Hva er jeg?

[AnonymBruker]

Jeg har en mann i livet som jeg har lyst skla bli kjæresten, men mye hindrer. Og jeg har allerede ødelagt det er jeg redd. 

Traff han for første gang i 2016 og han maset nesten om å treffes etter første treff. Det gikk i mye teksting, og jeg var egentlig ikke så ibterrssert. Men jeg merket at det kom følelser. Så jeg følte meg glad og trodde at dette kanskje kunne bli noe. Men innser etterpå at hele måten jeg taklet det på var umoden. Vi befant oss på samme sted en periode, men bor egentlig langt fra hverandre. Så dro vi hver til vårt og det kunne være stille i 2 mnd. Plutselig tok han kontakt igjen det ble ikke de helt store samtalene. 

Vi teksteti deler av fjorårets sommer og. Vi var i nærheten av hverandre i august i fjor, og det fikk han med seg. Han ville at vi skulle treffes men helt idiot som jeg var så turte jeg ikke. Jeg tenkte jo hele tiden på han, det var som om det kom stråler ut fra hjertet. Han gav opp. 

Jeg dro hjem igjen og han sendte en hilsen. 

Jeg hadde også mulighet til og treffes i vinter, men gjorde det ikke. Jeg klarte å skape en misfortåelse som nok bare støtet han enda mer vekk. 

Men jeg har alltid tenkt så masse negativt, når jeg får slike følelser. 

Her er hva jeg får i tankene nårbjeg får slike følelser, og hva jeg tenkte om han

- han skal bare leke seg, bryr seg egentlig ikke om meg. Hvorfor skulle jeg liksom tenke at han likte meg noe bedre enn en evt annen jente? Jeg har alltid hatt denne tanken at, etter de har pult meg så kommer de til å få det travelt og løpe videre til hun han virkelig faller for. Og den er ikke meg.

jeg har analysert ALT! Hvorfor han har likt eller ikke likt et insta bilde for eksempel. Jeg kunne gå gjennom alt han gjorde på  some. Og  tenkte at "dette er en jente han er forelsket i eller dater" siden han har likett bildet hennes. 

Han liker mine mye sjeldnere nå enn han gjorde før. Det er vanskelig å vite om han liker dem eller bare er venn, siden han er såpass sosial. 

Men jeg sitter fremdeles og føler at jeg har noe ugjort, og jeg kan ikke fatte annet enn at han har gått videre. 

Men jeg tror jeg egentlig ikke er forelsket lenger. For jeg føler meg mye friere . Det kan også vre at jeg har hatt mye å tenke på de siste dagene og derfor fått nye ting på hjernen. Men nå skal jeg snart hjem, og der tenkte jeg så mye på han. Og r redd jeg kommer til og tenke mye mer på han igjen fordi det har blitt en vane der! 

Dere får bare synes dette er komisk, men jeg gir totalt f i hva andre måtte mene nå. Det føles som at han var en "skjebnen" plukket ut til meg, men så tok jeg han ikke. Derfor må jeg vente på evt neste, eller forbli singel, for jeg kommer ikke til og ta til takke med noen. 

Er takknemmelog for svar, er stresset nå så kanskje noe uryddig innlegg  

 

Anonymkode: 1449a...304

[AnonymBruker]

Hva har han å tilby deg siden du vil bli kjæreste med han? Ikke kast bort tiden din på en loser. Har han utdanning, lappen god familie forhold? Du må ikke la deg lure av sånne menn som hopper fra dame til dame for jeg er sikker på at det er det han gjør.. finn deg en snill mann 

Anonymkode: 778ae...346

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva har han å tilby deg siden du vil bli kjæreste med han? Ikke kast bort tiden din på en loser. Har han utdanning, lappen god familie forhold? Du må ikke la deg lure av sånne menn som hopper fra dame til dame for jeg er sikker på at det er det han gjør.. finn deg en snill mann 

Anonymkode: 778ae...346

Har ikke hatt tid til å innom her på 6 timer og alt som er her er et kjedeøig svar som dette? "Har han lappen?" Ja det har han.

jeg vil ikke ha familie så det er ikke det første jeg ser etter. Huff.

