Mamma og pappa - fuck dere

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du lest boken " Det er ikke mer synd på deg enn andre"? Der er hovedpersonen en kvinne som har opplevd alt kjipt i barndommen og som har levd hele livet som voksen i offerrollen. Hun har marinert seg i denne rollen og blitt en svak person.

Mange som opplever en jævlig barndom,og det er trist,men en dag må man vokse på denne erfaringen. Du skader ingen andre enn deg selv når du velger å stå fast i det mønsteret du gjør.

Greit,foreldrene dine skulle aldri hatt barn,men nå er du en voksen og nå må du selv ta ansvaret for det livet du lever.

Og slapp av litt med å tro at jeg ikke vet hvordan det er å ha det vondt. Det er typisk holdning det der "JEG HAR DET MYE VERRE ENN DEG SÅ HOLD KJEFT!!!!!"....jeg har hatt det veldig vobdt (ikke pga foreldre) men jeg vil ikke,det vil si at jeg NEKTER,å la de oplevelsene knekke meg og ødelegge meg.

Anonymkode: 08760...b7f

Enig med deg

Anonymkode: 52433...664

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok jeg er sterkere psykisk enn de fleste

Anonymkode: 52433...664

Jeg har ingen bitterhet. Men jeg skulle så klart ønske at jeg hadde et bedre utgangspunkt. Har også hørt igjen og igjen at psyken min er langt over utrolig sterk. Det må den jo være siden jeg ikke har gått i samme sporet som de jeg vokste opp med og jeg har gitt mine barn en helt annen oppvekst. For sånt kan gå i arv også. Sirkelen er stoppet. Men dessverre, så er det en realitet at når man har veldig dype sår, så tar det lenger tid å få orden på. Sterk eller ikke.

Anonymkode: 53bf2...5af

[Gjest F S]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gi meg gjerne en god metode til å "ta seg sammen", sånn at jeg kan få opplyst Modum bad og psykologer rundt i landet, om hvordan man skal takle PTSD. Svar gjerne hvorden det innlærte, traumatiske mønsteret som hjernen har dannet etter en hel barndom full i rus. razzia, vold, emosjonell fraværende mor midt oppi dette, og ekstreme traumatiske opplevelser. Her var barnevernet i bildet, men de sendte meg tilbake for min psykopatiske forelder vant rettsaken, så da endte jeg opp rett tilbake til det samme gamle. Altså, 20 år uten en dag med fred, Det handler om at i årrekke må man overleve konstante mareritt om hendelsene fra barndommen, om man vil eller ikke. Det er helt ufrivillig. Hele voksenlivet har jeg gått med mareritt og ekstremt mye angst og andre traume lidelser, jeg har fått konstatert at det er kronisk kompleks PTSD. Jeg har klart å oppdra barn og fy faen så hardt jeg har stått på, men ikke uten den andre forelderen som var veldig involvert og med glede hjalp meg når dagen min var tøff. Mennesker med PTSD blir ofte også veldig lett retraumatiserte, uten at de selv forstår at det skjer. Det er mange som ikke vet hva de snakker om, og sånne mennesker burde være forsiktig med å uttale seg.

Man må også huske at enkelthendelser behøver ikke å gi kronisk eller kompleks PTSD. Vi er slett ikke like, så dine problemer kan virke lite for oss som har opplevd ekstreme ting. Men det har jeg ingen rett å sitte her for å sammenligne. Du har ditt, jeg har mitt. Hvordan hjernen har oppfattet det og behandlet det, er ikke så lett å sammenligne og bestemme over. 

Anonymkode: 53bf2...5af

Stor klem til dere begge (AB-5af og -664) og alle med PTSD her... 

Vet hva dere sliter med. Beundrer dere!!(...som har klart dere, høres det ut som)

❤❤️

 

[AnonymBruker]

Vi er alle født mer eller mindre sensitive, vi har alle en viss robusthet fra barnsben av. Enkelte fikser livet, andre ikke. 

Anonymkode: 48428...749

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 17.5.2018 den 17.24, AnonymBruker skrev:

Som voksen er man ansvarlig for sitt eget liv. En kan velge å være bitter og full av hat resten av livet, eller en kan velge å legge vonde hendelser tilside og ha et godt liv

Anonymkode: 52433...664

Det er ikke så enkelt som du skisserer her. 

