeg skjønner TS kjempe godt, har selv vært i en liknende situasjon (men da med niesen til barnefar). 

Det er en krise å bli foreldre for første gangen, man skal plutselig inn i en rolle man ikke har vært i tidligere. Det gjør at familien er i ubalanse i en periode, og i denne fasen er det svært krevende for mor å skulle ta vare på både baby (og eget hus og hjem) og også skulle være ansvarlig for familie utenfor. 

Selv om jenta ikke mener noe vondt med det hun gjør så er det fremdeles en situasjon hvor ikke mor skal bli presset til å skulle være ansvarlig for andres barn. Det betyr ikke at jenta ikke er elsket eller satt pris på, men at man i en sårbar fase burde klare å skjerme om egen primærfamilie. TS sier jo at hun er deprimert og har fått et barn med utfordringer, hvorfor mener så mange i denne tråden at hun skal tilsidesette egne følelser fordi 10 åringen har lyst til å henge der? Her burde mor fokusere på seg selv og barnet. Mange som opplever depresjoner har ofte mindre energi til andre ting, spesielt til andres barn. Det er frustrerende og det kan være med på å stjele av energien som kunne blitt brukt til å skape et bånd mellom mor og barn. Når TS gråter av utmattelse på kveldene er det klart at dette ikke er en passende tid for overnatting, det sier seg selv.

TS, hadde jeg vært deg hadde jeg tatt det opp med mannen som kunne gjøre en avtale med foreldrene sine om at de skal ringe før 10 åringen kommer på besøk, og ha klare avtaler på når hun skal hjem. Istedenfor å sette deg i situasjonen hvor du er nødt til å avvise hennes ønsker om overnatting, kan dere voknse bli enige om besøkstid (i denne perioden). Som vi si at foreldrene kan hente henne på et gitt klokkeslett, og det slipper å bli slik at hun er der på ubestemt tid. Det er sikkert veldig kjipt for 10 åringen, men det er bare å forklare at dere trenger å være litt alene fordi det er mye med baby og dere har behov for å slappe av. Dette kan også foreldrene hennes snakke med henne om. Deres sted har nok blitt et deilig fristed hvor hun kan sitte på iPaden og være et midtpunkt (som hvordna hun spør og spør). Det er vanlig, og det er godt for henne, men det skal ikke gå på bekostning av hvordan du skal håndtere barselperioden. 
Det letteste er nok å fysisk møte svigerforeldrene og snakke med dem om situasjon og at dere er slitne, og at dere må ha forståelse for dette. Om de er dømmende eller ikke forstående så må dere bare stå på deres og kreve det. Krev at de tar hensyn til deres behov i denne tiden. De fleste forstår, men det kan være at de ikke vet hvordan det er for dere hvis de ikke har fått beskjed. Åpen dialog om situasjonen gjør nok at de også gjør sin del i å ikke legge ansvaret for egne barn på dere. 

At hun er 10 år og vil være med storebror er forståelig, men dette er en kritisk periode i DITT liv, TS. Det vil si at for en periode må 10 åringen ønsker om overnatting tilsidesettes for at du skal fungere i hverdagen. For deg er det kritisk å kunne bli frisk psykisk og å omstille deg til det nye livet, 10 åringen kan fint vente med å bli inkludert på samme måten til dere har kommet inn i en god rutine og du føler deg frisk nok. Psykiske plager er like ille som somatiske plager, og om du for eksempel hadde hatt kreft er det ingen som ville ha krevd at du skulle stille opp som en bonusmor for en jente på 10 år. 

[AnonymBruker]

Alle dere som mener at TS skal passe en jente på 10 mens hun har en nyfødt baby med psykisk utviklingshemming kan ta dere en bolle. Alle vet vel at mor og barn skal få ro i hjemmet når de har en nyfødt. Det trenger ikke diskuteres en gang.  

Anonymkode: 1f19b...377

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle dere som mener at TS skal passe en jente på 10 mens hun har en nyfødt baby med psykisk utviklingshemming kan ta dere en bolle. Alle vet vel at mor og barn skal få ro i hjemmet når de har en nyfødt. Det trenger ikke diskuteres en gang.  

Anonymkode: 1f19b...377

Det er ikke snakk om pass av en 10-åring. Ts får sette denne ungen til å hjelpe til når hun er der

Anonymkode: 4acfb...593

[Carrot]

På 25.5.2018 den 18.11, Elena87 skrev:

Med 5 barn mener jeg hun å søskna hennes... 

Jeg skjønner at situasjonen oppleves som vanskelig, og jeg mener ikke du skal la henne være barnevakt eller noe slikt bare så det er helt klart, jeg mener heller ikke det er ditt ansvar å ta denne praten med svigerforeldrene - tvert imot er det din partner som må gjøre dette, men det må gjøres på en måte som ikke sårer 10åringen tenker jeg. Det er alt. 

[AnonymBruker]

"Nei du kan ikke overnåtte eller komme på besøk på en stund fordi vi har fått en bÅby og trenger hvile. Vi sier i fra til deg når det passer med besøk neste gang"

Dere er ikke foreldrene hennesog behøver ikke oppføre dere som det heller.

 

Anonymkode: cc854...8f7

[TinyBean]

Virker som folk er så redde for å si i fra til andre i disse dager. Passer det ikke, så passer det ikke og det får jenta respektere. Om hun i tillegg ikke gidder å hjelpe til bittelitt når hun er der ser jeg heller ikke vits i å slite mora ut. Storebror får underholde søsteren sin.