 

Anonymkode: 1449a...304

[AnonymBruker]

Jeg tenker at her er det du som må jobbe med deg selv. Om han bare er ute etter sex, om det er sånn eller slik.. det vet verken du eller vi fordi du har avvist alle muligheter til å la noe utvikle seg.

Og forsøk - lettere sagt enn gjort - jeg vet - å ikke analysere alt ihel.

Siden du snart skal hjem der han er... send han en melding.. Hei, lyst å ta en kaffe på xxxx... ? Du har ingen ting å tape på det.

 

Anonymkode: c3283...70a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke hatt tid til å innom her på 6 timer og alt som er her er et kjedeøig svar som dette? "Har han lappen?" Ja det har han.

jeg vil ikke ha familie så det er ikke det første jeg ser etter. Huff.

 

Anonymkode: 1449a...304

Joda du må ha familie, du kommer til å angre en dag om du ikke gjør det:) pass på at han har egenskapene du trenger før du slår deg ned med han. 

Anonymkode: 778ae...346

[AnonymBruker]

Gå videre, det har gått nesten to år og dere har ikke klart å møte hverandre enda. Han kunne gjort litt innsats han også vet du , men han er ikke interessert nok .
Du fantaserer om en drømme ide om at dette var skjebnen men du tok ikke sjansen, vel hvis det virkelig var skjebnen hadde sjansen kommet igjen og igjen og dere hadde møttes gjennom andre tilfeldigheter. Når dere ikke klarer å møtes engang etter avtale så er det ikke skjebnen. Det vil du innse når du møter neste mann som fenger interessen din og du begynner å lure på om HAN er skjebnen i stedet. Legg fra deg det der, det virker som det hindrer deg i å gå videre og du er fanga i en fantasi som ikke kommer til å skje

Anonymkode: b75ba...286

[AnonymBruker]

Du svarte jo heller ikke på hva det er ved han som gjør at du tror dere vil få et flott liv sammen. Lappen spiller ingen rolle, men ønsker dere i det hele tatt samme type livsstil, er dere på samme nivå , har dere samme moraler? Høres ikke sånn ut nemlig, siden han ikke prioriterer deg og du har følelsen av at han bare leker med deg.

Anonymkode: b75ba...286

[Skorstein]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Joda du må ha familie, du kommer til å angre en dag om du ikke gjør det:) pass på at han har egenskapene du trenger før du slår deg ned med han. 

Anonymkode: 778ae...346

Hvorfor ? Fordi samfunnet og folket mener det ? Det er vanskelig å finne noen med rette egenskapene, man driter seg ut bare, det finnes folk som er helt bra også forandrer de seg etter flere år. Er bedre at hun bare finner seg en fyr hun liker og har det gøy sammen med, det er det viktigste. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gå videre, det har gått nesten to år og dere har ikke klart å møte hverandre enda. Han kunne gjort litt innsats han også vet du , men han er ikke interessert nok .
Du fantaserer om en drømme ide om at dette var skjebnen men du tok ikke sjansen, vel hvis det virkelig var skjebnen hadde sjansen kommet igjen og igjen og dere hadde møttes gjennom andre tilfeldigheter. Når dere ikke klarer å møtes engang etter avtale så er det ikke skjebnen. Det vil du innse når du møter neste mann som fenger interessen din og du begynner å lure på om HAN er skjebnen i stedet. Legg fra deg det der, det virker som det hindrer deg i å gå videre og du er fanga i en fantasi som ikke kommer til å skje