Endret 1. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Det er flott at dere som har opplevd incest og gudene vet ikke hva, har klart dere fint i livet.

Det gir dere dog ikke rett til å være jury, dommer og bøddel over andre. 

Snakk om fordomsfulle holdninger. 

Kanskje er det endel av traumet i segselv, man mister empati, og forståelse overfor at andre kan ha det tøft, siden man selv har opplevd noe traumatiserende. 

Hilsen en med A4 barndom,som faktisk har empati og forståelse for de som sliter pga dårlig barndom. 

Anonymkode: ea059...067

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er flott at dere som har opplevd incest og gudene vet ikke hva, har klart dere fint i livet.

Det gir dere dog ikke rett til å være jury, dommer og bøddel over andre. 

Snakk om fordomsfulle holdninger. 

Kanskje er det endel av traumet i segselv, man mister empati, og forståelse overfor at andre kan ha det tøft, siden man selv har opplevd noe traumatiserende. 

Hilsen en med A4 barndom,som faktisk har empati og forståelse for de som sliter pga dårlig barndom. 

Anonymkode: ea059...067

Du har jo de samme holdningene til oss

Anonymkode: 52433...664

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo de samme holdningene til oss

Anonymkode: 52433...664

Jeg synes det er rimelig spesielt å være nedlatende og dømmende overfor noen som sliter på grunn av en tragisk barndom, ja. At du har opplevd incest og klart deg bra gir deg liksom ikke frikort til å sparke nedover og være dømmende og empatiløs. Og det er rimelig spesielt at du bruker det som argument til å gi holdningene dine mer kredibilitet. 

Folk som er traumatisert av barndommen sin trenger ikke å få beskjed om å «ta seg sammen» eller at «andre har klart det, derfor må de klare det». Tipper de sliter nok, og trenger ikke møtes med den type nedlatenhet og arroganse. 

Anonymkode: ea059...067

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er rimelig spesielt å være nedlatende og dømmende overfor noen som sliter på grunn av en tragisk barndom, ja. At du har opplevd incest og klart deg bra gir deg liksom ikke frikort til å sparke nedover og være dømmende og empatiløs. Og det er rimelig spesielt at du bruker det som argument til å gi holdningene dine mer kredibilitet. 

Folk som er traumatisert av barndommen sin trenger ikke å få beskjed om å «ta seg sammen» eller at «andre har klart det, derfor må de klare det». Tipper de sliter nok, og trenger ikke møtes med den type nedlatenhet og arroganse. 

Anonymkode: ea059...067

Ok så da er det bedre at de ødelegger sine egne liv ved å være deprimerte? Det hjelper dem mer å bli alkoholikere som sitter på puben hver dag og snakker om vond barndom?

Ta deg en tur på den lokale puben din,der skal jeg love deg at alle alkisene har hatt vanskelige liv.

Man sparker ikke nedover. Alle har forskjellige utgangspunkt,men man har et ansvar selv for å leve et bedre liv.

Anonymkode: 08760...b7f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok så da er det bedre at de ødelegger sine egne liv ved å være deprimerte? Det hjelper dem mer å bli alkoholikere som sitter på puben hver dag og snakker om vond barndom?

Ta deg en tur på den lokale puben din,der skal jeg love deg at alle alkisene har hatt vanskelige liv.

Man sparker ikke nedover. Alle har forskjellige utgangspunkt,men man har et ansvar selv for å leve et bedre liv.

Anonymkode: 08760...b7f

Det at man sliter etter en traumatisk barndom er da virkelig ikke det samme som at man er en alkoholiker som sitter på puben hver dag.  Og hvis man er deprimert er ikke det noe man bare kan bestemme seg for å ikke være. Selvfølgelig er alle ansvarlig for sitt eget liv, men om man skal slite etter traumer er ikke noe man kan velge. Du sier man ikke skal sparke nedover, da vil jeg foreslå at du tar til deg dine egne ord. 

Anonymkode: aed5c...ad0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ok så da er det bedre at de ødelegger sine egne liv ved å være deprimerte? Det hjelper dem mer å bli alkoholikere som sitter på puben hver dag og snakker om vond barndom?

Ta deg en tur på den lokale puben din,der skal jeg love deg at alle alkisene har hatt vanskelige liv.