TØR Å SI I FRA. Jeg har selv to brødre på ti år (Jeg er selv 28), de vil gjerne besøke meg og overnatte, men vet du hva jeg har sagt?

"Det passer ikke nå siden jeg bor hos pappaen min, så dere må vente til jeg flytter for meg selv igjen."

Det har de forstått og respektert så jeg besøker heller dem og vi finner på ting utenfor hjemmene våre.

Dere kan si noe liknende: "Det passer ikke med besøk på en stund fordi vi er veldig slitne og babyen trenger mye oppmerksomhet. Vi kan si i fra når det passer." Ta en prat med foreldrene hennes eller tving broren hennes til å ta en prat. Eller send henne hjem istedenfor å la henne styre når hun vil være der. Det er faktisk lov å bestemme over eget hjem.

[Coronas]

På 20.5.2018 den 15.21, Elena87 skrev:

Lillesøsteren til samboern min har mast i ukesvis om å sove hos oss. Syntes det er så slitsomt, siden vi ikke har gjesterom osv. Hun er 10 år.

Vi har baby på 5 mnd som krever mye, jeg sover dårlig og jeg er deprimert (vil ikke akkurat fortelle henne det). Så hver gang hun spør oss om å sove hos oss sier jeg "kanskje en annen dag", "ikke i dag" osv, men hun fortsetter å spør 5-10 ganger etter det. I går sa jeg ja.

Men i dag spør hun om å sove enda en natt. Når jeg sier nei pleier hun å si "jeg kan bare ta buss hjem neste dag" osv. Hun tar ikke et nei som et nei. 

Hun bor kun 2-3 min unna med bil (samme gata), så kan hun vel bli seint å dra hjem før natta, men hun vil sove der... 

Gjelder også kjøring. Hun spør alltud om å sitte på med oss selvom faren skal samme veien.. orker ikke den klenginga

Hva kan jeg si for at hun skjønner at nei er et NEI? Vil jo ikke være frekk heller men etter mye masing klarer jeg ikke å la vær å si nei med en sur tone...

For meg virker det som at hun ikke vil være hos foreldrene sine. Kanskje hun blir missbrukt? Klengete kan være et rop om hjelp 

[Opplyst]

På 20.5.2018 den 15.21, Elena87 skrev:

Når jeg sier nei pleier hun å si "jeg kan bare ta buss hjem neste dag" osv. Hun tar ikke et nei som et nei. 

Hun kan argumentere, hvilket er et positivt tegn.

------------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg ble utestengt fra Document fordi jeg kritiserte Hans Rustads dekning av Syria

[Apis]

Syntes TS får ufortjent mye stryk her, jeg tenker at depresjonen er hovedårsaken til hele utfordringen som oppstår og at det er synd vis du ikke kan dele den med de nærmeste, fordi det egentlig er foreldrene til 10 åringen som burde sette grensene for henne 

[Opplyst]

På 20.5.2018 den 15.21, Elena87 skrev:

Lillesøsteren til samboern min har mast i ukesvis om å sove hos oss. Syntes det er så slitsomt, siden vi ikke har gjesterom osv. Hun er 10 år.

Vi har baby på 5 mnd som krever mye, jeg sover dårlig og jeg er deprimert (vil ikke akkurat fortelle henne det). Så hver gang hun spør oss om å sove hos oss sier jeg "kanskje en annen dag", "ikke i dag" osv, men hun fortsetter å spør 5-10 ganger etter det. I går sa jeg ja.

Men i dag spør hun om å sove enda en natt. Når jeg sier nei pleier hun å si "jeg kan bare ta buss hjem neste dag" osv. Hun tar ikke et nei som et nei. 

Hun bor kun 2-3 min unna med bil (samme gata), så kan hun vel bli seint å dra hjem før natta, men hun vil sove der... 

Gjelder også kjøring. Hun spør alltud om å sitte på med oss selvom faren skal samme veien.. orker ikke den klenginga

Hva kan jeg si for at hun skjønner at nei er et NEI? Vil jo ikke være frekk heller men etter mye masing klarer jeg ikke å la vær å si nei med en sur tone...

Min innvending er at de psykisk tilbakestående skal være ansvarlig. Det er jeg i mot. 

..........................................................................

Jeg ble utestengt fra Document fordi jeg kritiserte Hans Rustads dekning av Syria.

[AnonymBruker]

Lås døra så hun ikke kan valse inn, når hun ringer på så sier du at det ikke passer og lukker og låser døra 

Anonymkode: 2c612...55b

[AnonymBruker]

Jeg har mye vært alene med 4 barn (2 av de gråt første året, og sov aldri) + overnattinger i helger av mannens nieser og nevøer. 1 overnatting 1 gang, og 1 barn høres luksus ut. Det er bare noen timer. Hun kan komme en stund før leggetid, og gå etter frokost/formiddag.

Hva når dere får flere barn, og de også er krevende?

Anonymkode: 480df...7a8

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har mye vært alene med 4 barn (2 av de gråt første året, og sov aldri) + overnattinger i helger av mannens nieser og nevøer. 1 overnatting 1 gang, og 1 barn høres luksus ut. Det er bare noen timer. Hun kan komme en stund før leggetid, og gå etter frokost/formiddag.

Hva når dere får flere barn, og de også er krevende?

Anonymkode: 480df...7a8

Hvorfor tror du at TS skal ha flere barn? Mye mulig de har nok med det ene funksjonshemmede

Anonymkode: 820b3...423