Anonymkode: b75ba...286

Han tok kontakt flere ganger i fjor, men vi var så langt unna hverandre at det ikke var vits i å avtale treff. Han ville møte meg i fjor sommer igjen, men jeg gjorde meg opptatt. Så gikk det en stund og jeg hørte fra han ved et par anledninger, men ingenting å bygge på siden jeg ignorerte følelsene. Var hos ei venninne i hans hjemby i vinter og han spurte om jeg vsr der, fordi jeg la ut et bilde av meg og venninna på story. Da skrev han til meg hver dag i en uke, men ingen spurte om å treffes. En kveld igjen hadde vi gjort det samme. Jeg satt ved innsjøen alene sent en kveld fordi jeg var trist, og så får jeg en melding av han. Han spør bare hva jeg gjør, og jeg skrev atjeg vr ute en tur. Så spør jeg hva han gjør, og han skrev at han var ute og gikk langs innsjøen og luftet tankene.

traff han ved et par tilfeldgiheter senere, men jeg turte ikke å si noe til han. Bare første gangen, da han kom bort til meg og gav meg klem. De andre gangene bare stod vi der og ikke snakket til hverandre. Jeg er redd at hvis JEG er den som går og gir han en klem så vil han dytte meg unna. 

Nå har jeg planer om å kanskje dra til "xxxxxxx" en tur i sommer, men så ser jeg at han tydeligvis har planer om det og, men det stod ingen dato. Han sendte bare et bilde av byen og gav uttrykk for at han skulle dit i sommer. 

Så nå vet ikke jeg om jeg vil dra likevel. Bliir også litt for rart for meg, å være i byen som han samtidig, og vite at i fjornså satt vi og tekstet på nett, fra denne byen (jeg var i denne byen  fjor sommer og) og nå er vi er likt. 

Grunnen til min fraværelse er fordi jeg ikke har turt å tro at han kunne like meg. Det at han er mann er nok. Menn vil leke, vil de ikke? Jeg tenker også at han sikkert kommer til og være seriøs med en en annen jente, men bare ikke med meg. Så jeg får en blanding av surhet mot han og glede når han tar kontakt. 

Anonymkode: 1449a...304

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du svarte jo heller ikke på hva det er ved han som gjør at du tror dere vil få et flott liv sammen. Lappen spiller ingen rolle, men ønsker dere i det hele tatt samme type livsstil, er dere på samme nivå , har dere samme moraler? Høres ikke sånn ut nemlig, siden han ikke prioriterer deg og du har følelsen av at han bare leker med deg.

Anonymkode: b75ba...286

Vi er på samme nivå innen enkelte ting. Ulike på andre.

Anonymkode: 1449a...304

[AnonymBruker]

hvorfor teksting, og hva skriver dere i teksting? det blir for dumt, og kommer aldri nærmere med masse informasjon uten nærhet.

Anonymkode: 48e58...062

[AnonymBruker]

Er det du som hadde den lange tråden for litt siden, der du ville sende han mld, men kviet deg og var då usikker at du ga opp, ts?

Anonymkode: 81d7a...a5e

[AnonymBruker]

Du kan vel lese den evig lange tråden omtrent alle engasjerte seg i for å gi deg konstruktive tilbakemeldinger. Men du ville/turte jo ikke handle uansett. Så jeg forstår virkelig ikke hva du vil oppnå med å lage ny tråd med samme problemstilling. Du spør i overskriften; hva er jeg? Det er det vel bare du som kan svare på, men du fremstår ganske så frynsete. Hva er problemet? Det er jo du som har skapt dette dilemmaet, med å ikke tørre å handle på dine egne følelser. Du oppfører deg som om det er verdens undergang å bli avvist. Det er det ikke. Du vil sannsynligvis få det bedre om du prøver å finne ut av dette her. TA KONTAKT!!

Anonymkode: ff7a4...96a

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det du som hadde den lange tråden for litt siden, der du ville sende han mld, men kviet deg og var då usikker at du ga opp, ts?