Man sparker ikke nedover. Alle har forskjellige utgangspunkt,men man har et ansvar selv for å leve et bedre liv.

Anonymkode: 08760...b7f

Alkoholisme er en sykdom. Sier du det samme til anorektikere eller bulimikere også eller? «Hva hjelper det å stikke fingeren i halsen og sulte seg»? Ingen velger å være alkoholisert. Eller narkoman. Eller få en spiseforstyrrelse. De velger det like mye som en reumatiker velger reumatismen sin.  At du i det hele tatt insinuerer det vitner om hvor uvitende du er. Og jo: det er å sparke nedover. Barn som blir utsatt for omsorgssvikt har store odds for å ende opp som «samfunnstapere» de har større odds for å falle ut av arbeidsmarkedet (ingen hjalp dem med lekser eller skolearbeid. Og de brukte mesteparten av energien sin på å overleve i destruktive forhold) de har større odds for å falle ut av det sosiale samspillet (mange velger destruktive forhold, fordi ingen har gitt dem forutsetning til å forstå sosiale koder: kjærlighet, tillit, trygghet. De har så mye som taler imot at de skal «lykkes», og så mye som taler for at de skal slite, jo eldre de blir, ettersom samfunnet vil kreve mer og mer fra dem, og de har ikke rustningen de trenger til det.

Hvis du vil hjelpe de som sliter så start med å utvise empati og forståelse, fremfor fordommer og arroganse. 

Anonymkode: ea059...067

[BerntHulken]

Jeg syns det er bittert å ha blitt født. 

[Perelandra]

Tråden er ryddet for avsporing, personangrep og svar til dette

Perelandra, mod.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skulle fått gått EN dag i min barndom utsultet og skitten fordi ingen gadd å ta vare på deg,eller den dagen min egen far forgrep seg på meg,ELLER kanskje det frister med den dagen jeg var 6 år i ett hybelhus for alkoholikere og bli sittende fast alene i heisen i 4 timer?! Da kan vi ta en prat etterpå om folkeskikk og medmenneskelighet!

Fuck DEG!

Anonymkode: 02e9d...ed4

 

Innlegget er ryddet for personangrep

Perelandra, mod.

Men sannheten er jo at man som voksen må leve livet på tross av en vanskelig barndom. Man kan selvsagt velge å være bitter, men det vil uansett bare gå utover deg selv, ingen andre.

Anonymkode: a7038...449

[AnonymBruker]

2 timer siden, tirben skrev:

Skal man være takknemlig for at noen fødte deg og det var alt man fikk? Er du klar over hvor ille enkelte har det i barndommen? Noen kommer faktisk aldri over det. Det at noen greier det, er ofte fordi de hadde en eller annen som så dem og ga dem omsorg i ny og ne. Men vokser man opp med misbruk eller vold, seksuelt misbruk fra man er bitte liten, og ingen gjør noe med lidelsene,  er det ikke så rart at de får senskader.

 

Senskader vil svært mange få og det er selvsagt ufrivillig men det man kan velge selv, er å ikke gå rundt å være bitter på sine foreldre livet ut. Bitterhet vil bare være en ekstrabelastning for en selv.

Anonymkode: a7038...449

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alkoholisme er en sykdom. Sier du det samme til anorektikere eller bulimikere også eller? «Hva hjelper det å stikke fingeren i halsen og sulte seg»? Ingen velger å være alkoholisert.

En venninne av meg begynte å misbruke alkohol pga en vanskelig barndom, men gjett hva; hun korket flasken fordi hun ikke ville bli som sin egen mor. Selvsagt kunne hun valgt det motsatte, og hun ville sikkert fått mange sympatierklæringer hvis hun hadde fortsatt å drikke altfor mye, men hun valgte selv en annen vei.

Anonymkode: a7038...449

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venninne av meg begynte å misbruke alkohol pga en vanskelig barndom, men gjett hva; hun korket flasken fordi hun ikke ville bli som sin egen mor. Selvsagt kunne hun valgt det motsatte, og hun ville sikkert fått mange sympatierklæringer hvis hun hadde fortsatt å drikke altfor mye, men hun valgte selv en annen vei.

Anonymkode: a7038...449

Jeg har også vært veldig bevisst på det, så jeg drikker ikke alkohol. Har fått mange eksempler på hvem jeg ikke vil være. 

Anonymkode: aed5c...ad0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En venninne av meg begynte å misbruke alkohol pga en vanskelig barndom, men gjett hva; hun korket flasken fordi hun ikke ville bli som sin egen mor. Selvsagt kunne hun valgt det motsatte, og hun ville sikkert fått mange sympatierklæringer hvis hun hadde fortsatt å drikke altfor mye, men hun valgte selv en annen vei.

Anonymkode: a7038...449

Det er flott at hun klarte det. Likevel så er det mange som ikke klarer det. Av ulike årsaker. Da trenger de ikke få tredd nedover hodet at de «kan da bare velge å gjøre noe annet». Det er en massiv forenkling av virkeligheten. Og det er hva du gjør gjennom hele tråden her: du forenkler og bagatelliserer. 

Og: jeg ser du svarer til andre at man ikke skal være bitter.

de færreste VELGER å være bitter. De færreste ønsker å være det. Min erfaring er også at de fleste som utsettes for grove overgrep som barn faktisk er ekstremt tilgivende. Også i voksen alder. Det er mange husholdninger hvor voldtektsoffer sitter i samme kaffeselskap med voldtektsutøver, fordi vedlommende har tilgitt, og ønsker ikke skape belastning eller byrde for sin far, onkel, bror eller mor. Også i Alvdal saken hvor SAMTLIGE barn var seksuelt misbrukt (også av mor) og «gitt bort» som sexleketøy til naboer, av mor, så hadde barna omsorg for henne. Den ene datteren ønsket ikke vitne i retten om mor var der, fordi mor kunne bare SE på datteren, og det var nok til at hun ville valgt å tie.

Så slutt å bagatelliser. Slutt å klandre offeret!! Fordi det er faktisk det du gjør, når du sier at barn utsatt for grov mishandling «bare kan velge» å leve et rosenrødt liv. 

Anonymkode: ea059...067

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alkoholisme er en sykdom. Sier du det samme til anorektikere eller bulimikere også eller? «Hva hjelper det å stikke fingeren i halsen og sulte seg»? Ingen velger å være alkoholisert. Eller narkoman. Eller få en spiseforstyrrelse. De velger det like mye som en reumatiker velger reumatismen sin.  At du i det hele tatt insinuerer det vitner om hvor uvitende du er. Og jo: det er å sparke nedover. Barn som blir utsatt for omsorgssvikt har store odds for å ende opp som «samfunnstapere» de har større odds for å falle ut av arbeidsmarkedet (ingen hjalp dem med lekser eller skolearbeid. Og de brukte mesteparten av energien sin på å overleve i destruktive forhold) de har større odds for å falle ut av det sosiale samspillet (mange velger destruktive forhold, fordi ingen har gitt dem forutsetning til å forstå sosiale koder: kjærlighet, tillit, trygghet. De har så mye som taler imot at de skal «lykkes», og så mye som taler for at de skal slite, jo eldre de blir, ettersom samfunnet vil kreve mer og mer fra dem, og de har ikke rustningen de trenger til det.

Hvis du vil hjelpe de som sliter så start med å utvise empati og forståelse, fremfor fordommer og arroganse. 

Anonymkode: ea059...067

Alle har et valg, uansett sykdom eller ikke

 

Anonymkode: 52433...664

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle har et valg, uansett sykdom eller ikke

 

Anonymkode: 52433...664

Du har et valg som består av å kjempe eller gi opp. Men du velger ikke sykdom. 

Et barn som har en alkoholisert mor kan bli født med føtalt alkohol syndrom. Har barnet VALGT det? Kan barnet velge BORT diagnosen sin som voksen ..? 

Nei.

Det finnes MASSE psykosomatiske lidelser (alvorlig og kronisk depresjon, PTSD, suicidal adferd, schizofreni, bipolar, misbruk av rus/alkohol, tvangstanker- som ingen har VALGT. 

Det er lett å si at psykosomatiske lidelser er mindre alvorlig eller enklere å «velge bort» enn fysiske, fordi man SER jo et brukket ben og forstår at vedkommende ikke kan «velge seg frisk» men man SER ikke et brukket sinn, eller en brukken sjel. Og da er det jævlig lett å sitte på sin høye hest og fortelle at «man kan da bare velge å ha det bra»

Opplys degselv, og tenk deg om før du dømmer andre! 

Anonymkode: ea059...067