Anonymkode: 81d7a...a5e

Nei 

Anonymkode: 1449a...304

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han tok kontakt flere ganger i fjor, men vi var så langt unna hverandre at det ikke var vits i å avtale treff. Han ville møte meg i fjor sommer igjen, men jeg gjorde meg opptatt. Så gikk det en stund og jeg hørte fra han ved et par anledninger, men ingenting å bygge på siden jeg ignorerte følelsene. Var hos ei venninne i hans hjemby i vinter og han spurte om jeg vsr der, fordi jeg la ut et bilde av meg og venninna på story. Da skrev han til meg hver dag i en uke, men ingen spurte om å treffes. En kveld igjen hadde vi gjort det samme. Jeg satt ved innsjøen alene sent en kveld fordi jeg var trist, og så får jeg en melding av han. Han spør bare hva jeg gjør, og jeg skrev atjeg vr ute en tur. Så spør jeg hva han gjør, og han skrev at han var ute og gikk langs innsjøen og luftet tankene.

traff han ved et par tilfeldgiheter senere, men jeg turte ikke å si noe til han. Bare første gangen, da han kom bort til meg og gav meg klem. De andre gangene bare stod vi der og ikke snakket til hverandre. Jeg er redd at hvis JEG er den som går og gir han en klem så vil han dytte meg unna. 

Nå har jeg planer om å kanskje dra til "xxxxxxx" en tur i sommer, men så ser jeg at han tydeligvis har planer om det og, men det stod ingen dato. Han sendte bare et bilde av byen og gav uttrykk for at han skulle dit i sommer. 

Så nå vet ikke jeg om jeg vil dra likevel. Bliir også litt for rart for meg, å være i byen som han samtidig, og vite at i fjornså satt vi og tekstet på nett, fra denne byen (jeg var i denne byen  fjor sommer og) og nå er vi er likt. 

Grunnen til min fraværelse er fordi jeg ikke har turt å tro at han kunne like meg. Det at han er mann er nok. Menn vil leke, vil de ikke? Jeg tenker også at han sikkert kommer til og være seriøs med en en annen jente, men bare ikke med meg. Så jeg får en blanding av surhet mot han og glede når han tar kontakt. 

Anonymkode: 1449a...304

Du var i byen hans i en uke og han visste om det, men han spurte ikke om å treffe deg. Enough said!

Anonymkode: b75ba...286

[AnonymBruker]

Han tar kontakt når han kjeder seg og thats it

Anonymkode: b75ba...286

[AnonymBruker]

Gå videre. Det er jo ingenting her bortsett fra mye rotete tanker og et luftslott. Du kjenner jo ikke dette mennesket og har ikke engang behandlet personen særlig realt. 

Anonymkode: a72c2...476

[FrodeF]

Ta en tur til psykolog.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han tar kontakt når han kjeder seg og thats it

Anonymkode: b75ba...286

Ja og det er derfor jeg er så sint på meg selv. Jeg tør ikke være positiv til at en mann virkelig er interessert eller vil noe. Jeg tenker at jeg er siste valg og at å tro at noen kan like meg er å drømme. Det er derfor jeg blir litt sint på han når han har skrevet. 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gå videre. Det er jo ingenting her bortsett fra mye rotete tanker og et luftslott. Du kjenner jo ikke dette mennesket og har ikke engang behandlet personen særlig realt. 

Anonymkode: a72c2...476

Behandle realt? Hvordan ikke?  Jeg tror ingen kan føle seg avvist av meg. Og det er jo mulig jeg bare skal være et evt reserve. Og har lurt på i ettertid om jeg ødela alt fordi jeg var negativ. 

Anonymkode: 1449a...304

[AnonymBruker]

Jeg sliter meg å være 100% der jeg er. Jeg skjønner ikke hvordan dette kunne oppstå! Hadde jeg ikke møtt han hadde jeg vært fri nå. Men han måtte vise interesse! 

Og alt går den kjedelige veien hele tiden! Ønsker egentlig bare at han dør slik at han ikke eksisterer mer. 

Anonymkode: 1449a...304